Lars-Toralf Utnes Storstrand

Alder: 57
  RSS

Om Lars-Toralf Utnes

Familiefar. Politisk aktiv liberalist. Bachelor i Kultur og Samfunnsvitskap (Engelsk og Historie) ved UIB. Overtydd um at kapitalisme og fri marknad er naudsynt for vekst og utvikling. Absolutt protestant Filosofisk og profetisk medviten Fri-Tenkjar (kfr. Joh 8:36). Lukkeleg gift med Darya, og far til to, stykfar til ein. Hebraisk namn: אליעזר גדול-חוף

Følgere

Gode kollega Ellen Viseth,

Publisert over 9 år siden

Du har skrevet en artikkel på nrk.no i dag (http://m.nrk.no/artikkel.jsp?art_id), som inneholder en rekke faktiske feil. Dette bør du som hederleg journalist og integritiv akademiker rydda opp i. Jeg skal i det følgende liste opp disse med forklaring

1. «de okkuperte områdene.» skriver du. Det er i strid med gjeldende Folkerett. Gjeldende Folkerett er en absolutt juridisk bindende lovtekst, på engelsk kalt «International Law», og vedtatt i den italienske byen San Remo den 25. april 1920, ratifisert av Nasjonenes Forbund (i.e. Folkeforbundet) drøye to år senere, den 24. juli 1922, og gjort gjeldende fra [1. ?] september 1923, [Norge ratifiserte Folkeretten sammen med alle de andre 51 medlemslandene i Nasjonenes Forbund ved sin representant Fridtjof Nansen] og er således juridisk bundet, av denne. Dette gjelder også norske politikere/statsråder og norske journalister.

2. «FN delte Palestina i to stater i 1947», skriver du. Dette stemmer heller ikke. Den korrekte benevnelsen er for øvrig «Palestinamandatet», som ble opprettet (se punkt 1) 25. april 1920, og bestod av det som i dag utgjør Gaza, Vestbredden, Israel OG Jordan. Jordan ble utskilt som «administrativ enhet» underlagt britisk kontroll i april 1921, uten at Storbritannia hadde noen reell myndighet til å gjøre dette. Jordan ble selvstendig i 1946 og utgjør 77 prosent av det som du kaller «Palestina». Det hadde vært rett å si at verdens politikere med Storbritannia i spissen delte «Palestinamandatet» i tre deler, OG (dette er spesielt viktig) tilbød araberne mer land enn Israel i 1947. Problemet var at araberne IKKE VILLE HA det de ble tilbudt. DE VILLE HA ALT. Derfor nektet de.

3. «Allerede dagen etter at Israel erklærte sin selvstendighet i mai 1948, gikk hærstyrker fra Egypt, Irak, Jordan og Libanon inn i Palestina», skriver du. Det er også feil. De gikk inn i den suverene staten Israel, ikke Palestina. De utførte dermed en aggressiv krigshandling, og satte dermed seg selv utover folkeretten. Israel har dermed med Folkeretten i hånd rett å beholde land som er vunnet i krig.

4. «Men det er svært sjelden slått fast at Israel faktisk bryter Folkeretten», skriver du. Har du tenkt over det faktum at det faktisk er fordi Israel IKKE bryter gjeldende Folkerett, se punkt 1. Det er nemlig det som er realiteten, og dette burde du som akademisk utdannet (jeg antar du er det, siden du arbeider i NRK) burde vite, og hvis du vet det, men vrenger det til noe annet – eier du faktisk verken akademisk eller journalistisk integritet. Er du en løgner, Ellen Viseth? Eller er du bare ignorant? (Det er spørsmål bare du kan svare på!)

5. «Det er først når direkte pålegg fra Sikkerhetsrådet ikke etterkommes, at verdenssamfunnet enes om at det er et brudd på Folkeretten», refererer du Cecilie Hellestveit. Det er også feil, og det burde i det minste Hellestveit vite. For gjeldende Folkerett (se punkt 1) ble ikke bare vedtatt i 1920 og ratifisert i 1922, den ble også ratifisert av FN i 1945 – over to år før staten Israel gjenoppstod. Du kan selv lese dette i FN-pakten. I artikkel 80 står det at FN (det omfatter Sikkerhetsrådet og FN-domstolen og alle legemer underlagt FN) verken kan eller skal gjøre endringer i noen av de vedtak Nasjonenes Forbund har gjort. Det betyr at gjeldende Folkerett fra 1922 står fast, og ikke kan endres. Dette er journalistisk barnelærdom, Ellen Viseth.

6. «Den klareste uttalelsen om at Israel bryter Folkeretten kom i 2004, da FN-domstolen vurderte den israelske muren», skriver du. Jeg gjentar: Også dette er feil. FN kan, som påvist ovenfor, ikke forandre Folkeretten. De har fraskrevet seg den retten ved sin opprettelse (kfr. Art 80, FN-pakten). Og dessuten: Den «muren» du snakker om består bare av 10 prosent mur. 90 prosent er gjerde, og de eneste stedene der mur er brukt, er steder der hvor gjerde var fysisk umulig å bruke, fordi et gjerde ikke hindrer skyting inn  mot tettbebygget område på samme måte som en betongmur. Her kunne vi godt drøftet hvor stor hastighet en gevær/pistolkule har, både i det den forlater våpenet, og når den treffer sitt mål. Jeg antar at det er unødvendig.

7. «Domstolen konkluderte med at muren strider med folkeretten» skriver du. Og det må du gjerne skrive, det gjør det ikke mindre feil. Jeg gjentar: Folkeretten er juridisk bindende og uforanderlig. FN kan ikke forandre den, verken i plenum, ved Sikkerhetsrådet eller FN-domstolen. DEN STÅR FAST.

8. «I november [1967] ber Sikkerhetsrådet Israel om å trekke seg ut av områdene. Resolusjonen krever også at palestinske flyktninger skal få returnere.» Det er riktig. Sikkerhetsrådet BER. De kan nemlig ikke juridisk pålegge Israel å gjøre det, for ISRAEL har retten på sin side, jfr gjeldende Folkerett av 1922. Men Sikkerhetsrådet benytter jurido-politisk pølsesnakk (i.e. legalese) som får det til å se ut som om det er Israel som forbryter seg. Det kan i beste form ikke kalles annet enn grov løgn.

9. «FN har flere ganger har gjentatt sitt krav ovenfor Israel». Det er feil. Som nevnt ovenfor kan ikke FN fremsette noe slikt krav. De kan utelukkende anmode/be om det, men enn så lenge har Israel retten på si side, etter gjeldende Folkerett (se punkt 1).

10. «verdensamfunnets store dilemma når det gjelder Israels påståtte brudd på folkeretten og menneskerettighetene», skriver du. Og rett skal være rett. PÅSTÅTT er nemlig riktig språkbruk. For det er bare påstander. De holder ikke juridisk. DET BURDE DU SKRIVE.

11. «Angrepene på flyktningleirene Sabra og Shatila i Libanon i 1982 ble omtalt av FN som en «kriminell massakre på palestinske sivile», skriver du i en billedtekst. Dette er fullstendig uholdbart og en så grov løgn at du strengt tatt burde klages inn for PFU. Det er grundig dokumentert at angrepet på flyktningeleirene ble gjort etter ordre fra Syria, anført av Elie Hobeika, som senere også ble belønnet med en ministerpost i Syria som «takk» for at han lød ordre. Dette blir også bekreftet i boken «From Israel to Damascus» av Robert Maroun Hatem, som selv var med på massakren, under Hobeikas ordre. Denne boken er, på grunn av de fakta den fremmer, blitt totalforbudt i Libanon.

I seriøsitetens navn ber jeg deg derfor å korrigere den artikkelen du har skrevet, slik at den blir integritiv, og akademisk og historisk etterrettelig.

 

Haugesund,16.november 2012,

Lars-Toralf Storstrand

Gå til innlegget

Kjære Israel,

Publisert over 9 år siden

Jeg elsker mitt land, Norge, av hele mitt hjerte. Likevel kan jeg ikke akseptere det jeg ser skje daglig i mitt elskede land, og mitt hjerte skriker i nød over det faktum at mitt elskede land har blitt stjålet.

Stjålet, ja. Av ideologiske tyver og forbrytere, som har plantet antisemittismens frø så dypt i norsk jord og blod at jeg frykter for at vi snart atter kommer til å høre slagord om «blut und boden» og «Wir Fahren gegen Engeland» mens sangerne hanemarsjerer gjennom våre gater på daglig basis.

Likevel maner jeg dere til å be for Norge.

Det er med sorgtungt hjerte at jeg ikke bare har en av de første nordmennene som konverterte til islam (noe han selvsagt har lov og rett til å gjøre), Trond Ali Lindstad, en uttalt antisemitt, skulle bli tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i dag.

Rettferdiggjørelsen for tildelingen av denne medaljen er «til lønn for fortenster av kunst, vitskap og næringsliv, og for framifrå forhold i offentleg teneste». Jeg må da bare spørre – når ble antisemittiske holdninger «framifrå forhold i offentleg teneste»? Det lyder et blodisnende skrik mot himmelen i dag.

Likevel skal det nevnes at ordføreren i Oslo, Fabian Stang, kan stå med rak rygg, fordi han nektet å være med på tildelingen. Det eliminerer hvorom allting er ikke problemet, fordi medaljen fysisk sett er tildelt og ikke kan utildeles (selv om Hans Majestet Harald V har utsatt «tildelingen» på ubestemt tid) fordi det primært er en politisk ordensmedalje.

Som om ikke det var nok er innstillingen av Lindstad gjort av tidligere leder i KrF, Valgerd Svarstad Haugland, sittende fylkesmann i Lindstads fylke. [For øvrig: Det at man har gjort «noe godt»; bør i tilfeller som dette oppveies grundig i lys av hans antisemittiske raljeringer. Hitler gjorde også «mye godt» for det tyske folk, men ingen kunne vel tenkt tanken å gi ham en fortjenstmedalje?]

Tidligere i dag skrev også Dagbladet at tildelingen var blitt midlertidig stanset på grunn av frykt for barnas liv. Bakgrunnen for det var at ordenen skulle utdeles under en teaterforestilling av «Folk og Røvere i Kardemomme By», og man fryktet for at noe kunne tilstøte barnas liv.

Hvordan våger de! Først skjemmes det norske kongehusets navn ut ved i det hele tatt å innstille en antisemittisk løgner til fortjenstmedaljen, deretter ønsker de å utsette barn for en bespottelig seremoni – og som om ikke det var nok, spiller de på frykt for barns liv og helse, som om noen sunt-tenkende nordmann ville ha tenkt tanken om å skade barn? Norske medier har virkelig gått gjennom Lewis Carrolls trollspeil.

[Jeg henviser ellers til statuttene for tildeling av Kongens Fortjenstmedalje, §7 og anmoder Hans Majestet om å trekke medaljen tilbake i henhold til H.M. rettigheter («§ 7 H.M. Kongen avgjør etter å ha hørt medaljerådet, hvorledes det skal forholdes dersom det oppstår spørsmål om å slette en mottaker av Kongens fortjenstmedalje på grunn av uverdig forhold.»)]

Samtidig erfarer vi at Laksovs Minnepris til ære for Håkon, Carl, Harry, Benjamin og Leonard Laksov fra Bergen, som alle ble myrdet i Auschwitz skal deles ut den 26. november, som er årsdagen for deportasjonen av Bergens jøder under 2VK.

Komiteen har i den anledning bedt Kåre Willoch, forhenværende Høyreleder, å tale under seremonien.

Problemet med det er at Willoch under de seneste tyve årene, om ikke lenger, har bare spyr ut feilaktig  informasjon om Sabra og Chatila, Deir Jassin, Israel som sådan, etc. etc. etc. (MODERATOR HAR HER FJERNA INJURIERANDE KARAKTERISTIKKAR OG PÅSTANDAR)

Enn videre har man invitert parlamentarisk leder for det venstreradikale partiet SV, Audun Lysbakken, fordi han vokste opp på Möhlenpris, den bydelen hvor de fleste av Bergens jøder engang bodde.

Som sagt ovenfor: Jeg elsker mitt land dypt, men de seneste tyve årene har vist meg at mitt land blir herjet av antisemittismens marerittaktige spøkelse, mye verre enn før 2VK.

Det som er enn verre er at den sittende regjeringen, statsministeren inkludert, ikke gjør noe med det, men lyver for å tildekke sine egne løgner og for å redde ansikt.

Når det gjelder meg overgir jeg herved Norge i hendene på den levende G-d, bokstavelig talt, og ber alle om å tilgi Norge som har tillatt at mørket har senket seg over et land som burde vite bedre. Jeg har herved for siste gang markert 17.mai offentlig.

Norge trenger en vekkelse, eller egentlig vekkelser, åndelig så vel som menneskelig – ellers kommer det til å gå Norge som Karius og Baktus. Skylt ned sluket og ut i havet, som forfatteren av det ovennevnte teaterstykket også skrev om.

 

Gå til innlegget

Hva er egentlig «Folkeretten»?

Publisert over 9 år siden

Under Rabinowitz-seminaret i Haugesund forrige torsdag uttalte Sidsel Wold minst to ganger etter spørsmål at Israel bryter Folkeretten ved å tillate bygging på Vestbredden. Men hva er egentlig Folkeretten? Og hvilke paragrafer bryter de?

Svaret på dette spørsmålet burde være kjent. Spesielt blant de som har ledende stillinger i samfunnet, i media, etc. Dessverre har det seg ikke slik.

For egen del ble jeg først kjent med Folkeretten for få år siden. Det vil si, jeg hadde lest begrepet i leserinnlegg i ulike aviser, men jeg hadde ingen anelse om hva «Folkeretten» var.

Men det var den gang. I dag er situasjonen en helt annen. I dag vet jeg hva «Folkeretten» er.

De siste fem årene, om ikke lenger, har begrepet «Folkeretten» vært brukt som et argument mot bygging av bosetninger på «den okkuperte Vestbredden». Blant dem som fremmer dette argumentet er NRKs forhenværende korrespondent Sidsel Wold. En annen som har brukt begrepet flere ganger er forhenværende utenriksminister Jonas Gahr Støre. Men han var ikke deltaker på Rabinowitz-seminaret.

Sidsel Wold derimot, var paneldebattant sammen med dommer emeritus Hanne Sofie Greve. Tittelen på paneldebatten var «Rom for nyanser». Det er i seg selv en talende tittel, for til en viss grad fins det nyanser i nesten alle spørsmål og svar.

«Folkeretten» på sin side er ikke det. Den er en absolutt juridisk bindende lovtekst, på engelsk kalt «International Law», og ble vedtatt i den italienske byen San Remo den 25. april 1920, bekreftet så sent som under 90-årsjubileet for ratifiseringen, i samme by og samme hus 25. april 2010, samt sommeren 2012 av Levi-kommisjonen i Israel[1].

Gjeldende «Folkerett» ble ratifisert av Nasjonenes Forbund (i.e. Folkeforbundet) drøye to år senere, den 24. juli 1922, og gjort gjeldende fra [1. ?] september 1923, [Norge ratifiserte Folkeretten sammen med alle de andre 51 medlemslandene i Nasjonenes Forbund ved sin representant Fridtjof Nansen] og er således juridisk bindende, også for norske politikere/statsråder/journalister.

Da FN ble opprettet og FN-charteret ble ratifisert den 26. juni 1945[2], ble det i artikkel 80 slått fast at FN skulle videreføre samtlige vedtak som Nasjonenes Forbund hadde vedtatt, uten mulighet for endring. Dette omfatter hele Versailles-traktaten med tilhørende underavtaler[3]. San Remo-traktaten er bare en liten del av dette.

Hva står det så i Folkeretten? Hele teksten er for lang til å gjengi her, men vi kan vise til at det med basis i Sèvres-avtalen av 10.august 1920, ble det [tyrkiske] ottomanske imperium juridisk oppløst, og alle de landområder som tidligere hadde vært underlagt imperiet ble løsrevet/fordelt.

Det som i dag heter Syria og Libanon ble midlertidig underlagt Frankrike (Mandat-makt), mens det som den gang ble kalt Mesopotamia og Stor-Syria ble underlagt Storbritannias mandat. Dette mandatområdet ble senere, henholdsvis i 1921, 1922 delt i tre, hvorav to ble gjort til emirater underlagt Storbritannia , mens én del ble beholdt som mandatområde. De to emiratene er Irak (ca. 1921, gjort selvstendig i 1932) og Jordan (den gang: Transjordan (opprettet april 1921, gjort selvstendig 1946)). Mandatområdet omfattet det som i dag utgjør staten Israel, inkludert Gaza og «Vestbredden» [av Jordanelven]. Dette ble så, 14.mai 1948, proklamert som uavhengig israelsk stat, med FNs velsignelse, etter plenumsavstemninger 27. og 29. november 1947.

Inkludert i Folkeretten er også et dokument som er kjent som «Balfourdeklarasjonen», et opprinnelig ikke-bindende dokument, underskrevet av Lord Arthur Balfour med en tekst som sier at «Hans Majestets regjering ser med velvilje på opprettelsen av et nasjonalt hjemland i Palestina for det jødiske folk»[4]. På dette tidspunktet favnet «Palestina» både dagens Israel, «Vestbredden» og Jordan.

I San Remo-avtalen er det vedtatt at jødene har lov å bosette seg hvor som helst mellom elven Jordan og Middelhavet, i artikkel VI:

«Administrasjonen av Palestina skal, mens man forsikrer seg om at andre deler av befolkningens rettigheter og tilstand blir opprettholdt, fremme jødisk immigrasjon under høvelige forhold og skal i samarbeid med Jødisk Byrå oppmuntre til tett bosetning av jøder i landet, deriblant statsland og øde områder som ikke er i bruk til offentlige formål.» [min kursivering].

Det betyr, uten noen form for juridiske spissfindigheter på noe område, at jøder har lov å bosette seg hvor som helst i det området som kalles «Vestbredden» (eg. Judea og Samaria), og at dette området i høyden kan kalles «omdiskutert», men overhodet ikke «okkupert».

Dermed står vi tilbake med det faktum at Sidsel Wold, når hun hevder at Israel bryter Folkeretten ved å tillate bosetninger i disse områdene ikke taler sant. Hvorvidt det er en følge av uvitenhet eller forsett skal ikke drøftes videre her.

Mer betenkelig er det at dommer emeritus Hanne Sofie Greve på Rabinowitz-seminaret uttalte at hun ikke vet hva som står i Folkeretten. Burde ikke en tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, i det minste, kjenne hovedtrekkene?

Men la oss trekke det hele et steg videre, og følge påstanden om at Israel bryter Folkeretten ved å tillate at det opprettes bosetninger på «Vestbredden». Hvilke følger får det?

Svaret er skremmende enkelt. Mer skremmende enn enkelt, faktisk. Det betyr at da er også Irak, Syria, Libanon og Jordan – med dagens grenser okkupert område, og all bosetning er forbudt også der. Spørsmålet blir bare, er Sidsel Wold, Hanne Sofie Greve [og Jonas Gahr Støre] villige til å ta dét inn over seg?

 

[1] http://www.miff.no/Moter/2012/09/19PerAntonseniMIFFTrondheimHvordanermulighetenforfred.htm

[2] http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/FN-pakten/FN-pakten #Artikkel 80.

[3]Inngått etter 1.verdenskrig som kollektiv avstrafning for dem som startet og førte krigen.

[4] http://www.antisemittisme.no/?tag=balfour-deklarasjon

Gå til innlegget

Om løgn og forbannet diktning

Publisert rundt 11 år siden

Sir Walter Scott (1771 - 1832), først og fremst kjent for sin Robin Hood-roman Ivanhoe, skriver i det episke diktet «Marmion»:

Oh what a tangled web we weave,
When first we practise to deceive![1]

 

En norsk gjengivelse av dette, vil være noe sånt som:

 

Vi fanges i et floket spinn,

Når vi i løgn, begir oss inn

 

Dette er stor visdom. Men la oss følge dette noe videre.

På engelsk fins det et ord som heter yarn. Grunnleggende sett betyr det garn, dvs. ulltråd. Men i overført betydning brukes det om å lage en kunstig historie, dvs. å lyve. Da bruker man gjerne begrepet spinning a yarn.

 

Du forstår sikkert hvor jeg vil hen akkurat nå, for vi kan kople ordene spinning og weave.

 

Men la oss ta dette enda lengre. På engelsk har vi et annet begrep, som heter spin doctor. En spin doctor er ifølge ordlister er dette «person ansatt av politikere for å tolke en hendelse positivt overfor pressen.» Men mer enn det: «spin doctor n. A spin doctor is someone who is skilled in public relations and who advises political parties on how to present their policies favourably; an informal expression».

 

Etter å ha lest disse to forklaringene sitter jeg tilbake med  et heller ambivalent forhold til forklaringen. I følge den norske teksten, som er å finne i Clue[2], står det dypest sett at begrepet betyr løgner. Mens den amerikanske forklaringen tilsier at det er «en person som er kyndig når det gjelder PR og som gir råd til politiske partier om hvordan de skal presentere sin politikk i et fordelaktig lys.»

 

Ikke slik å forstå at det sistnevnte ikke betyr «løgner», men likevel.

 

Hvorfor det for eksempel ikke heter weave doctor, se det aner jeg ikke. For en løgner både vever[3] og spinner, som betyr både, en som lager tråd, en sluk – som da naturligvis er ment å skulle narre fisken til å bite på, og til sist en (amerikansk) fotballspiller som snurrer rundt i et forsøk på å bløffe motlaget til å tro at ballen kommer til å skifte retning.

 

Alt går altså i samme retning.

 

Det som er mest interessant er imidlertid koplingen til det arabiske ordet taqqiya. Dypest sett betyr det «å være forsiktig og [heller] fornekte sin religion enn å risikere å bli drept.» Men det brukes i muslimsk tradisjon i mye videre betydning:

 

Det er tillatt å lyve [ikke bare for å redde livet], men 1. For å redde ansikt; og 2. For å vinne fordeler.

 

Koplingen til denne ukens «gode nyheter» om at erketerroristen Osama bin-Laden har blitt tatt av dage, som automatisk fører til at ratingen  for president Barack Obama skyter høyt til værs omtrent samtidig som valgkampen for neste runde i presidentvalget skal til å begynne å rulle virker mer betimelig enn tilfeldig.

 

Nå må selvsagt folk mene akkurat hva de vil om president Obama. Det gjør jeg. Og mine meninger er langt fra positive. Men det har du sikkert forstått.


[1] Scott, Sir Walter: Marmion, Canto VI. Stanza 17

[2] Clue 8.2, s.v. spin doctor

[3] Se note 1, Marmion

Gå til innlegget

Quo Vadis, Japan (og Norge)

Publisert rundt 11 år siden

Ramon Bennett skriver i sin eminente bok SAGA (Israel og Dommen over Nasjonene, Hermon Forlag 1997), om hvordan Gud fremdeles dømmer nasjoner utfra de synder nasjonene gjør seg skyld i.

En måte Gud dømmer nasjoner på er gjennom fysiske ødeleggelser, som for eksempel jordskjelv, tsunamier, etc. etc. etc. og årsakene er mange. For Japans del har Bennett oppført de følgende synder som nasjonen Japan har gjort seg skyld i:

 

  1. Uprovosert militær aggresjon
  2. Allianse med dem som fører krig mot Israel
  3. Antisemittisme, politisk, rasistisk og religiøs

 

Bennett skriver:

 

Den 7.desember 1941 satte Japan i gang et uprovosert og uanmeldt angrep mot den amerikanske marinebasen ved Pearl Harbor på Hawaii. Den amerikanske flåten matte tåle enorme ødeleggelser, og mange hundre amerikanere ble drept.

Dermed har altså Japan gjort seg skyld i den første av de ovennevnte syndene, uprovosert militær aggresjon. Selv om man nok kan se det som en straff at Japan i august 1945 ble straffet ved bombingen av Hiroshima og Nagasaki.

 

Etter at det allierte nærværet i Japan tok slutt i 1952 har Japans økonomi vokst fortere enn paddehatter. Japan er medlem av G8-gruppen, de åtte mest velstående industrilandene i verden.

Japan er også et sterkt antisemittisk og rasistisk land. Massemediene viser dette tydelig i sin fremstilling av og ufundert kritikk mot Israel, samtidig som de sensurer bort ufordelaktig informasjon om araberstatene.

Bennett siterer David Bar-Illan, fhv. redaktør i The Jerusalem Post, fra hans spalte «Eye on the Media», den 19. januar 1993:

«Det er bare den arabiske propagandaversjonen av den palestinske historien som blir presentert, og motsigelser blir ikke akseptert. Da New Yorks daværende borgermester Ed Koch foran flere hundre japanske reportere i 1987 kritiserte den arabiske boikotten av Israel, ble denne blankt oversett. En uttalelse fra japanske bankierer at jødene hadde ansvaret for aksjekrakket tidligere samme år, der 28 prosent av alle japanske investeringer gikk tapt, ble derimot publisert vidt og bredt.»

Bennett nevner videre at Bar-Illan også sier at en uttalelse mot dette ble fullstendig ignorert av mediene.

Bennett fortsetter:

Israelsk radio rapporterte den 29. juli 1993 at en japansk avis hadde publisert en annonse som fremstilte Japan som den siste fiende som stod i veien for «en jødisk sammensvergelse for å kontrollere verden». Rapporten sa at amerikansk-jødiske ledere var rasende, men at redaktøren for avisen ikke hadde noen planer om verken å be om unnskyldning eller å dementere oppslaget.

 

Vi kan også her nevne seksuelle synder (som Bennett på det daværende punkt ikke hadde nevnt under Japan). Japansk dyrking av fremmede guder er ekstremt fallos-dedikert, og noen av festivalene viser blant annet menn som springer rundt med store fallossymboler. Japans publikasjoner av Hentai, pornografi i tegneserieform oversvømmer også verden.

Den dom som derfor forestår Japan blir derfor, i pakt med hvordan Gud har dømt andre nasjoner:

 

  1. Nederlagt med høyt tap av liv (Denne dommen er utført. Atombombene og den følgende okkupasjonen (1945-1952) var åpenbart guddommelig dom over Japan.)
  2. Ødeleggelse av nasjonen,
  3. Juridisk forbannelse eller fullstendig utslettelse av nasjonen.

Bennett fremholder ytterligere domfellelser, et jordskjelv på 7,8 på Richters skala, i 1993, men vi kan selvsagt ikke glemme de enorme jordskjelvene i den siste tiden på 9,0 – 7,0 – og 7,1 (i dag morges).  Dommen over Japan har begynt.

 

Et apropos om Norge til slutt:

 

Hvis du tror at Norge ligger bedre an enn Japan, bør du tro omigjen:

 

Norge har gjort – og gjør seg skyld i følgende nasjonale synder:

 

a) Diskriminering og undertrykkelse av innvandrere

b) Mord, pervers og umoralsk oppførsel

c) Alliere seg med dem som kriger mot Israel

d) Glede seg over annen nasjons ulykke

e) Svindel, juks og bedrag i forretningsverdenen

f) Homoseksualitet

g) Sodomi

h) Incest

i) Hor, skilsmisse og seksuell umoral.

j) Politisk, rasemessig og religiøs antisemittisme.

k) Avvisning av Gud

l) Avvisning av Guds frelse

m) Undertrykkelse av evangelieforkynnelsen

n) Nekte å leve ved Guds Ord

o) Praktisere heksekunst, horoskoper eller annen okkultisme

p) Havesyke

q) Blasfemi

 

Den dommen som forestår Norge blir derfor:

Fysiske katastrofer og død (3 ganger);

Utslettelse av nasjonen (5 ganger);

Hastig utslettelse av nasjonen; Utslettelse (3 ganger);

Nasjonal kollaps; Straff eller ødeleggelse av nasjonen; Nesten utslettelse (4 ganger)

 

Norge skal derfor ikke fryde seg over det som skjer i Japan. For Norge har ikke rent mel i posen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere