Lene Bernsen

Alder: 10
  RSS

Om Lene

Følgere

Hei Leif

Publisert nesten 10 år siden

: ) Vi snakker helt ulikt, men jeg tror vi begge ville ha oppført oss likt i situasjoner der mennesker trenger hjelp. Selv støtter jeg meg til andre bøker enn dine når det gjelder kunnskap.

Jeg er nok mer sannhetssøkende enn at jeg våger å tro blindt på kjærligheten, men jeg vet at akkurat den egenskapen frarøver meg selv mange gleder. Så jeg prøver å jobbe mer for å tolke hva mine medmennesker vil formiddle til meg og ikke hva jeg selv tror er sannheten.

Alt handler om balansen om å gi og ta i mot.

Er det en himmel kommer, vi begge dit det tror nå jeg : )

Ønsker deg en fin dag. 

Gå til kommentaren

Takk selv Sissel : )

Publisert nesten 10 år siden

Slik du står på så kan alle nærme seg hverandre uten å miste seg selv : ) En god venn sa til meg at det religiøse ligger mellom mennesker, det har han rett i og du viser det i handling og gjerning. Jeg takk for den varmen du viser, vi er helt avhengige av slike som deg i alle samfunn! J

Gå til kommentaren

Publisert nesten 10 år siden
Sissel Johansen – gå til den siterte teksten.

Det er viktig å ikke legge all skyld på religioner.

Jeg vil ambefale deg boken: Drømmen om det fullkomne samfunn av Øystein Sørensen : )

Den viser den sammenheng som du her beskriver om alt som blir totalitært.

Gå til kommentaren

: ))

Publisert nesten 10 år siden

Du må ikke sove


Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?


- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!


Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!


Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?


Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!


Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!



Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!


Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!


Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!


Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!


Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!


Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!


Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!



Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:


Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!


Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!



Arnulf Øverland
-1937-

Gå til kommentaren

Til Svein og Leif

Publisert nesten 10 år siden

Takk for gode svar fra dere begge. Jeg forstår at dere vil meg vel og det er kjekt.

Nå er bibelen en bok som er komplisert å lese. Min forsåelse av det som gir frelse er:

Døm ikke!

Mt. 7, 1 - 5

   1. Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2. For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt. 3. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? 4. Eller hvordan kan du si til din bror: la meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? 5. Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.

Med en så stor oppgave er det et tungt ansvar å være religiøs, og vi alle vil feile. Min oppfattelse er at mange som feiler ønsker å henge seg opp i hva andre er, det gir de en følelse av trygghet og de kan snakke med tyngde. Jeg vet at jeg intet vet og prøver så langt jeg kan å være vennlig og høfflig. Men å se på urett mot levende mennesker det gjør jeg bare ikke. Vi trenger en fredlig løsning i MØ. Den løsningen vil ikke tilfredstille begge siders krav men den må komme slik at de som lider kan få sine menneskerettigheter. 

Det er jeg overbevist om at vi vil klare.

Menneske først så religion!

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere