Målfrid Brekke

Alder: 1
  RSS

Om Målfrid

Følgere

Kjære prester! Vis oss veien!

Publisert rundt 2 måneder siden

Godta at neste kull av nyutdannede prester går ned i lønn

Dere har streiket fordi nye, yngre prester i fremtiden vil få dårligere lønn enn hva dere har i dag. Det er forståelig, men bare ut fra en foreldet tankegang. Bli heller foregangsmennesker! Vis hele folket at dere er modige og tør å gå foran!

For hvordan er forholdene i Norge i dag? Jo, vi har kjøpt mat og drikke for 28 milliarder kroner i desember. Vi, norsker, julehandlet for 12000 kroner i gjennomsnitt hver av oss. En familie bestående av mor, far og to barn vil med dette regnestykket ha handlet for 48000 kr, for her er kronene fordelt per hode. Dessverre stemmer ikke dette. Mange bruker mye mer, mens andre sliter med å få endene til å møtes.

Norge har lenge ligget øverst på listen over gode land å bo i. Men da var ikke vårt klimaavtrykk regnet med. Så fort klimaavtrykket ble medregnet, falt vi drastisk 15 plasser nedover på listen.

Dette er tall de fleste kjenner til. Derfor er tiden inne for å gjøre noe. Og det er her dere kommer inn, kjære prester! Godta at neste kull av nyutdannede prester går ned i lønn sammenlignet med dere! Gå bredt ut og fortell all verden at dere er glade for dette! Vårt forbruk må ned! Det betyr ikke at levestandard og livsstandard vil gå ned. For vi fråtser. Vi overforbruker! Fråtseri er definert som en av dødssyndene!

Dere er ikke blant dem med høyest inntekt -- jeg vet det. Men noen må begynne. Så fint om det var dere! Selv lever jeg godt på min lærerpensjon. Jeg har råd til å reise på utenlandsferie hvert år. Men jeg har ikke lyst. Jeg har råd til et nytt klesplagg hver uke, men jeg trenger det ikke. Jeg har råd til å pusse opp, men det er ikke nødvendig. Jeg spiser meg mett hver dag, mens bankkontoen bare vokser. Jeg trenger ikke mer!

«Den som våger å gjøre gode handlinger, kan risikere å få flere enn ventet med på laget», skriver Turid Sylte i en leseverdig kronikk i Vårt Land 29.des. Skulle ønske de aller rikeste ville gå foran. Det ville liksom vært mer rettferdig. Men det ville vært mer radikalt om vi som bare har litt mer enn vi trenger, viste vei.

Måtte LO og alle organisasjoner begynne å tenke nytt! Og måtte våre goder bli fordelt rettferdig, slik at ingen ble fattige og ingen rike. Det ville bli et godt, nytt år!

Gå til innlegget

Flere feil i kryssordene

Publisert rundt 5 år siden

Jeg har stor glede av kryssord. Men jeg stusser på feil bruk av ord. Feil som gjentas, oppfattes etter en tid som riktig.

Ingen av de store språkkommentatorene – verken Per Egil Hegge i Aftenposten eller Sylfest Lomheim i Klasse­kampen – nevner noen gang feil i avisenes kryssord.

Jeg er ingen stor kryssordløser, men har daglig glede av de små oppgavene jeg finner i avisene, pluss ett eller to større i helgene (som sjelden blir fullført). Men jeg er kanskje over middels interessert i ordenes betydning.

Feil som gjentas, oppfattes ­etter en tid som riktig.

1: Ur og røys. Det svært ofte gjentatte stikkordet, ur, gir feilaktig løsningsordet røys eller omvendt. Men ur og røys er langt fra synonymer.

En ur er resultatet av et steinras/steinsprang/skred, forårsaket av forvitring og gravitasjon. Røys, derimot, er resultatet av svette og slit. Åkeren skulle være fri for stein. Derfor ble steinen møysommelig plukket og lagt i røys.

Jamfør «steinrøysa nedi bakken». En røys er med andre ord en haug med stein. Man finner gravrøyser eller hauger fra gamle­ dager. En ur, derimot, ligger nedover lia mot dalen så langt som det er mulig å komme.

Stikkord for ur eller røys kan derfor være steinansamling, ­eller steiner. Stikkord for røys kan også være haug. Stikkord for ur kan (muligens) også være ras eller skred.

2: Eid, nes, odde, tange. Kryssordmakerne oppgir ofte eid som stikkord for nes, odde eller tange. Feil igjen! Nes, odde og tange har alle det til felles at de er landtunger som stikker ut i sjøen.

Et eid, derimot, kan gå på tvers av en landtunge; som Ivar Aasen­ så presist formulerer det: «Eid, smalt Landstykke mellem to Søer, en Tverdal eller Sænkning, hvor man lett kan komme over fra en Fjord til en anden» (Norsk Ordbog med dansk Forklaring, 1882)

På Vestlandet, litt nord for Haugesund, er et sted som ­heter Haraldseid. Historien forteller at Harald Hårfagre og hans menn dro eller bar båtene sine over dette smale eidet fra Skjoldafjorden til Ålfjorden. Alternativet ville ha vært en lengre sjøreise.

3: Åk og byrde. Åk oppgis stadig som stikkord for byrde ­eller omvendt. Men åk og byrde er ikke synonymer. Det blir like galt som å sette last som stikkord for skip. Et åk er en bæreanretning. En byrde er noe man bærer.

Et åk som er ergonomisk riktig tilvirket, er et godt åk. Det skal hvile på skuldrene og nakken. Et tau eller en kjetting henger ned i begge ender og avsluttes med en krok. I krokene kan man henge to bøtter med vann, to kurver med stein, poteter, frukt eller annet. Åket fordeler vekten av byrden slik at armer og skuldre avlastes, og vekten hovedsaklig ligger på ryggen. Å bære en byrde ved hjelp av et godt åk kan gi god kroppsholdning.

Stikkord for åk kan altså være bæreredskap/bæreanordning. Og løsningen kan være, ikke bare åk, men også sekk, ransel, veske,­ sele, kurv, bærepose, bøtte, spann, ambar og flere. Stikkord for byrde kan være lass/belastning/tyngsel/bør og så videre.

4: Tone og tonetrinn. Hvorfor har stikkordet tone alltid bare to bokstaver i kryssordene? Her gis bare sju alternativ: do, re, mi, fa, so, la, ti (do). Men i virkeligheten er det 26 alternativer. Jeg nevner i fleng: C, D, E, F, G, A, H, CISS, DISS, EISS, FISS, GISS, AISS, B, ASS, GESS, ESS, DESS. Vær så god, forsyn dere, kjære kryssordmakere!

Tonetrinn er det samme som intervall og betegner avstanden i tonehøyde fra én tone til en a­nnen. De enkleste og vanligste tonetrinnene/intervallene er: prim, sekund, ters, kvart, kvint, sekst, septim og oktav.

Spiller/synger man åtte toner oppover fra C, har man en skala. I dette tilfellet en C- durskala.

Med dette håper jeg, ærede kryssordmakere, at dere vil ta disse betydningsforskjellene­ til følge i fremtidige ordgåter. Forøvrig tusen takk for god tidtrøyte/­atspredelse.

Først publisert i Vårt Land 23.12.2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere