Arild Vøllestad

Alder: 3
  RSS

Om Arild

Beskriv deg selv her
Pensjonert prest, skribent og foredragsholder

Følgere

JØDER I NORGE OG EUROPA

Publisert 6 måneder siden

Norge trenger balanserte miljøer som kan peke på andre dimensjoner enn det nidkjære israelsvenner og intense Palestina-tilhengere holder på med

Biskop Solveig Fiske har beklaget sammenligningen med Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge med det palestinerne opplever fra Israel i vår tid. Det var nødvendig. Men hennes innlegg i Vårt Land 25. mai ("Israel sitter med nøkkelen"), som er et tilsvar til rabbiner Joav Melchior,  inneholder likevel påfallende mangler.

Til tross for rimelig god spalteplass ser jeg nemlig ingen refleksjon rundt kirkens tunge historiske arv som leverandør av antisemittisk tankegods. Å unnlate å nevne dette fra kirkelig hold i dialog med jøder er mildt sagt utilstrekkelig, særlig siden hun påpeker at det er viktig at denne foregår "med gjensidig tillit og full respekt".

Videre gjentar hun en setning vi har hørt ofte de siste tiår: "Det er ikke antisemittisme....å kritisere staten Israel og dens okkupasjonspolitikk". Teoretisk er dette selvsagt riktig, og uttalelsen gir mening i rasjonelle politiske debatter og når dialogrommene er preget av sval ro. Men på det folkelige plan mottas ikke alltid slike uttalelser saklig! Tyske media melder om omfattende "antisemittiske utglidninger" under demonstrasjoner hvor den ovennevnte parole har vært utgangspunktet. Det er ikke bare hjemmesidene til Sentralrådet for jøder i Tyskland som melder dette, men også vanlige media. Og et bort imot samlet politisk miljø vender seg skarpt mot det. Konkret kan det dreie seg om slagord av typen "synd at ikke Hitler utryddet dere alle", kom dere ut av landet", "jeg håper at jødehatet bare øker" osv. Dette skjer ikke bare i Tyskland, med deres spesielle historie - lignende tendenser ser man også i Frankrike. Det er vel overoptimistisk å utelukke at lignende holdninger kan ligge og ulme også i miljøer her til lands? Derfor er ordbruken viktig.

På kort sikt er det vanskelig å se noen løsning på den tragiske israel-palestina-konflikten. Og vi trenger i Norge balanserte miljøer som kan peke på andre dimensjoner enn det nidkjære israelsvenner og intense Palestina-tilhengere holder på med i sine skyttergravsdebatter. Og hvor fruktbart er det å la omtrent hele oppmerksomheten stå og spinne bare rundt Israel-Palestina-spørsmålet? Med fare for å bli anklaget for naivitet: Det må vel være mulig, også for kirkene, å bidra mer til forståelse for de jøder som faktisk befinner seg i Norge og Europa, litt uavhengig av Israel-Palestinakonflikten?


Arild Vøllestad, Stavanger

Gå til innlegget

Professor em Einar Thomassens artikkel i VL 23. desember gjør klart at kirken ikke har feiret Kristi fødsel helt fra nytestamentlig tid. Feiringen av Kristi fødsel vokste frem av en historisk prosess hvor kirken etter hvert fikk mer innflytelse, og også ble bedre organisert, blant annet gjennom en kirkelig festkalender (kirkeår).

Videre beskriver han at den før-kristne festen for "den uovervinnelige sol" i Romerriket 25. desember på 300-tallet ble omformet til å bli en dag for å feire Kristi fødsel. Ingenting av dette egger til motsigelse fra min side.

Men det er påfallende at Thomassen ikke spesifikt nevner de indrekirkelige debattene på 2-300-tallet om forholdet mellom guddommelig og menneskelig i Jesu person. På denne tid var det i menighetene i omløp svært åndelige forestillinger om hvem Jesus var, samtidig som ingen lenger husket tilbake til den jordiske Jesus og miljøet rundt ham. Derfor ble det et presserende spørsmål hvem han egentlig var, den opphøyde Kristus ved Faderens høyre hånd som de kristne tilbad i sine gudstjenester, og som de i evangeliene kunne lese hadde sterke menneskelige trekk. 

Det er overveiende sannsynlig at disse debattene har bidratt til å øke interessen for den jordiske Jesus, herunder hans fødsel og en mulig feiring av den. Dette synspunkt blir vektlagt i kirkehistorisk faglitteratur, og også i lett tilgjengelig form f. eks. i kunsthistorieboken "Jesu fødsel - bildet og beretningen" av Gunnar Danbolt og Henning Laugerud (s. 53-65).

I vår tid setter sekulariseringen julens kristne kjerne under press. I denne situasjonen kan det kanskje være klokt av kirkene å se på de drivkrefter som opprinnelig utløste feiringen av Jesu fødsel. Det var neppe bare tanken om å utkonkurrere en før-kristen solfest (som hadde fått sterke keiserlige overtoner), men også kirkens egen besinnelse rundt hvem Jesus er.


Gå til innlegget

Alkohol - et tvetydig fenomen

Publisert rundt 1 år siden

Vårt Land 13. november intervjuer presten Aud Irene Svartvassmo og Petter Dille, etter at de deltok i NRK-serien "Ikke spør om det". Særlig Svartvassmo står for uttalelsen om at det av og til kan være deilig eller nødvendig å bli full.

Men begrepet nødvendig er her malplassert. Tilførsel av alkohol er ikke nødvendig for noen del av kroppen. Og hvis hun regner alkohol som nødvendig for å oppfylle lengsler eller løse livsproblemer, er det en risikabel og lite autonom tankegang. Alkohol kan derimot være ønskelig innslag i noen festlige situasjoner (7 av 10 voksne nordmenn mener det, også jeg), men ønskelig er noe annet enn nødvendig. For øvrig vil jeg minne om klokskapen i definerte alkoholfrie soner. Det problematiske med alkohol er ikke at den smaker godt eller gir lystfornemmelser. Det problematiske er at veien derfra til sviktende dømmekraft for mange er disig og glatt. 

Svartvassmos uttalelser mangler analyse rundt alkoholens negative rolle for folkehelsa i Norge. Da finner jeg mer samfunnsmessig realisme i sokneprest Marthe Østerud Primstads innlegg i Vårt Land 14. november ("Nei, det er ikke nødvendig å bli full"). Jeg frakjenner ikke Svartvassmo og Dille all ære, men deres uttalelser bygger i for stor grad på snever individualisme. 

Imidlertid kan det i denne kjappe mediedebatten også ligge et språklig problem. For i vanlig norsk oppfattes å bli full som noe kritikkverdig eller delvis forsoffent. Uttrykkene for å beskrive alkoholens konstruktive sider er vel heller å bli lystig eller beruset (inntil et visst nivå).

                                        Bibelens tvetydighet

I de 66 bibelske skriftene er ord for vin nevnt ca 140 ganger. Disse ord kan grovsorteres i tre grupper: a) vin beskrives som Herrens velsignelse eller symbol på det lovede land, b) vin som nøytralt næringsmiddel og c) advarsler mot vinens skadelige virkninger (i tillegg er det snakk om sterk drikk, som konsekvent frarådes).

Bibelen er altså ikke en avholdsbok, og løsrevne ord om vin kan brukes til nær sagt alt. Men å begrunne en etikk rundt alkoholbruk bare på historien om bryllupet i Kana eller andre bibelord om vin, uten nåtidig situasjonsanalyse, er faglig uholdbart.

           Tre samfunnsmessige problemområder (blant mange)

Man regner med at hver fjerde seng ved somatiske sykehus er belagt av pasienter med alkoholrelaterte skader.

Man regner med at ca 150 000 barn (nøyaktig tall er umulig å fastslå) lever med redsel eller bekymring for de voksnes alkoholbruk, på måter som kan være risikable for barnas psykiske helse.

Problemene angår ikke bare definerte "misbrukere", men går rett inn i samfunnets midte, inkludert årlige tap i milliardklassen for norsk næringsliv.

Til slutt må jeg minne om den utrivelige kjensgjerning at den gledesbringende alkoholbruk ikke fjerner den problematiske.

Arild Vøllestad, mangeårig prest i rusfeltet, nå pensjonist



Gå til innlegget

Avlyste gudstjenster og sosiale media

Publisert over 1 år siden

Gudstjenester og andre samlinger er av gode grunner avlyst over det ganske land, foreløpig visstnok frem til 26. mars. Det er både i kirke og samfunn mye fokus på at internet og de sosiale media er en god hjelp til å være "erstatningsfellesskap" i denne tiden. Og på www.kirken.no er det mye verdifullt av denslags.

Men ikke alle er på sosiale media. Enten fordi de ikke har anskaffet seg det eller ikke behersker teknikken eller fordi de rett og slett ikke trives der. På denne bakgrunn er det merkelig at Den norske kirkes angivelig fremste utstillingsvindu, hjemmesiden, etter hva jeg kan se ikke opplyser om den ressurs som f. eks. den høyst u-elektroniske salmeboken er! Ikke minst i bolken "Trengsel og trøst" (nr 461-481) er det mange salmer som direkte kan tolkes inn i vår korona-situasjon. Og likedan i salmebokens bønnedel, særlig i avsnittene "Sykdom", "Bekymring" og "Ved ulykke og krise" (s.1179-86), og selvfølgelig mange tekster i Bibelen.

Det kristne fellesskap er reelt også når man ber eller leser alene i sitt lønnkammer. Det er ikke avhengig av at man er i samme rom som medkristne, eller ser dem på en skjerm.

Arild Vøllestad, pensjonert prest

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere