Morten Johannesen

Alder: 11
  RSS

Om Morten

Glad-ateist

Følgere

Mat

Publisert rundt 8 år siden

Som du skriver i innlegget, så vil klimaendringene føre til at verdens matvareproduksjon blir redusert. Når vi i tillegg vet at bestandene av bier og andre pollinerende insekter er i fritt fall over store deler av verden, så virker det dumdristig å belage seg på en stabil og vedvarende høy matvareproduksjon på verdensbasis. Det er vel derfor land som Kina og Saudi-Arabia nå kjøper seg jordbruksarealer i afrikanske land.

Her til lands har antallet gårdsbruk blitt redusert med 30%, og siden 1991 har  kornarealet blitt redusert med 20% (i et land hvor kun 3% av arealet er dyrkbar mark). Dette har ført til at selvforsyningsgraden i Norge nå er nede i 38%.

Som om ikke det var nok, så ble beredskapslagrene for korn lagt ned i 1995 og beredskapslagrene for såkorn avskaffet i 2005 (tror jeg).

Den rødgrønne regjeringen vedtok å utrede (sic!) om hvorvidt man skulle gjenopprette beredskapslagrene. Forslaget ble vedtatt i Stortinget mot stemmene til våre nye regjeringspartier, Høyre og Frp. Når nedbyggingen av norsk landbruk har fortsatt, og endog skutt fart under en regjering med Senterpartiet på lag, så har jeg ikke store forhåpninger med en landbruksminister fra Frp, som tidligere har betegnet norsk landbrukspolitikk som kommunistisk.  Jeg frykter for hvordan den liberalistiske varianten blir.

Vi får be til Vårherre om at det ikke oppstår noen internasjonale kriser i overskuelig fremtid, som hindrer oppkjøp eller tilførsel av korn fra utlandet. Men jeg tviler på om det hjelper.

Gå til kommentaren

Om rett og galt og sånn

Publisert over 8 år siden
Håkon Hovda – gå til den siterte teksten.
Og her kommer vi til ateistens utfordring og problem. Han vil aldri kunne hevde et fast standpunkt. Vel, han kan, men egentlig uten autoritet. Han kan henvise til andre. Han kan henvise til menneskerettighetene - hvilket er en selvmotsigelse av dimensjoner siden de har et religiøst, objektivt og universelt preg. Men han har ingen virkelige målestokk utover seg selv eller andre mennesker. Han vil egentlig ikke ha noen grunnvoll utover seg selv, egne følelser og egen logikk å forholde seg til.

Dette er en garantist for irrasjonelle og ufornuftige moralske lover og prinsipper.

Men, vil du kanskje innvende, kan ikke ateisten tenke og handle moralsk selv om han ikke tror? Jo, selvsagt. Vi ble alle skapt med et innebygd kompass, en samvittighet. Det er en medfødt evne i mennesket til å vite forskjell på rett og galt, ondt og godt.

Og selv om at alt tyder på en universell, medfødt, objektiv oppfattelse av rett og galt, ondt og godt (i bred forstand), så er dette stikk i strid med en ateists bekjennelser. Det som gjør det ekstra interessant og tricky, er at denne moralen ligger til forveksling tett opp til hva den kristne, religiøse moralen sier

Hei. Det er et par punkter her som jeg reagerer litt på. For det første, din påstand om at mennesket har en medfødt evne til å vite forskjell på rett og galt. Jeg har den glede av å være far til to små barn, og forutsatt at de er som barn flest, så tør jeg påstå at barn ikke har noen anelse om hva som er rett og galt. Barnet fokuserer på egne behov, og handler utifra det.

Imidlertid er det slik at vi fødes som sosiale vesener. Barnet er ikke mange måneder gammelt før det begynner å knytte bånd til menneskene rundt det. Barn har et medfødt behov for å bli sett, respektert og elsket, og de vil  ganske automatisk begynne å etterape sine nærmeste. Det som har vært min viktigste oppgave som far, foruten de mest basale behov, har nettopp vært å innprente barna hva som er rett og galt. Gjennom ros, belønning, formaninger, skjenn og straff (i mild form), prøver vi å regulere barnas adferd, og få dem til å handle "rett". Ikke minst prøver vi å få dem til å forstå at andre mennesker har følelser og behov, de også, altså å utvikle deres empatiske evner. Videre prøver vi å få dem til å forstå og anamme de verdier som vi synes er viktige.

I kortform: Jeg tror ikke våre moralske kompass er medfødt, men tillært. Det som er medfødt er våre sosiale behov.

Men dersom vi ikke har et medfødt moralsk kompass, hvordan kan det da ha seg at langt de fleste samfunn har en moral som "ligger til forveksling tett opp til hva den kristne (...) moralen sier"? Igjen vil jeg si at svaret er våre medfødte sosiale behov. Vi trenger hverandre, vi søker sammen i grupper. (den evolusjonære forklaringen på dette får vi ta ved anna høve).  Det innebærer at hvert menneske må veie sine egne behov mot andres, og mot gruppens som helhet. At mange moralske regler synes universelle skyldes ikke "den allmenne åpenbaring", men at de er løsninger på universelle problemer. De er nødvendige for at gruppen skal kunne bestå. For eksempel vil ikke et samfunn kunne akseptere tyveri, fordi et slikt samfunn vil bli så gjennomsyret av mistillit og konflikt at det vil forvitre. Alle samfunn vil begrense, eller i det minste regulere bruk av vold, av samme årsak. (Merk her at det ofte er forskjell på hva som er akseptabelt å gjøre mot "våre egne" og hva som er akseptabelt overfor "de andre").

Regulering av seksualitet har historisk sett vært et trekk ved de fleste samfunn, og mange ser med gru på det frislippet (eller dereguleringen) av seksuallivet, som man har hatt i Vesten. Utenomekteskapelig sex er ikke noe nytt fenomen. Det nye er at dette ikke blir møtt med sanksjoner av særlig grad, hverken fra familie, nærmiljø eller storsamfunn (generelt sett). Det er flere årsaker som kan trekkes fram her, som sekularisering, demokratisering, individualisme, kvinnefrigjøring etc. Først og fremst er skyldes dette at utenomekteskapelig sex ikke lenger har de samme konsekvensene, hverken for den enkelte eller for samfunnet. Vår nyvunne velstand gjør oss i stand til å fø på alenemødre, mens det tidligere kunne være en uutholdelig byrde for en fattig familie å få et barn uten en far som forsørger, og dertil med en datter i huset som ikke kunne giftes bort. Et annet aspekt er vi i dag har klart å begrense utbredelsen eller skadevirkningene av de fleste vanlige kjønnsykdommer, samt at prevensjonsmidler er langt mer tilgjengelig.

Poenget mitt er at samfunnet ikke er statisk. Ergo bør ikke kjørereglene være det heller. Det som er fordelen med en ateistisk eller sekulær moral, er at den må begrunnes. I et sekulært samfunn må regler framstå som rimelige og fornuftige for å vinne gjenklang. Den katolske kirke derimot, kan med den største selvfølgelighet  predike prevensjonsforbud i land som virkelig sliter med HIV/ AIDS. Kristne verden over kjemper med nebb og klør mot å gi homofile samme rettigheter som heterofile. Muslimer, som ikke kommer til kort når det gjelder snodige regler, kan f.eks ikke spise svinekjøtt. Man kan spørre seg hvorfor, men religiøse regler ser ikke ut til å trenge noen begrunnelse utover lovgiveren selv. Og det er derfor den etter mitt syn kommer til kort.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden
Sigurd Eikaas – gå til den siterte teksten.

Jeg utvider derfor "Intelligent Designer" til "Gud".

Først av alt: Takk for utgreiningen om kjærligheten og den frie viljen. Den linken har jeg sant å si ikke tenkt på før.

Ang. det du skriver om hysteriet rundt "Ida", så vit at det var verdens journalister som gikk av skaftet. Som du selv siterer, så kritiserte fagmiljøene (umiddelbart) bruken av vignetten "The Link". Det ble uttrykt sterk tvil til at hun skulle ha noe med menneskets avstamming å gjøre, og uansett var det altfor tidlig å kunne trekke noen bastante slutninger i ene eller annen retning. Det er mulig denne episoden svekket din tiltro til vitenskapen, men den styrket min.

Når jeg stilte spørsmål om de ulike typene homo, så var ikke formålet med spørsmålet nødvendigvis å starte en diskusjon om menneskets avstamning. Det som er et ubestridelig faktum er at det har eksistert skapninger som er svært like mennesker, men egne arter, og at disse har hatt klær, sofistikerte redskaper, og bl.a bygget husly av mammuttenner og hud. Hvordan passer dette inn i den kriste forestillingen om et skarpt skille mellom dyr og Guds ypperste skapning, mennesket?

Om du stiller deg avventende, avventende til hva?

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden
Sigurd Eikaas – gå til den siterte teksten.

Foreksempel at en Intelligent Designer har bygget opp mange forskjellige

....og for å rette skytset andre veien (hvilket var trådstarters intensjon): Har du noen tanker om hva en Intelligent Designer er for noe, og hvordan "den" påvirker livets utvikling - og i hvilken grad?

Gå til kommentaren

Naturlig seleksjon

Publisert rundt 9 år siden
Sigurd Eikaas – gå til den siterte teksten.

Hvordan i all verden skal det da stå til troendes at det bare har tatt 6 millioner år

Jeg har ikke lest alle innleggene i denne tråden, så jeg håper jeg ikke sparker inn åpner dører her, men:

Alle individer/ mennesker er unike. Dette kalles genetisk variasjon. Allikevel ligner barn på sine foreldre. De er genetisk sett veldig like. Dess nærmere beslektet, jo større likhet. Det er derfor nærliggende å anta at nordmenn og svensker er nærmere beslektet enn nordmenn og kenyanere.

En art som trives (thrives) vil ikke endre karakter i særlig grad. Små modifikasjoner kan forekomme, men i all hovedsak vil et flertall av avkommet vokse opp og formere seg videre. I møte med endrede livsbetingelser vil dette derimot endre seg. Dersom man møter et kaldere klima, vil graden av varmetap kunne være avgjørende for individets overlevelse. De som har størst mulighet for overlevelse er de som har minst mulig overflate i forhold til volumet. Det er derfor ikke til å undres over at samer og inuiter er relativt kortvokste og tettbygde sammenlignet med nordmenn, enn si masaier.

Et annet nærliggende eksempel kan være elefanter og mammuter. Deres størrelse har gjort dem godt rustet i møtet med rovdyr. Prisen å betale er at det krever mye energi (les: mat) å være stor. Dersom en gruppe elefanter eller mammuter skulle bli isolert på en øy uten rovdyr, vil livsbetingelsene være helt annerledes. Utfordringen nå er ikke rovdyr, men tilgang på mat. Her er det de kortvokste som har den store fordelen, i det de trenger mindre energi for å overleve. Jo mindre, jo bedre sjanse for overlevelse. Naturlig seleksjon er derfor etter mitt syn en ganske så plausibel forklaring på at man har funnet dverformer at elefanter på Malta, og dvergmammuter på Wrangler-øya.

Kanskje du kan ta deg bryet med å fortelle meg hvordan homo erectus, homo habilis, homo fiorensis og homo neanderthalis passer inn i ditt verdensbilde?

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere