Svein Ole Hansen

Alder: 64
  RSS

Om Svein Ole

Jeg er en bahá'í

Følgere

Opphavet til ånd og liv?

Publisert over 8 år siden

Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Johannes 6:63.

Utgangspunktet for dette innlegget er et vers fra Bibelen. De fleste av oss forbinder menneskelig bevissthet med en intakt og virksom hjerne - som forutsetning for tilkjennegivelse av tankevirksomhet. Men selv om hjernen slik sett er en nødvendig forutsetning for å tilkjennegi tanker i denne verden, kan hjernen ikke være opphav for et innhold som eksempelvis i verset i ingressen.

Det hjernen er bygget opp av, må vi kunne sortere inn under ”kjøtt og blod” - siden hjernen er en del av vår fysiske kropp - til tross for kompleksiteten i hjernens oppbygning og slik den fungerer. Skulle derfor versets innhold (innledningsvis) komme utelukkende fra Jesu hjerne, ville konsekvensen av Jesu ord være at ånd og liv ikke duger. For det som kommer fra noe som ikke duger, duger selvsagt ikke. Ser dere at dette blir konsekvensen om det Jesus formidler utelukkende skulle ha kommet fra hans hjerne - som selvfølgelig i likhet med mennesker flest var en hjerne av ”kjøtt og blod”.

Noe annet er det selvsagt om man forstår hjernen som viktig for tilkjennegivelse av intellektuell interaksjon i denne virkelighet. Dette på samme måte som føtter er viktig for å kunne gå, men føtter er ikke opphavet til tanken om å gå. Dette ikke til hinder for en intellektuell forståelse og tilnærming av ord som gir ånd og liv. Vel og merke om en innser at hjernen (eller for så vidt en annen kroppsdel) IKKE er opphavet til det som er ånd og liv.

Hva er da opphavet til ånd og liv om ikke ”kjøtt og blod” er opphavet?

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

DYRET?

Publisert rundt 9 år siden

I Bibelen kan vi lese om profetier i sammenheng med riker som oppstår og riker som forsvinner.

Mange har lest om riker som: Det babylonske riket med Nebukadnesar, riket Persia- Media under kong Kyros og Aleksander den stores rike. Alle disse store rikene eksisterte i hundreårene før Kristus i Midtøsten og tilstøtende områder.

Hos profeten Daniel kapittel to kan vi lese om profetens fremleggelse og tydning av Nebukadnesars drøm om en statue, seksjonsvis bestående av nevnte riker i rekkefølge fra hodet og ned som:

Hodet på statuen var av fint gull (Nebukadnesars rike), brystet og armene av sølv (Persia-Media), magen og hoftene av bronse (Aleksander den stores rike). Beina var av jern og føttene dels av jern, dels av leire (det fjerde og til nå ”ukjente” og i dette innlegget, det etterlyste riket).

Vi vet også at Johannes’ Åpenbaring ble skrevet mellom Aleksander den stores rike og det kommende fjerde store riket. Dette er uttrykt slik i Johannes’ Åpenbaring:

Dyret du så, det var, men er ikke, og det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte. Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var, men ikke er, og enda skal komme. (Åp. 17:8).

Rikene er her omtalt som dyr. Det fjerde riket som skulle komme etter Johannes’ dager på Patmos, er profetisk beskrevet med tidligere rikers dyrebenevnelser som: 

Dyret jeg så, lignet en leopard, men hadde føtter som en bjørn og gap som en løve. Dragen ga det sin kraft og sin trone og stor makt. (Åp. 13:2).

Dette betyr at det fjerde riket var å sammenligne med en leopard (Aleksander den stores rike), hadde føtter som en bjørn (Persia-Media) og et gap som en løve (det babylonske riket med Nebukadnesar).

Ved dette fornemmer jeg noe om det fjerde rikets geografiske virkefelt. Det fjerde dyret synes å ville ”romstere” noenlunde i det samme geografiske området som de foregående dyr. Det skulle utelukke at det fjerde dyret kan være … eksempelvis dagens dominerende supermakt, USA (til tross for innvolveringene i Irak og Afghanistan). I alle fall har ikke USA ekspandert hurtig på sammenlignbart vis som med Aleksanders den stores rike… Heller ikke får jeg noe ut av at USA kan beskrives som et dyr med føtter som en bjørn – i dette tilfellet å forstå som at dyret skulle ha det geografiske avgrensede området for tidligere Persia-Media som sine føtter. Ei heller får jeg noe ut av at USA som sådan skulle ha et tilkjennegitt gap som en dominerende dyrenes konge og en selvopphøyd brølende løve… slik som beskrevet for Nebukadnesars rike. Tidsperspektivet stemmer heller ikke med USA…

Romerriket kan muligens betraktes som en kandidat … i alle fall i utgangspunktet. Problemet med å betrakte Romerriket som en mulig kandidat er at det eksisterte i tiden før, under og etter at Åpenbaringen ble skrevet. Det er ganske sikkert flere andre forhold som kan nevnes som utelukker Romerriket som det Dyret som skulle komme opp av avgrunnen (, men ikke er da Åpenbaringen ble skrevet). Velvel…

Dette er grovt sett bakgrunnen for en debatt jeg ønsker omkring:

Er det fjerde Dyret kommet opp av avgrunnen. Har det forsvunnet tilbake igjen ... i avgrunnen. Har dette Dyret eksistert, eller er det enda noe frem i tid før Dyret dukker opp på verdensarenaen. Dette siste og fjerde riket i ”statuen”, Dyret, er nevnt å ha en samlet virketid på ett tusen to hundre og seksti dager (profetisk som år). Eller tre og en halv tid av ”statuens” totale tid på syv tider, altså halvparten av tiden. Da kan mennesker over mange generasjoner ikke unngå å registrere Dyrets herjinger de ”dager” det har blitt tilmålt, spesielt tatt i betraktning Dyrets størrelse, aggressive fremferd og makt.

At ett tusen to hundre og seksti dager som tre tider og en halv tid er å forstå som år, skjønner vi av ”statuens” totale tid på syv tider. Skulle ett tusen to hundre og seksti dager være å forstå som dager, vil det si at det fra Nebukadnesar tid og frem til Dyret bare utgjør et tidsrom på ett tusen to hundre og seksti dager – noe alle burde skjønne er feil. Nebukadnesar kom til makten nesten seks hundre år før Johannes ble født. Fire år (pluss tid for opparbeidet skuddår) utgjør bare ett tusen fire hundre og seksti dager etter tre hundre og sekstifem dager i året.

I følge profeten Daniel gikk det mot slutten med Dyrets makt og eksistens i tiden for en hendelse som er profetisk beskrevet slik:

Mens du så på, ble en stein revet løs, uten at noen hånd rørte ved den, og den traff statuen på føttene som var av jern og leire, og knuste dem. Daniel 2:34.

Hos Daniel kan vi også lese at denne steinens innvirkning på Dyret ble:

Da ble alt sammen knust, både jernet og leiren, bronsen, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassen om sommeren. Vinden tok det, og det fantes ikke mer. Men steinen som hadde truffet statuen, ble til et stort fjell som fylte hele jorden. (2:35).

Også dette burde være mulig å registrere for mennesker flest – tatt i betraktning fjellets størrelse etter hvert som steinen vokser og blir til et stort fjell som dekker hele jorden.

En annen måte å uttrykke hendelsen med steinen som knuser, vokser og blir til et stort fjell som dekker hele jorden, viser vel verset som følger. For hvilket annet rike kan bestå under tyngden av et fjell som fyller hele jorden enn det riket som utgjør selve fjellet:

Men i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid. (2:44).

Kristne mener sannsynligvis at det fjerde riket i ”statuen”, Dyret, enda ikke har kommet opp av avgrunnen. Dersom Dyret har hatt sin tid, kan mye tyde på at kristne som sådan i dag er noe … avventende (jeg vil ikke bruke ordet avvisende) til å trå inn i det riket som Gud skulle opprette som nevnt i tiden for avslutningen av ”statuens” fjerde og siste ”Dyrerike”.

Merkverdig nok synes heller ikke muslimene å ha registrert eller tilkjennegitt et komme av Dyret, til tross for at Dyrets virkeområde synes å være nokså nært, ja, for ikke å si innenfor det sentrale området for islams utbredelse. Ellers hadde vel også muslimene trådt inn i det Guds riket som skulle opprettes i etterkant av Dyrets undergang. Det synes jo også å være slik at ”steinen” som ble løsnet, men ikke av menneskehender, har truffet i området med muslimsk dominans (i alle fall slik området fremstår i dag). Om vi forutsetter at dette har skjedd i tiden etter at Persia ble erobret ca år 642-644 e.Kr. Og at ”steinen” også treffer Dyrets føtter (som en bjørn (i ”Persia-Media-området”)) som at steinen treffer ”statuens” føtter – Dyret som sådan.

Med rimelig stor grad av visshet bør dette verset kunne settes i sammenheng med ”steinens” komme:

Så setter jeg min trone i Elam
          og utrydder kongen og stormennene der,
          sier Herren. Jeremia 49:38.

Dersom ”steinen” ikke treffer området med islam som dominerende religion, må hendelsen ha skjedd før ca år 644 e.Kr. Problemet med å betrakte dette som en mulighet, gjelder Dyrets totale virketid på ett tusen to hundre og seksti år. Dyret, det siste i ”statuen” må i så fall ha kommet opp av avgrunnen før Johannes skrev Åpenbaringen. Denne muligheten gis ikke ved vers fra Johannes’ Åpenbaring som: ”… det var, men er ikke, og det skal komme opp fra avgrunnen”. Dyret, det siste riket i Nebukadnesars statue av riker fra hans drøm, må i så fall ha kommet opp fem-seks hundre år før Johannes skrev Åpenbaringen. Selv om vi legger inn en god margin rundt år 644 e.Kr. (for konvertering til islam i stor stil i ”Persia-Media-området ”), blir denne tiden for ”steinens” komme opplagt feil.

Det kan selvsagt også være at muslimer, kristne og andre velger bort, eller underkjenner skriftene jeg har basert dette innlegget på. I så fall faller debatten om dette emnet bort for slike og da blir det gjerne en helt annen debatt om noen mht Dyret.

Likevel ser jeg altså grunn til å etterlyse en debatt om Dyrets komme. Har Dyret vært, er Dyret nå eller eventuelt kommer det i fremtiden en gang (slik muligens de kristne og muligens også muslimer vil hevde). Det burde vel ikke være noe å debattere om ”statuens” tre første riker har eksistert. Derfor er det i grunnen ganske forunderlig å legge opp til en debatt på denne måten - om et stort rike som ”statuens” fjerde rike har vært, er nå eller muligens vil komme i fremtiden en gang. Jeg vil likevel mene det er av uvurderlig VERDI å få en avklarende DEBATT om hvordan dette forholder seg. I hvert fall for alle de som orienterer sine liv i dag i forventning og tro på Gud og Guds rikes komme.

Dersom det skulle være en mulighet for atDyret oppstår en gang i fremtiden, gjelder det vel at internasjonale og nasjonale lovgivende organ (som slaveri eventuelt sorterer inn under???) er sitt ansvar bevist og innfører samfunnsordningen med slaveri igjen – helst litt i forkant av Dyrets tilkjennegivelse. For dette verset tyder på at Dyret virker i ei tid med slaveri som lovlig samfunnsordning:

Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. (Åp. 13:16)

Mitt utgangspunkt er at Dyret må ha kommet i tidsrommet mellom Johannes’ dager på øya Patmos og før slaveriet ble avviklet som en lovlig samfunnsordning. Men også (med noen års slingringsmonn) fra og med tiden for islams utbredelse i Midtøsten.

Det er vel mer enn tvilsomt om slaveri noen gang blir innført som en lovlig samfunnsordning i fremtiden - verken nasjonalt eller internasjonalt, mht om Dyret eventuelt skulle kunne komme i fremtiden en gang. Denne muligheten vil heller ikke stemme med ”statuens” totale tidsramme på syv tider som ett tusen to hundre og seksti år utgjør halve tiden av. Beregnet fra året etter profeten Daniels ord om at:

Hans menneskehjerte skal forvandles,
          et dyrehjerte skal han få.
          Sju tider skal fare over ham.  Daniel 4:16.

Dette skjedde tre år etter at Nebukadnesar kom til makten, etter disse opplysninger:

I det andre året Nebukadnesar var konge, hadde han drømmer som gjorde ham urolig til sinns så han ikke fikk sove. Daniel 2:1.

Og

Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel. Daniel 4:29 (og videre).

Nebukadnesar kom til makten i år 605 f.Kr.

Debatt følger ;-)

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(Uthevet av meg)

PS: Jeg har brukt Bibelen som et viktig, ja, uvurderlig dokument i denne sammenheng. Om vi kan fastslå Dyrets eksistens etter de opplysninger vi finner i Bibelen - og vi er rimelig kjent med historien i det aktuelle området opp til våre dager, og forstår historien som sammenfallende med det Bibelen gir av opplysninger til oppfyllelse, viser det Bibelens pålitelighet – om enn ”ledetrådene” i Bibelen er gitt på profetisk vis til oppklaring.

Gå til innlegget

1844

Publisert rundt 9 år siden

Sluttåret for de syv tider, men også sluttåret for de 1260 år

Utgangspunktet for dette innlegget er kommentarer som utviklet seg vekk fra opprinnelig tema i en annen tråd. Dette innlegget er ment å følge opp kommentar #78 av Kjell Kristensen i nevnte tråd. Den tekniske løsningen på dette problemet er ikke ideell, men det er det jeg kan få til. Det er tross alt bedre at kommentarer som tar opp dette emnet forsetter etter dette innlegget enn at de blir slettet under en tråd med et annet tema. For orden skyld kopierer jeg Kristensens kommentar (#78 fra tråden jeg linket til) inn i dette innlegget, for at besvarelsen og fortsettelsen skal bli enklere å forholde seg til.

--

Svein Ole Hansen (sitert):

Det har med år 1844 å gjøre at dyrets tilmålte tid, 42 måneder, var sluttført nevnte år, eller år 1260 etter den islamske kalender. 1260 år er som vi har vært inne på 42 måneder i denne profetiske sammenheng (én dag for hvert år). Legg merke til at Dyrets tid synes å være nokså sammenfallende med tiden de to vitnene – profetene kledd i sekk - var gitt

Kjell Kristensen:

Fra Abraham til David 490år, David til Babylon 490 år, Babylon til Kristus 490 år - til sammen 1470 år - fra Kristus til 1844 = 374 år, hvor vil du hen med dette? Slutten av de 1260 dager tilsvarerer Jesu frelse, og det Babylonske rike, dyret har sin tid frem mot dette, Matt.1.17.

Slik du forklarer dette, spiser du opp historien og tiden fra Abraham frem mot Kristus på 1470 år, da du bruker 1260 dager som år, (da gjenstår det bare 210 år av hele perioden frem mot Babylons fall) og plasserer Kristus i 1844, hvor dyret (Babylon) faller i 1844, hvilken verdensby falt i 1844, om du sammenhoder dine opplysninger om dyrets tid med Åp.17-17-18 ? Den som hadde fullstendig kongedømme over jordens konger?

Videre blander du opp en kraftig røre ved å gjøre om 1260 dager (42mndr) til 1260 år, og så gjør du 42 mndr til 1260 dager for så og gjøre disse dager om på nytt igjen til år!!! Dette kaller jeg en helgardering de luxe, den måten å regne på kan da ikke være holdbare for Bahai engang? Bibelen er enkel å grei å bruke, Dan.9.24 sier at 70 uker er bestemt for det hellig folk og den hellige by. 4.Esra 7.4 sier at dette skal være en uke av år. 44 Slik skal det gå når jeg holder dom, og du (Esra) er den eneste jeg har fortalt det til.

Når 70 uker er det samme som uker av år, betyr dette at hver dag er det samme som 1 år, og en uke er da 7år, og slik blir profetien fra Jesus oppfylt i Matt.18.22:

«Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! Dette passer med alle skriftsteder som jeg tidligere har nevnt, hvor tiden fra Babylon til Kristus utgjør 14 ledd á 35 år som blir 490 år, og blir som Jesus sier 70x7. En uke er således 7 år og utgjør 2520 dager, eller 84 mndr., men i midten av uken settes det opp en pakt, og det har gått 1260 dager eller 42 mndr. samtidig som det ennå gjenstår en halv uke, eller 1260 dager, eller 42 mndr. Hvor verderstyggeligheten settes opp, og ødelegger inntil den som ødelegger er lagt ned. - Og dette historiestykket synes jeg mangler i det Herrens år 1844.

Mvh

--

Svein Ole Hansen:

Det er jo for så vidt noe å merke seg at regnestykket ditt viser at år 1844 AD er 374 år etter Kristus, men tallene, og hvordan du forutsetter å bruke disse kommer ikke fra meg. Du bør nesten begrunne selv din fremleggelse av årstall og hvorfor disse inngår i ditt regnestykke.

La oss forholde oss til nevnte 1260 dager, profetisk å forstå som 1260 år etter opplysninger som forutsetter denne betraktningen eller anvendelsen etter versene: 4Mos 14:34 og Esekiel 4:6.

Når jeg kobler år 1260 til år 1844, er det fordi disse årstallene (i ulike tidsregninger) grovt sett overlapper. Forskjellen er at år 1844 gjelder for ett tusen åtte hundre og førtifire år etter Kristus. År 1844 AD (så vel som år 2012 AD nå) er etter den gregorianske kalender. År 1260 som tilsvarer år 1844 AD, er etter islamsk tidsregning, som startet år 622 AD eller etter ”vestlig” tidsregning i år 622 AD. Altså når vi etter den gregorianske kalender kommer til år 622 e. Kr., så har vi tidspunktet (etter ”vår” kalender) for starten på islamsk tidsregning.

Forskjellen på nevnte tidsregninger (bortsett fra starttidspunktet) er at den gregorianske kalenderen følger solens kretsløp som utgjør 365,242 dager i året. Den islamske kalenderen følger månens kretsløp som utgjør 354,367 dager i året.

I Bibelen er disse 1260 år nevnt på forskjellige måter. En annen måte å nevne tidsperioden på er 42 måneder. En tredje måte er en tid og tider og en halv tid. Det er også muligens av interesse - og forhåpentligvis oppleves det ikke forvirrende for deg - å nevne at disse tidsangivelsene utgjør halvparten av tidsrammen vi kan finne hos Daniel kap. 4. som de syv tider Daniel tydet avNebudkadnesars drømmer og som skulle utgjøre en tidsramme fra et gitt utgangspunkt før Kongedømmets herlighet skulle bli åpenbart.

De tre tider og en halv tid, som er siste halvdel av de syv tider, ender i samme år – 1844, og er sammenfallende med år 1260 etter Hijra - og året Báb åpenbarte at hanvar forløperen til en ny budbringer fra Gud.

Når det gjelder begynnelsen av de syv tider vet vi at Nebudkadneser kom til makten i år 605 f.Kr.. To år senere begynte han å få foruroligende drømmer og året etter (uten annen tidsangivelse) gikk han inn i sin galskaps tilstand. Det er derfor rimelig og ha dette årstallet som utgangspunkt for utregningen av starten på de syv tider som i profetisk (ikke personlig) forstand skulle skride over han. Altså år 602 f.Kr..

Den siste del, tre tider og en halv tid følger det fjerde dyrets tidsangivelse – altså månekalenderen. Da gjelder at vi omregner hele perioden av de syv tider fra månekalenderen og til sol kalenderens tidsangivelse.

Dersom vi forutsetter at tre tider og en halv tid utgjør 1260 år, er rimeligvis syv tider 2520 år.

Omregningen blir da slik:

 2520 år (syv tider) x 354,367 (månedager i året) : 365,242 (soldager i året)                                                      

= 2444,9675557575525268178358458228 år (som syv tider etter solkalenderen)

Ͻ: 2445 år (som er tilsvarende antall år etter solkalenderen som 2520 år er etter månekalenderen)

 2445 år
- 602 f.Kr.
+ 1 år (korreksjon for manglende år 0)
=1844 e.Kr.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Av hensyn til menneskehetens beste

Publisert over 9 år siden

Et mål for intelligens kan vektlegges ved oppgaver å løse for intellektet under gitte betingelser.

 For slike oppgaver å løse i vår virkelighet er vårt fysiske vitale legeme helt avgjørende. Siden frembringelsen av intellektuelle mål nødvendigvis må bero på en såpass usikker og sårbar faktor som vårt fysiske legeme, bør fysiske forhold som kan påvirke et mål for intellektets frembringelse undersøkes i de tilfeller et mål for en populasjon synes å ligge gjennomsnittlig noe lavere enn andre populasjoner det kan være interessant å sammenligne med.

Eksempelvis, dersom et gjennomsnittlig mål synes å ligge noe lavere for en populasjon i tropisk Afrika enn tilsvarende gjennomsnittlige mål for en populasjon i et noe mer temperert klima, eksempelvis som Skandinavia, nordlige Amerika og ellers for folk bosatt på tilsvarende breddegrader over et definert tidsrom, kan årsaken være at energikrevende tropiske sykdommer mer eller mindre er ute av kontroll og fritt herjer blant mennesker (av ulike grunner). Spesielt kan tropiske sykdommer få alvorlige følger for barn i en viktig fase av deres liv. Skulle energikrevende prosesser for utviklingen av mentale frembringelse bli hindret i stor grad i tidlige barneår av energikrevende tropiske sykdommer, burde det være opplagt at dette kan få konsekvenser for et mål for intellektuelle frembringelser senere i livet.

Dette var bare ett eksempel som i så fall bør undersøkes om slike tilfeller og sammenhenger skulle kunne registreres. Det kan sikkert være andre forhold som også bør undersøkes for å finne årsaker OM slike ”skjevfordelte” resultat for mål av intellektets frembringelser skulle kunne registreres etter vitenskapelig anerkjente og aksepterte metoder. Feilernæring av ulike årsaker kan være en annen mulighet. Det kan muligens også være til dels sammensatte årsaker ved mangel på eller feil stimuli i ulike utgaver for barns utvikling.

Årsaken til at jeg skriver dette er fremfor alt for å poengtere avslutningsvis, at uansett gjelder tilstrekkelige anstrengelser fra den resurssterke del menneskeheten til enhver tid for å hjelpe og utbedre problemer i en medmenneskelig og enhetlig åndav hensyn til menneskehetens beste- OM nevnte tilstander eller annet av problemer i stor skala skulle inntreffe hos midlertidige noe svekkede (av forskjellige grunner) folk eller populasjoner innenfor avgrensede geografiske områder.

Dette er noe helt annet enn å sysle med politiske tanker om å beskytte demokratiers opprettholdelse ved å forhindre at mennesker trekker fra områder der nevnte problemer eventuelt kan registreres (også av andre og tilstøtende og/eller sammenhengende grunner). Spesielt når dette angår å iverksette politiske tiltak for å forhindre mennesker fra å trekke mot ”solide demokratiske land” på denne jord, uten at det tilkjennegis noen annen demokratisk behjelpelighet for å løse problemer ved nevnte tilstander.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere