Magne Lerø

Alder: 66
  RSS

Om Magne

Sjefredaktør i Ukeavisen Ledelse/Dagens Perspektiv.

Følgere

Presidenten som ombestemte seg

Publisert nesten 11 år siden

Paul-Chr Rieber ombestemte seg, trakk seg for å unngå mer bråk. Valla tok bråket, ombestemte seg først da hun innså tapet

En gruppe ledere som det er umulig å bære ut, nær sagt uansett hva de finner på i den perioden de er valgt for, er politikerne. Enda vanskeligere er det å bli kvitt ledere som eier den virksomheten de driver. De er i praksis sine egne sjefer. De kan lede så dårlig at det er til å grine av, men det er ingen som kan sparke dem.

De som er lettest å bli kvitt, er de som er ansatt som daglige leder. De kan et styre bli kvitt på dagen, men som regel må en da ut med en fallskjerm på en årslønn eller to. Slik er spillets regler. Poenget er at eierne til enhver tid skal kunne vite at de har en daglig leder som leverer gode resultater og innfrir forventninger.

En gruppe ledere som sitter nesten like trygt som paven, er de som velges av medlemmene på et årsmøte eller landsmøte. Hvis slike klorer seg fast, må det i verste fall et ekstraordinært medlemsmøte til for å få båret dem ut. Noen opptrer klokere enn som så. En av de kloke er Paul-Chr. Rieber som var president i NHO fram til lørdag morgen kl. 8.15. Han sa takk for seg nær sagt før bråket kom skikkelig i gang, før noen av de som hadde valgte ham til president rakk å si at han burde si takk for seg.

Vest- Sahara

Onsdag sa Rieber at han ikke hadde planer om å trekke seg. Han forklarte at det var en glipp som hadde ført til at GS Rieber Oli AS, hvor han er styreleder, ikke hadde søkt om tollfritak for import av fiskeolje. Det ville de garantert fått. Fordi papirene ble fylt ut feil, kan det i verste fall koste selskapet flere hundre millioner i tollavgift.

I tillegg forsvarer Rieber at GS Rieber Oil har importert fiskeolje fra Vest Sahara, stikk i strid med det regjeringen har anbefalt. Rieber forsvarer seg med at importen har vært i befolkningens interesse. Han innser nok at det for NHO er problematisk å ha en president som er styreleder for et selskap som i lang tid ikke har fulgte regjeringens retningslinjer.

Ryggen mot veggen

Riebers begrunnelse for å trekke seg er at NHO ikke lenger var tjent med å ha ham som president. Ville jeg blitt valgt i dag?, er testspørsmålet. Og svaret er ”nei”. Det ville vært han som person, ikke NHOs saker, som ville stått i fokus i lang tid fremover.  

Rieber kunne kommet til en annen konklusjon dersom noen hadde støttet ham offentlig. Det skjedde ikke. Ingen sa at dette var en fillesak og at han ikke burde tenke tanken på å slutte som president. Han ble stående alene, med ryggen mot veggen.

Det viser seg gang på gang; uten at noen står opp og gir støtte til den som havner i mediekjøret, er det få som synes det er verdt å stå løpet helt ut til alle krefter er brukt opp.

Valla og Yssen

Da Ingunn Yssen beskyldte Gerd-Liv Valla for å trakassere henne, havnet LO i en omdømmekrise langt større enn det NHO har opplevd de siste dagene. Valla tilbakeviste kritikken og ville kjempe for sin posisjon. Da LO-medlemmer krevde at saken ble gransket fordi en måtte være sikker på at de ikke hadde en LO-leder brøt arbeidsmiljøloven, begynte saken å rulle. Det ble flere måneder med åpen maktkamp. Valla trakk seg fem på tolv, da granskingsrapporten ble offentlig. Hun trakk seg med samme begrunnelse som Rieber; av hensyn til den organisasjonen hun var satt til å lede. Valla innrømmet aldri at hun hadde handlet feil i forhold til Yssen. Valla var valgt av LO kongressen og kunne ikke avsettes, men hun forsto at hun hadde mistet den tilliten en leder må basere seg på. Hadde hun ikke trukket seg, ville LO bli kastet inn i nye og hardere runder med maktkamp. Hun ville sannsynligvis tapt.

Rieber mener nok fortsatt at det som er avdekket ikke burde ha rokket med hans posisjon som NHO-president. Han må imidlertid forholde seg til virkeligheten slik den er. Det er sjelden ledere er så raske som Rieber til å innse at en må gi tapt selv om man har mest lyst til å ri stormen av. Det vill ha kostet NHO for mye.

Publisert i Vårt Land 27 april

Gå til innlegget

Pollestad versus Voith

Publisert nesten 11 år siden

Kjell Arild Pollestad og Reidar Voith er eksempler på at sannheten drukner når maktkamper herjer. I NRK lørdag kveld leverte Pollestad et par slag under beltestedet, men styrket sin posisjon

Reidar Voith har sagt offentlig at pater Kjell Aril Pollestad to ganger har forsøkt å voldta ham. Mer vil han ikke si. Han sier han har forklart seg til Vatikanets Troskongegrasjon og hevder de konkluderte med at hans historie er troverdig. Han har ikke anmeldt forholdet som ligger 15 år tilbake i tid, men har forklart seg for politiet. Politiet skal selv ha tatt initiativ for få brakt på det rene om det kan ha skjedd noe straffbart.

Kjell Arild Pollestad gjorde rede for sitt syn i en artikkel i Aftenposten for vel en uke siden. Han har ikke villet gi flere kommentarer til pressen. Lørdag snakket han ut i NRK. Å la en part i en mulig straffesak komme til orde i en halv time uten at den andre parten får kommentere det som sies, er presseetisk tvilsomt. NRK redder seg imidlertid i land med å opplyse om at Reidar Voith er blitt gjort kjent med det Pollestad sier, men at han ikke vil kommentere saken. Han henviser til at politiet nå har saken til vurdering.

Rødvinskatolikkene

Pollestad behersker TV-mediet bedre enn de fleste. Han formulerer seg uanstrengt, treffende, frekt, vittig, oppsiktsvekkende og underfundig, slik mediene gjerne vil ha det. Han sier han er for makelig anlagt for å drive med vold, at miljøer i Den katolske kirke i Norge nærmeste er blitt asylmottak for reaksjonære konverterte lutherske teologer, at han trivdes godt med å være leder for ”rødvinskatolikkene” i Tønsberg, hevder at motstanden mot ham er drevet fram av misunnelse og bekrefter at synet på homofili har vært et stridsspørsmål de siste tiårene. Han mener Reidar Voith er brukt i en kamp for svekke ham og få ham ut av landet.

Han sier at han var glad i Voith og at Voith utvilsomt var glad i ham. De reiste på turer sammen, overnattet på samme rom, ga hverandre klemmer og forsøke å vise hverandre omsorg. Pollestad hevder at det er komplett uforståelig hvordan denne form for nært vennskap som begge søkte, kunne ende opp med påstander om voldtekt. Pollestad hevder forklaringen er at Voith hadde problemer med sin egen seksualitet. ”Han var hode, men ikke noe kropp”, sa han og klemmingen var et forsøk fra Pollestad på å få han til å forholde seg til nærhet.

Hersketeknikk

Pollestad burde unnlatt denne typen karakteristikker av Voith. Det er påstander som Voith ikke kan tilbakevise. ”Det er ikke sant at jeg bare var hode”, – det ville aldri fungert. Ingen kan stille opp mot denne typen hersketeknikker. Det rammer Voith ekstra hardt når Pollestad får breie seg ut i en halv time.

Lite tyder på at det har skjedd noe straffbart i denne saken. Hvorfor politiet velger å bruke tid på en sak som ligger 15 år tilbake i tid når det ikke foreligger noen anmeldelse, er ikke godt å si. Denne saken kan Voith komme dårlig ut av. Pollestad er på offensiven. Nå vil han ikke slutte som prest likevel, og en etterforskning er han rede til å ta på strak arm.

Selv om det ikke har skjedd noe straffbart, er det likevel grunn for Pollestad til ikke å innta en kjepphøye holdning. Voith har opplevd Pollestads klemmer og kroppslig nærhet i det minste som et forsøk på seksuell tilnærming. Pollestad bør offentlig kunne si at han er lei seg for å ha blitt misforstått og at han har bærer ansvar for å ha trådt over Voiths grenser. Det tjener han til liten ære at han forsvarer seg ved å gjøre Voith til en ”seksuell raring” som ikke tåler en skikkelig klem en gang.

Ekteskapet

Kjell Arild Pollestad har vist en åpenhet overfor homofili som er på kollisjonskurs med katolsk lære. Den går i korthet ut på at seksualitet kun skal leves ut innenfor ekteskapet. I siste nummer av Morgenbladet brettet den katolske homofilistriden ut. Morgenbladet går enda lenger i å bringe belastende personkarakteristikker av Reidar Voith, fremsatt av Pollestads støttespillere. Det er ikke vanskelig å forstå konflikten mellom Voith og Pollestad er blitt brukt i denne kampen. Når konflikter varer i årevis, viser all erfaring at sannheten undergraves.       

Hvem skal man tro på, Voith eller Pollestad? De kan ha rett begge to. Voith kan ha opplevd et overgrep. Han er overbevist om at Pollestad ville utnytte ham seksuelt. Det er hans sannhet. Pollestad hevder at han ikke hadde noen som helst erotisk interesse av Voith. Han har aldri ønsket å gjøre noe som Voith ikke ønsket.

Hva skjedde for 15 år siden mellom de to? Vi kommer neppe lenger enn til to ulike beskrivelse, to ulike ”sannheter”, påstand mot påstand.

 

Gå til innlegget

Huitfeldt i skyggen av Giske

Publisert nesten 11 år siden

Huitfeldt beskrivelse av Giske som solopianist og seg selv som museumsleder er treffende. Hun har fått jobben med å ta ned alle ballene Giske spilte opp og bruke mindre penger der Giske brukt mer. Ikke rart at Kultur-Norge ikke er fornøyd.

I 2006 var misnøyen mot Trond Giske stor i deler av Kultur-Norge. De var skeptiske til hva den politiske styring av kulturen han slo til lyd for, ville bety i praksis. Innad i eget departement var han også meget kontroversiell. Skepsisen til hans lederstil forsvant aldri i departementet. Men i Kultur-Norge ble Giske etter hvert en helt. Kulturen opplevde ikke å bli mer styrt enn tidligere. Forskjellen var at nå var det Giske i alle kanaler til alle tider. Det var Giske en måtte komme i kontakt med. For det var han som satt på pengesekken, en pengesekk som vokste år for år.  

Ettersom Trond Giske strødde midler over Kultur-Norge, forsvant skepsisen mot ham. Etter de rødgrønnes valgseier i fjor, var det nærmest et krav fra Kultur-Norge at Giske måtte fortsette som kulturminister. Finanskrisen herjet og det var stor usikkerhet om hva dette kunne betyr for norsk handel og næringsliv fremover. Det var ingen områder de rødgrønne hadde surret så mye med den første perioden som på næringslivsområde. Tre ministre hadde forsøkt å gi mening til de rødgrønnes løfter om en mer aktiv næringspolitikk. Nå fikk det være nok. Stoltenberg satte et av sine beste kort, Trond Giske, til å få orden på næringslivspolitikken. Blant ”pengefolket” er Giske blitt tatt i mot med åpne armer. Endelig fikk de en minister fra øverste hylla. Da er det lettere å leve med at det i næringslivet er store skepsis mot den skattekåtheten de mener de rødgrønne lider under.

TV2-konsesjonen

Kulturen fikk Anniken Huitfeldt i fanget. Hun har hatt mer enn nok med å rydde opp i Giskes saker. Det er sjelden vi ser en minister overlate så pass mange og kompliserte saker til sin etterfølger så å si mens han er på vei ut døra. Konsesjonen til TV2 er et eksempel.

Anniken Huitfeldt vet at satsingen på kultur i betydningen økte bevilgninger, ikke kan fortsette. Det skal strammes inn. Hennes oppgave blir å bygge ned der Giske har bygget opp. Det skjer ikke fordi hun er svak og Giske sterk. Det er en konsekvens av den politikken regjeringen vil føre.

Anniken Huitfeldt har nok saker på sitt bord. Det er ingen grunn til å etterlyse stortingsmeldinger fra henne ennå. Konsolidering av kulturløftet er jobb stor nok. Hun har ikke sittet i stolen mer enn vel et halvt år.

Store Norske Leksikon

Hun har imidlertid fått kritikk for ikke å være tydelig nok og ikke nok på hogget for kulturen i møte med Finansdepartementets nedskjæringsiver. To saker blir brukt som bevis på det. Hun har sagt nei til å redde Store Norske Leksikon. Det var da hun sa at brukere og annonsører ikke har vist stor nok interesse for leksikonet til at ”driften bærer seg”. Morgenbladets redaktør Alf van der Hagen var ikke sen om å mene offentlig at med slike holdninger, var det bare å pakke sammen som kulturminister. ”Driften bære seg”? – hva er der som bærer seg i Kultur-Norge? Hun fastholder, seinest i Klassekampen i dag, at en statlig leksikonsatsing ikke er en del av regjeringen politikk. Det kan hende universitetene forbarmer seg over det hardt prøvede store leksikonet.

I forrige uke tok finanspolitiker Lars Egeland fra SV til orde for åtte prosent moms på bøker, aviser og andre kulturprodukter. Dette kommer i forlengelse av debatten om ebøker skal fritas fra moms. Det blir ikke aktuelt, har finansminister Sigbjørn Johnsen sagt. Men Kultur-Norge later som om de ikke har hørt det. Og de vil at Anniken Huitfeldt skal rykke ut mot finansministeren. Men hun er da ingen Liv Signe Navarsete. Det får da holde at de rødgrønne statsrådene krangler seg imellom om ikke Huitfeldt også skulle legge seg ut med sin egen finansminister og partifelle. Huitfeldt er imidlertid ikke så skvetten av seg at hun ikke tør å være uenig med en statsråd hun sitter i regjering med. I helgen sa hun at hun var uenig med Audun Lysbakken som sysler med planer om å frata kvinnene fødselspermisjon og tvinge mannen til å ta halvparten av permisjonen.

Kulturmoms

Om Egelands nye kulturmoms sier hun til Klassekampen i dag at det er foreløpig ikke aktuelt. Det får nok flere i Kultur-Norge til å skjelve. ”Foreløpig”? ”Ikke over mitt lik”, ville de hun skulle sagt. Men diskusjonen om kulturmoms pågår tydeligvis blant de rødgrønne.

Anniken Huitfeldt kritiserer selvsagt ikke sin forgjenger for å ha lagt igjen for mange halvgjorte saker til henne. ”Trond og jeg er gode venner”, sier hun til Klassekampen og legger til:

-          Hadde vi endt opp i kulturlivet i stedet for i politikken, så hadde nok han vært solopianist i et stort orkester, mens jeg sannsynligvis hadde vært i ledelsen av et museum eller slikt. Der har du forskjellen på oss.

Det er en treffende karakteristikk. Mange var nok lei Giskes solospill i Kulturdepartementet. Etter alt Giske har hvirvlet opp og når Sigbjørn Johnsen skrur til pengestrømmen, er det ikke dumt å ha statsråder som er opptatt av de lange linjer og forutsigbarhet og ikke dagens muligheter for eksponering. Alt til sin tid.

Gå til innlegget

Flysikkerhetens pris

Publisert nesten 11 år siden

Kanskje blir flyene like upresise som togene? Er det ikke signalanlegg som svikter eller kjøreledninger som faller ned, er det vulkansk aske. Flysikkerhet koster oss milliarder.           

Mens politikerne har alt ansvar for togkrisen, har de ikke ansvar for flykrisen i det hele tatt. Eller har de det? Lørdag sto Norwegian-sjef Bjørn Kjos fram på forsiden i Dagens Næringsliv med påstander om at det ikke er farlig å fly hvis det er klarvær og god sikt. Han etterlyser at myndighetene sørger for partikkelmålinger i Norge. Vi har kun en målestasjon for slikt, og den er på Andøya i Nord-Norge. Flyselskapene KLM og Lufthansa gjennomførte lørdag testflyginger over stengt luftrom. I dag vil også Air France og Norwegian drive testflyging. Så langt har testflygingen viste at det ikke er farlig å fly. Lufthansa truer med milliardkrav dersom ikke flyforbudet blir opphevet der det er lite aske i luften. Avinor sier at de også er forberedt på søksmål.

Dersom flykrisen varer, regner en med at flere flyselskaper vil gå konkurs. EU vil i dag drøfte om de skal gi støtte til flyselskaper som er i konkursfare. Jens Stoltenberg har sagt at spørsmålet om støtte eller erstatning som følge av de problemer flykrisen starter, må en komme tilbake til.

Det mest spesielle i situasjonen er at de ingen vet om problemene vil vare et par dager eller et helt år. Vulkaner er noe av det vi forstår oss særdeles lite på.

Så langt er det ingen grunn til å kritisere myndighetenes håndtering av krisen. Luftfartsmyndighetene i Europa baserer seg på den eneste tilgjengelige kunnskap vi har, målinger og datasimuleringer fra Volcanic Ash Advisory Centre i London. Ut fra dette har luftfartsmyndighetene lagt ned flyforbud. Det kan godt være de har vært for strenge. Det har sammenheng med hvilken risiko vi i det moderne samfunn aksepterer. Vi prioriterer sikkerhet og ”føre var” svært høyt. Myndighetene vil være på den sikre siden. Ingen vil ta ansvar for en katastrofe. I Norge er det områdesjef i Luftfartstilsynet, Espen Slyngstad, som i realiteten bestemmer når luftrommet i Norge skal lukkes og åpnes for flyging.

Hvis politikerne gir ham signaler om at vi nå er villig til å ta større risiko, vil han selvsagt kunne vurdere situasjonen annerledes. Det samme gjelder dersom det ved målinger kan dokumenteres at den asken som svever rundt, inneholder få eller ingen farlige partikler, slik at det ikke fare for å fly når sikten er god.

Når en krise oppstår, tar det tid å skaffe seg nødvendig kunnskap. Når kunnskapen er på plass, må ansvarsforhold presiseres. Myndighetene kan ikke si til flyselskapene ” bare fly dere, hvis dere mener det er trygt, men dere får ta ansvaret selv”. Flyselskapenes forsikringsordninger er basert på at man setter flyene på bakken dersom det er fare for at problemer kan oppstå. Det vil neppe være holdbart for passasjerene å måtte forholde seg til at ” Norwegian flyr, men SAS tar ikke sjansen”. Flybransjen er omfattet av kollektive sikkerhetsgarantier som privat transport ikke er.

Vi kan velge å kjøre i høy hastighet selv om vi vet veien er glatt. Vi kan dra ut i båt selv om det er meldt fare for storm. Men i ekstreme tilfeller setter også myndighetene her ned foten. En vei blir stengt, hvis det er stor rasfare. Hvis rasfaren er liten, nøyer en seg med et skilt. Men er en vei åpen, kjører en på eget ansvar.

Myndighetene tok skammelig feil når det gjaldt svineinfluensaen. Det ble nevnt 15 000 døde i verste fall. Om lag 30 døde av denne influensaen. Det er langt færre enn de som dør av en normal influensaepidemi. Myndighetene ville være på den sikre siden. De kjøpte inn dobbel dose vaksiner til alle og anbefalte alle å vaksinere seg. Men de valgte ikke tvangsvaksinering som de har hjemmel for. Folk fikk selv vurdere risikoen.

Sannsynligvis vil målinger og ny kunnskap føre til at flere fly vil gå som planlagt. Men her vil vi måtte opptre kollektivt.

Hvis denne krisen blir langvarig, kan den få konsekvenser for flybransjen. Det kan jo være flere velger tog fremfor tog fremfor fly. Bare toget går.  

Det kan jo ende opp med at flyene blir like upresise som togene. Er det ikke kjøreledninger som faller ned eller signalanlegg som svikter, er det vulkansk aske som faller ned over oss.           

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere