Magne Lerø

Alder: 66
  RSS

Om Magne

Sjefredaktør i Ukeavisen Ledelse/Dagens Perspektiv.

Følgere

Hedersmenn eller bedragere

Publisert rundt 10 år siden

Stortinget har surret så mye med sin egen pensjonsordning at det ikke burde vært tatt ut tiltale mot Stangeland og Talleraas. Arbeidsgivers svikt i denne saken er like stor som de to arbeidstakerne eventuelt har gjort seg skyld i

Magnus Stangeland har hatt ord på seg for å være en hedersmann. I dag møter han i retten for å forsvare seg mot påstanden om at han er en skurk. Økokrims påstand er at han har lurt til seg vel en halv million kroner i pensjon som han ikke har rett på. Stangeland er forbannet. Han nekter å godta anklagen. Han mener han har spilt med åpne kort overfor Stortinget.

Stangeland har vært fisker, lærer, arbeidet innen verftsindustrien, investert litt her og der, kjøpt og solgt båter. Stangeland har nese for å tjene gode penger. Han har vært aktiv i politikken i flere tiår, først i kommunestyret, seinere som ordfører i Austevoll. Han var stortingsrepresentant for Senterpartiet i tre perioder fra 1985. I seks år var han president i Redningsselskapet. Stangeland har en formue på flere titalls millioner. Skal vi tro at han har gjort seg til kjeltring for en halv million fordelt over flere år?

I god tro

Påtalemyndigheten påstår ikke nødvendigvis at Stangeland er en kjeltring. De kan ikke utelukke at han har handlet i god tro. Deres poeng er at Stangeland har sviktet med å gi informasjon om sine inntektsforhold. Med pensjon er det som skatt. Vi plikter selv å påse at de opplysninger som legges til grunn, er riktige.

Kjell Magne Bondevik ble også etterforsket. Han har også fått for mye i pensjon slik Riksrevisjonen tolker reglene. Bondevik har imidlertid orden i papirene sine. Han er typen som spør før han graver. Han kan dokumentere at han har handlet i tråd med den tolkning av regelverket Stortingets administrasjon har foretatt. Man kan selvsagt ikke tiltale noen for å ha gjort som de har fått tillatelse til.

Stangeland er nok ikke på Bondeviks presisjonsnivå i slike saker. Han har nok forhørt seg, men ikke gått til bunns i saken. Stangeland er mannen som kunne ha slått en spøk om at ”de tar seg jammen godt av pensjonistene sine”. Stortingets pensjonsordning har vært sjelden raus og praktiseringen av dem temmelig lemfeldig.

2,7 millioner

Saken settes mer på spissen i Anders Talleraas tilfelle. Han er tiltalt for å ha mottatt 2,7 millioner kroner for mye i pensjon. Han har mottatt så pass mye i styrehonorar og andre inntekter, at pensjonen skulle ha blitt drastisk kuttet ned, hevder Riksrevisjonen og påtalemyndigheten. Talleraas sier han har tolket reglene slik at styrehonorarer for eksempel ikke skal regnes som lønnsinntekt.

Selvsagt er styrehonorarer inntekt i skattelovens forstand. Det er imidlertid ikke noe i veien for at en stortingsrepresentant kan ha andre inntekter ved siden av lønnen fra Stortinget. Poenget er at det man tjener på aksjeinvesteringer, royalty for bøker, styrehonorar eller honorar for foredrag skal oppgis. Det medfører ikke at lønnen reduseres. Talleraas hevder at slik må det være for dem som mottar pensjon fra Stortinget også. Det er hvis man ansettes i en ny stilling det får konsekvenser for pensjonsutbetalingene.

Hva Stangeland og Talleraas faktisk har foretatt seg for å forvisse seg om at de tolker reglene rett, vil bli belyst i rettssaken.

Påtalemyndigheten vurderer praksis i forhold til en lovtekst. Loven sier at manglende opplysninger medfører straff. Bondevik går fri fordi han har lagt alle kortene på bordet. Det han ikke Stangeland og Talleraas. Dersom de i retten vil hevde at de har spurt og fått muntlig aksept på sin egen tolkning av regelverket, blir saken enda mer pikant.

Når vi har regler som gjør at både Kjell Magne Bondevik og Gro Harlem Brundtland snubler i dem, så forteller det at reglene og den praksis som er etablert ut fra dem, ikke er holdbar. I forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er det arbeidsgivers plikt å sørge for at regler er så klare at det ikke er tvil om hvordan de skal forstås. Hvis misforståelser oppstår, er det arbeidsgivers problem. Da lar man saken passere og presiserer reglene slik at det ikke skjer igjen.  

Det er her Stortingets eget pensjonsstyre har sviktet. De har sovet i timen. Det har vært opp til den enkelte å tolke reglene om egen pensjon. Når situasjonen er som den er, bør tvilen komme tiltalte til gode.

Willoch kritisk

Det er som Kåre Willoch sier i Aftenposten i dag ”helt på vidden å sette folk i fengsel på grunn av ulike tolkninger”. Strafferammen for det de to stortingsrepresentantene er tiltalt for er to år.

Det er de som hevder at dette er en sak der to av stortingsrepresentanter får smake sin egen medisin. Det er Stortinget som har vedtatt de strenge reglene som Talleraas og Stangeland nå vurderes ut fra. Hvis det er slik at det medfører fengselsstraff å ha misforstått eller ved en feil unnlatt på opplyse om relevante forhold, bør loven endres. Da får man kreve beløp tilbakebetalt, eventuelt med saksbehandlingsgebyr og strafferente.

Denne saken hører fortiden til. Stortinget har ryddet opp når det gjelder sine egne pensjoner. Nå er det Statens Pensjonskasse som håndterer ordningen. Det skaper den nødvendige klarhet og profesjonalitet.

www.twitter.com/magnelero

Gå til innlegget

Senterpartiets lureri

Publisert rundt 10 år siden

Mer grums dukker opp i kjølvannet av den ulovlige partistøtten til Sp. Nå også ulovlig fakturering. Dette kan bli så ille at Liv Signe Navarsete må ta ansvar ved å trekke seg

Det graves stadig opp mer grums i kjølvannet av den ulovlige partistøtten til Senterpartiet. Dagens Næringsliv kan i dag fortelle at Mjøsen Skog nektet å betale regningen de fikk fra Sp på 40 000 kroner. Begrunnelsen var at de kunne støtte et prosjekt, ikke et parti. Sp fikk da kommunikasjonsrådgiver Ole G. Hertzenberg til å sende en faktura på 40 000 kroner. Det kunne ikke Mjøsen Skog si noe på. De kunne ikke betvile at det hadde vært grunnlag for å trekke inn en kommunikasjonsrådgiver i et prosjekt der målet var å få satt fornybar energi på dagsorden. Men Hertzenberg hadde ikke jobbet for disse pengene. I alle fall ikke for alt. Så han sendte 29 000 kroner til partikassen i Sp som en gave. Et smart beløp. For det er tusen kroner under det som ville medført en plikt til å registrere gaven i det åpne partistøtteregisteret. Nå er det riktignok ikke noe forbud mot at enkeltpersoner og bedrifter gir støtte til et politisk parti. Poenget er at det skal oppgis, hvis det er på 30 000 eller mer enn det.

Nå vet vi altså at Hertzenberg ikke er blant de som gir økonomisk støtte til Sp. Og vi vet nå er at han påtar seg å ordne med faktura som ikke er riktig. Hva gjør man ikke for gode kunder? Han har vel ikke fått 40 tusen minus 29 000 for jobben? Det er lov å spørre.  

Lovbrudd

Sp har sagt nei til å legge fram alle opplysninger i denne saken. Det dukker opp stadig nye forhold. Og det blir verre. Sp går tydeligvis ikke av veien for å trikse med fakturaer for å drive inn de penger de har sikret seg på ulovlig måte. Per-Kristian Foss (H) kaller det regelrett lureri og kan ikke forstå annet enn at dette er lovbrudd.

Sp har tidligere forklart at de ikke var klar over at de brøt reglene for partistøtte. Skal vi tro det fortsatt? De er i alle fall fullstendig klar over hvor grensene går for hva som skal rapporteres inn. Det hele blir lettere å forstå dersom vi forutsetter at de kjente til reglene. Målet var å skaffe penger til Sps valgkamp. Det gjorde de ved å opprette et prosjekt der målet var å sette fornybar energi på dagsorden. Tidligere generalsekretær Ivar Egeberg var arkitekten bak. Han allierte seg med administrerende direktør Ola M. Rinnan i Eidsiva. Han bladde selv opp 500 000 kroner. Samtidig påtok han seg å få med andre. Egeberg er drivende dyktig til å skaffe finansiering både til det ene og andre. Men han kunne selvsagt ikke ringe rundt og be om penger til et fornybarprosjekt. Da ville de jo tro det gikk direkte til Sp.

Pengeinnsamler Rinnan

Hva Rinnan har sagt og gjort, er hans ansvar. Han har også vært sparsom med å fortelle hva han hadde vært med på, annet enn å samle inn støtte til et fornybarprosjekt. Bedrifter kan være temmelig rause med støtte til prosjekter de liker. Her var det snakk om å få fornybar energi høyere opp på dagsorden, Sp som hadde olje- og energiministeren var med på laget, her var det bare å bla opp.

”Vi synes dette er et så viktig prosjekt, at vi går inn meg en halv million”. Kanskje var det slik Rinnan sa det. Han endte opp med 909 000 kroner. En pen sum. Bare noen titusener er bokført som kostnader til prosjektet. Resten er brukt til Sps valgkamp der selvsagt fornybar energi var framme.

Hva de ulike bidragsyterne visste og ikke-visste, er ikke godt å si. Nå later de alle som at de er fryktelig overrasket over at Sp ikke dokumentere at hver eneste krone er brukt til prosjektet. Strategien er tydeligvis å hvitvaske seg selv og legge all skyld på Sp. Mener det at de er blitt lurt opp i stry av Sp og deres ambassadør Ola M. Rinnan? Eller viser denne saken at de er særdeles slepphendte med penger?

Finanstilsynet er nå på saken. Det kan være det avdekkes enda mer grums. I verste fall ender dette med en anmeldelse for lovbrudd. Det kan bli så ille at Liv Signe Navarsete må ta ansvaret ved å trekke seg som partileder.

Per-Kristian Foss antyder at Navarsete kan bli bedt om å møte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité igjen. Etter at hun var der for to uker siden, uttalte hun at hun nå håpet å kunne legge saken bak seg. Så feil kunne hun ta. Hun kunne ha valgt en annen strategi: Lagt alle kort og faktura på bordet og tatt alt bråket med en gang. Det valgte Sp-ledelsen ikke å gjøre. De hadde nok håpet at fakturaene og innebetalingen fra Ole G. Hertzenberg forble skjult i fjorårets fakturapermer. For dette er for ille.             

www.twitter.com/magnelero

Gå til innlegget

Bymisjonen ansetter svindler

Publisert rundt 10 år siden

Det er forståelig at noen reagerer når Torgeir Stensrud av alle skal holde foredrag om etikk og bli gjeldsrådgiver. Men for en som har sonet sin straff, er den en vil være i framtiden som må være avgjørende. Skurker fortjener også en ny sjanse

Torgeir Stensrud sitter i fengsel der han soner en dom for bedrageri. Han var en av de to hovedmennene bak Finance Credit som er den største svindelsaken vi har hatt her til lands. Stensrud har med årene opparbeidet seg en viss spisskompetanse, for å si det på den måten. Den vil nå både Kirkens Bymisjon og Drammen Næringsforening gjøre seg nytte av. Torsdag har næringsforeningen invitert Stensrud til å holde foredrag om etikk. Kirkens Bymisjon vil gjerne ansette Stensrud som gjeldsrådgiver når han blir satt på frifot, kan Drammens Tidende fortelle.

Daglig leder for Kirkens Bymisjon i Drammen, Jon-Ivar Windstad, sier at finansieringen av den nye stillingen ennå ikke er på plass. Stensrud har sagt at han i så fall er klar for å jobbe som frivillig. Windstad håper Stensrud etter hvert kan få flere permisjoner slik at han kan komme i gang med sin nye oppgave før han slipper ut for godt.

Katolske prester

Banksjef i Sparebanken Øst, Trond Tostrup, reagerer skarpt på at en mann som har svindlet banken for hundre millioner kroner blir invitert til å snakke om etikk.

-        Å invitere ham til å foredra om etikk og moral er som å invitere katolske prester til å foredra om pedofili, sier Tostrup til Drammens Tidende.

Lederen av næringsforeningen, Hans Petter Tonum tror Stenrud kommer til å holde et stekt og personlig foredrag som kommer til å røre alle.

Jan Ivar Windestads sier Kirkens Bymisjon er opptatt av å gi alle en ny sjanse. De har flere gode erfaringer med å ansette tidligere kriminelle.

– Vi har tort å gjøre det, og det har gitt resultater. I noen tilfeller fungerer personer med en slik bakgrunn bedre enn de som har en kjempelang CV. Vi jobber med mennesker som sliter. Personer som har sittet inne, vet hvor skoen trykker, mens vi andre bare har lest om hvordan det er, fortsetter Windstad. Han mener det er stort behov for å gi mennesker med gjeldsproblemer hjelp og at Stensrud har gode forutsetninger for å gjøre nettopp det.

Det er forståelig at Trond Tostrup reagerer som han gjør. Når man er blitt utsatt for svindel eller andre straffbare handlinger, sitter det langt inne. Saklig sett er det all mulig grunn til å stille spørsmål med om Stensrud har tilegnet en spesiell kompetanse på det etiske området. Vi regner med at Stensrud ikke opphøyer seg til den helt store etiske rådgiver og lanserer sine egne ti bud for forretningsfolk. Stensrud bør gå stille i dørene mange år ennå før han står fram i rollen som etisk rådgiver for andre.   

Stensruds historie

Men Stensrud har nok en interessant historie å fortelle. Han er et eksempel på at en som regnet seg for en god samfunnsborger kan ende opp som svindler. Også i Finance Credit begynte det i det små. Til slutt måtte det saftig svindel til for at ikke hele korthuset skulle rase sammen.

Det har interesse å høre Stensrud i ettertankens og selvkritikkens lys fortelle hva som skjedde og hvordan hans moralske svikt utviklet seg.

Vi har alle i oss en mulighet for å bli en kjeltring. Under gitt betingelser kan den mest lovlydige og etiske bevisste komme til å foreta seg handlinger som ikke tåler dagens lys, som styr til stryk i forhold til en etisk vurdering og som rammes av straffeloven.  

I Finance Credits tilfelle var det ikke noe tvil. De drev med regelrett svindel. I Dagsavisen i dag står tidligere stortingsrepresentant Magnus Stangeland fram og forteller at han ikke har hatt en eneste god natts søvn siden han ble beskyldt for å ha svindlet til seg vel 500 000 mer i pensjon enn det han hadde rett på. Stangeland vil bedyre sin uskyld når han om noen uker. må forsvare seg i retten. Han vil ikke ha noe svindlerstempel på seg.

Når noen har sonet sin straff, er det meningen at de skal ha muligheten til å starte på nytt. Da har de gjort opp for seg. Det er prisverdig at Kirkens Bymisjon er villig til å gi straffedømte en sjanse til å vise at de duger til samfunnsnyttig arbeid.

Stigmatisering

Vi er ikke tjent med å stigmatisere mennesker for livstid. Torgeir Stensrud må nok finne seg i at noen vil forbinde han med svindel så lenge han lever. Det å ha sonet sin straff innebærer ikke at alt er oppgjort. Det innebærer nettopp muligheten til å begynne på nytt. Det avgjørende for om man skal lykkes med å tre inn i de gode samfunnsborgeres rekker, er at man makter å skape tillit. Stensrud og andre som han, kan ikke kreve at folk skal glemme eller være positive. De er avhengige av at noen er det, slik at de får vist at de er til å stole på og har sonet sitt lovbrudd.

Det er altfor mange som har sonet i fengsel som ikke får en slik mulighet det seg ut til at Stensrud kommer til å få. Det er beklagelig. Vi trenger tidligere innsattes bidrag og innsats. Det er ikke slik at et menneske skal defineres og merkes ut fra hva det har vært og gjort i fortid. Et menneske fortjener å bli sette med øyne som ser hva en kan bli til i fremtiden. Det er nå og dagene fremover som teller. De dagene en har lagt bak seg kan en lære av. Det er ikke fortiden alene som skal definere hvem vi er. det viktigste er hvem vi vil være i fremtiden- og om vi lever opp til det.

Gå til innlegget

Hareide – en ekte tviler

Publisert rundt 10 år siden

Knut Arild Hareide er som tvileren Thomas når det gjelder lederoppgaven i KrF. Han må i alle fall ha lyst, vise muskler og ha klare tanker om hvordan han skal få partiet opp av grøfta.  

Syv av tolv fylkeslederen i KrF som Aftenposten har snakket med, vil ha Knut Arild Hareide som ny leder. Ingen går for nestleder Dagrun Eriksen. Hans Olav Syversen ga før helgen beskjed om at han ikke var kandidat. Dermed er det plankekjøring fram mot ledervervet for Knut Arild Hareide. Hvis han vil da. Men han er som tvileren Thomas. Han leter etter bevis på at han kan klare å gjøre det underet som skal til for at KrF komme på offensiven igjen. Han frykter at han skjebne skal bli å føre partiet enda lenger inn i dødsskyggens dal.

-        Jeg stiller spørsmål ved om jeg er den rette. Det går jeg mye og tenker på. Hva kan jeg bidra med? Dette er noe helt annen enn en statsrådspost, sier Knut Arild Hareide til VG. Han rådfører seg med familien og gode venner – og ber til Gud.   

I sommer ble det slutt med kjæresten. Det gjør at han også er i tvil. Han forteller at han har observert hvordan ektefellene til Dagfinn Høybråten og Valgerd Svarstad Haugland har vært en enorm støtte.

-        Jeg ville vært tryggere med en ved min side, en kritisk og ærlig venn, sier Hareide. Han tror det vil være mer krevende å være partileder som singel.

Er jeg typen?

Hareide sier han også er i vil om han er typen til å være partileder. Han er ikke flink til å si nei og er opptatt av at de rundt ham er fornøyde. ”Du har ikke anlegg for å være jomfru, for du har ikke evnen til å si nei, var det en coach i Schibsted som sa til ham. Han ser på deg selv som en typisk nestleder, og han har da også mest erfaring fra nummer to-roller, minner han om.

Det er prisverdig at Hareide er så åpen. Han vinner på å være ekte. Det er ikke vanskelig å forstå at han er i et dilemma. Samtidig kan han ikke fortsette med å lufte sin tvil. Et parti trenger en leder som ikke er i tvil om han er den rette og at han kan løfte partiet til nye høyder. En leder i krise må vite hvor han vil og makte å tegne en tydelig vei ut av krisen.

Det at syv av tolv fylkesledere sier de går for Hareide som ny leder, gir han ikke grunn til å bryte ut i jubel. Det forteller at nesten halvparten av de sentrale tillitsvalgte helst ville hatt en annen som leder. Det er situasjonen etter at Hareide i en måned har vært favoritt til å overta. Han har også vært kronprins i flere år. Hareide er ikke mer samlende enn han må være i et KrF som spriker i mange retninger. Det betyr at det blir tøft å være leder. Og KrF tar ikke på sin leder med silkehansker. Selv om det nærmeste er obligatorisk i KrF å gå på søndagsskole, er det ingen søndagsskolestemning som preger partikulturen. Det har både Dagfinn Høybråten og Valgerd Svarstad Haugland fått merke til gagns.

Strek i regningen

Det var en strek i Hareides regning at Dagfinn Høybråten han trakk seg nå. Med sin sterke posisjon i de konservative kretser i partiet, hadde Høybråten en posisjon til å finne nødvendige kompromisser. Uenigheten om politiske enkeltsaker makter de nok å løse. Det er verre å bestemme seg for om man i en gitt situasjon skal kunne gå for et sak til sak-samarbeid med en regjering der Frp er med eller om de heller skal støtte Ap. Landsstyret vil også erstatte bekjennelsesparagrafen med en lojalitetsplikt i forhold til det kristne verdigrunnlaget. I slike saker bryter det på dypt vann.

Den nye lederen vil bli kastet inn i beinharde kamper fra første dag av. KrF risikerer avskalling både til høyre og venstre. Oppslutningen er så lav at Knut Hareide risikerer å ikke få plass på Stortinget etter valget i 2013. KrF greide å få Dagfinn Høybråten inn på sikker plass i 2009 ved å flytte ham til Rogaland. Slik vil de helst unngå en gang til.

Sannsynligvis blir Hareide utsatt for et press for at han skal stille. Hvis han ikke vil påta seg oppgaven, bør han gjøre som Hans Olav Syversen; gi beskjed nå om at han ikke er aktuell.

Konsensussøkende

Hareide fremstår som en konsensussøkende leder. Det kan være det KrF trenger. Dagfinn Høybråten har fremstått som en sterkere, mer kontrollerende leder. Han skaffet seg etter hvert mange kritikere innad. KrF sentralt har de siste årene vært preget av spenninger og mangel på samarbeid. Her vil nok Hareide kunne bety en ny giv. Hareide har også gode forutsetninger for å skape støtte begeistring utover i partiet. Faren er at han blir utslått av maktkamper om partiets sjel og posisjonering.

Hareide må få lyst til å bli ny leder. Han kan ikke påta seg oppgaven bare ut fra plikt. Og han må kunne svare tydelig på de spørsmålene han er i tvil om: Hvorfor han? Hva er det han kan tilføre? Hva er det han vil utrette som leder.   

Det intervjuet han ga til VG lørdag forteller at han ligner litt på Moses. Han var også i tvil om han var den rette typen. Det viste det seg at han var.

Gå til innlegget

Pastor Gelius den kåte

Publisert rundt 10 år siden

Sokneprest Einar Gelius har mistet dømmekraften fullstendig. Dermed ryker også tilliten. Han blir stående som en rolleforvirret leder og det kan ende med at han kaster kortene. 

Lederskap baserer seg i det minste på tre forutsetninger: Kompetanse, dømmekraft og tillit. Bommer en leder på et av disse områdene, får en garantert problemer som kan vokse seg så store at man må oppgi sin lederposisjon for kortere eller lengre tid.

Sokneprest Einar Gelius er en av sersjantene i Den norske kirke. Han har ikke en stor flokk han er sjef over, men jobben som sokneprest betrakter kirken som en slags lederjobb. Og da er det kompetansen, tillit og dømmekraft som gjelder.

I går lanserte han sin bok ”Sex i Bibelen”. De bibeltekster som folk flest oppfatter som ganske kjønnsløse, leser Gelius som fortellinger om kåtskap og herlig lyst. Salomos høysang leser han nærmest som Cupido light. Bibelen syder av ser både her og der, synes Gelius og mener noen og hver kan tenke seg hva Jesus og Maria Magdalena holdt på med når de fikk sjansen. I de bibelske tekster møter vi både sexgale horebukker og ekstremkåte fristerinner. Og det fantes noen forknytte puritanere den gang som da. De er der alle sammen, ifølge Gelius.

Seksualfiendtlighet

Det er godt gjort å se så mye frodig sex i Bibelen som Gelius gjør. Man finner gjerne det man leter etter eller trenger for å underbygge sitt anliggende. Gelius vil ta et oppgjør med en seksualfiendtlig kirke og all den skam og skyld som kirken har påført mennesker på dette området. Det gjør Gelius på to måter. Den ene er å ”bevise” at Bibelen er for sex, at alle har lov til å leve ut sin seksualitet og at seksuelle følelser og sære lyster ikke er noe å skamme seg over. Til og med Gud er seksuell, ifølge Gelius. Den andre måten han tar et oppgjør med kirkens påståtte seksualfiendtlighet på, er å fortelle åpent om sin egen kåtskap og seksuelle praksis som utfolder seg utenfor det ekteskapet kirken snakker om.

Gelius kompetanse er for så vidt grei nok. Han tolker Bibelen på en måte som en rekke teologer vil riste oppgitt på hodet av. Han vil få høre fra kirkelig hold at han har bommet fundamentalt på hva som er poenget med flere av de tekstene han behandler i. Kirken har en viss trening i å forholde seg til både teologer og andre som kommer opp med sære og utradisjonelle utlegninger av bibelske tekster. Den debatten får rusle og gå. Gelius skriver bra og engasjementet er det ingen ting å si på.

Frodig sex

Det er nok en god del prester som deler hans anliggende, at kirken bør tenke nytt og friskt om sex. Det er nok behov for at teologene forsøker å oppdatere de bibelske anliggender på seksualitetens område. Folk gjesper søvnig når teologer gjentar som en mantra ”sex hører ekteskapet til”. Ekteskapet er et utmerket sted for frodig sex, mener Gelius. Han er imidlertid opptatt av å godkjenne mye av den sexen som skjer utenfor disse rammene. Med Bibelen i hånd hevder han at det er kirken som har funnet på at sex bare er noe en skal drive med i et ekteskap.

Der Gelius avslører at han fullstendig har mistet sin dømmekraft, er når han skildrer sine egen fantastiske samleier, at han lar seg forføre av en kvinne som er utro, om oral og våtsex og hvor ”utrolig opphissende der er å slikke og smake på kjæresten safter” osv. Gruppesex ser han heller ikke noen grunn til å fordømme i seg selv. Ellers er han opptatt av å vise at han både forstår seg på diverse erogene soner, G-punkter og hva det ellers skulle være som fremmer lyst og nytelse.

Sokneprestsex

Det er som sokneprest Gelius skriver boken. Det står på forsiden. Han bruker seg selv som case for demonstrere hvor bra og naturlig sex er. Når en har lyst har en lov. Hvis det ikke skader andre. Det er ganske pinlig å lese Gelius utleveringer om eget sexliv som til forveksling kan minne om det en kåt fjortis kan legge ut på en blogg.

Han vet dette provoserer. Det er mulig han har en god hensikt med det. At han vil stå løpet helt ut, innrømme at han lever annerledes enn det kirken lærer og de fleste prester aksepterer. Han vil muligens si til folk at ”han er en av dem”.

Ved å offentliggjøre sine private sexopplevelser viser han at han er et barn av sin tid, ens slags kirkelig Big Brother-deltaker. Anette og Rodney hadde sex på direkten. Og flere etter dem. Han har fått muligheten til å brette seg ut i en bok – og gjør det. Slik blir Gelius stående som en representant for en narsissistisk kultur der selveksponering av egne lyster og følelse er en drivkraft.

Den måten Gelius bruker seg selv som case på, viser at han har mistet dømmekraften. Han forstår ikke at han egen samleieerfaringer er komplett uinteressante for offentlighetene.

Derfor mister han også tilliten. Biskop Ole Chr Kvarme har varslet en samtale med ham. Det kan ende med at han ber Gelius slutte som prest. Men det er slett ikke sikkert Gelius vil. Og det spørs om Kvarme vil at skritt for å få ham sparket.

Kirken må sannsynligvis leve med fargeklatten, provokatøren Gelius som nå har gått inn i rollen som profet for kåtskapen og sexens velsignelser. De som har et mest avslappet forhold til dette, vil si at det ikke gjør særlig skade. Det har vært nok av mørkemenn og forkynnere av seksualitetens forbannelser opp igjennom tidene.            

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere