Marie Rein Bore

Alder:
  RSS

Om Marie Rein

Følgere

Hvor langt vil den israelske regjering gå?

Publisert over 3 år siden

En hjelpearbeider ansatt i Kirkens Nødhjelp har blitt nektet innreise til Israel på lørdag.

Hjelpearbeideren,  som tidligere var organisasjonens landrepresentant i Palestina, er anklaget for å organisere ulovlig innvandring. Kirkens Nødhjelps kommunikasjonssjef sier til Vårt Land  at de "vil sterkt bestride anklager om at vår medarbeider gjennom sitt arbeid har lagt til rette for ulovlig innvandring til Israel".

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier "det er svært uheldig at nordmenn som kommer for å følge opp ulike bistandsprosjekter har blitt eller kan risikere å bli nektet innreise til Israel".

Jeg tviler på at kritikk gjør særlig inntrykk på den israelske regjeringen.

Søndag offentliggjorde Israel også den såkalte svartelisten,  nemlig en liste over 20 organisasjoner som nektes innreise til Israel fordi de støtter den internasjonale boikottkampanjen mot Israel. En av organisasjonene som er svartelistet, er den norske Palestinakomiteen.

Lederen av Palestinakomiteen sier til Vårt Land at svartelistingen gjør det vanskelig for aktivister som støtter palestinerne å komme seg inn i de palestinske områdene.

Jeg tviler på at kritikken av svartelistingen gjør noe inntrykk på den israelske regjering.

Den israelske regjerings forhold til og behandling av de palestinske selvstyreområdene synes steg for steg å bli verre. 

Mange av oss som var barn da Israel ble en egen stat, har vokst opp med gode og varme tanker om Israel, at jødene skulle få sitt eget land.

Men gradvis har det blitt vanskeligere å tenke de gode og varme tankene. Det ble kriger, det ble okkupasjon av de palestinske områdene.

De varme tankene fikk et oppbluss igjen under forhandlingene mellom Israel og Palestina.  De israelske og palestinske lederne fikk Nobels fredspris, det var håp og glede.

Men gleden varte ikke lenge, og nå synes forholdene for palestinerne  å bli stadig vanskeligere. Men kritikken  synes bare å prelle av den israelske regjering. Hvor langt vil regjeringen, med statsminister Benjamin Netanyahu i spissen, våge å gå?

 

 

Gå til innlegget

Klask heller til misbrukerne

Publisert over 3 år siden

I kronikken Naturen som urverk klasker forfatteren til Galilei, Kepler og Newton, tre menn som har betydd enormt mye for moderne astronomi. Han kaller dem spøkelser som må jages.

Kronikken i Vårt land  er en forkortet utgave av de to siste kapitlene i boka Naturfilosofi, som blir utgitt 11. januar. Forfatteren er Sigurd Hverven, stipendiat i filosofi  ved NTNU.

Hans hovedanliggende er viktig : Miljøkrisen krever et nytt syn på naturen. Han understreker at naturens egenverdi må anerkjennes. Naturen har en verdi ut over den rene nytteverdien  den har for mennesker.

Jeg er absolutt enig. Men når han hevder at vitenskapsmenn som Galilei, Kepler og Newton  er spøkelser som må jages bort fordi de har bidratt til å gitt oss et syn der naturen er tingliggjort, og dermed åpner for manipulasjon, bruk og utnyttelse av den, ja, da strever jeg med å forstå forfatteren.

Jeg har interessert meg for astronomi de siste årene. Der er Galilei, Kepler og Newton sentrale vitenskapsmenn.  Slik jeg leser dem var de primært opptatt av å forstå den forunderlige naturen, forstå universet; måle og prøve å forstå naturfenomener; at jorda ikke var sentrum i universet; prøve å måle jorda og de andre planetenes baner rundt sola,  prøve å måle og forstå tyngdekraften. Å være opptatt av at naturen, universet inklusive, ikke bare kan skildres med poesiens språk, men også så langt som mulig tallfestes og måles i matematikkens språk. 

I gamle dager trodde man gudene var i naturen. Lyn og tordenvær ble forklart med at den norrøne guden Tor var lynende sint.  Jeg synes det er greiere med en fysisk forklaring på tordenværet, ja, en fysisk forklaring og måling og tallfesting av alle andre naturfenomen. Men det betyr da ikke en tenkning at siden naturvitenskapen  måler og og forklarer naturen, at naturen dermed blir tingliggjort i den forstand at mennesket har rett til å overforbruke og misbruke den.

Lenge før Galilei, Kepler og Newton var født, har mennesker  overforbrukt naturen når de hadde mulighet til det, og uansett hva slags syn de hadde på naturen.

Dagens problem er at vi har så mye større mulighet til overforbruk på grunn av en teknisk utvikling, på grunn av kapitalismens behov for stadig økt vekst, på grunn av griskhet og dumhet, lista kan bli lang. Det er mange å klaske til.

Som sagt jeg er enig i konklusjonen til Hverven; vi må begynne å behandle naturen på en mer hensynsfull måte.  Men jeg strever med at han kaller spennende vitenskapsmenn for spøkelser som må jages bort.

Gå til innlegget

Plast dreper sjødyr, og jeg bidrar

Publisert over 3 år siden

"Død delfin funnet på Nesodden – var viklet inn i plast og tau

Saken om den døde delfinen sto i Aftenposten på lørdag.  Slike saker kunne ha stått hver dag og i alle media. For plast som havner i sjøen, er en fare for livet i havet.

Kanskje ikke du, men mange andre og i hvert fall jeg bidrar til at dette skjer. For det er så lettvint å takke ja til plastposen i butikken. For det er så lettvint å pakke ting inn i plast, for å være sikker på at mat holder seg. Osv. Osv.

For noen år siden var det en kampanje  der man skulle ta bort all plast og unødvendige emballasje fra ting man handlet i butikken og legge det igjen på butikkens disk. Det ble noen hauger. Men kampanjen døde bort. 

Og så viser det seg at plastavfallet som dreper liv i havet, stammer fra mange ulike steder og virksomheter. Problemet blir så stort og uoversiktlig, og jeg vet med meg selv at jeg lett gir opp. Min innsats hjelper jo ikke, det blir bare en dråpe i havet.

Så derfor spørsmål til andre verdidebattere:

Hva gjør dere for å redusere plastbruken? Og hva gjør dere for å få det å redusere plastbruken til å bli en daglig rutine?

Jo, jeg ser at dette kan virke naivt og enkelt. Men dette handler om miljøverdier. Og sjødyr dør. 

 

 

 

Gå til innlegget

Oppmuntre kvinner til å skrive?

Publisert over 3 år siden

Ja, jeg er for at kvinner skal ytre seg mer i det offentlige rom. Men jeg tror ikke at en kronikk-konkurranse er veien å gå.

 

Vårt Land  ønsker at flere kvinner skal skrive på verdidebatt.no.  Det er bra. 

Men jeg skjønner ikke at avisa vil oppmuntre til dette ved å utlyse en kronikk-konkurranse for kvinner. Kronikk er på mange måter en gammeldags og krevende form.  

Nettets styrke er muligheten til å skrive det motsatte av kronikken; skrive en rask reaksjon,  en rask tanke som ikke trenger å utdypes i form av en lang kronikk. Nettets styrke er muligheten til å skrive et øyeblikksbilde, få en reaksjon tilbake, altså interaksjon og mulighet til kommunikasjon, i stedet for kronikkens lange enetale.

Dette kunne jeg ha skrevet en lang og høytidelig kronikk om. Men livet er for kort til det.  Dessuten er det nok skrekkelig mange kronikker som ikke blir lest til endes, for leseren er smart nok til å skjønne ganske raskt hva kronikkforfatteren har på hjertet og trenger ikke å lese alt.

Nei, alt på nettet behøver ikke å være kort.  Det fins lange saker som er interessante og spennende, men sjelden i kronikkens enetaleform.

 

Gå til innlegget

Mer bruk av prevensjon

Publisert over 7 år siden

Jeg er for loven om selvbestemt abort. Men det må være tillatt å sette spørsmålstegn ved de høye aborttallene, særlig når prevensjonsmidler er gode og lett tilgjengelige.

Debatten går nå om fastlegers mulighet for å si nei til å henvise kvinner til sykehuset for abort.

Jeg er for at fastleger skal ha en slik reservasjonsmulighet. Jeg mener også at de som kjemper mot reservasjonsmulighet, og sier den vil svekke abortloven, er på villspor.

Abortloven står trygt i Norge. Alternativene er så umulige. Og kvinner som er i den vanskelige situasjonen at de vurderer abort, skal bli møtt med, og blir møtt med, omsorg og hjelp fra helsevesenet. At noen fastleger synes abortspørsmålet er så komplisert at de ikke vil henvise kvinner til abort, og ber om en reservasjonsmulighet på dette punktet, er på ingen måte tegn på moralsk fordømmelse eller "tilbake til strikkepinnene", slik noen hevder. Nei, abortloven står trygt.

Men nettopp fordi det nå er diskusjon om fastlegers reservasjonsmulighet, må det være lov å se på aborttallene. Ikke for å moralisere eller kritisere kvinnene som velger abort, de er i en vanskelig livssituasjon. Men det må være lov å ta et steg tilbake og se på aborttallene, der fokus ikke er den enkelte kvinne, men bruken av prevensjon.

Tallene på selvbestemte aborter har ligget nokså stabilt helt siden loven ble innført. Noen tolker dette som positivt, antall aborter har ikke økt i noen særlig grad, selv om antall kvinner i fruktbar alder har økt noe. Og antall aborter pr. tusen kvinner er omtrent som i andre nordiske land.

Men skal man slå seg til ro med det? Tallet er høyt. I 2012 var det totalt registrert 15216 svangerskapsavbrytelser i Norge, de aller fleste i henhold til loven om selvbestemt abort. Men siden loven om selvbestemt abort ble innført i 1978, har kvinners prevensjonsmuligheter blitt betydelig bedre, blant annet med ulike p-piller som har mindre bivirkninger enn de første typene.

Da loven ble innført, fryktet mange at det ville bli mange selvbestemte aborter blant tenåringer fordi de ville slomse med prevensjon. Men det viser seg at svangerskapsavbrudd i tenåringsgruppen i en rekke år nå faktisk er på vei nedover.

De store aborttallene er i aldersgruppen 20-29. Det er også logisk, blant annet fordi giftemålsalderen har øket betydelig. Men samtidig er det vanskelig å forstå at kvinner i den alderen som har gode prevensjonsmidler tilgjengelig, ikke er mer påpasselige med å bruke dem. Dette er kvinner som er i en aldersgruppe der de fleste har bra styring på livet sitt; er i jobb, er under utdannelse, har fått et sted å bo, har rimelig bra kontroll.  Da var det å vente at antall svangerskapsavbrudd også skulle gå ned. Hvorfor skjer det ikke?

Dette handler ikke om moralisme. Det er et enkelt spørsmål om hvorfor ikke enda flere sikrer seg gjennom trygg prevensjon?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere