Martin Drange

Alder: 35
  RSS

Om Martin

Nasjonalkonservativ politisk og blanding av liberal og konservativ teologisk. Skriver på Verneverdig.wordpress.com

Følgere

Hvordan mitt drømmeparti skulle vært

Publisert over 12 år siden

Det er garantert kjipt at det ikke finnes noe parti som jeg føler meg helt hjemme i. Det finnes ikke noe parti som har kombinasjonen av alle følgende punkter, som er de viktigste for meg personlig:

  • En Radikal, offensiv miljøpolitikk med virkemidler som gir resultater!
  • En streng integrerings-politikk og streng men verdig(!) asyl-politikk.
  • Mot å få Norge med i EU (dette skal jeg komme tilbake til).
  • Med på å avskaffe EØS-avtalen og heller gå for Sveits sin modell.
  • Gå inn for en tøff og solidarisk utenrikspolitikk.
  • For en streng abort-politikk, med tilbud til mødre som trenger hjelp
  • For å kutte statsstøtten til moskeer som støtter islamisme.
  • For å sende så mange soldater som mulig til Afghanistan.
  • For å tvinge Israel til å fjerne bosettere og urettferdige inngjerdinger.
  • Nekte å gå med på palestinske flyktningers “rett” til å “vende tilbake”
  • For skille av stat og kirke, men for at gamle kirkebygg blir ivaretatt.
  • For mye statlig bistand, men med strengt oppsyn over hvor midlene går.
  • Er varsom med lover ang. personvern
  • For religiøse friskoler, men med en del grunnleggende strenge krav.
  • Er i mot verneplikt.
  • For strengere straffer av voldtekt, og også økt satsing på oppklaring.

Dessverre finnes ikke et slikt parti. Ser man de tingene jeg er for her, er det selvsagt morsomt at jeg på noen punkter er på linje med Senterpartiet men på andre områder er enig med Frp, på noen områder typisk Venstre og på andre områder halvveis lik SV og KrF. Sånn er det, vi velgere kan ikke få i både pose og sekk. Men da vet dere altså litt om hvor jeg står i ulike saker.

EU-saken skal jeg komme tilbake til som sagt…leste nylig på Frps nettsider for å finne ut hva de mente og det var skuffende å lese at de ville “respektere hva nordmenn flest ville bli enige i om i en eventuell folkeavstemmning.”. Jeg mener at det er feigt av dem å ikke ta et standpunkt om noe så fundamentalt. Det vil ha en enorm innvirkning på Norges politikk om vi blir medlem. Dette, ved siden av miljøpolitikken, er nok det jeg er mest misfornøyd med når det gjelder det partiet jeg selv har valgt å omsider støtte: Høyre.

Men som jeg har skrevet før. Per i dag ser jeg på det som det minste av ondene. Vi trenger en tøffere integrerings og utenriks- politikk, mener jeg. Og jeg ser heller ikke på det som dumt at vi redefinerer hva en velferdsstat egentlig er, hva som er dens oppgaver. Uten at dette skal gå ut over de som trenger sosialpenger osv. Jeg snakker mer om pengestøtte til landbruk, pressestøtte. Slike ting.

Jeg ser selvsagt frem til kommentarer, men jeg vil faktisk utfordre andre bloggere, jeg, til å også skrive ett innlegg om hvordan deres drømmeparti skulle vært. Utfordringen er herved gitt!

Gå til innlegget

Å kjenne grunnklangen i seg selv

Publisert over 12 år siden

I boken “Du har rørt ved mitt hjerte”, samtaler presten Johannes Møllehave med legen Gøsta Petterson. På side 68 under kapittelet “Hjertets klang”, sier Møllehave:

“Jeg kjenner klangen av meg selv - altså den grunnklangen jeg lever med. Og den er ikke alltid like lett å leve med. Men det gjør jeg. Jeg vet i aller høyeste grad hvem jeg er, men ikke i den selvgode betydningen HER KOMMMER JEG!”

Møllehave forteller videre at han kan huske 100 prosent hvordan han oppfattet seg selv allerede som 5-åring, og at han kjent sin egen klang siden da.

Jeg synes det er så dekkende skrevet…en klang…Hjertets klang. Det er rett og slett en nydelig beskrivelse, av noe som i i grunn er helt umulig å forklare med ord. Det er nok det mest dekkende ordet som jeg vet om.

Møllehave er heldig, som har kunnet kjenne seg selv så godt så tidlig. Selv ble jeg vel kjent med min “klang” som 15-åring egentlig. Har mange ganger falt fra den klangen, altså det som er essensen av meg. Men jeg er jo stadig i en prosess som menneske. Det er vi alle, eller det burde vi i hvert fall være.

Den kjære, kristne filosofen Søren Kierkegaard skrev en gang:

“Mist for all del ikke lysten til å gå. Hver dag går jeg til jeg oppnår det daglige velbefinnende og vekk fra enhver sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den”.

Slik føler jeg det også. Jeg elsker å gå turer om kveldene og gjerne høre på musikk samtidig. Turene alene får en restituerende effekt. Når kroppen brytes ned, bygges sinnet opp.

Å kjenne grunnklangen i seg selv - det er viktig, dèt.

Det negative med å kjenne den klangen er at man kjenner seg ensom. Forferdelig ensom! For man forstår at man er helt fullstendig annerles enn alle andre mennesker. Man forstår at man er et individ. Det er sårt.

På samme tid, er det godt å forstå at man er unik. Man innser at man er en original, ikke et duplikat, ikke en kopi.

Og ser man Gud oppi det hele, dèt at Gud elsker en, i samsvar med det at en er unik, ja da begynner man å forstå at det ikke er så forferdelig ensomt

Gå til innlegget

Mobbet eller rett og slett bortskjemte?

Publisert over 12 år siden

Leser man kristne aviser som DagenMagazinet ofte nok, sitter man igjen med inntrykket av at norske kristne føler seg nærmest forfulgt, eller mobbet, idet Norge “avkristnes” som det retorisk heter. Hvem vil vel ikke ha den spennende offer-rollen for å få sympati for sin sak?

Millioner av kristne blir forfulgt i verden i dag. Trakkasert, fengslet, torturert og drept for sin tro. Ofte for konvertering fra annen tro. I Kina kan kristne bli stemplet som sinnsyke og kastet i fangeleirer, noe som er et treffende eksempel på at gudløs kommunisme er ikke det fnugg bedre enn religiøs fundamentalisme.

Se for deg at en stakkars gjennomtorturert traumatisert kristen fra Kina komme til Norge, og lese i avisen om det kristne tokjønnede paret som påstår at det er de som nå blir diskriminert fordi også enkjønnede par kan gifte seg, altså homofile. Ja, for ekteskapsbegrepet er jo ødelagt, sies det,så her kreves det bibelstat. Om det er slik man mener en stat opptrer bibelsk vel å merke..

Merk at den kristne kineseren er en person som har lidd under et regime der staten blander seg inn i alt, og straffer mennesker som skiller seg ut. F.eks de med et annet livssyn enn den staten foreskriver. Eller feil kjønn.

Neste dag leser kineseren om kristne som ønsker at skolen fortsatt skal ha som mål å oppdra alle barna i kristen tro, ikke bare deres egne. I tillegg krever de smør på flesk: religiøse friskoler, gjerne noen der naturfag er såkalt “bibelsk fundert” (presentert som kreasjonisme eller Intelligent Design), altså unaturlige som bare po...ntius Pilatus. Og forkjemperne for dette er med i et politisk parti der kun kristne kan være med, ellers er de diskvalifisert. KrF om noen skulle lure.

Hva var det fariseerne så for seg igjen i sin Messias-skikkelse? Hva var det et par av Jesu egne disipler ble skuffet over? Han var ikke en politisk leder. Han ga heller ingen formaninger om noe politisk-religiøst arbeid, selv om mange av oss kristne tror dèt  i dag.

Så hvorfor er så mange kristne opptatt av slikt i dag? Er vi virkelig ofre?

Eller har vi bare vært bortskjemte i lang tid, og har problemer med å komme over det?

Martin, tidligere KrFUer, nå Høyre-gutt

Gå til innlegget

- Dialog uinterresant. Kjærlighet viktig

Publisert over 12 år siden

Jeg har allerede hintet til et par ganger at jeg liker den amerikanske velkjente presten Rick Warren. Jeg likte talen hans da Obama ble innsatt som president og andre ting Warren har sagt. Nå er ikke et unntak.

Noen liker å sette Warren inn i “konservativ kristen-båsen”  eller “kristenfundamentalist”. Blant annet p.g.a synet hans på homofili.  Nå kan det hende han ser på seg selv på denne måten selvsagt, men det gjør ikke jeg.

Vårt Land kan fortelle at han var den eneste kristne hovedtaleren nylig på en islamsk storkonferanse med 8.000 muslimer. Her var noe av det han sa:

– Jeg er ikke interessert i interreligiøs dialog. Man kan snakke og snakke og ikke få noen ting gjort. Kjærlighet er noe man gjør (…) Vi må vise at det går an å være uenige uten å krangle, og vi må fremme fred og frihet.

Warren har fra før av lansert prosjektet Peace, hvis mål er å samle en milliard kristne for å bekjempe der han mener er de fem største problemene i verden: åndelig ørken, korrupt lederskap, ekstrem fattigdom, pandemiske sykdommer og mangel på utdannelse.  Under talen oppfordret han muslimer til å være med på Peaceprosjektet.

Så her har vi en velkjent kristenleder, som ikke bruker de hardeste ordene mot Islam, slik at han støter muslimer fra seg. Som ikke er opptatt av formell dialog, men virkelig nære relasjoner, og som i tillegg arbeider for nettopp de tingene vi som medmennesker må anerkjenne trengs å jobbes for for mennesker verden rundt. Bortsett fra punktet med “åndelig ørken” vil nok veldig mange - uavhengig av livssyn - kunne nikke smilende til dette!

Jeg har stor sans for Rick Warren =)

Gå til innlegget

Er hor verre enn fråtsing?

Publisert over 12 år siden

I Lukas 21,34-36 sier Jesus:

«Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på hele jordens overflate. Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående [som godkjente] framfor Menneskesønnen.»

Det er interresant at dette verset, som handler om endetiden, ikke omtaler hor, men fråtsing. I Det Gamle Testamentets tid var det faktisk mer alvorlig å forkynne mot fråtsing enn å forkynne mot hor. Fråtsing blir sett på som et stort problem i disse tidene, og Gud er i mot det. Og den tiden vi lever i er jo preget av nettopp fråtsing. Mange mennesker er sykelige overvektige i den vestlige verden, pga jevne inntak av fast food, farse og annen usunn mat.

Min mor fortalte meg at da hun var ungdom var det kun èn jente og èn gutt i klassen hennes som var overvektige. Ellers var det ikke ofte på den tiden man så tjukke ungdommer, det var helt unormalt. I dag er situasjonen nærmest motsatt når det gjelder mange ungdommer og voksne.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere