Line Konstali

Alder: 41
  RSS

Om Line

Kommunikasjons- og admin­istrasjonsrådgiver. Innsamlingskontrollen i Norge. Innlegg fra 2013 og tidligere er skrevet som samfunnsengasjert privatperson.

Følgere

Er sex provokasjon?

Publisert over 11 år siden

Begrepet "Hore og Madonna" ble ganske tydelig denne helgen. På lørdag. Inger Lise Hansen avbildet på forsiden av VG under overskriften: "Vil være sexy for å provosere." Bildet er lite flatterende og får Hansen til å virke utfordrende. Dagen etter får vi se den egentlige artikkelen. Hansen er intervjuet av Det Nye og snakker om klær og mote. Hun sitter ikke i undertøyet, men i en kjole. Og hun er veldig vakker på bildet. 

Å se disse forsidene oppstilt på denne måten viser veldig tydelig hvordan kvinner kan fremstilles enten som hore eller Madonna.

Et ikke ukjent fenomen.

Men la oss si at Inger Lise Hansens mening hadde vært å kle seg sexy for å provosere. At forsiden på VG fortalte den virkelige historien. Hva mener vi om en slik handling?

Etter min mening ville det være helt feil av Hansen. Mediene domineres av et budskap om fri seksualitet som handler om noe helt annet enn seksualopplysning. Antall kjønnsykdommer er på fremmars, ja til og med HIV har vokst. Dagens tenåringsjenter opplever et press om et perfekt ytre, og sexpresset er ikke til å unngå. Hansen vil derfor kunne være et flott forbilde. En dame med meningers mot! Som i tillegg er opptatt av klær og mote. Men hun burde likevel være et voksent og stabilt forbilde. Som en motvekt til alle de håpløse realitydeltagerne som både har sex, drikker seg snytens og mobber andre på TV.

Å vise frem kvinnekroppen som vakker er etter min mening et kunstnerisk utrykk. Ja, til og med hvis kvinnen er naken. Dersom bildet spiller på sex blir det etter min mening usmakelig. Uansett om det er kvinne eller mann. KRF-politiker eller pornomodell. Min personlige mening er at mediene har altfor mye av det. Jeg blir mett og lei. Det sender feil signaler til dagens unge.

Så mitt svar, dersom VG-oppslaget på lørdag hadde fortalt sannheten, ville ha vært at Inger Lise hadde sunket i respekt hos meg. Heldigvis fikk jeg den riktige historien dagen etter.

Å spille på sex ville være å sparke inn en allerede åpen dør. Det er det mange som har gjort før henne. At Hansen tar opp sensitive temaer som homofili, Israel og abort er etter min mening sunt og nødvendig. Men om KRF prøver å "være kul" eller spille på en del trender i samfunnet som ikke er positivt, vil meningsmålingene mest sannsynlig stupe akterut og ned.

Gå til innlegget

Et dukkehjem i følge Yssen og Simonsen

Publisert over 11 år siden

Her kommer "Et dukkehjem" slik Yssen og Simonsen ser det.


”Morsrollen har aldri vært dyrket mer enn nå. Og med dyrkingen følger forventninger. Som gravide er det vår plikt å leve sunt, se pen ut, snakke om kvalme og forberede oss på et langt opphold utenfor arbeidslivet.

Og når barnet endelig kommer skal du amme det minst ett år, være lykkelig og i hvert fall ikke savne jobben. Barna skal være vellykkede, de skal kunne lese, skrive, gå på ski, svømme, konversere og være pene før de fyller fem. Hvis ikke er du en dårlig forelder, eller egentlig mest en dårlig mor. Barn har aldri fått mer oppmerksomhet og hatt flere rettigheter enn i dagens samfunn. Likevel snakkes det som om barn lider en stor overlast når mødrene ikke har tid nok for dem. Fordi mødrene har tatt seg friheten til å skaffe seg utdanning og arbeid og vært så frekke å sende barna ut i en uviss fremtid i samvær med fedre og barnehagepersonale, må mødrene sørge for at de fremstår som ekstra omsorgsfulle og barnekjære.”

Helmer: Hei Elskling!

Han kysser henne ømt på kinnet.

Nora: Hei.

Svarer hun kort mens hun sitter på knærne på kjøkkengulvet. Smulene børstes bort. Hun trodde visst hun var likestilt.

Helmer: Er det noe galt?

Nora: Jeg er så ulykkelig. Det siste året har vært et rent helvete. Jeg har blitt mor. Ble mødregjort. Heretter er min personlighet hvisket bort. Jeg er bare en mamma. Min oppgave i livet er å bake boller og sørge for mine barns ve og vel. For en ulykke jeg har havnet i.

Helmer: Vennen min, du må da vite at du skal være i lykkerus nå. Egentlig skal du ikke lengte deg tilbake til jobb. Har du forresten fullammet i 6 måneder?

Nora: Ja, Gro Nylander sørget for at jeg ikke turte noe annet. Jeg prøver så godt å fremstå som omsorgsfull og barnekjær. Inni meg føler jeg derimot en lengsel etter styreverv og flere pensjonspoeng. Akk og ve. Mitt liv er en jammerdal. Jeg er fanget i det hellige moderskap.

Helmer: Jeg går på jobb nå, Nora. Husk, dersom vi skiller oss, er det jeg som vinner økonomisk. Du må fortsette å late som om du er omsorgsfull. Selv om det er vanskelig.

Han kysset henne.

Nora: Ja, kjære. Det er vanskelig, men jeg gjør mitt beste. Hver eneste dag. Det skal du vite. Jeg ser ut av vinduet og tenker; hvordan ville livet ha vært dersom jeg ikke hadde hatt denne belastningen i livet. Dette hinderet. Begrensningen. Moderskapet. Det gjør meg så ulykkelig.

”Det er heldigvis en endring på gang. Unge menn gjør et slags opprør mot kvinners hegemoni over privatlivet. De skriver bøker om de vanskelige familiemiddagene, om hvordan de skal være fedre på egne premisser, hvor klamt det er med det hellige alminnelig familieliv som stort sett er definert av kvinner. Men disse er fortsatt i et lite mindretall. Pappagjøring er ikke et utbredt fenomen. For hvor er fedrene? Gjennomsnittlig er de på jobb.

Og hvis de ikke er der, betaler de regninger, sørger for at vi er forsikret, mekker bilen og styrer landet. Far blir fortalt at han fortsatt skal være forsørger mer enn omsorgsfull far.”

Det er kveld. Helmer kommer inn i stuen. Nora har på seg et nytt hjemmesydd forkle. Hun stryker skjortene hans.

Nora: Hei elskling! Jeg synes du  er så sexy når du er mest mulig på jobb. Jeg blir bare mer og mer glad i deg hver eneste dag. Det fører til at jeg må gjøre dobbelt så mye husarbeid og både  hente og levere barna i barnehagen, men jeg er lykkelig. Det er verdt alt strevet.

Helmer: men jeg skulle ønske jeg kunne være mer til stede i barnas liv. Kan jeg være så snill og legge dem i dag? Pusse tenner og ta på dem pysj? Så kan du ta deg litt fri. Gå en tur med en venninne eller noe sånt.

Nora: Men Helmer, du glemmer at det er jeg som har hegemoniet i hjemmet. Jeg slipper deg ikke til. Farsrollen er jo ikke viktig.

Helmer: Men jeg ønsker å være en deltagende far. Gjøre mer husarbeid. Jobbe mindre, så du kan få det lettere hjemme. Prioritere det som virkelig betyr noe i livet.

Nora: Men det er først og fremst kvinnens jobb, Helmer. Slapp av og kos deg, du. Så skal jeg ta størstedelen av husarbeidet her hjemme. Og disse snørrungene skal du få slippe å bry deg med. Jeg skal love deg at det å få barn ikke er den endeløse rekken av lykke som er beskrevet i mediene.

Helmer: Ja, du har sikkert rett, jenta mi. Min oppgave i livet er jo å betale regninger, jobb og mekke på biler. Jeg må nok bare følge disse forventningen. Spesielt siden dette er så viktig for deg. Jeg trodde at en kvinne ønsket en mann som bidro litt på hjemmefronten, men der tok jeg feil.

Nora: Ja, elskede. Gå ut og mekk på bilene. Selvsagt blir ekteskapet mitt mye bedre av at du prioriterer slike hobbyer fremfor tid sammen med meg og barna. Selvsagt ønsker jeg at du skal være mest mulig på jobb. Det skulle bare mangle. Når du kommer inn tar jeg på den røde lille kjolen og tilfredsstiller deg seksuelt.


For å oppnå likestilling må vi altså innse at vi ikke har det og at noen heller ikke ønsker det. For dem som ønsker å hegne om det bestående står det politiske slaget her: Ved det hellige alminnelige moderskap.”

Gå til innlegget

Om ytringsfrihet, globale medier og karikaturer

Publisert nesten 12 år siden

Globaliseringen er ikke et nytt fenomen. Folkevandringer har forekommet i hele menneskets historie. Visste du at grunnen til at det dyrkes fersken i Middelhavet er at de egentlig kom med handelsmenn fra Kina? Og at den norske bunaden stammer fra en tysk tradisjon? Det er altså ikke noe nytt fenomen, dette med globalisering.

Det som derimot er utfordringen i dagens samfunn er at den teknologiske utviklingen av kommunikasjonsmidler har ført til at nyheter spres verden over ved et lite tastetrykk. Det stiller menneskeheten overfor utfordringer vi tidligere ikke har hatt. Trykker man en tegning av Muhammed som i enkelte regimer karakteriserer til dødsstraff, ja da er vi ille ute. Jonas Gahr Støre må på banen. Det er ikke snakk om et standpunkt den norske stat står for, men han må likevel beklage. Hvorfor det? Det er ikke begått et statlig overgrep mot det muslimske folk, så hvorfor skal en representant fra vår regjering beklage en politikk som ikke eksisterer?

Hvis vi går tilbake i tiden før internett eksisterte og en privatperson hadde hengt opp en tegning av Muhammed som gris. Hadde den norske utenriksministeren på den tiden blitt kalt inn på teppet med nisselua i hånda for å beklage på Norges vegne? Det er som om vi alle glemmer at den virtuelle verden egentlig bare gjenspeiler virkeligheten og at de samme kjørereglene må gjelde der. Ytringsfrihet er en viktig verdi for vår kulturarv. En verdi vi skal holde fast ved.


Når det er sagt, er ikke jeg blant de som støtter trykkingen av karikaturene. Etter min mening er dette en handling som går i mot andre sentrale verdier som har en solid forankring i vårt samfunn: toleranse og respekt for andre religioner. Etter min mening er det å gjøre narr av noens religion et overgrep mot den troende. Og det er de uskyldige muslimene som rammes.

At det finnes ekstremister som har voldelige og totalitære tendenser er det ikke tvil om. Jeg har ingen problemer med at noen ønsker å bekjempe dem og vi skal heller ikke la slike mørke krefter få bestemme. Derfor var jeg enig i trykkingen av de første kariktarurene. Nå ser det derimot ut som om denne form for ytring brukes for å "ta hevn" på en gruppe mennesker som får skyld for det enkeltpersoner har gjort. Er dette det beste for samfunnet vårt?

Neppe. Men i ytringsfrihetens og demokratiets navn må jeg si at jeg støtter friheten til de som trykker tegningene, men jeg støtter ikke det de gjør. At noen føler seg såret og krenket av tegningene er forståelig og jeg har sympati med mine muslimske landsmenn som opplever at deres religion blir harselert med. Men også jeg må tåle ytringer som sårer meg. Nettopp fordi alternativet er så mye verre.

Gå til innlegget

Marias Evangelium

Publisert nesten 12 år siden

En 14 år gammel jente blir gravid utenfor ekteskapet. På denne tid var dette forbundet med stor skam og konsekvensene kunne i verste fall være en dødsdom. Josef, hennes forlovede, trodde på henne da hun sa at sønnen hun bar på var en gave fra Gud. Han bestemte seg for å ta vare på både Maria og barnet hun bar på. Barnet skulle han oppdra som om det var hans eget.

Som høygravid opplevde Maria å ikke finne et velegnet sted for å føde barnet sitt. Alle herberger var fulle. Til slutt fant de en gammel stall der de kunne hvile og etterhvert ble lille Jesus født. Budskapet spredte seg til hele verden. Fattig og rik, ung og gammel, mann og kvinne ble forent denne natten for å se barnet som skulle bringe kjærlighet og håp til verden.

Himlen i min famn - Carola

Gå til innlegget


Norges kvinne - og familieforbunder i dag en ganske anonym forening for kvinner i min alder. Organisasjonens grunnlegger, Marie Michelet, jobbet som lærer og barnebokforfatter, og er i ettertid blitt mest kjent som organisasjonens grunnlegger. På den tiden het forbundet Hjemmenes Vel.

Hennes far var sjømannsprest, og Marie hadde bodd i flere land i løpet av oppveksten. Det ga henne impulser som kom godt med hjemme i Norge. Maries mor var opptatt av kvinnesak, men måtte drive sin virksomhet i stillhet. På den tiden ble det ansett som usømmelig og til skade for familiens rykte. Marie Michelet var i større grad en representant for hennes generasjon - det forekom en modernisering på 1900-tallet som ga kvinnen større frihet til å ytre seg. Dette gagnet Marie Michelets sak. Hun giftet seg med Simon, og fikk 3 jenter med ham.

Hun var en dypt religiøs person og forsøkte å kombinere kristentro med kvinnesak. Ettertiden beskriver en brennende engasjert kvinne med vilje til å forandre på urettferdighet. I 1906 startet hun Asker og Bærum kvinneråd og var leder frem til 1921. I 1915 startet hun Hjemmenes Vel. Hun var sentral på kongresser i utlandet og søkte stadig nye impulser. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1919 og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1946. Hun hadde på den tiden et syn på familien som limet som binder samfunnet vårt sammen.

I 1933 skiftet foreningen navn til Norges Husmorforbund. Husmortiden, som kom like etterpå, førte til at organisasjonen ble en slags fagforening for husmødre. Den sto sterkt på 50- og 60 tallet. 

I 1997 skiftet forbundet igjen navn til Norges Kvinne - og Familieforbund. Husmorstiden er for lenge siden over, og organisasjonen sliter med å fornye seg.

Norges Kvinne - og Familieforbund har innført tiltak som dagens moderne kvinne tar for gitt
. Fødsels - og barselsomsorg, trygge lekeplasser, barnepass og barnehager for å nevne noen. I nyere tid har de innført naturvennlige vaskemidler, barnetrygd frem til 18 år og kontantstøtte. Stort sett de aller fleste goder norske småbarnsfamilier nyter i dag.

Norges Kvinneforbund har som motto i 2009: Familiens fremtid


Hvilke saker bør forbundet satse på for å øke rekrutteringen av yngre kvinner?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere