Line Konstali, for et flott innlegg! 

Abortsaken har så mange sider, så mange etiske spørsmål/problemstillinger ved seg, at det er vanskelig å finne et svar som passer i absolutt alle settinger. Men jeg er veldig enig med deg når du skriver:

"Er det mulig å være prinsipiell motstander av abort, men likevel for abortloven?"

Kan kirken i større grad fokusere på tilrettelegging og omsorg? At vi får ned aborttallene fremfor å kjempe mot loven. Jeg tror, ved å følge kjærlighetens om omsorgens vei, kommer vi mye lengre. Det vil si, gi hjelp og støtte til de kvinnene som gjerne vil beholde sitt barn. Vi har ingen rett til å dømme. Ingen rett til å kaste den første sten. Vi må hjelpe Maria."

Det er der det ligger. Tilrettelegging, kjærlighet og omsorg. Vi har ingen rett til å dømme, vi har ingen rett til å kaste den første sten.

For et fint innlegg!

Godt at det er flere enn meg som syns at hverdagen er den virkelige festen. God tur!

Viktigheten av stillhet ser ut til å drukne i vårt travle og hastige samfunn. Historien din har en veldig beroligende atmosfære over seg, og jeg skulle ønske alle tok seg tid til å lese den, og reflektere over den.

Det å ha tid til ettertanke, la tankene hvile, er med på å gjøre oss til mer lyttende og omtenksfulle mennesker. Og hvem vil vel ikke være det?

Jeg tror ikke folk helt vet hva de skal tro jeg, i denne saken. I allefall har jeg litt problemer med å henge med i svingene. Når vi har en sykdom som veksler mellom å være livsfarlig og en helt "vanlig" influensa, da er det jammen ikke så lett å vite om man skal stole på en vaksine eller ei.