Magnus Leirgulen

Alder: 80
  RSS

Om Magnus

Utvandret Nordfjording, bodd i Bergen siden 1964, Yrkestittel: Fisker,
sveiser, bilreparatør, bensinstasjonsmester, bestyrer, smed med eget
smijernsfirma, men ikke alt på en gang - nå pensjonist.
Har vert og er aktiv i misjonsorg. og indremisjonen på vestlandet.
Selvoppnevnt Dr. EPK. som er verdens mest eksakte vitenskap, og ofte dyreste utdannelse. Populært kalt "EtterPåKlokskap" Faget har hittil fått et ufortjent dårlig rykte på seg. Brukt på rett måte kan den føre til livserfaring,
mag40@frisurf.no

Følgere

Beviset er Gud

Publisert nesten 12 år siden

Kan Gud bevises ? skrev Asbjørn Kvalheim i et innlegg tidligere her, med en liste over retoriske forsøk på å bevise Guds eksistens, ført i pennen av en del tenkere og kirkefedre fra middelalderen m.m.

Denne listen ble så i tur og orden igjen behendig analysert og dissekert av en rekke kommentatorer. Det var jo interessant i seg selv.

Jeg innbyr til selvlagede formler om Guds eksistens både fra + siden og  -  siden.

Selv går jeg foran med et godt eksempel.

1.Liv er avhengig av oksygen, levert utenfra for ikke å dø ut.

2.Ild  er avhengig av oksygen, levert utenfra  for ikke å dø ut.

.Altså er ild liv, og liv er ild men ikke udødelig.

3. Paulus skriver med ni ganger støtte i GT at  Gud er en fortærende ild, altså lever Gud.

4.  Siden Gud er skaperen av oksygenet er han  ikke avhengig av oksygen levert utenfra.

Altså har Gud evig liv.

Den skulle ikke være alt for vanskelig å dissekere. Ver så god.

Nei, for meg er ”bevis”  det en kan fastslå ved hjelp av minst en av våre 5 fysiske sanser,

Og da kan det bli tungt å bevise Guds eksistens ut fra dette.  Vi er døde (åndelig) ved våre misgjerninger står det skrevet.  Derfor har vi ikke ikke lenger sanser som kan registrere Gud etter syndefallet.  Det må bli ved tro,  og  på det metafysiske plan.

Nå finnes det jo så mange slags trosretninger her i denne verden. En av dem er å tro på vitenskapen. Ateister og  HEF aktører m.fl. har gjerne dette som sitt trosgrunnlag.  Jeg tror også på vitenskapen, men på en annen måte. Jeg tror at vitenskapen ennå ikke har funnet en brøkdel av hele sannheten.  Vitenskapsmenn sier gjerne at: ”Dess mer vi finner ut, dess mer ser vi hvor lite vivet av alt som er å vite”.

Dersom en nå på vitenskapens grunnlag skal uttale seg om Gud finnes eller ikke, tenker jeg det er best å vente til all total kunnskap om alle ting, og hele altet er avdekket, og lagt på bordet, ellers kan det lett bli en risikosport av det hele. 

Det kan bli som med en som gikk på biblioteket og leste seg gjennom en ABC bok. (boken som vi fossiler lærte å lese av), gikk så ut på gaten igjen og proklamerte.     ” Nå vet jeg hva som står i bøkene på biblioteket.”

En av det mest interessante innspill var jo at:  ”partikkel – antipartikkelpar kanoppstå i tomt rom og forsvinne igjen uten noe bestemt årsak. Implisitt, at de ikke behøver å finnes noen skaper.   Jeg legger meg ikke opp i den diskusjonen, men jeg ser parallellen, eller metaforen:

I debattfora kan det også oppstå argumentpar (argument rekker) i tomt rom som kommer lett, og forsvinner lett, men de har jo like fullt et opphav, hvem det nå er.

En astronaut reiste en gang rundt månen og proklamerte:  ”Jeg ser ingen Gud her heller; altså finnes han ikke.”

Vår ervervede viten til nå er avdekket i kjølvannet av kristendommen, særlig har det akselerert de siste århundredene.  Gud har lettet litt på sløret av sin hemmelighet, latt oss spise litt av ”kunnskapens tre”  merkelig nok.  Hvorfor gjør han det mon tro ?   Kanskje det er for å bevise vårt hovmod mot ham som har alle tider i sin hånd.  Det vi får av kunnskap bruker vi mot ham. Vi vil bruke vår kunnskap til å opphøye oss selv, og avskaffe Skaperen.                                  En annen gjorde nettopp dette også i svunnen tid.  Den som leser Bibelen grundig, og ikke bare har formeninger om den  vet om Lucifer, en av de mest betrodde engler, og hvordan det gikk med ham.  Vi har noen aner her kanskje.

Heb 1:1f

 1 Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene,

 2 har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden.

Joh 14:6

 6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Kol 2:3

 3 I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. .

Gud er selve beviset.

Gå til innlegget

Oasisme

Publisert nesten 12 år siden

Oaseleder Einar Ekerhovd reiser nå land og strand rundt med budskap om profeti og håp.

Jeg har en følelse av at Oaselederen nå fossror for å komme i land.                                                           En av de største farene ”Kon Tiki” flåten  en gang hadde var nettopp å komme velberget i land. Gjennom brenningene kunne lett ha blitt skibbrudd med forferdelse.

Det er ikke slik at jeg går og håper dette for Oase heller, selv om jeg stiller svært kritiske spørsmål til Oase vedr. den  profetiske utfoldelsen de driver. Oase har vert til nytte for mange, ingen tvil om det.                    Men derfor er det også betimelig å stille spørsmål.

Jeg siterer Ekerhovd :    I våre sammenhenger har det blitt lagt veldig stor  vekt på  hyrder og lærere. Dette er tjenester som er viktige innover i menigheten. Men hvor blir det av apostlene og  evangelisten som har sin tjeneste utover ?   Og - - hvor er profetene som holder kontakten oppover med Gud. ?”    Fra Vårt Land lørdag 17.10.

Ja,  hvor blir det av apostlene.  Etter min lærdom gikk den siste av apostlene, Johannes,  hjem til Gud  ca. år  100 e.Kr.   Apostel tjenesten er avsluttet fra og med da.  Termen Apostel er det jo noen som nå skal ta i bruk igjen – men det får tilhøre et annet innlegg.

Da står vi igjen hyrden, læreren og evangelisten som skal ta seg av tjenesten innover og utover.   Så er det da profeten sin oppgave å ta seg av kontakten oppover sies det.

Ja, vel.  Jeg trodde vi alle skulle pleie vår kontakt oppover jeg ?     Dersom det er slik rollefordeling i Oase, er det vel ikke rart det går litt fort i svingene.   

Profeter og profeti i NT er det samme som  forkynnere og forkynnelse.  Ekerhovd kan nok mer gresk enn jeg,  men profeti på dette språket betyr forkynnelse, ettersom jeg har forstått det.   

Professor Per Kjetil Farstad, som visstnok også driver  ”profetskole” skal ha fått et veldig profetisk  budskap fra herren”  Jeg siterer:    ” Fokuser på mitt rike, fokuser på min allmakt.  Vit at jeg har all makt.”   Men jeg  sier ja og amen til dette.   Jeg kunne faktisk tenkt meg å avslutte dette innlegget med akkurat dette selv.  Men profet vet jeg ikke av at jeg er.

Jeg har sagt det før, og sier det igjen:  Jeg  lytter gjerne, og er villig til å innta andre standpunkter om det skulle vise seg  klare og  utvetydige tegn på ekte proefetier som bl.a. Oase forfekter – men hittil ser det ganske tynt ut.   

Gå til innlegget

unobel komite

Publisert nesten 12 år siden

Unobel komite

I et tidligere innlegg skrev jeg i en litt retorisk setning at Nobelkomiteen var nobel.  Nå begynner jeg å lure.  På lederplass i Vårt Land hevdes  det at Nobelkomiteen lekker ut sin uenighet til all verden. I alle fall til Verdens Gang.

Jeg vet ikke helt hvilken fraksjon som har lekket, men er det mindretallet er det simpelt og ekte sandkassementalitet.   Er det flertallet er det uforståelig og naivt.

Jeg trodde faktisk at en slik kommite var taushetsbelagt også etter en avgjørelse når det gjelder enighet/uenighet. Å så tvil om en avgjørelse på denne måten er i virkeligheten nettopp det som  kan skade Nobelkommiteen. Det er vel ikke så uvanlig og unormalt at  slike komiteer kan være  internt uenige.  Men her er det vel jeg som er naiv. 

Jeg var etter litt tvil en av dem som ble begeistret for nettopp denne tildelingen. Jeg er det selvfølgelig fortsatt.  Har en komite først delt ut en pris skal den gjøre det med begeistring, ikke minst av hensyn til mottakeren.

Jeg tror nok likevel at Obama  er  noe mer rakrygget en enkelte i kommiteen synes å være.

Håper ikke dette skader hans mulighet til å få drahjelp i sine forsetter ved denne utdelingen-  

Gå til innlegget

En nobel pris !

Publisert nesten 12 år siden

Obamas fredspris er riktig viktig og god. Bedrevitere som karakteriserer den som, surrealistisk, uforståelig og forhastet sier mer om seg selv enn om selve prisutdelingen.

Argumentene om at det er så mange der ute som heller skulle hatt prisen er både sannhet og tøv på en gang.  

Visst er det mange som skulle hatt den, ingen tvil om det. Men bare en får prisen hvert år. Jeg tenker at ingen av disse ”forsmådde” gjør sin store innsats for å oppnå denne prisen,  Da hadde de ikke nådd langt  Det ville vert en fornærmelse mot dem å hevde dette.  Jeg tror alle disse er så noble i sitt sinn at de ser poenget, ambisjonene og signaleffektene ved denne prisen. Og gleder seg ved det.  Kanskje vil prisen  bevirke at disse får bedre arbeidsvilkår også etter hvert, hvem vet.

Slik jeg oppfatter dette er ikke dette en personlig pris til Obama. Og er det noen her i denne verden som forstår dette fullt ut, så er det Obama selv. Kanskje får vi vite mer om dette  i talens hans ved utdelingen.

Hva er det Nobelpriskomiteen har sett:  De har sett at at Obama er i gang med å snu den utenrikspolitiske verden opp ned – eller rettere: ned opp.  Han holder på å tette igjen det ”svarte hull” som den tidligere presidenten heldigvis ikke fikk tid nok til å starte i løpet av sine åtte år.                                                                                                                                   Obama er begynt med helingen, men på åtte måneder kan han ikke greie all verden, bokstavelig talt.

Hans agenda og ambisjon hittil er et mildere utenrikspolitisk klima, kommunikasjon og diplomati, knusing av kunstige fiendebilder, med vennskap og samhandling mellom rasjonelle verdensledere. Og – det er ikke bare ord, slik noen påstår.  Konkrete tiltak har han gjort for å understreke den gode vilje.  

Faren med det hele er at han kan bli for snill. Irrasjonelle krefter står klar både i Afganistan og flere steder i verden om de får en aldri så liten lillefinger. Dette er en av hans store utfordringer.

Torbjørn Jagland er nyslått leder for nobelkomiteen og dette er hans første  utdeling. Derfor står han kanskje lett til for hogg.  Han har fått tildelt usaklige, rørete og så simple  beskyldniger for sine motiver på grunn av  denne utdelingen at jeg ikke engang har lyst å nevne dem.   Men dette er han jo vant med.

Jagland er etter min mening kanskje den politikeren i dag som har størst tillit og integritet.  Han er ærlig, visjonær, og har et stort hjerte.  Selv om jeg aldri har stemt på arbeiderpartiet kan jeg si dette.

Det var synd at han en gang ble hundset og mobbet  av som statsminister.  Jeg tror kanskje at Norge den gang ble snytt for en ekte landsfader.

Jo – Jagland er nobel – Komiteen er nobel og Obama er nobel.  La oss inderlig håpe at Obama lykkes,  at  Nobelkomiteens signaler til ham og resten av verden lykkes - - Da vil vår verden bli bedre, og mer forutsigbar.

Magnus L                          

Gå til innlegget

Profeti - eller ?

Publisert nesten 12 år siden

Vårt Lands søkelys på  vår tids profetibevegelser er interessant og nyttig.   Honnør til dem for det.  En kristen dagsavis bør sette søkelys på alt, selv om det kalles åndelig.   Og selvsagt særlig når det gjelder forhold som er lite etterprøvbart.  Fredagens utgave (9.10.)  er oppmuntrende i den forstand at tidligere Oaseledere sier seg bekymret for utviklingen i Oase på dette punkt.   Dette burde de kanskje vert for lenge siden, men bedre sent enn aldri, for å bruke et noe slitt uttrykk.

De to tidligere Oaselederne Jens Petter Jørgensen og Knud Jørgensen har mye vettugt å komme med i dette lynintervjuet, eller hva en skal kalle det.

Det mest kllargjørende var likevel Torleif Elgvin sin betenkning under den litt rare overskriften:          "Sjeldent med profetier om fremtiden"     Og jeg som trodde at alle profetier handlet om fremtiden.  hans kommentarer til dette er for så vidt ganske klargjørende, på liten av liten spalteplas.

Mitt problem er. Hva er profeti ?   Ganske visst kan den Hellige Ånd gi ledelse, påminning - særlig om dette med formaning i kjærlighet - oppmuntring og trøst for våre medvandrere og oss selv.  Alt dette med Bibelbok og egenerfaring som fasit.   Paulus kalte dette for profetisk tale riktignok.

Jeg etterlyser en skikkelig definisjon på vår tids såkalte profetier.  Hva er hensikten med lykkeprofetien der alt skal bli så bra så, at det ikke er måte på det.  Kunne vi ikke få oppleve dette etterhvert da ?  Jeg skal innrømme en ting.  Dersom noen kom til meg i en gitt situasjon og sa at: "DHÅ har minnet meg om å si dette til deg, at du ikke må gjøre det som du nå har i tankene, og jeg skjønner at dette har relevans for meg.  Da ville jeg tatt i mot formaningen om det kom fra en person jeg har tillit til.  Og om det hadde hatt motsatt budskap ville jeg kalt det for trøst og oppmuntring.  

Dette kaller vi for ledelse, og det kan skje også større sammenhenger, som for menigheter e.t.c. 

  Men hvorfor hvorfor er det så viktig å kalle det  profeti ?   Spør jeg.

MVH magnus L

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere