Martin Drange

Alder: 35
  RSS

Om Martin

Nasjonalkonservativ politisk og blanding av liberal og konservativ teologisk. Skriver på Verneverdig.wordpress.com

Følgere

Om steinkasting

Publisert over 11 år siden

Å kaste steiner omtales på ..litt forskjellige måter i muslimske og i kristne skrifter. Vi kan se på to, noe ulike,  eksempler.

“Mester. Denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?”

“Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne”, sa Jesus. Samtlige skriftlærde og fariseere trakk seg bort, og Jesus sa til kvinnen: “Heller ikke jeg fordømmer deg.”

Kilde: Johannesevangeliet

En kvinne ble gravid som følge av sex utenfor ekteskapet. Hun oppsøkte da Muhammed og spurte hva hun skulle gjøre. Muhammed avviste å tilgi henne. Hun oppsøkte ham igjen, og han ba henne komme tilbake etter å ha født barnet.

Hun gjorde det, og ble da bedt om å amme barnet til det ble avvent fra brystmelk. Da tok Muhammed fra henne barnet og overlot det til en annen muslim. Profeten foreskrev da sin straff for kvinnen:

Hun ble gravd ned til over brystene, og Muhammed kommanderte andre til å steine henne til døde.

Kilde: En anerkjent hadithsamling, Sahit Muslim, utgitt av forlaget Kitab Bhavan i år 2000.

Gå til innlegget

Om kjendisers personvern

Publisert over 11 år siden

Jeg holder for tiden på å lese til eksamen som er om et par uker, og en side ved journalistikken som åpenbart er viktig er etikken. Boken “Privatlivets Ufred – når ord og bilder krenker” av Carl-Erik Grimstad (som er læreren vår i etikk!) har vært interresant å lese på, for å få en innsikt i konflikten som lett kan komme mellom personvernet og ytringsfriheten.

Er det for eksempel etisk forsvarlig å legge ut hva som helst om noen så lenge de er kjendiser?

Hvorfor, og eventuelt på hvilke områder, har kjendiser rett til et privatliv?

På side 262 siteres Matthew Kieran i sin bok Media Ethics, A Philosophical Approach, redegjør han for hva som burde være grunnlaget for å blottgjøre kjente menneskers privatliv:

“It is hard to see how many of these celebrities would have the career they have without publicity concerning their private lives, wich is often cultivated or played to by the person concerned. If, for example, Pamela Anderson or Heather Locklear make much of their sexual nature and talk freely in public about their love lives, then they have placed that aspect of themselves in the public domain. Effectively they have given tacit consent to the media to be interested in and cover these aspect of their lives. So though they may be right to complain about media intrusion in particular cases, they certainly cannot justifiably complain about the media attention devoted to their sexual affairs, and this cannot, as suchs, constitute an invasion of privacy.”

Så langt, så greit kanskje. Jeg kan se en viss rimelighet i argumentasjonen. Kieran sier altså at den delen av sitt liv kjendiser velger å utlevere, er en del de gir mediene så og si rettigheter til å utforske videre og avdekke. (Dette kan også være en regel om politikerne: Mediene avdekker hvordan det er i privatlivet til en politiker i forhold til hva h*n står for politisk. Snakker politikeren f.eks om hvor viktige familieverdier er, er det selvsagt av offentlig politisk interesse om pressen skulle avdekke politikeren som er utro mot sin kone/ektemann.)

Mer problematisk blir det selvsagt i forhold til reality-kjendiser, hvor alle mulige sider av tilværelsen blir avdekket.

Et eksempel som trekkes frem i Grimstads bok er komikeren Christopher Schau, som selvsagt har fått mye oppmerksomhet på grunn av å ha vært med i tv-programmer bygd på ekstreme konsepter.

Han har spist kuhaler i NRK på direkten, drukket litervis med akvarievann, stappet i seg mengder av knekkebrød marinert i tran, vært med i et tv-program for å utføre alle dødssyndene, og levd i et utstillingsvindu på Karl Johan i en uke for å teste sine fysiske grenser. Sistnevnte innebar at han utsatte seg for blant annet  hetesjokk, koffeinsjokk og fløtesjokk, i tillegg til å innta store mengder usunn mat.

En søndag ettermiddag i 2004 var Schau på vei hjem med en dame, og da kom det en fotograf fra Her og Nå, som tok bilder av dem. Fotografen sa han bare var en vanlig fotograf, men Schau overhørte ham snakke med sjefen sin like etterpå og fortelle at han hadde tatt bilder av “Schau og den nye kjæresten”. Schau gikk deretter bort til fotografen og tok kameraet fra ham.

Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold sa følgende om Christopher Schau etter hendelsen:

“En mann som vifter med pikken på beste sendetid i NRK, er ikke en som i utgangspunktet har krav på enorm beskyttelse”.

Men det kan da ikke være slik at et menneske,som offentlig gjør noe andre mener er galskap, automatisk skal være fritt villt for pressen? Da skurrer det i mine og det jeg vil tro er mange andres ører.

Jeg trøster meg uansett med at det finnes flere dagsaviser som ikke er opptatt av slikt hjernedødt kjendissladder uansett. Som Vårt Land, Klassekampen, DagenMagazinet og Aftenposten. Det håper jeg også at flere og flere lesere blir bevisste på i årene som kommer, i sær med tanke på at flere av avisene sliter. Jeg tipper dette også er tilfelle, siden det nettopp er nisjeavisene som vokser.

Gå til innlegget

Utdaterte FN

Publisert over 11 år siden

Nå når Qatar, Malaysia og Libya er med i FNs menneskerettighetsråd, kan man virkelig snakke om bakvendtland. Dette er bare toppen av kransekaken for fra før av sitter også Russland, Kina og Saudi-Arabia i rådet. Det er greit nok at jeg liker absurde tegneserier, men jeg har ikke lyst å oppleve dem i virkeligheten.

Fremtiden skal forøvrig bli interresant, med et Kina som får stadig mer å si blant de mektigste landene i verden, noe bloggeren Predikeren har vært inne på. Landet er jo ikke akkurat velkjent for å oppfylle menneskerettighetskravene.

Gå til innlegget

Det skurrer hos IMDI

Publisert over 11 år siden

I forgårs var jeg på folkemøte om integrering i Grieghallen, arrangert av integreringsminister Audun Lysbakken. En av panelets deltagere, representant for KIM Hordaland, Ranjan Chrisantaher, snakket om hvor trist det var at “mediene lager et negativt bilde av innvandrere”. Jeg la merke til at det var ingen som motsa dette.

Før jeg går inn på påstanden til Chrisantaher, er det greit å informere litt om KIM. På deres nettsider står det at: “KIM er et regjeringsoppnevnt utvalg som gir råd til myndighetene i minoritetsspørsmål”. Det er derfor en organisasjon som blir gitt stor legitimitet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet konkluderer logisk nok også slik KIM gjør, i sin årsrapport.Da burde selvsagt den påstanden KIM og IMDI kommer med være objektiv og riktig. Men er den det?

Jan Arild Snoen skriver på Minerva at de gruppene som fremstilles negativt, faktisk også er de med størst problemer i forhold til jobbmarked, kriminalitet og integrering. Han undrer seg derfor over IMDIs påstander.

Så da kan man spørre seg hvorfor det er så politisk korrekt å snakke om en “medieskapt stigmatisering” – når den simpelthen er en stråmann.

Dette gjelder også i forhold til Islam.

IMDI kritiserer også mediene for å skrive mange artikler om Islam, men er det særlig rart når islamismen vokser flere steder? Bare spør Ed Husain.

Og la oss se på noen punkter i forhold til problemer med Islam i Europa (mange flere kunne blitt lagt til):

  • Yringsfrihetens trange kår, nylig demonstrert ved angrepene mot Lars Vilks og mangeandre kunstnere.
  • Det faktum at over  60 prosent av muslimske skoler i Storbritannia har tilknytning til islamsk fundamentalisme.
  • Det faktum at de største moskèene i Norge har forbindelser med islamistpartier og selger islamistisk litteratur.
  • Det alarmerende faktum at det foregår en islamistisk vekkelse blant ungdom flere steder i Europa , og islamske ghettoer vokser,(se til Danmark, Frankrike og Storbritannia spesielt)noe som kan vises ved sitatene under:

“Morten Thomsen Højgaard har skrevet en doktorgradsavhandling om det religiøse cyberspace. Han forteller at det er et muslimsk ungdomsopprør på gang som er så vidtrekkende at det kan sammenlignes med Luthers reformasjon av den kristne kirke: “Akkurat som Luther vil de unge muslimene også tilbake til troens opprinnelige utgangspunkt. De vil lese de gamle skriftene og frigjøre seg fra de tradisjonelle tolkningene, og her gir nettet muligheter til å søke de tolkninger som innenfor noen snevre rammer passer den enkelte. Det betyr ikke at tolkningen av Koranen blir mer liberal og frisinnet. Tvert i mot er det forbundet emd en autoritær, reaksjonær og fundamentalistisk tolkning” (“Islamister og naivister”, Karen Jespersen og Ralf Pittelkow side 82).

“Det er mye mindre integrering i dag enn det var for en generasjon siden (i Storbritannia). Og det vil bli enda mindre i fremtiden hvis den aktuelle utviklingen fortsetter”, sier Patrick Sookhdeo, som er leder av The Institute for the Study of Islam and Christianity “(ibid.  side 90).

Det er at godt dokumentert i “Islamister og naivister”. Det IMDI altså foreslår er at mediene IKKE skal ta opp de problematiske sidene ved Islam og en del muslimers holdninger.

Igjen spør jeg: Hvorfor? All viten og all fornuft forteller oss at Islam må tas på alvor – ikke mindre, men mer.  Fordi en fundamentalistisk tolkning vinner frem.

Og man blir ikke kvitt problemer ved å benekte dem.

Gå til innlegget

Om dyr og tortur

Publisert over 11 år siden

Jeg elsker kjøtt. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å holde meg unna det om jeg hadde prøvd, og jeg tror ikke engang at det hadde vært sunt å gjort det heller. For kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet, som er viktig for vekst og vedlikehold av kroppens celler (visstnok). I tillegg er kjøtt en viktig kilde til jern, sink og A- og B-vitaminer.

Så fordi jeg spiser kjøtt, vil nok noen dyrevenner erklære meg som en som ikke tar dyrene på alvor på grunn av dèt.

Et slags menneskeverd

Men selv om jeg altså er for at dyr skal slaktes og spises av mennesker, mener jeg likevel at det er utrolig viktig å ta vare på dem mentalt og fysisk til de skal slaktes. jeg har hatt undulater rundt meg helt siden jeg var baby, så naturlig nok har jeg blitt glad i denne fugletypen og fugler generelt. Og jeg er glad i dyr også, selv om jeg vel er som antageligvis de fleste mennesker – det er noen dyr man foretrekker fremfor andre.

Uansett, når man erkjenner at dyr skal ha et verd fordi de ikke simpelthen er bare objekter, men levende skapninger skapt av Gud, med følelser som oss, så sårer deg meg inn i hjerteroten når jeg leser om ildere som lider i bur pga pelsindustrien. Eller eiere som slår hundene sine og ikke gir dem nok mat. Eller noen som skjærer ut øyet på en katt bare på gøy.

Likt straffenivå

En venninne av meg, som stort sett er lite interressert i politikk, fortalte meg for noen dager siden at hun ble så provosert over de lave straffene dyretorturister får i Norge. Hun synes det var så pussig at vi ikke har dyrepoliti, slik de har i andre land. Jeg er enig med henne. Jeg synes at straffen for å torturere dyr, burde gi like lang tid i fengsel som straffen for å torturere mennesker, for jeg klarer ikke å se noe prinsipiell forskjell mellom de to.

Ett par tilleggspunkter: Det må også legges til at jeg er en av dem som er for strengere straffer når det gjelder så pass grove straffer. Jeg er enig med forsker Asle Toje (Frp) i at fengsselstraffene skal være til for ofrenes skyld –  i det minste i slike grove tilfeller. Altså, ikke simpelthen kun for å “restituere” den kriminelle.

Et annet interresant spørsmål er selvsagt om enhver form for tortur skal betraktes som illegitim – nå tenker jeg på i forhold til mennesker. Burde det for eksempel være ulovlig for politiet å torturere en mann/kvinne som kan ende opp med å ta livet av flere mennesker med en tidsinnstilt bombe? Nå snakker jeg om såkalt “mild” tortur, altså ingen brekking av armer eller bein, men for eksempel vanntortur som brukes i enkelte tilfeller av CIA i dag.

Helt feil uansett?

Jeg hadde tenkt å google et bilde eller en video av dyr som har blitt torturert til dette innlegget, men jeg ville heller spare leserne for lidelsene.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere