Martha Rubiano Skretteberg

Alder: 1
  RSS

Om Martha

Generalsekretær i Caritas Norge

Følgere

Sult kan forebygges

Publisert 2 måneder siden

Aldri har så mange mennesker vært rammet av sult som nå, og for hver dag forverres situasjonen av pandemi, konflikter og klimaendringer. Behovet for forebyggende hjelp er prekært.

I den utenrikspolitiske redegjørelsen viste utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide nylig til at FNs samlede humanitære appell har økt med hele 40 prosent på et år. Pandemien har rammet spesielt hardt der hvor de humanitære behovene allerede er store, som for eksempel Venezuela. Der har den økonomiske krisen utløst en dramatisk økning i dødelighet og underernæring hos barn under fem år. Med pandemien på toppen, har situasjonen blitt prekær. Det har også vi erfart. Som den største hjelpeorganisasjonen i landet, har Caritas-nettverket i flere år sikret mattilgang til sårbare grupper.

Nå får de drahjelp fra Verdens matvareprogram (WFP) som har inngått avtale med myndighetene om å bidra med mat til barn i områder der matsikkerheten er dårligst.

Nødhjelpspotten må styrkes 

For å bidra til den globale sultkrisen, øker Norge støtten til WFP fra 300 til 800 millioner kroner i år. Det er bra, men ikke nok. Samtidig advarer FN om fare for sultkatastrofe i flere land, som Jemen, DR Kongo, Afghanistan, Venezuela, Etiopia, Sør-Sudan, Syria, Sudan, Nigeria og Haiti. Antallet mennesker med behov for nødhjelp globalt har økt med 40 prosent siden før pandemien, og det er beregnet at 270 millioner mennesker vil trenge støtte i 2021. Norge gir mer til nødhjelp i år, men reduserer samtidig bistandsbudsjettet med 1,3 milliarder. Sammen med Flyktninghjelpen, Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp ber vi derfor Stortinget om at tilsvarende beløp gis som ekstrabevilgning til nødhjelp i revidert nasjonalbudsjett.

Utviklingen går i feil retning

Utenriksministeren er bekymret for at bærekraftmålene som Norge og mange andre land har forpliktet seg til, ikke vil bli nådd innen 2030. Det er vi også, og med god grunn. Bærekraftmål 2 om å utrydde sult var det eneste målet med negativ utvikling før pandemien. Det har utallige kriger og konflikter, samt klimaendringer bidratt til. Og nå én koronapandemi.  

I en tale til FNs Sikkerhetsråd i mars, trakk utviklingsminister Dag-Inge Ulstein frem sult og konflikt som eksempler på forhold vi ikke kan godta. Fjorårets fredspris til WFP var betimelig, og vi håper den vil bidra til økt finansiering for å bekjempe sult. Behovene er enorme, og det kreves også en ekstra innsats for å unngå at fattigdom og sult går i arv fra foreldre til barn. Underernæring blant barn hemmer fysisk og kognitiv utvikling som videre hemmer muligheten til å bryte ut av fattigdomsspiralen. 

I dag dør ett menneske hvert femte sekund på grunn av sult, og ett av ni mennesker er kronisk underernærte. Sult er hovedårsaken til at 66 millioner barn ikke lærer på skolen. Dette er tema vi tok opp med Ulstein i en åpen spørretime 28. april i regi av Forum for utvikling og miljø.

Må satse på forebygging av kriser

Hva skal så til for å nå målet om å utrydde sult innen 2030? Løsningen er ingen kvikkfiks, men en start vil være å arbeide mer forebyggende og i større grad se humanitær respons og langsiktighet i sammenheng. Erna Solbergs regjeringens strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse, som ble lansert tidligere denne måneden, er svært velkommen. Samtidig ønsker vi å påpeke at kvaliteten på en strategi først og fremt måles på gjennomføringen av den. Dagens trend er at midler og ressurser til bekjempelse av sult først kommer på bordet når FN erklærer en humanitær krise. Da er det ofte for sent, og responsen blir uforholdsmessig kostbar. Denne trenden må snus. Med koronapandemien som har satt utviklingen flere år tilbake er dette viktigere enn noen gang. Mange har mistet jobbene sine på grunn av smittevernstiltak, og den daglige inntekten som gir familien mat på bordet.

Effektiv bistand er ikke bare å gi akutt mathjelp, men også bistå familiene med å skape nye inntektskilder. Dette er spesielt prekært for småbrukere i Sør. Det er et paradoks er at flertallet av dem som sulter selv er matprodusenter. Strenge smittevernstiltak fører til at bøndene ikke får tilførsel av gjødsel og såkorn, og hindrer dem i å få solgt varene sine på markedet. I tillegg har klimaendringene ført til hyppigere avlingssvikter de siste årene med påfølgende matmangel for millioner av mennesker på landsbygda i Sør. Sultkriser forårsaket av pandemier og klimaendringer kan forebygges med tilpasset innsats rettet inn mot landbrukssektor i Sør.

Sult er et løsbart problem 

For å lykkes med å forebygge og effektivt respondere til pågående sultkriser, må kapasiteten hos lokale myndigheter og sivilsamfunn styrkes. Caritas, som et av de største humanitære nettverk i verden, erfarer stadig at humanitære kriser går fra å være en akutt situasjon der direkte matutdeling er eneste måte å hindre at folk sulter, til en situasjon der flyktninger i sine nye hjem produserer egen mat gjennom tilpassende tiltak. Dersom flyktninger på landsbygda får tilstrekkelig ressurser og opplæring, vil de kunne dyrke nok mat til familien og videresalg. De vil også kunne bidra til utvikling av den lokale økonomien. Det er en verdig og bærekraftig vei ut av sult.

Selv om situasjonen virker håpløs, er sult et løsbart problem dersom vi evner å se langsiktig og humanitær bistand i sammenheng. Vi håper det blir en endring på det i årene fremover.

Gå til innlegget

Håpet som brast

Publisert 3 måneder siden

Håpet om bedre tider etter valget i Den sentralafrikanske republikk (SAR) er erstattet med en forverre humanitær krise og en befolkning på flukt.

Valget i desember 2020 ga håp om videreføring av fredsavtalen som ble inngått mellom stridende parter året før. Men hittil har ikke avtalen bidratt til å bedre situasjonen i det fattige afrikanske landet. FN rapporterte nylig at mer enn 200.000 mennesker har flyktet over grenseelven til DR Kongo. Bakgrunnen for den økende voldsspiralen er kampen om presidentmakten mellom to tidligere politiske partnere og rivaler. Caritas Norge har i mange år bidratt med humanitær hjelp i landet og etterlyser nå større innsats fra Sikkerhetsrådet i å ivareta befolkningens sikkerhet gjennom fredsbevarende initiativ. Samtidig må det internasjonale samfunnet bidra med gode sikkerhetspolitiske løsninger.  

 

Ifølge FN har halvparten av landets fem millioner innbyggere behov for umiddelbar humanitær hjelp. Det samme gjelder for nabolandene. FN bidrar med humanitær hjelp og fredsbevarende styrker, mens en rekke land har militære tropper på bakken og Russland har sendt styrker for å trene militært personell. Men dette er ikke nok til å hjelpe en befolkning på flukt, som aller mest ønsker å kunne returnere til sine hjem, drive landbruk og gjenoppta dagliglivet. Om lag 80 prosent av den muslimske befolkningen er i dag flyktninger i nabolandene.

 

Pave Frans har i mange år engasjert seg for menneskerettighetene i SAR. Han har engasjert seg i befolkningens ønske om fredelige løsninger og appellerer spesielt til de politiske partene om ikke-voldelig samarbeid. Så langt er ikke ønsket oppfylt. Volden fortsetter, militsgrupper angriper befolkningen og de humanitære behovene blir stadig mer prekære. For å finne en løsning på konflikten må partene fra fredsavtalen i 2019 tilbake til forhandlingsbordet.


Presidentvalget i fjor skulle legge grunnlaget for en «ny begynnelse», men slik gikk det ikke. Situasjonen tilspisset seg da tidligere president Francois Bozizé meldte sitt kandidatur etter seks år i eksil. I håp om et regjeringsskifte slo flere grupperinger i Seleka- og Anti-Balaka seg sammen for å støtte hans kandidatur. Samtidig økte volden og motsetningene, og store deler av landet var kontrollert av rebellgrupper.

På tross av frykt i befolkningen og beskyldninger om valgfusk ble sittende president Faustin-Archange Touadera erklært som valgets vinner. Reaksjonen fra militsgruppene har vært nådeløs. Det haster derfor med å finne løsninger som ivaretar sivilbefolknings sikkerhet bedre enn de gjør i dag.

Gå til innlegget

Mat kan bidra til fred

Publisert nesten 2 år siden

Mennesker som sulter bor hovedsakelig i områder preget av konflikt. Etter et tiår med fremgang, har antallet mennesker som sulter økt for tredje år på rad.

Skrevet sammen med David Beasley, eksekutivdirektør, FNs World Food Programme (WFP)



Konflikt om landområder herjet i Kargoungou, og raser fremdeles i store deler av Mali. Aminata Cisse måtte flykte fire kilometer for å komme i sikkerhet, og med hjelp fra humanitære organisasjoner kunne hun også være sikker på at hun skulle få nok å spise.

«Lokale myndigheter samarbeidet med WFP (FNs World Food Programme, red. anm.) for å dele ut mat, deretter kuponger slik at jeg kunne handle mat,» fortalte hun. «Dette har gjort det mulig for meg å kjøpe spagetti og ris som døtrene mine elsker.»

Mali ligger i hjertet av Sahel-regionen i Afrika, og 20 prosent av landets 19 millioner innbyggere lever uten sikker tilgang til mat. Ekstremvær som tørke er en medvirkende årsak til at flere sulter.

Mennesker som sulter bor hovedsakelig i områder preget av konflikt. Etter et tiår med fremgang, har antallet mennesker som sulter nå økt for tredje år på rad. Tall fra FN viser at 821 millioner mennesker ikke har stabil tilgang til mat, en økning fra 777 millioner i 2015.

Er vi dedikerte

Dette er til tross for en betydelig innsats fra det internasjonale humanitære samfunn, inkludert organisasjonene vi leder: Caritas Norge og FNs World Food Programme. Sammen med mange partnere fra hele verden er vi dedikerte i arbeidet for FNs bærekraftsmål nummer to – å utrydde sult innen 2030.

Denne oppgaven har blitt desto mer utfordrende på grunn av konflikt. Det er ikke bare førstesidestoffet fra krigene i Jemen og Syria som truer eventuell fremgang i kampen mot sult, men også de mindre kjente konfliktene, slik som konflikten som drev Aminata vekk fra hjemmet sitt.

I mai 2018 anerkjente FN formelt sammenhengen mellom konflikt, fred og sult for første gang. Da ble resolusjon 2417 vedtatt. Den erkjenner rollen konflikt har i å øke sult, og fordømmer «utsultning av sivile som et våpen i krig.» Resolusjonen var en viktig milepæl i kampen mot sult.

For Caritas, WFP og andre humanitære organisasjoner, gir dette ny inspirasjon til å søke innovative og levedyktige løsninger for å utrydde sult. Løsningene strekker seg forbi prinsippet om kun å redde liv ved å dele ut mat, til bærekraftige løsninger på sultproblemet.

Likemenn for fred

Dette tar oss tilbake til Mali, og prosjektet «likemenn for fred» - finansiert av FNs internasjonale fredsbyggingsfond. Gjennom dette prosjektet, med sitt fokus på lokalsamfunn og tiltak som å bygge brønner og kornlagre, styrkes jordbruket slik at det blir levedyktig og gir håp til bøndene. Ett eksempel er landsbyen Koundougou i Mopti-regionen.

«For et par år siden endte de få avlingene vi hadde opp med å råtne på grunn av dårlige lagringsforhold. Nå, takket være en ny kompostordning, kan vi dyrke kvalitetsgrønnsaker flere ganger i året. Vi kan til og med gi deler av avlingen til skolen,» fortalte Maya Issa Tapily, president i kvinnekomitéen i Koundougou. «Det vanskeligste for oss var å se sønnene og døtrene våre forlate landsbyen på grunn av manglende økonomiske ressurser. Nå har vi, i tillegg til arbeid og muligheten til å tjene penger, muligheten til å forbedre samfunnet vårt og bygge bedre liv for fremtidige generasjoner.»

Det er fremdeles nødvendig med mer forskning for å forstå hvordan arbeid som forbedrer matsikkerhet, som skolematprogrammer og bygging av broer som gir bedre markedstilgang for bønder, kan være en byggestein for fred og stabilitet.

Styrke grunnlaget

Sammen med Stockholms internasjonale fredforskningsinsitutt (SIPRI), satte vi derfor søkelyset på hvordan matsikkerhet kan bidra til å styrke grunnlaget for fred og stabilitet. Vi fokuserte på fire land: Mali, Kirgisistan, El Salvador og Irak.

Lokalsamfunn i hvert av disse landene sliter med konflikt eller risikoen for at konflikt kan oppstå. De vet av erfaring hvordan konflikt, selv en lokal tvist om vann eller land, kan true eller fullstendig sabotere deres tilgang til mat. Hvis situasjonen kommer ut av kontroll, slik som i Mali, kan det drive folk vekk fra hjemmene sine og åkrene hvor de dyrker mat. Sult og konflikt kan fort bli låst i en ond sirkel av død og ødeleggelse.

Å forebygge konflikter er ikke enkelt. Selv når hjelpeorganisasjoner kun leverer mat, oppdager de raskt at de står ovenfor utfordrende dilemmaer. For eksempel kan det å gi mat til mennesker som har flyktet skape motstand blant sårbare mennesker i vertsbefolkningen.

Caritas og WFP ble ikke utformet som fredsbyggende organisasjoner. Men med økende sult og konflikt, må vi bidra der vi kan for å forbedre grunnlaget for fred. Arbeidet vårt er ofte i sårbare stater preget av konflikt og vold. Derfor må vi gjøre alt i vår makt for å maksimere potensialet programmene våre har til å styrke grunnlaget for fred, forebygge konflikt og håndtere de underliggende årsakene til vold og sikkerhetsproblemer.

Optimistisk

Dette kan ofte oppnås gjennom nødhjelp og mer langsiktig matvareassistanse, som har reddet livene til millioner av mennesker i samme situasjon som Aminata takket være økonomisk støtte fra Norge og andre land. «Selv om min livssituasjon fremdeles er vanskelig, fortsetter jeg å være optimistisk og håper at myndighetene i Mali en dag hjelper oss å returnere til jorden vår,» sier Aminata. «Jeg kunne fortsatt å dyrke og selge grønnsaker, levd med verdighet helt uten hjelp, og sendt mine barn på skolen.»

Det er også slik vi ser for oss fred.



Gå til innlegget

Matvarehjelp kan bidra til å skape fred

Publisert nesten 2 år siden

Mennesker som sulter bor hovedsakelig i områder preget av konflikt. Etter et tiår med fremgang, har antallet mennesker som sulter økt for tredje år på rad

Av David Beasley, Eksekutivdirektør, FNs World Food Programme (WFP) og

Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær, Caritas Norge

I det vestafrikanske landet Mali er sult på frammarsj, men landet har også eksempler på gode resultater i kampen mot sult. Aminata Cisse sin sterke historie fra Kargoungou i Timbuktu-regionen er illustrerende.

Konflikt om landområder herjet i Kargoungou, og raser fremdeles i store deler av Mali. Aminata måtte flykte fire kilometer for å komme i sikkerhet, og med hjelp fra humanitære organisasjoner kunne hun også være sikker på at hun skulle få nok å spise. «Lokale myndigheter samarbeidet med WFP (FNs World Food Programme, red. anm.) for å dele ut mat, deretter kuponger slik at jeg kunne handle mat,» fortalte hun. «Dette har gjort det mulig for meg å kjøpe spagetti og ris som døtrene mine elsker.»

Maten tørker bort på grunn av klimaendsringer

Mali ligger i hjertet av Sahel-regionen i Afrika, og 20 prosent av landets 19 millioner innbyggere lever uten sikker tilgang til mat. Ekstremvær som tørke er en medvirkende årsak til at flere sulter.

Mennesker som sulter bor hovedsakelig i områder preget av konflikt. Etter et tiår med fremgang, har antallet mennesker som sulter nå økt for tredje år på rad. Tall fra FN viser at 821 millioner mennesker ikke har stabil tilgang til mat, en økning fra 777 millioner i 2015.

Dette er til tross for en betydelig innsats fra det internasjonale humanitære samfunn, inkludert organisasjonene vi leder: Caritas Norge og FNs World Food Programme. Sammen med mange partnere fra hele verden, er vi dedikerte i arbeidet for FNs bærekraftsmål nummer to – å utrydde sult innen 2030.

Denne oppgaven har blitt desto mer utfordrende på grunn av konflikt. Det er ikke bare førstesidestoffet fra krigene i Jemen og Syria som truer eventuell fremgang i kampen mot sult, men også de mindre kjente konfliktene, slik som konflikten som drev Aminata vekk fra hjemmet sitt.

FN-resolusjon 2417- en viktig milepæl 

I mai 2018 anerkjente FN formelt sammenhengen mellom konflikt, fred og sult for første gang. Da ble resolusjon 2417 vedtatt. Den erkjenner rollen konflikt har i å øke sult, og fordømmer «utsultning av sivile som et våpen i krig.» Resolusjonen var en viktig milepæl i kampen mot sult.

For Caritas, WFP og andre humanitære organisasjoner, gir dette ny inspirasjon til å søke innovative og levedyktige løsninger for å utrydde sult. Løsningene strekker seg forbi prinsippet om kun å redde liv ved å dele ut mat, til bærekraftige løsninger på sultproblemet.

Dette tar oss tilbake til Mali, og prosjektet «likemenn for fred» - finansiert av FNs internasjonale fredsbyggingsfond.

Hjelp til selvhjelp for bønder

Gjennom dette prosjektet, med sitt fokus på lokalsamfunn og tiltak som å bygge brønner og kornlagre, styrkes jordbruket slik at det blir levedyktig og gir håp til bøndene. Ett eksempel er landsbyen Koundougou i Mopti-regionen.

«For et par år siden endte de få avlingene vi hadde opp med å råtne på grunn av dårlige lagringsforhold. Nå, takket være en ny kompostordning, kan vi dyrke kvalitetsgrønnsaker flere ganger i året. Vi kan til og med gi deler av avlingen til skolen,» fortalte Maya Issa Tapily, president i kvinnekomitéen i Koundougou. 

«Det vanskeligste for oss var å se sønnene og døtrene våre forlate landsbyen på grunn av manglende økonomiske ressurser. Nå har vi, i tillegg til arbeid og muligheten til å tjene penger, muligheten til å forbedre samfunnet vårt og bygge bedre liv for fremtidige generasjoner.»

Forsker på mat og fred

Det er fremdeles nødvendig med mer forskning for å forstå hvordan arbeid som forbedrer matsikkerhet, som skolematprogrammer og bygging av broer som gir bedre markedstilgang for bønder, kan være en byggestein for fred og stabilitet.

Sammen med Stockholms internasjonale fredforskningsinsitutt (SIPRI), satte vi derfor søkelyset på hvordan matsikkerhet kan bidra til å styrke grunnlaget for fred og stabilitet. Vi fokuserte på fire land: Mali, Kirgisistan, El Salvador og Irak.

Lokalsamfunn i hvert av disse landene sliter med konflikt eller risikoen for at konflikt kan oppstå. De vet av erfaring hvordan konflikt, selv en lokal tvist om vann eller land, kan true eller fullstendig sabotere deres tilgang til mat. Hvis situasjonen kommer ut av kontroll, slik som i Mali, kan det drive folk vekk fra hjemmene sine og åkrene hvor de dyrker mat. Sult og konflikt kan fort bli låst i en ond sirkel av død og ødeleggelse.

Å forebygge konflikter er ikke enkelt. Selv når hjelpeorganisasjoner kun leverer mat, oppdager de raskt at de står ovenfor utfordrende dilemmaer. For eksempel kan det å gi mat til mennesker som har flyktet skape motstand blant sårbare mennesker i vertsbefolkningen.

Caritas og WFP ble ikke utformet som fredsbyggende organisasjoner. Men med økende sult og konflikt, må vi bidra der vi kan for å forbedre grunnlaget for fred. Arbeidet vårt er ofte i sårbare stater preget av konflikt og vold. Derfor må vi gjøre alt i vår makt for å maksimere potensialet programmene våre har til å styrke grunnlaget for fred, forebygge konflikt og håndtere de underliggende årsakene til vold og sikkerhetsproblemer.

Kombinerer nødhjelp og langsiktig bistand

Dette kan ofte oppnås gjennom nødhjelp og mer langsiktig matvareassistanse, som har reddet livene til millioner av mennesker i samme situasjon som Aminata takket være økonomisk støtte fra Norge og andre land. 

«Selv om min livssituasjon fremdeles er vanskelig, fortsetter jeg å være optimistisk og håper at myndighetene i Mali en dag hjelper oss å returnere til jorden vår,» sier Aminata. «Jeg kunne fortsatt å dyrke og selge grønnsaker, levd med verdighet helt uten hjelp, og sendt mine barn på skolen.»

Det er også slik vi ser for oss fred.

Gå til innlegget

Viktig rolle for fred

Publisert nesten 5 år siden

Vi mener det er riktig med et fornyet fokus på Norge som fredsnasjon i utviklings- og utenrikspolitikken.

Sist uke ble de formelle fredsforhandlingene mellom den filippinske regjeringen og den nasjonale frigjøringsfronten (NDFP) gjenopptatt i Oslo og en avtale om våpenhvile signert i dag. På samme måte som med fredsprosessen i Colombia, spiller sivilsamfunnet en viktig rolle.

Norges rolle som tilrettelegger for fredsforhandlinger er igjen i søkelyset. Den historiske avtalen mellom colombianske myndigheter og FARC-­geriljaen om våpenhvile tidligere i sommer, følges nå opp med optimistiske fredsforhandlinger for Filippinene.

Likheter. Det er mange likheter mellom disse­ konfliktene. De har begge pågått i rundt 50 år og har sitt utspring i sosial og økonomisk ulikhet, kamp om jord og ressurser, politisk ekskludering og motstand mot undertrykkende regimer som har ført til væpnet opprør fra venstreorienterte grupper som FARC og NDFP.

Men i begge land har også den katolske kirken stått sterkt og kjempet for fredelige løsninger med fokus på de fattige og marginaliserte som lider spesielt under slike konflikter. Dette har norske fredsinitiativ kunnet bygge videre på i samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner som Caritas.

Avgjørende. Norge har vært tilrettelegger for samtalene mellom den filippinske regjeringen og NDFP siden 2001. Det har vært avgjørende med støtte og press fra sivilsamfunnsorganisasjoner for at forhandlingene skulle ha fremgang. Det er ikke alltid at dette kommer så tydelig frem når de stridende partene kommer til enighet og fredsavtaler signeres. Samtidig er det da det virkelige vanskelige arbeidet starter; skape forsoning og opprettholde freden i lokalsamfunn som har levd i konflikt.

Fred bygges særlig på landsbygda der de mest marginaliserte bor. De ti til femten første årene etter en fredsavtale er inngått, er ofte avgjørende for om man lykkes med å skape en varig fred. I Colombia skal det snart holdes en folkeavstemning over fredsavtalen. Sterke krefter jobber for at det ikke skal bli flertall for en fredelig løsning på konflikten. Derfor er mobilisering av sivilsamfunnet fortsatt helt avgjørende og sentralt i Caritas sitt arbeid.

Mangfold. Med støtte fra Utenriksdepartementet er et mangfold av norske sivilsamfunnsorganisasjoner engasjert for å underbygge fredsprosesser og sikre at freden vedvarer og at menneskerettighetene respekteres etter at avtaler er signert og medias søkelys er borte. Dette er et utrolig viktig bidrag. Caritas Norge har slike fredsprogrammer i både Colombia og på Filippinene.

Vi mener det er riktig med et fornyet fokus på Norge som fredsnasjon i utviklings- og utenrikspolitikken. Det er nå avgjørende med økt støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner for å bygge en rettferdig og varig fred i både Colombia og på Filippinene.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere