Martin Drange

Alder: 34
  RSS

Om Martin

Nasjonalkonservativ politisk og blanding av liberal og konservativ teologisk. Skriver på Verneverdig.wordpress.com

Følgere

Trump har holdt mange av sine valgløfter, som handelskrig mot Kina, forsterket barriere, antikrig-politikk osv. Mange ser ham også som garantist for lov og orden. Men kan arbeidsledigheten felle ham? Det blir et spennende valg.

Valget i USA nærmer seg med stormskritt. Natt til onsdag norsk tid er valgdagen, men det er ikke sikkert at vi får vite svaret allerede da, siden veldig mange har stemt via post denne gangen.

Mainstream-mediene har på forutsigbart vis hevdet at Trump denne gangen kommer til å tape og seieren går til Biden. De baserer dette på meningsmålinger utført av diverse spørrebyrå.


Men disse tok feil i 2016 da Trump stillte mot Hillary Clinton. Forhåndsmålingene gav Hillary i snitt 3,2 prosents margin, men vi vet hvem som vant likevel. Biden har i følge en gjennomsnittsberegning av ti målinger, 7,4 prosents margin for å vinne (1). Men det er flere men her.


Én årsak til at de fleste bommet i 2016, var at Trump motiverte nye velgere til å stemme, mens målingene som oftest kun gjøres blant registrerte velgere eller sannsynlige velgere. Dette førte til at mange av Trumps velgere ikke ble fanget opp i forkant.


Nå er denne gruppen blant de registrerte velgerne – og dermed fanges de opp av målingene. I tillegg har firmaene som gjennomfører målingene justert sammensetningen av respondentene, skriver VG (2).


Spørrebyrået Trafalgar Group skillte seg ut i 2016, da de faktisk fikk rett i spådommen om at Trump kom til å vinne. Og de tipper at han vinner denne gangen også. Trafalgar Group sin metodikk er blitt kritisert av konkurrentene, men i et intervju forteller Robert Cahaly i The Trafalgar Group hvorfor de mener at deres metodikk er mer treffsikker.


– Vi gir større anonymitet. Jo mer anonym en person er, jo mer ærlig er personen. Den absolutt verste måten å intervjue noen på, er en levende samtale hvor en levende person spør om de støtter Trump. Du kan tenke på minst noen få bekjente som ikke vil dele med noen at de stemmer Trump, sier Cahaly til CNN.


Og her kommer vi inn på et viktig poeng, nemlig at det er politisk tabu å si at man skal stemme på Trump. Og sier man dette i et telefonintervju, som i teorien kan være useriøst og foretatt av personer med skumle motiver, kan man være redd for å bli satt i hatkorn med en angivelig «rasist», «fascist» og «kvinnehater». Og det vil man jo ikke. Det finnes nok av eksempler på folk som har mistet jobben sin eller opplevd å bli angrepet psykisk og fysisk for å støtte Trump.


Den kjente filmskaperen Michael Moore, som overhodet ikke er noen Trump-tilhenger, uttalte i et intervju at folk ikke burde stole på meningsmålingene, siden Trump-velgere som blir ringt er svært mistenksomme ovenfor «deep state» og derfor ikke utgir reell informasjon.

«Uansett hva de sier at Biden leder med, kutt marginen i det halve og du er innenfor feilmarginen på fire prosent. Så jevnt er dette», uttaler Moore, som forøvrig også tippet rett på Trump-seier i 2016 (3).


USA-ekspert Alf Tomas Tønnessen sier til NTB (4), at Trump har holdt løftene sine.


USAs utenrikspolitikk og handelspolitikk har blitt kraftig endret. Innvandringspolitikken har også blitt mye strengere, helt i tråd med Trumps løfter og egne oppfatninger som har blitt delt helt siden 80-tallet. Dette er løsninger som er uortodokse innenfor republikanernes rekker.


Trump har satt opp nye tollmurer og reforhandlet handelsavtaler, blant annet med Canada og Mexico. Han har gått til handelskrig mot Kina.


I motsetning til sine forgjengere har ikke Trump bidratt til å starte nye kriger eller store væpnede konflikter.


– Det er en oppside ved Trump, han vil ikke ha krig, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).


Muren mot Mexico er påbegynt, men så langt er det i hovedsak snakk om å bygge en større barriere der det har stått lavere barrierer fra før.


Trumps skattereform i 2017 regnes også som en viktig seier. Den innebar skattekutt både for bedrifter og personer.


Det kan også nevnes at valgkamp-møtene og mobiliseringen for de to presidentkandidatene står i sterk kontrast til hverandre. Trump samler tusener på tusener av entusiastiske tilhengere, men Biden får knapt oppmøte på sine samlinger. Trump har en personlighet og måte å være på, som splitter, siden folk enten elsker eller hater ham. Også mange av de som stemmer på ham, liker ham overhodet ikke som person, men de ser at han leverer på flere av sine valgløfter.


Og de ser på ham som et vern mot sosialisme, et begrep mange amerikanere nok har et svært feilaktig bilde av riktignok. Selv ikke demokratiske politikere på ytterste venstreskanse kan saklig sett defineres som noe annet enn sosialdemokrater, som er for en blandingsøkonomi lik den vi har i Norge. Men poenget er at i et så multikulturellt og ellers splittet samfunn som USA, er det mange som er lite interessert i å betale mer over skatteseddelen for sin neste.


Mange ser også på Trump som et vern mot identitetspolitikk som splitter sterkt det amerikanske samfunnet. Identitetspolitikk som legger skyld på hvite amerikanere for det som visstnok skal være «systemisk rasisme». Mange amerikanere liker overhodet ikke marxistiske BLM sitt mål om at hvite skal straffes for sine forfedres synder. Rundt en tredjedel av amerikanerne liker ikke BLM (5). BLM er også en organisasjon med flere lederskikkelser som har oppmuntret til vold for at de skal få igjennom sine mål. I juni uttalte leder for Black Lives Matter i New York, Hawk Newsome at hvis «dette landet ikke gir oss hva vi vil, så vil vi brenne ned systemet og erstatte det. Jeg kan snakke figurativt og jeg kan snakke bokstavelig. Det kan tolkes på flere måter», sa han (6). Andre BLM-ledere har kommet med lignende rystende uttalelser.


Man kan nok tenke seg at en del som tidligere har stemt på Demokratene, nå stemmer annerledes. Trakkaseringen, hærverket og volden utført de siste månedene av BLM og Antifa i flere byer, har nok gjort at mange stemmer på den kandidaten de er overbevist skal sikre innbyggernes trygghet. Også blant dem som tradisjonelt har stemt demokratisk. Trump blir derfor ansett som lov-og-orden-kandidaten fordi han har tatt klar avstand fra det som har skjedd, og står på politiets side. På samme tid har demokratiske politikere som Alexandra Ocasio-Cortez og Kamala Harris i beste fall har vært tvetydig angående denne formen å «demonstrere» på. Og derfor splitter venstresiden det amerikanske folket.


MEN avslutningsvis kommer man ikke unna det faktum at valg veldig ofte handler om økonomi. De som ikke har fått dette med seg skikkelig, får gjerne høre ordene «its the economy, stupid». Og det gjelder selvsagt også for dette valget. Det er her jeg tenker at Trump kan gå på en smell.

Trump er kjent for å lyge masse, og jeg tenker at dette er vel ikke akkurat unikt for ham.


Men han har hatt noen svært bastante uttalelser om en rekordlav arbeidsledighet under hans administrasjon. Ser man på tallene, stemmer dette simpelthen ikke. I oktober hadde han et intervju med Washington Post, hvor han uttalte at «vi kommer til å sette nye jobb-rekorder – 11,4 millioner nye jobber i de siste fire og en halv månedene» (7).


Vel og bra, dèt, men i og med at det var 22 millioner jobber som gikk tapt i Mars og April, så er jo ikke dette så veldig imponerende likevel. Ser man på tallene så ser man at færre jobber ble skapt under Trumps første tre år som president, enn Obamas siste tre år som president. Joe Biden har uttalt at Trump ser ut til å bli den første presidenten siden Hoover til å forlate Det Hvite Hus med færre jobber enn når han først kom inn. Denne påstanden kan vise seg å stemme og til syvende og sist så er det mange som stemmer med lommebøkene sine.


Derfor kan det bli et svært jevnt valgresultat natt til onsdag – og kanskje i flere uker fremover, i takt med tellingen av alle stemmene.


Kilder:


1. https://finansavisen.no/nyheter/politikk/2020/10/31/7583163/biden-leder-men-kan-ikke-ta-seieren-pa-forskudd


2. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/866xar/slik-ender-usa-valget-dersom-maalingene-treffer


3. https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-election-2020/michael-moore-trump-2020-election-polls-vote-undercounted-biden-b1442106.html


4. https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2020/10/30/195715859/usa-ekspert-trump-har-oppnadd-ganske-mye


5. https://www.pewresearch.org/fact-tank/2016/07/08/how-americans-view-the-black-lives-matter-movement/


6. https://nypost.com/2020/06/25/blm-leader-if-change-doesnt-happen-we-will-burn-down-this-system/


7. https://www.msnbc.com/rachel-maddow-show/jobs-trump-s-record-not-what-he-thinks-he-it-n1243522

Gå til innlegget

Hat - et misforstått begrep?

Publisert over 8 år siden

Man snakker ofte om "hat" uten å konkretisere hva man mener når man bruker et slikt begrep, og dermed kan vi lett misforstå hverandre i debatter. Kanskje har dette begrepet fått et noe ufortjent dårlig rykte fordi det har blitt satt i bås med sinne?

For et par dager siden leste igjennom en tråd om begrepet hat, en tråd som riktignok er "gammel" nå men som likevel bringer frem et aktuelt emne. Innleggsforfatteren påpeker at han er en person som hater. Han hater alt som angriper menneskers frihet og integritet. Jeg er naturligvis enig med ham. Vi kan hate noe, uten å være mennesker som har ondskap i oss. Hat er faktisk ikke synonymt med ondskap. 

Jeg kan bare "advare" først som sist om at jeg skriver om dette emnet ut fra Bibelen, så er det et problem for deg som leser, er det jo ikke nødvendig å lese videre.

Hat det onde

Om vi altså ser hva Bibelen sier om saken så ser vi at det er fullstendig legitimt, ja godt, å hate det som er ondt. I Salmenes bok 97,10 står det: "Hat det onde, dere som elsker Herren! Han vokter sine trofaste og frir dem fra urettferdiges hånd" og i Amos 5,15 står det: "Hat det onde og elsk det gode, håndhev retten i porten! Så vil kanskje Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot resten av Josef". 

På samme tid er det klart at jøder og kristne ikke skal hate andre mennesker. I 3.Mosebok 19,17 står det: "Du skal ikke bære hat til din bror i hjertet, men du skal tale landsmannen din til rette, så du ikke fører synd over deg for hans skyld". I Lukas 6,27 forteller Jesus oss følgende: "Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere".

Dermed er det tydelig ut fra bibelsk tankegang at vi skal, som mennesker som er glad i kjærlighet (og kjærlighet henger naturlig nok ofte sammen med frihet), hate det onde andre mennesker søker. Men menneskene selv skal vi elske. Vi skal hate det noen av dem står for, og de onde kreftene som kan virke i og rundt dem, men vi skal ikke hate dem. Og føler vi at vi hater dem må vi be om at Gud skal gjøre en endring i hjertene våre. 

Det blir dermed beskrevet to helt ulike former for hat i Bibelen.

Irrasjonelt?

Den folkelige forestillingen om hat kan kanskje lett beskrives bare ved å ta et søk på Wikipedia (som gode journalister riktignok aldri skal gjøre, men folk flest går jo dit). Der ser man at følgende står om hva hat er:

"Hat er en intens følelse av uvilje overfor en person, en gjenstand, et sted, en handling, et fenomen og så videre."

Alt vel så langt. Men så står det videre: 

"Hat er ikke fornuftsstyrt, men kan være en blanding av andre følelser som mislikelse og forakt, svik og skuffelse."

Og der ble det svært så negativt. Det høres da ut som om hat ikke kan henge sammen med rasjonell tankegang (og det kan det da i høyeste grad?) og at det nødvendigvis må følge på grunn av negative personlige opplevelser med andre mennesker. Det virker som om det simpelthen må være en svakhet i karakteren til den som har hat i seg mot noe - men dette lukter mildt sagt forenkling. 

Heldigvis blir det mer nyansert når vi får klikke videre på begrepet "forakt" (som også har en veldig negativ klang eller hur?), der professor Robert C. Solomon mener at forakt kan være relatert til krenkelse eller vrede. 

Vrede blir da beskrevet som sinne mot (det et anser som) et likestående menneske. 

Ulike tolkninger

Men siden vi lever i en verden der vi har forskjellig oppvekst, oppfatninger, referanser og livssyn, vil vi tolke hverandre annerledes. Det vil med andre ord bety at du kan si en setning til meg og si det på en bestemt måte som gjør at noen vil påstå at du uttrykte hat mens en annen bare mente at du kom med en legitim ikke-hatefull mening. 

Dette ser vi igjen, og igjen, og igjen i nettdebatter. Man påstår at noen kommer med hatefulle utsagn. De blir stemplet som hatefulle mennesker. 

Men da er det viktig å minne om at hat mot verdier, holdninger, meninger, ikke nødvendigvis har noe å gjøre med noen ondskap - nei, faktisk kan det ha å gjøre med kjærlighet. Ondskapen ligger i det å ønske våre medmennesker noe vondt...eller også det å være likegyldig ovenfor urett, som jeg kommer tilbake til.

En kompis av meg og jeg hadde en gang en diskusjon om hat og kjærlighet. Han påstod at hat virket så mye mektigere enn kjærlighet. Følelsen kunne være så mye mer intens, mente han. Det er her jeg mener at vi forenkler noe voldsomt. Vi påstår at kjærlighet og hat har utelukkende med følelser å gjøre!

Men som mange mennesker i forpliktende parforhold, familier eller for den saks skyld gode venner vet, så har kjærlighet av og til minimalt med varme, intense følelser å gjøre og heller mer med en intuisjon og en forståelse av hva som er riktig å gjøre. Man gjør sin plikt av den grunn at det er rettferdig, for familie eller for andre man gjør noe godt for! Man er der både i onde og gode dager for hverandre.

Hat uten vrede

Slik tenker jeg at det også kan være med hat. Hat trenger ikke å innebære at man føler så voldsom vrede mot noe - faktisk så advarer jo Bibelen mot sinne. I Kolosserne 3,8 står det: "Men legg nå av alt dette, sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk". Også Galaterne 5,19 har sitt å si om dette: "Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse". 

Jeg tenker derfor at hat simpelthen kan være noe en ser på som ondskapsfullt og derfor motarbeider, gjennom bønn eller gjerne også politisk  og verbalt- uten at en da skal behøve å føle noen sterk vrede. Sinne over lengre tid kan tappe oss for energi og få oss bitre og bli til egoister. (Psykologisk sett vet man selvsagt at noe sinne må få sitt utløp pga dårlige opplevelser, men da gjennom de riktige kanalene).

Skill synd og synder

Bibelen lærer dermed at de som vil følge Jesus skal skille synden fra synderen. Vi ber mot noe av det de står for men vi ber for dem. Vi tar avstand fra deres synd, uansett hva den er, men vi bryr oss om dem. 

Den jødiske forfatteren og filosofen Eli Wiesel, som overlevde konsentrasjonsleiren i Auschwitz, har sagt at: "Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, hat er forkrøplet kjærlighet. Det motsatte av kjærlighet er likegyldighet."

Dette virker ikke som en fjern påstand, siden Bibelen sier i Johannes Åpenbaring 3,15-16 at: "”Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn."

Likegyldighet er altså noe av det mest forkastelige som finnes, skal vi tro Bibelen. I denne konteksten er det interresant å se at de som reagerer på det de mener er andres likegyldighet i enkelte samfunnsspørsmål, blir beskyldt tilbake for å være hatefulle. Hva er verst? Svaret er ikke kanskje alltid det mest "åpenbare".

Et brennende engasjert debattklima med ulike meninger er derfor et sunnhetstegn, så lenge det innebærer saklighet og ikke-sinne.

Klarer vi det?

Gå til innlegget

Flere mener at rituell omskjæring av guttebarn må forbys, både av helsemessige grunner og av hensyn til barnas religionsfrihet. Etter min vurdering er disse påstandene for svakt begrunnet til at de skal kunne ha stor nok gjennomslagskraft.

Flere organisasjoner og enkeltmennesker, inkludert Senterpartiet, har tatt til orde for at praksisen med omskjæring må forbys. Uttalelsene har kommet etter nyheten om en guttebaby døde av komplikasjoner etter å ha blitt omskjært forrige måned.

Nestleder i Human-Etisk Forbunds hovedstyre, Tom Hedalen sier at:

"Omskjæring er et irreversibelt inngrep som innebærer en medisinsk risiko. Inngrepet har ingen medisinsk begrunnelse, og er kun kulturelt og religiøst begrunnet. Det kan ikke Human-Etisk Forbund akseptere. Dessuten innebærer omskjæring at et forsvarsløst barn blir fysisk merket med en bestemt religion for livet. Dette er problematisk av hensyn til barnets religionsfrihet"

Jeg vil gjerne kommentere denne uttalsen, først med tanke på det helsemessige og så angående religionsfrihet. Deretter går jeg inn på hva Senterpartiet og Helse- og Omsorgs-departementet har uttalt om saken, og min konklusjon. 

Helseeffekter

Hadde det vært slik at omskjæring av guttebarn har negative helsemessige konsekvenser så kunne jeg hatt sympati med de som påstår det. Det er riktignok en potensiell fare for at inngrepet ikke går slik det skal, men ser man bort fra dette finnes det ikke ulemper helsemessig. Faktisk finnes det helsefordeler med det. Lege Leif Knutsen opplyser at det har vært mye forskning rundt omskjæring og viser at det er veldig ufarlig og har markante helsefordeler. Forekomst av kjønnssykdommer er mye lavere f.eks. 

- En gjennomgang av forskningen resulterte i en artikkel i New England Journal of Medicine i 2009, der omskjæring vurderes som et effektivt tiltak mot smitte av HSV-2, HPV, og HIV. Forfatterne mener det er på tide å oftere anbefale mannlig omskjæring som et tiltak for å fremme folkehelse. Det forekommer også 8-10 ganger oftere urinveisinfeksjon hos barn som ikke er omskåret, sier Knutsen.

Human-Etisk Forbund tar med andre ord feil når de sier at inngrepet ikke har en medisinsk begrunnelse. 

Religionsfrihet

Når det kommer til påstanden om at inngrepet "kun" er "kulturellt og religiøst begrunnet" er det altså feil, og til og med om dette skulle ha vært tilfelle, så er ikke det noen grunn for å forby praksisen i det hele tatt. Da er det saktens mye vi kunne ha forbudt. 

Når HEF, som så mange andre, dessuten snakker om barnets religionsfrihet, så synes jeg også at argumentasjonen er snodig. Jo, jeg har til en viss grad forståelse for argumentet, for det er ikke gitt at gutten senere i livet vil definere seg som en religiøs jøde og omfavne å ha en slik identitet. Og friheten til det er jo noe foreldre må ha respekt for. Men nå er det nå engang slik at selv om inngrepet er irreversibelt, så er det ikke snakk om en skade på noen måte, slik omskjæring av det kvinnelige kjønnsorganet derimot er.

Og det er også grenser for hvor langt en stat skal gå inn i foreldres opplæring av sine barn. Foreldretten burde respekteres og foreldre har faktisk retten til oppdra barna i sine verdier og sine livssyn, så lenge det ikke går ut over dem negativt fysisk eller psykisk, og/eller det går ut over samfunnet ellers på en negativ måte. 

Lovregulering

Senterpartiet har uttalt at hvis de ikke får flertall for forbud i regjeringen, vil de gå inn for straffeforfølgning av dem som samtykker til omskjæring utenfor spesialisthelsetjenesten og dem som utfører omskjæring uten å være lege. I forslaget heter det at:  

«Ved alvorlige skader og død som følge av ulovlig omskjæring, må strafferamma være like høy som omskjæring av jenter med disse følgene».

Dette er heller noe jeg kan si meg enig i og jeg er glad for at Helse- og omsorgs-departementet for et par dager siden la ut et forslag på høring om å lovregulere rituell omskjæring.

I forslaget er det to modeller:

  • Modell A innebærer at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring på forsvarlig måte, hovedsaklig i tilknytning til fødsel og at personer med kompetanse på rituell omskjæring på bestemte vilkår skal kunne få tillatelse fra Helsedirektoratet til å utføre inngrepet – f.eks en mohel i det mosaiske trossamfunn.

  • Modell B innebærer at det bare er leger som skal kunne få utføre rituell omskjæring.

Selv om dødsfallet forrige måned var tragisk, er det, såvidt meg bekjent, ytterst sjeldent at slike tilfeller oppstår. Har noen dokumentasjon på noe annet hadde det naturligvis vært interresant å sett på.

Godta gutte-omskjæring

Når det gjelder den sterke retorikken som har blitt brukt av mange forskjellige på begge sider i debatten rundt omskjæring er det noe jeg har lite sansen for. Det beste er å være saklig og holde seg fakta.  

Jeg heller for at jøder og andre religiøse grupper skal ha friheten til å kunne ta i bruk praksisen med omskjæring av guttebarn i Norge fremover også – så lenge det er under sikre forhold.

Les også gjerne Kjetil Hopes innlegg Ikke forby omskjæring! og se Nrk-dokumentaren "Jødedommen og meg" på nett-tv som tar opp akkurat omskjæring av gutter.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere