Liv Wergeland Sørbye

Alder: 2
  RSS

Om Liv Wergeland

Følgere

Helt sjukt – et intetsigende begrep?

Publisert 2 måneder siden

Språket vårt er i endring.

Språket vårt er i endring. Engelske gloser har i lang tid blitt en del av vår dagligtale. Dagens flerkulturelle Norge gjør at nye ord raskt blir integrert. I tillegg oppstår enkelte intetsigende begrep som oppstår som en form for smittebølge.

Det undrer meg hvordan begrepet helt sjukt blir brukt på norsk og hvordan det er blitt så populært. Det betyr noe helt annet enn hva jeg som sjukepleier assosierer til begrepet. Et raskt søk på Google gir et bilde av hvor mangslungent begrepet er.

Det her er helt sjukt! ropte Britt (22) før hun satte i gledeshyl og hoppet fra sofa til sofa inne i huset. Da programlederen fortalte at hun hadde gått seirende ut av en Big Brother-konkurranse (2005). Verdens dyreste bil - Ferrari FXX ble lansert i 2006 (jfr. NRK hjemmeside). Bilen har 12 sylindre og et moment som er helt sjukt.  I november 2006 hadde Østlandsposten en sak om sammenligning av Larvik og Oslo. En informant svarte «Det er jo helt dødt der på kveldstid. ... Samfunnet har blitt helt sjukt. ... men det beste er muligens å holde seg langt unna denne småbyen helt til man selv er etablert. I november 2007 kom Kim Rune Hagen (17) på scenen med en stjerne tegnet rundt øyet og fremførte Kiss-låten «I Was Made For Loving You». - Det var skikkelig moro. Helt sjukt - mye mer enn vi kunne håpet på!

Helt sykt blir ofte benyttet blant idrettsutøvere. I Holmenkollen 2010 ble det trippel norsk i skøytetremil for kvinner. Aldri har det skjedd før, og det kan bli lenge til neste gang, skrev reporteren. Heilt sjukt uttrykte Marit Bjørgen. Siden den tid har vi som TV- og radio lyttere gledet oss alle våre flotte sportsdeltakere som hat fått sjukt mange medaljer.

Det er ikke bare i sportssendingene at det er helt sjukt. Ved annonsering for «Kåss» til kvelds for et par uker siden kunne Markus Neby fortelle at de hadde sjukt flotte gjester i sofaen.

I norsk digital ordbok vises det til flere eksempler på hvordan helt sykt blir brukt i ulike sammenheng, her er noen sitat:

  • Det virker helt sykt for meg.
  • Å gi ham dop, så alt virker normalt, er helt sykt.
  • Vi har gjort noen sprø ting, men dette er bare helt sykt.
  • Det er helt sykt stort her.
  • Det er helt sykt at han skal gifte seg.

Helt sjukt er også et begrep svenskene bruker. I 2013 startet de TV4 programmet «Helt sjukt» for å vekke interesse hos seerne. Her diskuteres helseproblemer fra et hverdagsperspektiv med kjente gjester og eksperter i form av leger, forskere og psykologer. I tillegg tilbakevendende humoristiske elementer.

Det er tydelig at Akademia gjerne vil henge med. I 2016 ga Gyldendal ut Helt sjukt et lesehefte med egne oppgaver. I omtalen av heftet står det: Leseheftet er godt egnet til veiledet lesing. Det er trinnuavhengig og kan brukes ut fra elevens nivå. Forfatteren forteller at dette er en ellevill barnebok. Kanskje ellevilt vil kunne dekke en del av bruken av "heilt sjukt".

Facebook er kanskje en av de fremste budbærere av språkendringer. Kostholdsveiledning Ingrid Forbregd skriver på sin hjemmeside for noen uker siden. Det er helt sjukt at gjennomsnittskvinnen bruker SÅ mye tid av livet sitt på å slanke seg!!

Iallfall når slankekurer ofte fører til at du går opp igjen i vekt så fort du er ferdig.

Fredag 13. november kunne vi lese i Aftenposten, riktignok «Under streken»: Dagrunn Eriksen tidligere Krf-er, men nå nyfrelst til partiet Sentrum uttrykte: «Jeg kjente jeg hadde sykt lyst til å være med på en slik folkebevegelse.»

Det skapes kontinuerlig nye ord og uttrykk. «Sjukt» er tilsynelatende et begrep som kan benyttes ved de fleste anledninger. I dagens pandemisituasjon, legges det vekt på forebyggende arbeid. Vi ønsker ikke et sjukt samfunn og ser frem til den dagen vi kan friskmeldes.

Gå til innlegget

Må abort fremdeles være tema 8. mars?

Publisert 11 måneder siden

Selvbestemt abort har vært en sentral kvinnesak - også etter at 12-ukers grensen ble innført i 1978. Abortspørsmålet henger sammen med mange andre store spørsmål. En må spørre om det fremdeles burde være hovedparole på kvinnedagen.

Den 8. mars har en lang historie i Norge.

Den første internasjonale kvinnedagen fant sted 19. mars 1911. Denne datoen ble valgt fordi den markerte dagen da den prøyssiske kongen Friedrich Wilhelm IV lovet å innføre stemmerett for kvinner i 1848. Løftet ga håp om likhet, men det var et løfte om at han ikke klarte å holde. Datoen for den internasjonale kvinnedagen ble flyttet til 8. mars i 1913

I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo. I Norge var dagen knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen, og bar preg av å være en partimarkering på venstresiden. Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.

I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars. Kvinnedagen fikk et nytt oppsving og møtte stor oppmerksomhet og interesse. Flere kvinneorganisasjoner deltok, og det ble arrangert tog i byer og på steder i hele Norge.

I forbindelse med det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN. i 1978 ble loven om selvbestemt abort frem til 12. uke vedtatt i Norge. Loven trådte i kraft i 1979. I 2014 fikk dagen igjen stor betydning som politisk kampdag. Protesten mot forslaget om fastlegers reservasjonsrett i abortsaken førte til at flere gikk i tog enn noen gang siden 1970-årene: mellom 10 000 og 15 000 bare i Oslo.

Linda Cecilie Gabrielsen sin bok Entré er tankevekkendeHun beskriver hvordan det var for en mor og en far å få beskjed på fødeavdelingen om at «dette» aldri skulle skjedd. Fastlegens henvisning om tidlig ultralyd, ble ikke besvart fra sykehuset. Barnet skulle ikke vært født. Moren ble opptatt av å tolke alle blikkene, alle de usagte ordene, alle som snudde ryggen til. Hun opplevde at foreldre som får et barn med funksjonsnedsettelse, blir sosialt straffet når de selv ikke har valgt abort.

Nina Lykke beskriver i boken Full Spredning om hvordan hovedperson, en fastlege, opplevde møte med en kvinne som ville ha abort. Grunnen var at familien hadde bestilt billetter til en eksotisk ferie, og da passet det ikke å få et barn til. Hun ville gjerne ha flere barn, men bare ikke nå.

I boken «Fabrikken» beskriver forfatteren Joanne Ramos om en alvorlig utnyttelse av fattige kvinner sin situasjon ved at de brukes som surrogatimødre. Noen enkle tastetrykk på Google viser at surrogati er en stadig voksende business. Det kan være sårt for mange å oppleve ufrivillig barnløshet. For andre kvinner kan det være yrkeskarriere eller frykten for å skade en velskapt kropp som gjør at de heller vil at andre skal bære fram barnet.

Abortspørsmålet henger sammen med mange andre store spørsmål. En må spørre om det fremdeles burde være hovedparole på kvinnedagen.

Gå til innlegget

Ja, til aktiv livshjelp

Publisert over 1 år siden

Aktiv dødshjelp, bør ikke legaliseres. Det er tidkrevende å skape livskvalitet til eldre som er avhengig av hjelp for å mestre dagliglivet. Vi er blitt dyktige på lindrende behandling, spesielt fysiske smerter. Morfin er lett tilgjengelig på våre sykehjem. Vi kan ikke flykte fra den utfordringen det er å skape mening for de gamle i livets siste dager.

I dagens Vårt Land hevder teolog Knut Ruyter at «Aktiv dødshjelp bør bli lovelig. De siste ti-årene har helsepersonell stadig blitt dyktigere innen lindrende behandling. Økt kompetanse og ressurser gjør at livets siste dager har langt færre fysiske plager enn tidligere. De smertene vi ikke kan medisinere vekk er ensomhet, mangel på mening og trygghet.

Alders demens er den hyppigste årsak til innflytting i sykehjem. Ved innkomsten er den elders helse preget av mangelfull ernæring, redusert evne til å ivareta egen hygiene, samt redusert mobilitet. De fleste pårørende tar det for gitt at sykehjemmet vil bli den eldres siste, permanente adresse. Slektninger overtar hjemmet eller de selger det.

I Norge dør 52 % på sykehjem, i tillegg kommer ca. 10-12 % som har fast plass i sykehjem, men blir overført til sykehus i livets siste levedager. Pesonalet kan skape tilhørighet ved å gi omsorg, sang, musikk og samtaler tilpasset den enkeltes livssyn.

Det er relativt få «sykehjemsjournaler» som inneholder en handlingsplan dersom det oppstår en akutt endring i den eldres allmenntilstand. De ansatte i sykehjem våger ikke alltid å ta ansvaret for at den eldre kan få optimal medisinskbehandling. Denne usikkerheten kan føre til akutt sykehusinnleggelse, istedenfor å sikre at de pårørende kan ta en rolig avskjed. 

Det er ofte ikke de gamle selv som vil inn på sykehus, men deres pårørende. De har et håp om at sykehuslegene kan forlenge den gamles liv litt til, til tross for at de er klar over at den gamle er nær dødens port.

I dag har alle sykehjem anledning til å gi morfinpreparater, samt medisiner som kan dempe uro og angst. Det er også økt kunnskap til å lindre åndenød og slimdannelse.

For de ansatte på sykehjem er det et stort ansvar å si til pårørende et nå er det bare symptomlindring som gjelder. Det kan tilsynelatende være tryggere å sende den gamle til sykehus, hvor det er en høyere medisinsk kompetanse. Dette til tross for at de ansatte der har mindre erfaring med geriatri og alders demens.

Knut Reuter opplevde at hans foreldre måtte lide unødvendig. For de aller fleste eldre kommer døden rolig. Kreftene avtar, pusten endrer seg, kroppstemperaturen synker. De som våker ved dødsleie synes kanskje at det går litt langsomt. Blodsirkulasjonen reduseres.  En sykepleier fortalte at hun satt inne hos en døende beboer hun kjent godt. Hun tok hånda forsiktig under dyna til pasienten for å kjenne på om føttene begynner å bli kalde. «Du må være tålmodig», kom det forsiktig fra den døende. Noen timer sener var den gamle død.

Som familiemedlem eller medmenneske må vi ofte ta avskjed litt etter litt. Den døende bør være omgitt av trygghet og omsorg. Livet skal ikke forlenges unødvendig. Spørsmål om aktiv dødshjelp blir mindre aktuelt, der de ansatte har har tilegnet seg god kompetanse i lindrende behandling.

Gå til innlegget

Når flerbrukshus skal erstatte kirkebygg

Publisert nesten 2 år siden

Kirkebygninger er gammeldagse og for lite brukervennlige, hevdes det. Vi må få vekk kors og kirketårn. Det vi trenger er et sted å være. Mens andre religioner bygger sine gudshus i Norge, ønsker politikerne å redusere de kirkene vi har.

Norge er kjent for sine vakre stavkirker og mange unike kirkebygg. Nordmenn som emigrerte til Amerika bygget kirker; til tross for magre inntekter de første årene. Sjømannskirkene ble et viktig samlingssted for å ivareta sjøfolk. Her kom de med sin barnetro, sorger og gleder. De opplevde fellesskap med landsmenn. I dag er tallet på andre yrkesgrupper høyere enn sjømenn, og navnet er byttet til Den norske kirke i utlandet. Betegnelsen kirke er fremdeles brukt, selv om det er flere andre aktiviteter i kirkebygget enn gudstjenester.

I Norge bevilges det enormt med penger til idrettsanlegg, selv om det er en relativt lav andel som benytter dem. Når det gjelder kirkebygging derimot, må det nytenkning til. Dette er et krav fra bevilgende myndigheter og alle som er kirkefremmede.

Til alle tider i ulike kulturer, har det vært viktig med hellige steder. Her kunne en søke trøst og kraft til å bære sykdom og motgang. Folk kunne samles til lovsang og bønn. Norge er gradvis blitt et flerkulturelt land. Mens kirkebyggingen i Norge raskt reduseres, skapes det nye gudshus. Mange av disse religiøse samlingsstedene er påkostede bygg med ulike ikke-kristne symboler.

Nordmenn ønsker å være inkluderende, men de kan lett ekskludere sin egen kristenarv.  Vekk med kirken, inn med flerbrukshus, er det nye slagordet. I norske folkeeventyr var trollene livredde, dersom de luktet kristenmanns blod. I dag tror vi ikke på troll. Det er mennesker, de opplyste enhodede skapningene som opplever kirken og dens kulturarv som truende.

I alle folkegrupper feires det overgangsritualer relatert til fødsel, ungdom, ekteskap og død. Det betyr mye å ha en god ramme rundt slike seremonier. Høytiden i et kirkebygg, kan ikke erstattes av et hvilket som helst forsamlingslokale. Mange av oss trenger å føle kontakt med noe større enn oss selv – dette gjelder både i forhold til glede og sorg. Finner vi ikke det vi trenger i vårt nærmiljø, søker vi videre i andre trossamfunn og interessegrupper. I stedet for å ha en trygg forankring, skapes det en indre uro. Grunnleggende eksistensielle spørsmål har behov for svar: Hvilken mening har mitt liv, hvem er jeg, hvor kommer jeg fra og hva går jeg til?

Bærumspolitikere er blant flere som har vedtatt sin nye kommuneplan. Flerbrukshuset på Fornebu skal skape kontakt på tvers av generasjoner, frivillige organisasjoner og næringsliv skal få maksimal utbytte. Søkende mennesker kan shoppe mellom religiøse aktører og humanetisk forkynnelse. I Nittedal har kommunen er kirken integrert som en selvstendig enhet i et flerbrukshus. En løsning som burde bli vurdert både i Bærum og andre som skal gjennomføre nye kommuneplaner.

Gå til innlegget

Ubeskyttet sex og selvbestemt abort

Publisert rundt 2 år siden

Kvinner skal bestemme over egen kropp, Hvorfor skal ikke dette også gjelde før et samleie? Livet er en vandring med gleder og skuffelser. Et «uønsket» barn kan gjøre oss lykkelige. Et nøye planlagt barn utvikler seg ikke alltid etter våre forventninger.

Norge fikk stemmerett i 1913, men det tok mange år før kvinners likestilling ble et allment krav. Kvinnefrigjøringen på 1960- og 70-tallet la grunnen for ny optimisme. Kvinner skulle ha rett til å ta avgjørelser rundt sin egen kropp. De ville velge når de ville ha sex og når de ville ha barn.

Siste års #metoo-kampanje har engasjert kvinner i alle aldre og ulike nasjonaliteter. Kvinner vil presisere at de vil ha kontroll over egen kropp. De vil bestemme selv og krever respekt fra menn i og utfor makteliten.

Abortspørsmålet handler om mange ulike elementer, her viser jeg til to problemstillinger. 1. Ønsket om ikke å få et barn (på nåværende tidspunkt) og 2. Ønske om å få barn, men bare om det er velskapt

Uønsket graviditet: I dag er det ingen norske kvinner som ikke vet hvordan barn blir skapt. Likevel gambler de med ubeskyttet sex. Ja, kvinner har rett over egen kropp. Med enhver rettighet følger det også plikter. Når et barn er unnfanget, skapes det liv. Norsk abortlov har gitt kvinnene en angrefrist på 12 uker, men i dag ønsker sterke krefter at dette ikke er nok. Ungdomspartier stemmer for en utvidelse av abortloven. Uønsket barn bør fjernes opp til 20, ja kanskje 24 uker.

Alle kvinner vet at det er risikabelt å kjøre med promille. De ligger dårlig an dersom det skjer en ulykke, eller om de blir tatt i politikontroll. De fleste vil anbefale at en ikke kjøre bil i fylla.

Foreldre som ønsker et barn blir overrumplet når moren faktisk har to fostre. Istedenfor dobbel lykke, blir det et problem, her må det fosterreduksjon til.

Velskapt barn: For å sikre at barnet ikke har kromosonavvik, blir det fortatt fostervannsdiagnostikk. Et hvert foreldrepar ønsker seg et «velskapt» barn. Det er mange måter å definere hva som er et leveverdig liv. En ting er sikkert at et hver befruktet menneskeegg, er en spirende liten skapning.

Oppsummering: Kvinner ønsker å bestemme over egen kropp. Det er for sent å si dette etter at det er skjedd en befruktning. Å få et velskapt barn er en enestående opplevelse. I dag forventes det at en skal selektere bort foster med Down syndrom, uten å vite barnets potensialefor å bli en velfungerende borger. Det er derimot etisk forkastelig dersom et barn som er multihandicappede etter en trafikkulykke ikke får maksimalt støtte fra storsamfunnet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere