Marie Rein Bore

Alder:
  RSS

Om Marie Rein

Følgere

Da blir det homovigsler

Publisert over 8 år siden

Forslaget om borgerlig vielse med eventuell kirkelig velsignelse etterpå har møtt sterk motstand hos kristenfolket. Man vil gifte seg i kirka. Men da må homofile par få lov til kirkevielse også.

Kirkelig vielse har en sterk tradisjon i Norge. Man gifter seg i kirka med brudekjole, Mendelsohns bryllupsmarsj, festkledte bryllupsgjester og hele pakka.

LES I VÅRT LANDS NETTUTGAVE: Still spørsmål til utvalget

LES I VÅRT LANDS NETTUTGAVE: Kirkelig utvalg går inn for homovielser

Samtidig mener ganske mange, også kirkegjengere, at det hadde vært vel så riktig å ha en borgerlig vielse med en påfølgende velsignelseshandling i kirka. Men forslag om borgerlig vielse har blitt møtt med nei og atter nei fra deler av kristenfolket.

 Argumentene går på at kirkevigsel fungerer, at kirkevigsel styrker kirkens stilling, at kirkevigsel gir ekteskapet en sterkere grunnfesting enn et besøk hos byfogden med eventuell kirkelig velsignelse etterpå.  Og jeg tror mange som prinsippielt er for borgerlig vigsel, har bøyd seg og sagt at la oss beholde kirkelig vigsel når det tydeligvis er så viktig for mange.

 Men konsekvensen av å beholde kirkelig vigsel er at da bør kirka si ja til å vie homofile og lesbiske par også. Når man aksepterer homofil legning og lenge har ønsket de homofile velkommen inn i kirke og menighet, kan man ikke si nei den dagen et homofilt par vil gifte seg og ha Guds velsignelse over samlivet.

I over tre vår har et utvalg nedsatt av biskopene jobbet med den type spørsmål. Nå viser det seg at et flertall i Bispemøtets samlivsutvalg gir grønt lys for at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirken.

Rapporten «Sammen – samliv og samlivsordninger i et kirkelig perspektiv» fra samlivsutvalget blir overrakt Bispemøtet mandag 11. februar, men ifølge avisa Dagen er det allerede klart at et flertall i utvalget sier ja til vielser av homofile og lesbiske par.

Jeg håper at alle de som synes det er viktig å kunne gifte seg i kirka, åpner for at den muligheten må også homofile og lesbiske par kunne få.  

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Tvangsplassert i barnehage

Publisert over 8 år siden

Politikere skulle vært tvangsplassert noen dager i barnehage slik at de fikk bedre kunnskap om hvordan barnehager fungerer. De som vil satse mer penger på barnehager, har min stemme ved høstens valg.

De aller fleste småbarn går nå i barnehage. Og kvaliteten i mange barnehager er bra. Men en del barnehager er ikke gode nok, det er for lite fagfolk, for dårlige uteområder, for stor utskifting av personalet.

Småbarnsalderen er så grunnleggende. Siden de fleste småbarn er i barnehagen en hel arbeidsdag, er det livsviktig at forholdene er gode, trygge, kreative.

"Ønsker man gode resultater i grunnskole og videregående skole, må man også satse på barnehagene", sier  samfunnsøkonomen Ingeborg F. Solli i et intervju i Stavanger Aftenblad.

I et valgår som dette roper mange på politikere for å få fremmet sine krav. Mer veier, mer jernbane, mer skattelette. I denne sammenheng er småbarna er taus og bortgjemt gruppe. Men denne gruppen er det viktigste vi har. 

Jeg skjønner ikke politikere som føler at så mye må prioriteres, og at det er så vanskelig å velge de riktige valgkampsaker.

 Vær i barnehage noen dager. Se behovene.  Slåss for mer penger til barnehager, slåss for at alle barn skal være sikret å gå i en barnehage med god kvalitet.

 

Gå til innlegget

En krig er ingen weekend-jobb

Publisert over 8 år siden

Frankrike prøver å få med seg andre europeiske land til det som blir kalt en kortvarig krig mot islamister i Mali. Men kriger er sjelden kortvarige. Norge bør holde seg langt unna.

Norge har fått en dyrekjøpt lærdom av en mangeårig krigsdeltakelse i Afghanistan. Den skulle også være kortvarig. Den skulle også primært være militære aksjoner for å ta ytterliggående islamistiske grupperinger. Slik gikk det ikke. 

Jeg har nettopp lest boka om den norske elitesoldaten Trond Bolle som var med på en rekke farlige krigsoppdrag i Afghanistan. For sin innsats fikk han Norges høyeste militære utmerkelse. Men etter hvert ble han mer og mer skeptisk til krigføringen, hva den førte til, og at man ikke oppnådde målene. På det siste oppdraget ble han drept av en veibombe i Afghanistan. Nå trekker USA, Norge og andre land seg ut. Men hva ble egentlig oppnådd?

Jeg kan forstå at regimet i Mali ber utenverdenen om hjelp fordi ytterliggående islamistiske grupperinger har tatt makten i deler av landet. Mali var i mange år et relativt fredelig afrikansk land. Jeg var der en ukes tid for en rekke år siden, og det var uproblematisk også å reise rundt med bil i ørkenområdene i nord.

 Men Mali har i hele sin korte historie som nasjon, hatt spenninger og konflikter mellom de ulike folkegruppene i landet. Jeg frykter at en vestlig innblanding med mål å ta militante muslimske tuareger, ikke vil kunne lykke i løpet av noen uker, slik franskmennene snakker om. Jeg frykter det kan bli langvarig og blodig, og at sivilbefolkningen blir hardt rammet i disse lutfattige områdene nord i Mali. Kan hende kan man ta knekken på en del ytterliggåenede tuareger, men jeg frykter at vestlig krigsinnblanding kan skape en felles front mellom ulike grupperinger. En slik felles front i deler av Mali mot en ytre fiende kan føre til en ubotelig nasjonal splittelse. 

 

 

Gå til innlegget

Så freidig av kvinner å leve lenge

Publisert over 8 år siden

Myndighetene vil flytte kostnadene ved økte pensjonsutgifter over på arbeidstakerne. For kvinner kan det bli ekstra dyrt fordi de i gjennomsnitt lever lenger enn menn.

Pensjonsordningene er under endring. 

Nå gjelder det tjenestepensjonen. Finanstilsynet vil ha høyere pensjonsinnbetalinger for kvinner enn for menn, siden kvinner lever lenger. Dermed vil det bli dyrere for arbeidsgivere å ansette kvinner enn menn, skriver Dagens Næringsliv. Bakgrunnen for forslaget er at siden kvinner statistisk sett lever lenger enn menn, og dermed statistisk sett har flere år der de mottar pensjon,  må det betales inn mer i forsikringspremier.

Nei, sier LOs medlem i Banklovkommisjonen, Eystein Gjelsvik: "Det er ikke bra for arbeidsmarkedet å ha kjønnsbaserte premier. Det er vi imot, sier han. 

Enig med Gjelsvik. Det må kunne gå an å få til et system for tjenestepensjon uten at man tyr til kjønnsbaserte premieforskjeller. Hvis man først begynner å ha ulike premier basert på statistisk forskjell i levealder, måtte man jo også begynne å se på forskjeller fra yrkesgruppe til yrkesgruppe. Eller hva med den stor forskjellen på levealder mellom menn fra Oslo øst og Oslo vest?

 Noe galt er det tydeligvis alltid med kvinner. De bruker tid på å føde barn og må ha fødselspermisjon. De er så freidige at de i snitt lever lenger enn menn. Kunne man løse forsikringsselskapenes hodepine fordi de må betale ut penger til disse gamle damene, ved at kvinner lovet å leve så usunt i sin alderdom at levealderen gikk ned? Men, nei, da ville de belaste helsevesenet mer, og så ble så dyrt der.

Pensjonssystem er ikke enkelt. Men finn en annen ordning enn kjønnsbaserte forsikringspremier.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Halvkristent land?

Publisert over 8 år siden

Hva er et kristent land? Ikke Norge i hvert fall, hvis man går til statistikken. I beste fall er det halvkristent.

Nei, jeg snakker ikke om gudstroen. Den er ikke så lett å tallfeste.

Men hvis vi ser på gudstroens konkrete ytringer i form av dåpsoppslutning, konfirmasjon, ekteskapsinngåelse i kirken, forteller statistikken om synkende oppslutning.

I 1960 ble 96,8 prosent av de fødte, døpt i den norske kirke.

I 2011 ble 66,4 prosent av de fødte, døpt i den norske kirke.

Altså en kraftig nedgang.

Det samme gjelder konfirmasjon:

I 1960 ble 93 prosent av ungdom konfirmert.

Nå er tallet rundt 65 prosent, en kraftig nedgang. 

Bryllup:

I 1960 var 85,2 av ekteskapsinngåelsene i kirken.

Nå er tallet rundt 40 prosent, en kraftig nedgang.

Det tallet som i følge kirkestatistikken holder seg, er antall begravelser i kirkelig regi. Den ligger på 95 prosent.

Hva med kristentroens ytring i form av gudstjeneste- og nattverdsoppslutning? Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå er antall gudstjenestebesøk nå forsiktig på vei oppover etter nedgang i flere år. Det er bra. Men antall som går regelmessig til gudstjeneste og deltar i nattverd, er bare en liten del av den norske befolkningen.

Naturligvis kan begrepet et kristent land defineres på andre måter: Generell oppslutning om såkalt kristne verdier, erkjennelse av den kristne kulturarven, kirkens rolle som samlende faktor når tragedier rammer Norge slik som etter 22.juli 2011.  Men slike definisjoner må ofte bli noe vage.

Jeg tror de som er aktive i den norske kirke, dvs. kirkegjengere, kirkebrukere, må forholde seg til tallene slik de er nå, og ikke slik de var for 50 år siden. 

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere