Lars-Toralf Utnes Storstrand

Alder: 57
  RSS

Om Lars-Toralf Utnes

Familiefar. Politisk aktiv liberalist. Bachelor i Kultur og Samfunnsvitskap (Engelsk og Historie) ved UIB. Overtydd um at kapitalisme og fri marknad er naudsynt for vekst og utvikling. Absolutt protestant Filosofisk og profetisk medviten Fri-Tenkjar (kfr. Joh 8:36). Lukkeleg gift med Darya, og far til to, stykfar til ein. Hebraisk namn: אליעזר גדול-חוף

Følgere

Benny, du lyver!

Publisert over 11 år siden

Alle mennesker, også Guds apostler, profeter, lærere, evangelister, etc. kan falle i synd. Det baserer seg på at vi som mennesker har en syndig natur som til tider er som en løpsk hest, til andre tider som et stedig esel, andre ganger som en stolt og kneisende katt, men også som en rabiat hund. Helliggjørelsen handler om å temme hesten, disiplinere eselet, kue katten og helbrede den rabiate hunden.

Eller, for å si det på en annen måte: Når man faller, skal man ikke bli liggende. Ei heller skal man på militært vis bli liggende i gjørma og åle seg fremover. Som Jesus selv sa det: ”Gå bort (videre i livet ditt) og synd ikke mer!”

Hvis man nekter å ta et oppgjør med synden, la oss for argumentets skyld holde oss til en synd som er aktuell for mange; løgn, så vil det bare føre til en ting; et absolutt fall med fordømmelse som følger. 1Tim 1:10 er klokkeklar når det står at det er i strid med den sunne lære å være en løgner. (Som en digresjon her skal jeg vise til Titus 1:12-13, hvor det står at alle kretere er løgnere, og Paulus understreker at det er et sant vitnesbyrd. Hvorfor jeg tar dette med her, skal jeg komme tilbake til senere).

SANNHETEN

Før vi går videre skal vi ta med oss følgende utsagn fra Sir Winston Churchill, som sier: ”Sannheten er urokkelig. Ondskapen kan angripe den, uvitenheten kan forsøke å latterliggjøre den, men til syvende og sist står den fast”.

De hebraiske ordene for respektive ”sannhet” og ”løgn” er interessante. Sannhet heter ”Emet” og Løgn heter ”Sheker”. Jødisk barnelærdom, har det blitt meg fortalt forteller at skrivemåten forteller oss om disse tos natur (se bildet!).

Ordet for sannhet, emet, (til venstre på bildet) består av første, midterste og siste bokstav i det hebraiske alefbetet, og er derfor helhetlig (begynnelse, midte, slutt). Men mer enn det. Det står med føttene solid plantet og trygt. Ordet for løgn, sheker, derimot består av tre av de fem siste bokstavene av alefbetet, og må, på grunn av at det står på én fot, forsøke å balansere så det ikke faller, akkurat som en løgn. Det skal så lite, så lite, til for at en løgn velter og blir avslørt!

HINNS LØGNER

Den såkalte ’evangelisten’ Benny Hinn har gang på gang på gang på gang blitt avslørt som en løgner, dog uten å reise seg opp og ta et oppgjør med løgnen, og da snakker jeg først og fremst ikke om de teologiske løgnene som endog Ulf Ekman protesterte mot under førstnevntes besøk i Uppsala nylig.

Toufik Benedictus Hinn (ja, det er hva han egentlig heter!) ble født i Jafo, i Israel i 1952, men er ikke israeler. Hans far var palestina-araber av gresk herkomst og tilhørte den greske kirken, som en relativt stor gruppe av de ’kristne’ palestina-araberne gjør. Hans mor tilhørte den eldste nasjonale hedningekirke i verden, den armenske. Hinn ble derfor oppdratt i øst-kirkelig tradisjoner, sier enkelte kilder.

Hinn selv, derimot sier: ”Min oppdragelse var selvsagt katolsk, i og med at jeg gikk på den katolske skolen i Jaffa, Israel. Derfor har jeg også en katolsk innstilling. Da jeg ble født på nytt var jeg fortsatt katolsk på alle måter, i tanker og oppførsel” (Christianity Today, Sept. 3, 1991.)

Hinn har dessuten flere ganger hevdet at hans far var ordfører i Jafo (Jaffa) da han ble født, men dette har like mange ganger blitt avvist som en løgn. Hinn har imidlertid aldri korrigert seg (The Quarterly Journal, July-September 1992, pp. 1, 10-14).

Den offisielle historien forteller at Hinn som 16-åring, i Canada, konverterte til pinsebevegelsen, men han har til dags dato aldri vært medlem i den amerikanske pinsebevegelsen.

KATHRYN KUHLMAN

Hinn anser selv den såkalte ”mirakelforkynnersken” Kathryn Kuhlman som sin mentor, selv om han aldri har møtt henne. Kuhlman var hvorom allting er, ingen kristen. Hun fremviste flere ganger på de såkalte mirakelmøtene sine ”stigmata” – med blødninger fra sår som uprovosert åpner seg i håndflatene, og andre steder på kroppen. Stigmata er ikke et vanlig fenomen, men i de tilfeller det forekommer er det enten snakk om okkulte (demoniske) eller romersk-katolske omstendigheter.

HELBREDELSER

Hinn har offentlig fremsatt påstander om at han har en spesiell gave til å helbrede syke. Det at jeg kritiserer dette her betyr ikke at jeg ikke tror på nådegaven/e det er å helbrede syke, men at jeg ikke tror på Benny Hinn. Årsakene er mangslungne: Ikke minst at en rekke reportasjer på TV, som i Inside Edition, Dateline NBC (Australsk 60 minutes!) og flere andre har trukket disse spørsmålene i tvil.

Når og hvis Gud helbreder tror jeg helbredelsen er så fullkommen at det ikke vil finnes rom for tvil. Tvert om vil alle som forsøker å rive ned sannheten stå tilbake med skjegget i den ordspråksaktige postkassen.

PROFETIENE

Hinn er ikke minst kjent for å ha fremsagt en rekke tidfestede profetier som ikke har gått i oppfyllelse. Blant annet skulle USA i løpet av 1990-årene få en kvinnelig president, Gud skulle utslette alle homoseksuelle i USA, Fidel Castro skulle dø, hele Østkysten i USA skulle under 1990-tallet bli ødelagt av store jordskjelv, og at tusener skulle oppstå fra de døde, dersom deres kjære la de dødes hender på TV-apparatet når Benny Hinn talte via TV.

Regissør for et TV-program som ble sendt på TV-kanalen HBO (Home Box Office) med tittelen ”A Question of Miracles” sa at de hadde gledet seg til å vise mirakler på TV-skjermen og å lage en sterk historie på det, men at de ikke fant ett eneste tilfelle der mennesker var blitt helbredet av Benny Hinn.

Overvåkingsgrupper som amerikansk-baserte Ministry Watch, som utsteder anbefalinger på grunnlag av økonomiske undersøkelser hvem kristne bør støtte og ikke, advarte i 2005 om et alvorlig pengesløseri innad i Benny Hinn Ministries, og heller be om at Hinn omvendte seg fra sløseriet. Benny Hinns organisasjon har valgt å holde seg uavhengig fra de evangelikale kirkesamfunnenes rådssammenslutning for økonomisk etterrettelighet (ECFA).

Et knapt år senere bad Benny Hinn Ministries sine givere om en spesiell gave på 36 millioner dollar for å kjøpe et nytt Gulfstream G4SP, jetfly, som i tillegg koster 600 000 dollar i årlig vedlikehold og drift.

ALVORLIG SYKE; NEI TAKK!

Når Hinn arrangerer sine store helbredelsesmøter får aldri virkelig alvorlig syke komme opp på scenen. Nære venner av meg, har selv overvært dette, da en annen av deres venner som satt i rullestol, ønsket å bli helbredet. Da de syke ble kalt fram til podiet, og han begynte å rulle seg fremover; snudde Hinn seg mot ham og hveste: ”THAT MAN! GET HIM OUT OF HERE! GET HIM OUT! GET HIM OUT!”. Hva vitner det om?

Et annet øyenvitne forteller at Hinn under et korstog i Denver i 1999 ble så ’salvet’ at han begynte å growle (for de som ikke vet hva growling er, er det å snakke med en dyp, gurglende røst, slik mange vokalister i death metal-band gjør. I samme stemmeleie ikke bare advarte han tilhørerne om å tale imot eller løfte sine hender imot seg selv og hans organisasjon, men lyste en konkret forbannelse over alle som prøvde å gjøre noe sånt.

Det amerikanske TV-selskapet CBC brukte showet “The Fifth Estate” til å avsløre Hinn i 2004. Ved hjelp av skjulte kameraer og vitnesbyrd fra korstogene, forsøkte de å finne dokumentasjon på misbruk av penger, fabrikering av påståtte helbredelser, og de bekreftet at virkelig alvorlig syke ALDRI  får komme fram til Hinn. Dette blir også bekreftet i Mastergradsoppgaven til den CP-rammede baptistevangelisten Justin Peters, så vel som i et canadisk TV-opptak fra et møte der den unge kvinnen Grace, som led av muskeldystrofi, ble ledet ut og bort fra Hinn.

Hinns organisasjon hevder at ”ingen helbredelser blir vist på TV uten at de først er verifisert av leger eller medisinsk kyndig personell”. Da ”Fifth Estate” bad om å få se disse verifikasjonene, med henvisning til 70 angivelige mirakler, viste det seg at over halvparten av dem var blitt kringkastet – uten noen form for verifikasjon. Under press frigav Hinns organisasjon informasjon om fem mirakler, som hadde funnet sted over en periode på flere år, men teamet klarte ikke å få bekreftet noen av disse. De klarte derimot å spore opp flere mennesker, i USA og Canada, som angivelig skulle ha blitt helbredet på Benny Hinns møter, bare for å oppdage at ingen av dem var blitt helbredet.

Hinn hevder å engang ha helbredet en hjernesvulstrammet, men da Inside Edition fulgte opp saken, viste det seg at hjernesvulsten fremdeles var der.

En døv kvinne ’ble helbredet’ på et annet møte, men hennes private lege forteller at hun aldri noensinne var døv.

En kvinne i Houston, Texas ble kurert fra lungekreft. Hinn ropte: ”Den kommer aldri tilbake.” Kvinnen døde to måneder senere – av lungekreft, fordi hun nektet å tro på legen sin, som sa at hun fremdeles hadde lungekreft.

Hinn hevder å ha vekket om en død mann på platformen under et møte i Ghana. ”Vi har det på video!” sier Hinn, men nekter å vise videoen.

Pastor Larry Thomas, som utgir bladet “The Inkhorn” skrev i 1995: ”...helbredelsestelevangelisten har et veldokumentert rykte om fabrikasjoner, oppspinn, sannhetsomgåelser, overdrivelser og grove uttalte feil. Når man forsøker å verifiserte historiene hans ender de oftest opp med å ikke holde vann. Hinn har løyet om alt fra sine tre ulike omvendelseshistorier til hans fars politiske karriere, til stammingen han angivelig skal ha hatt som gutt, og et flykrasj der han kom fullstendig uskadd fra hendelse (The Inkhorn, August 1995, side 13).

Den svenske kristelige avisen ”Dagen” trekker også fram dette med mirakler som er vanskelige å bevise. Dette kan du lese nærmere om her. Jeg skal bare nevne et par eksempler fra deres artikkel.

Bokseren Evander Holyfield ble, ifølge Hinns organisasjon, helbredet for hjerteproblemer av Benny Hinn, noe som førte til at Holyfield donerte 265 000 dollar til Hinns organisasjon. Problemet var at Holyfield aldri hadde vært hjertesyk, men var blitt feildiagnostisert.

UETTERRETTELIGHET

Som 24-åring påstår Hinn og ha besøkt det katolske sykehuset i Saulte Sainte Marie i Ontario i Canada. Her påstår han at de syke formelig spratt ut av senger og rullestoler og bare ble friske, mens han sammen med syv katolske prester og tre pinsepastorer holdt bønnestund i sykehusets kapell.

Det er tydelig at Hinn har et alvorlig problem med troverdigheten. En av bøkene hans, ”Welcome Holy Spirit”, forteller om tildragelsen i Saulte Sainte Marie, hvor han angivelig skal ha blitt invitert til det katolske General Hospital i byen. Hinn forteller i boken:

”Jeg fikk en spesialinvitasjon fra Abbedissen ved et katolsk sykehus i området. Hun ville at jeg skulle gjennomføre en spesiell gudstjeneste for pasientene, sammen med tre andre pinseforkynnere og syv katolske prester. Kapellet hadde plass til omkring 150.” (side 231).

Hinn fortsetter med å fortelle hvordan kapellet var fylt av kronisk syke, sengeliggende og rullestolsittende pasienter, samt leger og sykepleiere som tilskuere. Han forteller hvordan han tok kontroll og at han og de andre begynte å salve og be for de syke. Sykehuset så deretter ut som om ”et jordskjelv hadde rast frem under Den Hellige Ånds ledelse” (side 234).

Etter det hele var over skal abbedissen ha sagt: ”Dette er jo underfullt. Vil du nå komme og legge hendene dine på pasientene som er på rommene?” Så skal mer enn femti leger og sykepleiere ha fulgt ham på turen gjennom sykehuset (side 234).

 ”Mens vi gikk gjennom sykehuset, falt de en etter en under Guds kraft. Vi begynte å be for en mann som røykte og han falt i Guds kraft med den brennende sigaretten fremdeles i munnen” (side 235).

Problemet er altså at det hele er fabrikert. Oppspinn. Tull, tøys og nissevas. Sykehuset har også utstedt en offisiell uttalelse der de avviser det hele. (Ouarterly Journal, Personal Freedom Outreach, July-Sept, 1995.)

Enda mer betydelig er det at ingen lokale aviser husker tildragelsen, og ingen av prestene er blitt identifiserte Pastor Larry Thomas, som utgir bladet “The Inkhorn” skrev i 1995: ”...helbredelsestelevangelisten har et veldokumentert rykte om fabrikasjoner, oppspinn, sannhetsomgåelser, overdrivelser og grove uttalte feil. Når man forsøker å verifiserte historiene hans ender de oftest opp med å ikke holde vann. Hinn har løyet om alt fra sine tre ulike omvendelseshistorier til hans fars politiske karriere, til stammingen han angivelig skal ha hatt som gutt, og et flykrasj der han kom fullstendig uskadd fra hendelse (The Inkhorn, August 1995, side 13).

Sainte Saulte Marie er en relativt liten by, så det er ingen grunn til å tro at noe slikt skulle gå upåaktet hen.

Videre hevder Hinn at han i 1976, da han var 24 år talte på en katolsk pikeskole i Jerusalem, med det som følge at alle jentene på skolen – samt alle nonnene – ble frelst. En enkel kontakt med den eneste katolske pikeskolen i Jerusalem, Schmidts Girl College, avslører imidlertid det hele som løgn. Skolen avviser endog at de ville ha sluppet verken en karismatisk forkynner – og langt mindre en protestantisk forkynner inn på skolen.

FALSK LÆRE

Hinn har ved flere anledninger hevdet at Gud inntar ham og taler gjennom ham ved å overta tankene og tungen hans til de grader at han selv ikke aner hva han sier. Hva har da skjedd med den Gud som er Ordens, ikke uordens Gud? Den amerikanske organisasjonen Biblical Discernment Ministries rettet kritikk mot dette i 1992.

Benny Hinn har flere ganger sagt at han fører samtaler med de døde, respektive profeten Elia og Kathryn Kuhlman. Dette er entydig fastslått i Bibelen å være galt (5Mos 18:10-12), og en styggedom for Herren.  

Den fremstående karismatiske teologen J. Rodman Williams advarer mot Hinn og sier at han er “henfallen til overdrivelser og ekstremisme. Utleggelsen av Bibelen [som Hinn gir] er ofte usunn og ubibelsk.” Han sier også at Hinn ”blander psykologiske teknikker med det åndelige”.

FALSKE PROFETIER

Som tidligere nevnt har Hinn fremført en rekke falske profetier. Philip L. Powell, som er leder for pinsebevegelsen i Australia, øyner lite håp om at Hinn kommer til å omvende seg, men håper likevel i det lengste. Han mener dessuten at Hinn burde vært refset offentlig på bibelsk vis, og kaller ham ”en falsk profet, helt klart”. Hinn proklamerte at innen 1999 skulle New Zealand bli en stor vekkelse til del. I stedet er det islam som har opplevd en vekkelse, ikke Guds menighet.

ALLE VEIER FØRER TIL ROM

Merkelig nok protesterte italienske pinsevenner og karismatikere på det sterkeste da Benny Hinn gjennomførte et større korstog i Italia. I 1996 nektet italienske Assemblies of God å støtte opp under korstoget, som ble støttet av en uavhengig pinsegruppering. Men selv de uavhengige pinsevennene lot seg sjokkere over at Hinn på det første møtet ikke engang åpnet Bibelen. På møtet den andre kvelden nektet den italienske tolken å oversette Hinns skamrosing av paven og den romersk-katolske kirken, samtidig som lovsangsgruppen nektet å synge. Korstoget endte med at arrangørene underskrev på et dokument der de avskrev all fremtidig kontakt med Hinn og alle forsøk på å invitere ham tilbake.

I 1997 ble han invitert til den australske grupperingen av Assemblies of God, hvor han også talte varmt om paven og den romersk-katolske kirken. Hinn fortalte om hvordan han hadde møtt kardinal Sin på Filippinene, og at han hadde underskrevet en avtale med ham om å ikke oppfordre katolikker til å forlate den romersk-katolske kirke. På sin side skulle ikke kardinalen forsøke å hindre katolikker å delta på møtene.

Det stanser imidlertid ikke der. Da Hinn ble intervjuet av Larry King på CNN gav han åpen tilslutning til avgudstemplene som fins både i Lourdes, Frankrike og Fatima i Portugal, og gikk endog til det skrittet å sammenligne disse med Bethesda-dammen som er nevnt i Bibelen. Lourdes og Fatima er begge knyttet til tilbedelsen av jomfru Maria – ikke til Jesus Kristus. Katolske oppslagsverker identifiserer Maria som kilden bak begge to, og i The Catholic Almanac står det om Fatima: ”Maria viste seg seks ganger mellom 13. mai og 13. oktober 1917 for tre barn på en eng kalt Cova da Iria utenfor Fatima nord for Lisboa. Hun bad barna være flinke å be rosenkransbønnen. Det folk flest ikke er klar over at rosenkransbønnen identifiserer Maria som ”medforsoner” sammen med Jesus, enda Bibelen i 1Tim 2:5 og 2Kor 5:21 slår fast at det bare fins en mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus.

Benny Hinn fremmer også tanken om den romersk-katolske messen, med sitt kontinuerlige offer av Jesu legeme og blod. Problemet er at fundamentet for denne typen ”gudstjeneste”, er basert på blasfemi, basert på en fetisjismelogikk som reduserer den troende til en gude-eter. Legg merke til at Bibelen sier at Jesus døde en gang for alle og deretter stod opp fra de døde, og videre slår Paulus fast at dersom ikke Jesus er stått opp fra de døde – så er vår tro nytteløs. I den romersk-katolske messen ”dør Jesus tusentalls ganger hver eneste dag”, men han står aldri opp fra de døde... levende, to ganger fødte kristne kan ikke under noen omstendighet delta i en slik handling uten å ta åndelig skade.

Likevel ikke bare beskriver Hinn å ha deltatt i en slik messe, men går god for den. Under en messe i Amarillo, Texas, forteller han at han plutselig følte seg nummen i hele kroppen, og at han deretter strakte ut hånden og fikk tak i en kappe som føltes ”silkeaktig, deilig og myk... så følte jeg et legeme, formen av en kropp... og kroppen min ble nummen ... og Gud gav meg en åpenbaring, at når vi deltar i messen, så får vi del i Jesus selv. Han sa ikke, ”ta dette og et, dette representerer mitt legeme”, men ”dette er mitt legeme, som er brutt for dere”. Når man deltar i messen, får vi del i Kristus og vi blir fysisk helbredet. (The Confusing World Of Benny Hinn, G. Richard Fisher and M. Kurt Goedelman, pp. 132-133, quoting Praise The Lord Show, Trinity Broadcasting network, December 27, 1994.)

LØFTEBRYTEREN

Under et korstog i Las Vegas i 2001, lovet Hinn fra talerstolen at Benny Hinn Ministries, etter ’helbredelsen’ av den blinde 9-åringen William Vandenkolk, at de skulle sette opp et fond for ham til å dekke hans utgifter til fremtidig skolegang.  I ettertid har det imidlertid vist seg at Vandenkolk lider av retinoschisis, og at han fremdeles ikke bare er blind, men at han til dags dato (2010) ennå ikke har sett noe til fondet som Hinn angivelig skulle sette opp. Det til tross for at Hinn omsetter for mer enn 200 millioner dollar årlig.

Den 10. juni 2007, talte Benny Hinn i Auckland, New Zealand, da han stanset opp og skrikende skjelte ut en kvinne i salen:

”Hold kjeft. Du kan ikke snakke når jeg taler. Ingen kan gjøre det her. Vi kan ikke tillate at noen taler imot meg når jeg taler Guds Ord.”

Høres flott ut – og veldig åndelig, ikke sant? Likevel er det i strid med Bibelen, der selv Paulus sier at dersom en “i forsamlingen" får et ord fra Herren mens noen taler ”fra platformen” – skal den som taler ”fra platformen” tie!


Videre skjelte han ut foreldre med barn:

“Dette er Guds hus. Dere kan ikke la barna leke i midtgangene.” Til en annen forelder, insisterte Hinn: ”Dette er ikke ditt hus – og det er ikke et fotballbane” (enda det faktisk var akkurat dét det var – en fotballstadion!)
 
I samme møte skjedde dette, da han ble var en mann som vandret langs ytterkanten av lokalet: ”Kan du være så grei å finne deg et sete. Du må da forstå at det at du vandrer rundt distraherer meg i salvelsen, så sett deg ned!”

Enn mer interessant er det at hovedtaleren i denne samme “kirken” uken etterpå var eksil-tibetaneren og bekjennende marxist, Dalai Lama.

Da Benny Hinn var på Fiji i 2006, dukket det opp mennesker på møtene fullt utstyrt med krykker – selv om de ikkje tidligere hadde brukt krykker. Andre som mente seg ”helbredet” under møtene på lørdagen – var like syke igjen da mandagen kom.

Under møter i Bangalore, India, i 2005, ble det avslørt at de som påberopte seg å være helbredet under møtene var Hinns egne ”frivillige” medarbeidere. Ingen andre ’ble helbredet’. Det har flere ganger blitt påpekt at før Hinn taler sprer de ”frivillige” seg rundt om i salen, og når han ber om vitnesbyrd om helbredelse, kommer de løpende fra alle kanter og forteller ”Jeg har fått synet tilbake. Jeg er helbredet fra kreft. Jeg kan gå igjen. Hjertesykdommen min har blitt kurert…”

I 1998 kom det for dagen at to medlemmer i hans innerste krets døde av heroinmisbruk. Etter mange løfter om reformering av organisasjonen, sparket han en rekke av sine styremedlemmer og hyret den tidligere politimannen Mario C. Licciardello (Carmans’ bror) til å gjøre en undersøkelse av organisasjonen. Licciardello gikk så nøye til verks, at mer grums kom frem i dagen – og endte deretter opp med å bli saksøkt av Hinn. En dommer avviste søksmålet – fordi Hinn selv nektet å la seg intervjue av Licciardello. Licciardello gikk til motsøksmål, men samme dag som Hinn skulle gi sitt vitnesbyrd, døde Licciardello brått og uventet av hjerteattakk. Hinns organisasjon inngikk deretter en hemmelig avtale med hans kone – fikk dokumentene – som ble forseglet.

Det er altså rikelig av både vitnesbyrd og dokumentasjon som peker mot Benny Hinn heller enn for ham. Og det som peker mot ham er svært, svært negativt. 

Til slutt skal jeg vende tilbake til digresjonen jeg var innom helt i begynnelsen, der Paulus sier at alle kretere er løgnere – og understreker at dette er et sant vitnesbyrd.

Hva har så det med Benny Hinn å gjøre?

Vel, i det gamle testamente er det nevnt at Davids livvakt var ”kretere og filistere” (kreti og pleti). Filisterne var for ordens skyld et sjøfarende folk fra Kreta, og det er jo disse vår tids ”palestinere” hevder seg å stamme fra, enda de altså var greske (kretere) og ikke arabiske. Siden nå Benny Hinn er avslørt som løgner, er palestina-araber av opphav (filister), faller jo dette Damoklessverdet tungt ned på ham... trenger vi egentlig å si mer?

Gå til innlegget

Halakha

Publisert over 11 år siden

Et av de store problemene for kristne generelt, er den enorme mangelen på kunnskap om det gamle testamente, som på hebraisk kalles Tanakh (initialord av Torah, Navi'im og Khetuvim, [Loven, Profetene og Skriftene]). Hadde man hatt større kunnskap om dette, er det mye som ville vært klarere.


Vi kan for eksempel nevne begrepet halakha. Halakha (heb: הֲלָכָה) som betyr noe som "å gå, vandre, livsførsel, og altså er betegnelsen på en utlegning av Bibelen, en rettesnor. Dette er noe alle troende, begynnende med Peter, kan sette - men som også alle troende er nødt til å sette på prøve i Guds Ord. Vi kan godt bruke det nynorske ordet "Korleides" som en måte å kaste lys over det. "Kor går leida?" "Der går leida!".

Deler av det Martin Luther sa er å regne for Halakha, det samme gjelder deler av det Paulus sa, men Paulus setter et klart skille, når han sier: "Dette er det jeg som sier, ikke Herren!", det mangler hos Luther, dessverre. Den evnen til å skille mangler også hos mange åndelige lærere i moderne kristenhet.

Gå til innlegget

Om å bygge hus på sandgrunn

Publisert over 11 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Bookman Old Style"; panose-1:2 5 6 4 5 5 5 2 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:647 0 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} span.verse {mso-style-name:verse;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

En av de bedre kjente lignelsene til Jeshua/Jesus er den som blant annet står gjenfortalt i Matteus 7:24ff

 

Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vinden blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vinden blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort! Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

 

Her vil jeg fremheve noen enkle punkter:

 

Forstandige menn(esker) bygger sine hus på fjell.

Hus som er bygget på fjell, blir stående når vinden herjer.

Uforstandige menn(esker) bygger sine hus på sand/grus/løse steiner

Hus som er bygget på sand/grus/løse steiner faller, når vinden herjer.

Flom er synonym med dom.

 

Her ser vi på mange måter (dog ikke bokstavelig) en klar domfellelse over den romersk-katolske kirke. La oss gå gjennom det hele punkt for punkt.

 

I Matteus sier Jeshua/Jesus til Shimon Kefa/Peter (jfr. Shem-Tov-manuskriptet): ”Salig er du, Shimon, Bar-Jona! for kjøtt og blod har ikke åpenbart deg dette, men min Fader i himmelen. Og jeg sier deg at du er en stein; og av slike steiner skal jeg bygge min bygning.”

 

Det råder, blant levende, to ganger fødte kristne, ingen som helst tvil om at Jesus er klippen. Dette blir da også stadfestet av Sha’ul/Paulus i 1Kor 10:4. Peter derimot er ikke klippen, slik den romersk-katolske kirken hevder, derimot var han en stein, noe Peter selv bekrefter med følgende ord: ”og bli også dere oppbygget som levende steiner til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.” (1Pet 2:5).

 

Et hus som er bygget av levende steiner, på steingrunn, det blir stående når Den Hellige Ånd kommer med loven (som tuktemester) og dommen (flommen), kommer.

 

Dersom et hus derimot er bygget, ikke på klippen, men på et fundament bestående av små steiner (sand, grus, eller løse steiner) så blir fundamentet litt etter litt vasket bort før huset på grunn av mangel på fundament (Jeshua Messias selv; jfr. 1Kor 3:11).

 

Hvordan kan så dette vise til den romersk-katolske kirke?

 

Svaret er enklere enn man skulle tro.

 

Den levende Kristi kirke er bygget på det historiske faktum at Jeshua/Jesus Messias stod opp fra de døde den 17. aviv/nisan (på førstegrødens dag, som førstegrøden av de hensovede, jfr. 1Kor 15:20) og på hans tomme grav.

 

Levende, sann, kristendom, er altså bygget på en tom grav.

Det er også død, falsk, kristendom.

 

Den romersk-katolske kirke er bygget på påstanden om at apostelen Peter kom til Rom og samarbeidet med Paulus der for å bygge menigheten i Rom. Likevel nevner ikke Paulus ham på noen måte, verken ved noen av navnene hans – eller på noen annen måte.

 

Den romersk-katolske kirke hevder at Peter er gravlagt under Peterskirken, og kaller Peter den første biskop av Rom og likeså den første pave, enda historiske dokumenter levner liten tvil om den første biskop av Rom faktisk var Llyn (Linus). Dette blir bekreftet av Ireneus (Against Heresies 3:3.3) og bekreftet av The Oxford Dictionary of Popes (Kelly, J. N. D, Oxford Dictionary of Popes, 2005).

 

[Et sidesprang her: Llyn (som var brite av fødsel) og fikk det latinske navnet Linus, ble biskop av Rom i 67, fem år etter at Paulus døde, og tre år etter at Peter døde, kan verken ha ”fått apostolisk suksesjon” fra noen av de ovennevnte, da begge hadde vært døde i flere år på det tidspunktet det angivelig skal ha skjedd. Dermed faller hele den romersk-katolske vranglæren om ”apostolisk suksesjon” (i romersk-katolsk forstand) i fisk. Det er jo forøvrig, Gud som kaller og utruster til apostler (1Kor 12:28), ikke andre mennesker, samme hvilke nådegaver de har. Legg forøvrig merke til at Shaul/Paulus klart advarer at det også fins ”falske apostler”, satans tjenere, som skaper seg om til ”apostler for Kristus”. La meg så understreke at jeg tror det fortsatt fins apostler i vår tid, ikke minst fordi det fins falske apostler. Det kan ikke eksistere noe som er falskt uten at det har et ekte motstykke, akkurat som man ikke kan kjøpe en ’medium’ drikke uten at det også fins ’large’ (stor) og ’small’ (liten) i salg.]

 

Det fins forøvrig heller intet historisk bevis for at Peter noensinne var i Rom. Jeg hadde faktisk så nær sagt: Snarere tvert imot.

 

De to romersk-katolske prestene/arkeologene Bellarmino Bagatti (1905-1990) and Józef Tadeusz Milik (1922-2006) oppdaget nemlig for snart seksti år siden – på den romersk-katolske eiendommen Dominus Flevit (der hvor gråtekirken ligger, i skråningen opp mot Oljeberget) ble det funnet flere graver fra tidlig kristen historie, blant disse søstrene Marias, Martas og deres bror Lazarus (andre) grav. Men mest oppsiktsvekkende, som ble funnet noen få meter unna, var ossuariet (beinskrinet) med påskriften: Shimon Bar-Jonah, som var apostelen Peters korrekte navn.

 

 

 

 

Apostelen Peters grav er altså funnet i Jerusalem, og folk vet det ikke! Det kan ikke være noen annen grunn til det enn at det ville ha blitt vanskelig for pavekirken å forklare hvorfor de i 1700 år har løyet om dette historiske faktum.

 

Alt dette er beskrevet i boken Gli Scavi del Dominus Flevit, av Bellarmino Bhagatti og Jozef Tadeuz Milik, dessverre synes det ikke som om boken er tilgjengelig i på norske biblioteker, selv om det fins andre bøker av begge forfatterne tilgjengelige.

 

For så å konkludere, nevner vi følgende:

 

Den levende, sanne kirke bygger på Jeshua/Jesus tomme grav.

Den døde, falske, kirke bygger også på en tom grav.

På samme måte som mørke betinger lys, natt betinger dag, pluss betinger minus, Gud betinger satan, betinger den falsk kirke en ekte kirke,  Enn videre, jo mørkere mørket blir, jo klarere må også lyset bli, og det som er i gråsonen i dag vil heller falle inn under mørket enn under lyset.

 

Om du ikke ser dette klart og tydelig i dag, kommer det en dom som vil gjøre det hele veldig klart. Jeg kan ikke tidfeste den, og ville ikke gjort det, om jeg hadde kunnet.

 

Da spørs det hvilken side du velger å stå på: Guds side, eller Roms (Vatikanets) side?

Gå til innlegget

Protestsangeren og tilbederen Herr Petter

Publisert over 11 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"TimesNewRoman,Bold"; panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-format:other; mso-font-pitch:auto; mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;} @font-face {font-family:TCAAAA+TimesNewRoman; panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-format:other; mso-font-pitch:auto; mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;} @font-face {font-family:"UCAAAA+TimesNewRoman,Italic"; panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-format:other; mso-font-pitch:auto; mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;} @font-face {font-family:"Bookman Old Style"; panose-1:2 5 6 4 5 5 5 2 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:647 0 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} /* List Definitions */ @list l0 {mso-list-id:23287856; mso-list-type:hybrid; mso-list-template-ids:-629998308 68419599 68419609 68419611 68419599 68419609 68419611 68419599 68419609 68419611;} @list l0:level1 {mso-level-tab-stop:36.0pt; mso-level-number-position:left; text-indent:-18.0pt;} ol {margin-bottom:0cm;} ul {margin-bottom:0cm;} -->

Det er neppe å overdriva når ein seier at alle nordmenn kjenner Petter Dass. Kan henda ikkje i detalj, men dei aller fleste veit i minsto at han var prest og at han var sterkt knytt til Nord-Noreg. Dei fleste, jamvel dei som ikkje hev pugga salmevers på skulen, koplar han nok lett til det som for ettertidi stend som den mest kjende salmen hans: "Herre Gud, ditt dyre navn og ære!" To spursmål steller seg nokso snøgt for dei som er meir nyfikne på mannen:

 

  1. Kven var i grunnen denne gåtefulle presten frå Nord-Noreg?
  2. Kvifor nytta han songen på den måten han gjorde?

 


Frihed, lethed og fylde

Dass var fødd og oppvaksen i hjarta av den perioden me kallar barokken, og han vert rekna for barokk-diktar, men i vår moderne tid finst det jamt fleire som meiner at Petter Dass ikkje var serleg barokk. Grunngjevinga deira er at det rett nok finst barokke stildrag i diktinga hans, men at avvika var større enn likskapane. Det siste var truleg ei av dei viktigaste årsakene til at han ikkje fekk uppleva vidfemnande aksept mellom litteraturkritikarane i samtida.

 

Parallellane til vår eigi tid er store, for folk flest tykkjest ha likt diktinga åt Dass. Serskilt gjeld dette Nord-Noreg, der versa åt den folkekjære presten vart pugga til ein kunde dei utanboks. Jamfører ein responsen på diktinga hans Petter Dass med vår eiga tid er det mest nærliggjande å draga fram filmkritikk, der majoriteten av filmkritikarane rosar "filmkunsten" opp i skyene - men for det meste ser heilt burt frå dei meir folkelege filmane som dreg folk til kinoane.

 

Kan ein so verja eit sovore standpunkt på empirisk grunnlag? Slik eg ser det, lyt svaret verta eit eintydeleg ja. Serdraga i barokken var servorne, ja, so "barokke" at ein i vår tid for det meste hev gløymt dei som stod attum dei. Jamvel dei mest framståande norske/danske diktarane innan barokken, Anders Bording og Thomas Kingo er mest heilt gløymde. Det er helst berre i høgkyrkjelege krinsar og innan kyrkjemusikalske og historiske krinsar desse vert nemnde. Sistnemnde vert sjeldan hugsa utover den kyrkjelege rømdi. Det same kan ein seia om Dorothea Engelbretsdotter, som mest berre vert hugsa for brevbytet med Petter Dass.

 

I boka "Nordlands Trompet"(1) skriv Nils M. Knutsen:

 

"Nei, Petter Dass visste nok godt at han med sin kunst ikke ville treffe "de Kloge", samtidens smaksdommere. Om han hadde villet, så kunne han kanskje ha forsøkt å treffe dem, for om han ikke var opplært på fransk, så var han i alle fall opplært på latin, han liksom alle andre embetsmenn i samtiden. Men saken er at han ville ikke. Hilsningsdiktet er nemlig også et protestdikt, en protest mot samtidslitteraturens dyrkning av fremmed, lærd og abstrakt skrivemåte, og en protest mot forfatternes neglisjering av det alminnelige publikum."

 

Petter Dass neitta altso å fylgja den litterære smaken frå samtida. Det fekk han svi for. Nordlands Trompet vart liggjande upublisert i 40 år og etter det gjekk det 100 år før "de Kloge" tok til å skyna kor mykje boka var verd, både som kunst og kan henda ikkje minst som læremiddel. Men dei ulærde bøndene og fiskarane - og dessutan embetsbrørne åt diktarpresten i nord - skyna kva verde verket hadde heilt frå byrjinga. (2)

 

Ein bør naturleg nok taka umsyn til utsegni frå Johann Sebastian Welhaven (3) når det galdt skilnadene mellom på den eine sida Dass og på hi sida Anders Bording og Thomas Kingo. Han meinte at diktinga til Dass hadde ein atterklang av "Frihed, Lethed og Fylde", samstundes som han stempla diktinga åt Anders Bording og Thomas Kingo som "tomme og kalde rimerier."

 

Fylgjande kraftsats fra eit ordskifte mellom ein norsklærar og ein elev høver godt inn her:

 

Eleven: Kan du skriva dikt?

Læraren: Nei, eg er vel helst for rimsmed på det beste.

 

Nett det sitatet frå Welhaven vil truleg dei fleste som tek seg tid til å lesa diktinga hans Petter Dass i vår tid segja seg samde i. Jamvel om språket nok er meir høgtidelegt og andektig og hev ein stor mun stemning i seg, jamført med moderne salmedikting som "Måne og Sol" (4):

 

Måne og sol, vindar og hav

Og blomar og born, skapte vår Gud

Himmel og jord, allting er Hans,

Herren vår Gud vil me takka.

 

Og frå Petter Dass:

 

GUD er GUD, om alle Land laa øde

GUD er GUD, om alle Mand var døde,

Om Folk forsvimler, i Herrens Himler

Utallig Vrimler, som slaar på Cimler

Hin Søde

 

For den som er kjend med diktinga hans Petter Dass er det ikkje vandt å sjå at det er same åndi som ligg attum desse to – so like, og likevel so ulike salmane.


 

Persona non grata

På mange måtar kan ein segja at Dass var ein slags "persona non grata" i hopehav med andre lærde og velståande, noko som kan ha vore slitsamt nok for han og huslyden hans. Men kva gjorde vel det i lengda, når ein tek med i reknestykket at Dass var elska av folket, i so stor mun at dei lærde brorparten av salmane hans utanboks?

 

Berre det at han sette born på Margrethe Andersdatter og laut reisa til København for å beda kongen om tilgjeving og løyve til å gifta seg med henne syner at han - til liks med folk flest - var eit menneske som kunde gjera feil. Kan henda var dette ei av årsakene til at han vart godteken mellom folk flest. Det kan mellom anna sjå ut som om nokre av eskapadane førde til at dei i 1678 ikkje vilde forfremja han i prestegjerningi. Det at det fyrste diktverket hans nokosinne heitte "Venerii Trompete" og handla om den romerske økslingsgudinna Venus, syner at mange kan henda hev eit urett bilæte av at det skulde ha vore ein høgare moralsk standard i samtida.

 

Når det gjeld samtida, som me kallar barokken (1650-1700), fanst det ein sterkt sermerkt stil i diktinga. Ein kan segja det slik at uppgåva åt diktaren var å hylla Gud og hans avløysar (stedfortreder) på jorda; kongen. (Eg gjer merksam på at det ikkje finst bibelsk haldepunkt for at kongen, noko meir enn paven var Guds avløysar på jorda). Hovudtyngda av diktinga var då ogso av sakral og religiøs art. Dass gjekk likevel ut over desse grensene, serleg i breiddi, der han nytta dikti og salmane sine til undervisning av ålmugen. Serskilt gjeld det diktverket "Norske Katekismesange", der han på folkeleg vis forklårar heile Martin Luthers vesle katekisme på verseform.

 


Serdrag ved barokken

Barokken er sermerkt av etter måten mange fråbrigde. Innanfor barokken vert det nytta sterke bilæte, gjerne med kontrastar. Det kan vera ord som himmel og helvete. Jorda vert skildra som ein jammerdal, medan det himmelske livet fær positive karakteristikkar. Ulike strofar vert tekne uppatt og overdrivingane er med på å vekkja lesaren. Diktaren appellerar til lesaren gjenom å nytta mange adjektiv, ropeteikn og imperativ.

 

Av desse serdragi er dei kontrastfylde bilæti og bruken av motsetnader langt på veg det viktigaste å gjeva gaum på, men det var òg svært vanleg at ein nytta ropeteikn og bydeord (imperativ) i innleidingi til eit dikt. Eit godt døme på dette er Petter Dass sitt eige dikt med forklåring til den andre bøni i Fadervår, som byrjar med nett dette utropet:

 

HErre GUD! Dit dyre Navn og ære!

 

I analysar av dei einskilde dikta kan ein ettervisa kva for serdrag som høyrer barokken til.

Det er ei rådande mistyding at måten Dass nyttar HErren og GUD på kjem inn under kategorien “hyperbol”. Det er truleg ikkje rett, men speglar heller att den karakteren og standpunktet han hadde når det gjeld (1) Guds æra og (2) undervisningi av folket. Dette var rett og slett ein skrivemåte for å framhevja korleides ordi skulde uttalast for at folket skulle læra å leggja  trykk på rett stad.


 

Diktinga

Når det gjeld sjølve diktinga, syner ho tydeleg kva som stod sentralt i livet hans. Lat oss fyrst sjå nærare på dei ulike diktverki.

 

Nordlands Trompet er utan tvil det mest femnande og avgjerande diktverket til Petter Dass. Dette lærediktet som han sjølv kallar "beskrivelse over Nordlands Amt i Trondhjems stift ... i vers forfattet"

(6) gjev sterke skildringar frå Nordland - geografien, horisonten, elementa og årstidene, fuglar, dyr, land, landbruk, fjella, samefolket, bilæte frå Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og Troms. Nordlands Trompet held på den same stilen heile diktet igjenom:

 

Innleidingi syner oss at Petter Dass uumtvisteleg må ha vore ein nitid granskar, vel so mykje som han var skribent. Han overlet ingenting til fantasien. Her vert dei nemnde, kvar og ein som diktet gjeld. Her påkaller han ikkje berre styresmaktene og det gode selskap, men vender seg til ålmenta. “Verten, Svendene. Bønderne, Fiskebrugerne, Geistligheden, Prælatene, øvrigheden, Leylendingen, Huus-mændene, Odelsmændene, Strandsidderne, Udliggerne (Kjøpmenn frå Trondheim, min merknad), Kræmmere, Qvindene, Matronene, Hustruer, Madamer og Ugifte Piger.”

 

Under mellomoverskrifta "Svemmende Dyr i det Nordlandske hav", ser me realisten Petter Dass stige fram på ein sereigen måte.

 

Velsigne os fattige Folk her i Land

Med dine Velsignelser søde!

Skuld' Torsken os feyle, hvad havde vi da,

Hvad skulle vi føre til Bergen herfra?

Da seyled' vist Jægterne tomme.

 

Hvad have vi andet, her bygger og boer,

End søge vor Føde med Angel og Snor

Og pløye de Bølge hin gromme?

 

Og skulle du HErre forkorte din Hand,

At stænge Skrei-Torsken og Fisken fra Land,

Da lagdes vi hastelig øede.

 

Vi har ey at lide paa Most eller Viin,

Her findes ey heller Sølv-Biergene fiin,

Os mangler Guld-Gruven den røde.

 

Vort Land er ey heller et Canaan sød,

Hvor Marken med Melk og med Honning omflød

Her findes ey Druer at plukke;

Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød,

Og miste vi hannern, da lide vi Nød,

Og jammerlig nødes at sukke

 

Det finst eit vidgjete sitat som er tilskrive fyrste presidenten i staten Israel, Chaim Weizmann. Det kunde, sett i ljos av dei ovanståande linene frå Nordlands Trompet, like godt vore sagt av Petter Dass, og lyder:

 

I Israel er me realistar. Difor trur me på mirakel.(7)

 

Dersom me tenkjer oss at Petter Dass sagde det same, vore det kan henda:

 

I Nordland er me realistar. Difor trur me på GUD.

 

Han målar ut eit bilete med breid pensel som syner at fordi folket er fatigt, so treng dei serskilt Guds velsigning. Her finst ikkje noko anna von. Torsken er det som alt stend og fell med. Feilar fisket eit år, gjeng jektone tome til Bergen, og vender heim att utan poteter og andre "sydfrukter". Det finst

ikkje noko slikt her nord, og Nordland er helder ikkje eit Kana'ansland som i bibelsk lovnadsforstand flyt med mjølk og honning.


 

Fa'en sjøl...

...seier segni, var ved eit høve skysskar for Petter Dass. Soga som vert fortald om Alstahaugpresten syner at han tydeleg vart vurdert som langt meir folkeleg enn det som var vanleg for geistlege flest. For prestar skulde då ikkje eiga svarteboki, slik det vart sagt at Dass gjorde. Men di meir heldt han

seg til vens med Vårherre. Han var ein dugande preikar og gjetordi nådde like til kongen i København.

 

Kvor og når segni hev dukka opp er ikkje godt å segja, men det er ikkje usannsynleg at ho hev slege rot først etter at Dass gjekk burt. Det tykkjest vera eit samlande drag når det gjeld segner, at soga gjeng i gløymeboki, før ho vert segn og dinest myte. Men dersom me for skuld argumentet likevel skulde gå ut frå at segni hev vorte til medan han levde, hadde det truleg vorte teke for å vera sant - og kunde ha medført at han, endå han var prest, hadde vorte brend på bålet eller avretta på onnor vis.


 

Katechismus-sange

Frå sakral ståstad var nok Katechismus-Sange den viktigaste luten av skribenttenesta hans Petter Dass. Men det er lite truleg at Dass sjølv sette eit sovore skilje, for dette er noko som høyrer til seinare historie, og serskilt knytt til teologien. Diktinga til Petter Dass i Nordlands Trompet og Den Norske Daleviise, speglar på serleg vis av trui hans på Pauli ord om at:

 

“..For me veit at all skapningen sukkar saman og lid sår verk saman alt til no;...”.(8)

 

Dette er ei jødisk (jfr. Sal 98:8) syn som vart haldi uppe i oldkyrkja, men som vart burte med kvart som teologien vart meir og meir hellenisert, og serskilt vart tynt av den romersk-katolske ’kyrkja’.

 

Den keltiske kyrkja derimot, sette sovoren kunnskap og tanke høgt, og det er ikkje umogleg at Dass, om me tek farsarvi hans med i reknestykket, kan ha henta inngjevnad frå denne trudomsretningi. I det heile både var og er songen i stor mun eit verkemiddel i undervisningi både innan både jødedomen og i den keltiske kyrkja. Den keltiske kyrkja, hadde sitt upphav i ei kløyving i den eldgamle druiderørsla - etter at evangeliet vart presentert for druidane.

 

Samlingi Katechismus-sange vart skrivi i 1698, eit snaudt tiår fyre Petter Dass døydde. Ho vart diverre ikkje prenta fyre det var gjenge mest ti år til. Songane vart i beste Luther-stil skrivne til kjende melodiar (Reformatoren Martin Luther sjølv nytta mange drikkevisor til salmane sine), noko som gjorde at folk lett kunde syngja deim - og læra deim.

 

Den mest kjende av salmane i Katechismus-sange er utan tvil HErre GUD, dit dyre Navn og ære,  opphavleg kalla "den anden sang" då han er ei utgreiding av den andre bøni i Fadervår, som i seg sjølv lyder:

 

Helliget Vorde dit Navn.

 

Einast tri av dei seksten strofene i salmen er tekne med i den kyrkjelege salmeboki (1,5 og 8), noko som longe hev vore syrgd over mellom dei musikalske kreftene i den norske kyrkja. (9)

 

(1) HErre GUD! Dit dyre Navn og Ære

Over Verden høyt i Savn maa være,

Og alle Sjæle, og alle Træle

Og hver Geselle de skal fortælle

Din Ære

 

(4)Ja, før GUD sin Ære skal Forliise.

Før skal Hav og grummen Hval Ham prise,

Samt og Tanteyen, Som løber Leyen

Steenbid og Seyen og Torsk og Skreyen

Og Nise.

 

(5) GUD er GUD, om alle Land laa øde

GUD er GUD, om alle Mand var døde,

Om Folk forsvimler, i Herrens Himler

Utallig Vrimler, som slaar på Cimler

Hin Søde

 

(8) Høien Hall og Dyben Dal skal vige,

Jord og Himmel falde skal tillige,

Hvert Bjerg, og Tinde skal slet forsvinde

Men Herrens Minde til tusind sinde

Skal stige

 

(9) Vil de gamle være stiv' og sove,

da skal i moders liv GUD love;

de halte, lamme, målløse, stamme

gjør og det samme, de gromme, gramme

og grove.

 

(10) Når jeg meg fra topp til fot betrakter,

ingen lem på meg for god jeg akter,

var de så smukke som silkedukke,

de skal jo bukke med ydmyk' sukke

og fakter

 

I sitatet ovanfor hev eg teke med tri ekstra vers, av di desse tri ekstra versa seier oss noko om Petter Dass som person. Dei vitnar tydeleg om at han var ein 'tilbedar,' ikkje berre ein kunnskapsrik teolog og prest - men ein som levde det han sjølv forkynte - og var uppteken av ikkje berre å bringa evangeliet ut, men ogso kunnskap.

 

Petter Dass visste at utan grunnleggjande kunnskap vilde dei evangeliske frøa falla "daude og maktlause til jorda". Difor var det viktigt for han å få fram at (strofe 4) Gud ikkje  slepper ned æra si, jamvel om menneske (strofe 3) skulde vera "så slemme ... og glemme". Om dette likevel skulde henda, so skal steinar og turre bein ropa ut Guds allmakt og forkynna Hans heilagdom

saman med havet, kvalen, spekkhoggaren (tanteyen), steinbiten, seien, torsken og skreien - og nisa. Dette er ogso tilvisingar til Salmane i bibelen, nærare spesifisert Salme 96:11-12

 

Himmelen glede seg, og jorda fagne seg, havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er! Då fegnast alle tre i skogen (10).

 

Og 98:5-9, der det stend skrive:

 

Syng lov for Herren med citar, med citar og med lovsongs røyst, med shofar og basunklang! Ropa med frygd for kongen, Herren! Havet dure og alt som i det er, heimen og alle som i heimen bur! Elvane klappe i hender, fjelli fagne seg alle saman for Herrens åsyn, for han kjem og vil døma jorda; han

skal døma jordriket med rettferd og folki med rettvisa (11).

 

Dass viser ogso at han hev ei kritisk sida mot det laissez-faire-huglaget som rådde i samtida (og notidi) der mange er konservative for skuld konservatismen (strofe 9), og understryk at i slike høve skal jamvel

ufødde born lova Gud, saman med halte, lame, stumme og stamme, ja - endå dei som ikkje vert rekna med i det gode selskap (dei grumme, gramme og grove). Dette er også ein atterklang av evangeliet der dei som fylgde Jesus var dei (tidlegare) spedalske, dei fattige, horene, og dei som vart sett ned på.

 

I strofe 10 syner Petter Dass jamvel pietistiske trekk, endå dette er ein kyrkjehistorisk periode som vert innleidd halvannan mannsalder etter at Petter Dass døydde. Her held han fram at han ser på seg sjølv som eit syndigt menneske, uten nokon fyremun i seg sjølv, samstundes som han understrikar at jamvel om han var fullkomen og fager, so laut han då bøygja seg for Herren Gud.


 

Bodordi

Eit anna serdrag i diktinga hans Petter Dass kjem til synes når han skal gjera greida for bodordi. Me skal her ikkje sitera lange strofer frå desse dikta/songane, men nemna dei stykkevis og delt.

 

Ovanfor såg me at Dass sjølv tidleg var uppteken av kjærleiks- og økslingsgudinna Venus, noko som kom til uttrykk i skriftet Venerii Trompete (12) som han skreiv medan han gjekk på latinskulen i Bergen. Han gjekk sjølv "over streken" etter den moralske målestaven dei hadde den gongen og sette born på ho som seinare vart kona hans, noko han laut beda kongen om tilgjeving for. (13) Han var soleides ikkje framand med sjølv å bryta bodordi - og få tilgjeving, og kunde difor i beste luthersk/pietistiske stil skriva som en autoritet i sovorne saker. (14)

 

I utgreidingi og forklåringi av det sjette bodordet, med undertitelen: “Du skal ikke bedrive Hoer” tek Petter Dass fyre seg litt av kvart, i sterke fargar og med breid pensel. Mellom dei lovbroti han tek opp finst prostitusjon, utruskap, blodskam, “Bestialitet”, kynssjukdomar, utukt, valdtekt, “Sodomi” (homofili), masturbasjon, skamløysa, ja endåtil grove vitsar.

 

Han understryk likevel at slikt med kan ein få tilgjeving for hjå Gud, jamvel om menneske med serskilt høgkristeleg huglag skulde meina onnorleides. I utgreidingi av det fjerde bodordet, som hev undertitelen Du skalt hædre og ære din Fader og din moder, saa det gaaer deg vel og du faar leve længe i Landet, fær me syn av at Petter Dass meiner bodordi meir er for gode råd å rekna enn som absolutte kommandoar. Dette kjem mellom anna fram i bruken av ordet "bør" attåt ordet "skal". Han skil ogso mellom deim som er "blandt Kirkens Lemmer" og dei hine som ikkje er det.

 


Konklusjon

Utfrå det som stend ovanfyre kan me slutta at Petter Dass i høgste grad var ein person å rekna med, både som prest, teolog, lærar, far, skribent og diktar. Han var dessutan ein folkeleg mann, med eit folkelegt lynne, og truleg meir sorglaus enn ein kan få kjensla av i dei teikningane som gjev att dei ytre dragi hans.

 

Det er likt til at han var glad i god mat (kven er ikkje det?). Like fullt tykkjest han utfrå skriftene han etterlet seg å ha vore ein nøgsam og ein einfeld personlegdom - som ikkje levde overdådig – alt medan sokneborni leid naud.

 

Samstundes kan me understryka at han var sterkt truande, uppteken av å lyfta fram at han trudde det Bibelen lærde, til minste tøddel, og ikke berre tenestgjorde med lippene. Til sjuande og sist var Petter Dass, sokneprest til Alstahaug, ein protestsongar og diktar, som sette alle menneske like for Gud, anten dei var embetsfolk eller ålmuge.

 

 


Oversyn over Petter Dass’ sitt liv:

Livssoga hans Petter Dass ovrar seg slik (5):

1630:

Peter Pitterson Dondas kjem til Bergen, frå Dundee i Skotland.

1646:

Dondas gifter seg med dotter åt fogden i Helgeland, Maren Falch.

1647:

Petter Dass vert fødd på Herøy.

1653:

Peter Pitterson Dondas døyr. Petter vert sett burt til syster åt mor hans i prestegarden på Nærøy, og seinare til sorenskrivaren Jesper Hanssøn. Han fær gå på skule saman med syskenbarnet sitt, Peter Jespersen.

1660:

Petter Dass kjem til Bergen, der syster til far hans tek han i kosten, medan han gjeng på latinskule.

1666:

Immatrikulert ved Universitetet i København.

1669:

Vender attende til Helgeland som huslærar hjå presten Jakob Wirthmand i Vefsn.

1673:

Vert utnemnd til personellkapellan i Nesna hjå presten Dinclow. Trulovar seg med, set barn på, og lyt "be Kongen om tilstand" til å gifta seg med Margrethe Andersdatter. Ho føder ein son, som vert verande ukjend.

1674:

Petter Dass og Margrethe Andersdatter gifter seg, og sonen Lars vert fødd same år.

1675:

Sonen Anders vert fødd.

1678:

Wirthmand døyr. Petter Dass vonar på forfremjing, men vert ikkje teken umsyn til.

1680:

Skriv sitt fyrste brev til Dorothea Engelbretsdotter.

1683:

Petter Dass vert utnemnd til residerande kapellan i Nesna. Den Norske Daleviise vert prenta.

1688:

Sonen Lars døyr i Bergen, eller på ferd frå Bergen til Alstahaug.

1689:

Utnemnd til sokneprest til Alstadhoug Sogn.

1690:

Beinbrot, plåga av nyrestein.

1692:

Forliser på Stadhavet. Taper jekt og gods.

1704:

Overlet, grunna dårleg helsa, embetet til sonen, Anders.

1707:

Petter Dass døyr på seinsumaren.

1739:

"Nordlands Trompet" kjem ut.

 

 


Bokstød

(1) Nordlands Trompet, J.M. Stenersens forlag, 1989

(2) Ibid.

(3) Frå artikkel om Petter Dass funnen på internet, ukreditert.

(4) Norsk Salmebok, 943: T Britt G. Hallqvist 1973,O Arve Brunvoll 1977, M Egil Hovland 1974

(5) Nordlands Trompet, J.M. Stenersens Forlag, 1989 og dessutan kronologi frå ukreditert artikkel på internett, Op. Cit.

(6) Nordlands Trompet, Op. Cit.

(7) Sitert i Poul Borchsenius: Sol, Stå Stille, A/S Lunde & Co.s Forlag, Bergen 1951

(8) Rom 8:22, umsetjing: Indrebøbibelen av 1938

(9) Sitert frå "Om alle Land laa øde", Lars Roar Langslet, Dreyer Forlag 1984

(10) Salme 96:11-12, Ibid

(11) Salme 98:5-9, Ibid

(12) Sitert frå "Om alle Land laa øde", Lars Roar Langslet, Dreyer Forlag 1984

(13) Op. cit.

(14) Frå Luthers bordtalar: "I morgen skal jeg tale om Noahs drukkenskap. Derfor må jeg i kveld drikke kraftig, så jeg kan tale som en ekspert i slike saker."

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere