Marie Rein Bore

Alder:
  RSS

Om Marie Rein

Følgere

Ikke noe NM i tristhet

Publisert over 8 år siden

Takk til Hans Aage Gravaas for svar på mitt innlegg om samkjønnet ekteskap.

Det er ingen grunn til å gjøre dette til et Norgesmesterskap i hva som gjør oss trist når det gjelder synet på homovielser og hvordan den etiopiske Mekane Yesus-kirken stiller seg til dette.

Jeg tror vi er enige om ganske mye, og uenige om noe:

1. Vi er uenige i synet på hva som bør bli den norske kirkens holdning til homovielser. 

2. Men jeg håper at en slik uenighet ikke ville  hindre oss i å ha et nattverdsfellesskap hvis vi tilfeldigvis skulle være på samme gudstjeneste.

3. Begge er opptatt av den etiopiske Mekane Yesus kirken som nå har valgt å bryte med den svenske kirken fordi den svenske kirken har fått et rituale for å velsigne og stadfeste registrerte homoseksuelle partnerskap. Mekane Yesus-kirken har også sagt at det samme bruddet kan bli aktuelt i forhold til andre kirkesamfunn som godkjenner samkjønnet ekteskap. 

4. Jeg forstår at afrikanske kirker der en fantastisk kirkevekst finner sted, på ingen måte vil la seg dirigere av kirker fra nord. Og kirker i nord har mye å lære av afrikanske kirkesamfunn.  Men jeg har uttrykt meg klosset hvis jeg blir oppfattet paternalistisk og nedlatende når jeg mener at det må kunne gå å akseptere uenighet og likevel ha et fellesskap samme  

5. Jeg er glad for at et flertall i den norske kirkes samlivsutvalg i går sa ja til homovielser. Men jeg vil ikke gjøre noe forsøk på å presse mitt syn på medlemmer av Mekane Yesus-kirken. Derimot vil jeg  gjerne at Mekane Yesus-kirken og den norske kirke beholder kontakten.  Derfor mener jeg brudd er en dårlig løsning på en teologisk uenighet. 

 

Gå til kommentaren

Kritiserer kirken homohetsen?

Publisert over 8 år siden

Jeg synes det er sørgelig at Mekane Yesus-kirken bryter samarbeidet med den svenske kirken på grunn av ulikt syn på homofili. 

Den konkrete årsaken til bruddet er synet på homovielser. Nå legger flertallet i  et utvalg nedsatt av det norske bispemøte fram et forslag om homovielser også i Norge.

 Mekane Yesus-kirken i Etiopia, som er et av de største lutherske kirkesamfunnene i verden med over 6 millioner medlemmer, har varslet at de vil gjøre det samme med ethvert kirkesamfunn som følger svenskenes eksempel. Norsk misjon har spilt en svært stor rolle i Etiopia siden 1948, ikke gjennom den Norske kirke direkte, men gjennom lutherske misjonsorganisasjoner, slik er Gravaas skriver, og det er tydelig at han er enig med Mekane Yesus- kirken.

Det er forståelig at ulike kirkesamfunn kan ha ulikt syn på vielse av homofile par.  Men hvis kritikken og bruddet med den svenske kirke bunner i at Mekane Yesus-kirken har et vanskelig forhold til homofili generelt, er det en annen og vondere sak. 

I hvilken grad har Mekane Yesus-kirken kjempet for at homofile i Etiopia ikke skal bli trakassert og sett ned på? I hvilken grad har menighetene åpnet seg for homofile som ønsker å være en del av et kristent samfunn?

Så langt jeg har forstått er homofili på mange måter et ikke-tema i kristne kirker mange steder i Afrika. Homofili eksisterer liksom ikke, eller er tabu, eller skal holdes unna menigheten. Utlendingsdirektoratets landinfo om Etiopia og homofili, viser til at Etiopia i likhet med en lang rekke afrikanske land generelt har et svært negativt syn på homofili.

Hva har Mekane Yesus-kirken og det norske misjonsorganisasjonen som var svært viktig for dannelsen av Mekane Yesus-kirken, nemlig Misjonssambandet, gjort for å kjempe for homofiles menneskeverd i Etiopia?.  Eller har man tiet fordi man var enig i folk flest sitt negative syn.

Hvis svaret er at kirkens folk har kjempet for homofile, men homovigsel mener de er galt, er det en grei sak. Hvis protesten mot homovigsel er en del av en generell homofobi, er det et sørgelig trekk ved Mekane Yesus-kirken i Etiopia. 

 

Gå til kommentaren

Publisert over 8 år siden

Hei Kjetil Kringlebotn

Du spør meg hva jeg mener med kirkelig aksept av homofil legning, og konsekvenser av en slik aksept.

Den norske kirke har i mange år akseptert homofile som medlemmer av kirka. Det må innebære en aksept av det som særmerker en homofil person, nemlig at hans eller hennes kjærlighetsliv og seksualitet er rettet mot en person av samme kjønn.

Heterofile som blir glade i hverandre, har tatt det som en selvfølge at hvis de ønsker det, kan de gifte seg i kirka.

Homofile har ikke hatt den muligheten. Men de kan inngå partnerskap, på samme måte som heterofile kan velge borgerlig vielse i stedet for et kirkebryllup.

 Jeg mener kirken kunne ha løst diskusjonen om hvem den vil vie, ved at alle som ønsker en vielse, gifter seg borgerlig hos byfogden. Så kan kirka ha en velsignelsesseremoni for dem som ønsker Guds velsignelse over parforholdet. Og kirka bør være raus med sin velsignelse.

Men det er tydelig at store deler av kristenfolket vil beholde den kirkelige vielsen. Borgerlig vielse er tydeligvis ikke like bra, så langt jeg forstår dem.

Og da synes jeg at også homofile par skal få muligheten til en  kirkelig vielse. Når kirka så tydelig og i mange år har sagt at homofile har en selvfølgelig plass i  menigheten, er det for meg ulogisk at den skal si nei vielse av homofile par.

Gå til kommentaren

Kontantstøtte er ikke svaret

Publisert over 8 år siden

Fortsatt kontantstøtte løser ikke problemet. Det viste seg i sin tid at selv med kontantstøtte var det forholdsvis få mødre eller fedre som ble hjemme på heltid med barna. De fortsatte i jobb, i hvert fall deltid, og barnepassingen ble tråklet sammen gjennom ulike løsninger: slekninger passet, naboer passet osv.

Jeg tror et stødig barnehageopplegg er bedre enn en kontantstøtte som fører til litt vaklevorne passeordninger. Men foreldre må være trygge på at kvaliteten i barnehagen er god nok; nok ansatte, nok pedagogisk personell, nok uteplass for ungene.

Årene fram til skolen begynner er noen av de viktigste i en persons liv fordi så mye utvikling skal skje. Derfor er de årene viktigere enn fire, fem år i ens voksne liv. Derfor er barnehagens innhold og kvalitet viktig verdisak og valgsak.

 

Gå til kommentaren

Mer og bedre bemanning

Publisert over 8 år siden

Jeg kan gjerne ta en diskusjon en annen gang om journalistikk og eventuell politisk agenda. Men nå gjaldt det kampen om bedre bemanning i barnehagene. Det er både et politisk, pedagogisk og verdiviktig spørsmål, og det bør ikke drukne i valgkampen . 

Et utvalg har lagt fram forslag til bedre bemanningsnormer, færre barn pr. voksen og mer pedagogisk kvalifisert personell.  De små barna trenger nok voksne og kompetente voksne som sikrer ivaretakelse av barns grunnleggende behov.

Kunnskapsdepartementet har sagt at forslagene fra dette utvalget vil bli omtalt i ny melding til Stortinget i vår. Dermed er det konkrete bemanningsnormer og kvalitetskrav å forholde seg til. 

Da kan man få en reell debatt og ikke politikersvar av typen: Ja, barnehagen er viktig. 

 

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere