Levi Fragell

Alder: 81
  RSS

Om Levi

"Frelst" som 7-åring i pinsemenigheten. Predikant i ungdommen. Senere fritenker og mangeårig leder i Human-Etisk Forbund og den internasjonale humanistunionen IHEU.
Har også vært journalist (Vårt land!) og kommunikasjonsrådgiver i Staten. Har skrevet oppgjørsboken Vi som elsket Jesus.

Følgere

På tide å reagere, Vårt Land

Publisert over 2 år siden

Misbruk og overgrep i Jesu navn er ikke «kristendomshaternes» ansvar. Hvem står bak Jan-Aage Torps nye prosjekt?

 

Det er forståelig at Vårt Land i lengre tid har avstått fra å dekke - og problematisere - pastor Jan-Aage Torps virksomhet. Oppmerksomhet er ikke alltid det beste virkemiddel.  I stedet er det et par tidligere karismatiske kristne som har ropt varsko, og den PR-bevisste Torp fremhever denne «forfølgelse» fra «kristendomshatere» som et bevis for at han står den onde imot og bør forvente oppslutning og støtte fra troende. Det har han oppnådd i liten grad, men hans evner som språkmektig kommunikator har gjort at han kan avbildes smilende i prestisjetungt selskap, i Norge og utland - både innen politikk, diplomati og kirke. Og denne tankeløse legitimeringen på dette samfunnsnivå gir ham stadig nye muligheter til å fremme saker og aktiviteter som etter min og mange andres mening har vært problematisk for individer og grupper. Har han lært av kritikk og mislykkede utspill? Ikke mer enn at han gir sin varme støtte til en utenlanske predikant som driver den mest spekulative helbredelsesvirksomhet som tenkes kan, og som for noen månder siden ble filmet av TV Visjon Norge mens han bokstavelig talt la hånd på småunger så de falt til gulvet under Åndens kraft. Denne predikanten er idag tilbake hos Visjon Norge, og Torp ønsker ham på Facebook velkommen med følgende hilsen:

«Jeg gleder meg til møtene den 8 august på Visjon Gjestegård på TV Visjon Norge hos oss / venezuelansk profet Dionny Baez! Menn & kvinner, barn og voksne vil bli mektig rammet av den hellige ånd, og profetiske ord vil endre rekkefølgen i norge & europa. Kom, hellige ånd!»

Dette skriver Torp som også er leder for Kristen Koalisjon Norge. Koalisjonen har ifølge Torp nå 15 sogneprester og flere titalls pinsepredikanter som medlemmer. Og et nytt styre under etablering skal ha representanter både fra Den norske kirke, Den katolske kirke og pinsebevegelsen. Jeg går ut fra at dette er en misforståelse. Skulle det være riktig (eller feil) synes jeg Vårt Land som kristenfolkets fremste journalistiske organ bør holde sin leserkrets oppdatert, og la denne få vite mer om styrets representative status.

Gå til innlegget

HVEM HAR SKYLDA?

Publisert over 2 år siden

Kristne frontfigurer stiller opp sammen med internasjonale karismatikere av «verste sort» .

 

Det annonseres nå i kristne aviser, blader og nettsider for sommerens evangeliske og karismatiske arrangementer, med en dødeoppvekker og en massehelbreder som trekkplastre. Samtidig opplever vi at både kirkeledere og partitopper «tvetter sine hender» og hever sine advarende pekefingre når VG «avslører» et miljø som Vårt Land og debattanter på Verdidebatt har kritisert i årevis, og som jeg - som forhenværende insider - har skreket meg hæs om siden 60-tallet. Dobbeltmoralen i kirkelivet er en bitter erfaring.

Mitt eget gjentatte hovedpoeng er legitimeringseffekten av at kristne frontfigurer både stiller opp hos og anbefaler arrangører som har introdusert internasjonale karismatikere av «verste sort» i Norge. Det gjelder blant andre Oase som i tretti år jevnlig har satset på denne trosvarianten, og som i år både har en mirakelhelbreder som hovedaktør, og den sympatiske popstjernen Ole Paus som modifiserende legitimator. Sarons dal - som var selve var det introduserende brohode for slikt virke i norsk kristenliv, med årlig deltakelse av biskoper og partiledere - har en dødeoppvekker øverst på plakaten, mens den populære TV2-predikanten  Egil Svartdahl bidrar til den legitimerende «normaliseringen».

 Det er tankevekkende at det er «pengene» som nå skaper opprør i media, slik det også var etter NRKs program Pengepredikanten om Visjon Norge. Det er ikke pengene som har skylda! Det er den spekulative utnyttelse av medmenneskets tro og fortvilelse. Og et kristen lederskaps pragmatiske likegyldighet.

Gå til innlegget

Internasjonale mirakelpredikanter er stjernene også ved årets sommerstevner – en dødeoppvekker og en som traff en engel på biltur.

 

 

Det går mot ny høysesong for kristne stevner, og igjen er det internasjonale mirakelpredikanter som topper talelistene i de best kjente arrangementer, som hos Troens bevis i Sarons dal i Kvinesdal og Oase i Fredrikstad – begge i midten av juli. Det vakte en del oppstyr da Oase for et par år siden hadde en såkalt dødeoppvekker på programmet, Supresa Sithole.  Men hans vitnesbyrd om denslags hendelser var beskjedne sammenlignet med de videoer og Youtube-snutter som nå spres av den nye lederen for Christ for all Nations, Daniel Kalenda, som i år er hovedattraksjonen i Sarons dal. Kalenda dramatiserer en dødeoppvekkelse i beretninger som spres til hundretusener, etterat den tidligere lederen Reinhard Bonnke også fremsatte påstander om et balsamert lik som oppstod for en del år tilbake.  Slike historier, også om mengder av helbredelser, samler enorme skarer og har gjort det mulig for organisasjonen å hevde at 78 millioner er blitt frelst og omvendt til kristendommen i deres kampanjer i U-land.

 

Den lutherske Oasebevegelsen har i år helbrederen Roy Godwin som hovedoppslag i sine annonser, mannen som driver det åndelige «healingsenteret» Ffald y Brenin i Wales, hvor mirakler ifølge Godswins bøker, prekner og filmopptak skjer fortløpende i et stort antall. Han har en mer stillferdig form enn mange av sine karismatiske kolleger, men både demonstrasjoner og beretninger om mirakuløse hendelser anvendes som udiskutable fakta. En av disse er påstander om en direkte kontakt med en engel under dramatiske omstendigheter under en ulykke på biltur, en begivenhet som er viet en hel video på nettet. Denne forkynnerens troverdighet hos stevnedeltakerne vil, som ved Oases tidligere rekke av karismatiske arrangementer, styrkes av velrennomerte personer i det øvrige programmet. I det hele tatt – nå som før – er det kjente forkynnere, politikere og kunstnere som år etter år legitimerer denne problematiske utvikling i økende deler av verdens ledende og mektigste livssyn – den kristne religion.  

 

 For endel er dette en mindre kjent prosess. Det har nok gått « folk flest» forbi at det nå finner sted en vesentlig endring i den aktive kristenkulturen i Norge.  Det er ikke lenger bare ekstreme varianter av pinsebevegelsen som nå representerer denne type kristendom her til lands. Den er også basert på miljøer i den tradisjonelle lutherske kirke, Folkekirken, ledet av prester og andre representanter fra det samme hold. Sommer etter sommer stiller biskoper såvel som partiledere opp ved stevner hvor praktiseringen av de såkalte "nådegaver" er endel av programmet, som profetier og helbredelser.

 Men du som ennå ikke er så godt oppdatert, som passivt følger strømmen, jatter med og uansett synes det er OK å delta i arrangementet, ikke minst på plattformen, bør ta frem PC-en, slå opp på Google og Youtube de to navnene jeg her har nevnt– og gjerne flere fra de siste års gjesteopptreden - og spør deg selv om dette er det livssyn du vil stå for i nabolaget ditt, i forhold til kolleger, slekt og venner.      

 

Gå til innlegget

Religiøse marginaler – og de få varslere

Publisert nesten 3 år siden

Varslere uten hat – men med ekte empati - kan se nye utfordringer i møte

 

Et fåtall aktivister i kamp mot religiøse marginaler i Norge har tatt en risiko: De utdaterer seg selv fra den aktuelle samfunnsdebatt. Jeg er en av dem, og vet hva jeg snakker om.  Kampen mot Statskirken var en belønnet suksess, men innsatsen mot skadelige religiøse avvik er et «sært» engasjement. Og noen har tatt større sjanser enn meg. Hva kan vi håpe på? Jo, at flere vil innse at det er marginalene som skaper de alvorligste trusler mot samfunnets felles verdier så vel som utsatte grupper av medmennesker.  Det gjelder religion så vel som politikk.

For min del har kampen nå i flere år dreid seg om spekulative metoder i kristen-karismatikken,  mens den «tolerante» sløvhet blant folk flest har muliggjort suksess og vekst for religiøs barnemishandling, statsfinanisert undervisning om helbredelse og profeti, en 24-timers TV-kanal som lover Guds hjelp i nøden mot betaling. Osv. Familier splittes. Ungdom isoleres. Eldre går i graven med skam.  Men det gjelder da ikke så mange, kommenteres det. Men er det først når flertallet er smittet at advarsel og vaksiner blir en samfunnsplikt? 

Er det likevel for tiden reaksjoner på vei? NRKs Brennpunkt og programmer om IMI-kirken i Stavangers bruk av barn har vekket mange. Og Vårt Lands repeterte advarsler og flere biskopers betenkeligheter har vært oppmuntrende, selv om realitetene har gått hus forbi blant de fleste politikere, kirkeledere og artister.

Og på samme tid har det nå utviklet seg nye marginaler. Kristen Koalisjon Norge er en av dem, foreløpig så langt til siden at en nylig utdeling av deres Familievernpris på en to-timers sending på TV Visjon Norge kun ble omtalt i «indre organer», som avisen Norge I dag. Og det til tross for at en av to priser ble utdelt til en av Polens best kjente katolske ledere for kampen mot abort og personlig råderett i kjærlighet og familieliv, president Jerzy Kwasniewski i Ordo iuris.  Nær opp til dette foreløpig smale miljøet står aktivister i Oslo Symposium, som av ubegripelige grunner har fått tilslutning fra brede lag i Kristen-Norge og deltakelse av kjente politikere (Les Guds lobby av Ingrid Vik). Men Symposium-ledelsen innser muligens nå risikoen ved en tydeligere tråd til miniatyren Kristen Koalisjon Norge, som også virker noe ustabil etter siste gjenopplivingsforsøk. 

Varslere uten hat – men med ekte empati  - kan se nye utfordringer i møte.

 

Gå til innlegget

Fylla har ikke skylda. Ansvaret er vårt

Publisert nesten 3 år siden

Grensen går ikke ved trusekanten. Den går ved alkoholinntaket.

.To nye skandaløse dramaer knyttet til overdrevet alkoholbruk har rystet Norge. Det ene gjaldt festlivet i politiske partier, det andre et av våre stolte nasjonale symboler – Holmenkollen. Og stadig repeteres det at «fylla har skylda», mens bare noen gjenværende rester fra det gamle pietistiske bedehuset våger å si at det å drikke seg full ikke bare er farlig, men også uanstendig i det sosiale liv, så vel som i festlige lag. Og så sent som på TV hos Skavlan sist fredag forteller en av landets fremste og rikeste forretningsmenn at han hadde begått en morsom men kreativ dumhet fordi han hadde vært beruset. Og alle lo med ham uten refleksjoner om hva slik uskyldiggjøring av rus kan bidra til blant barn og unge, så vel som i familie- og samfunnsliv. Jeg lo ikke. I egen slekt har jeg sett gode mennesker gå til grunne og deres nærmestes fortvilelse gjennom et helt liv. Og nære venner har drukket seg til døde.

 Hvorfor har vi etablert en unntakskultur for alkholbasert beruselse i forhold til andre stimulerende virkestoffer? Hvordan ville vi reagert om en kjendis i et TV-intervju hadde spøkt om den morsomme opplevelsen han hadde hatt etter noen drag av hasj-pipen sin? Selvsagt kan vi alle begå dumheter, selvforskyldt og uten skyld. For egen del er jeg måteholdsmann, og selv under lengre opphold i Spania, med øl og vin til 15 kroner glasset, holder jeg meg til kvoter som hverken influerer på språk- eller fotføring. Og på flyturen fra og til Gardermoen ber jeg åpent og høylydt personalet avslutte serveringen til medpassasjerer som er til sjenanse. Vi bør etter min mening slutte å bagatellisere – og endog oppmuntre -  en utvikling som er til skade for konsumenter og til plage for omgivelsene, enten det er på stamkafeen eller på det politiske partiets årsmøte.

 Flere «lovende» politiske skikkelser har i løpet av måneder nå fått ødelagt både partikarriere og yrkespotensialer på grunn av uakseptabel adferd i rus. Vi snur oss bort i forakt, og overser – nærmest totalt – det medansvar vi har som aktive meningsytrere og samfunnsborgere. Det er vi som samfunn som må sette grensen. Og den går ikke ved trusekanten. Der er grensen allerede overskredet. Grensen går ved det uansvarlige alkoholinntaket. Drikk deg inne full, sa Høyre-lederen Kåre Willoch på TV for en generasjon tilbake. Sentrale AP-skikkelser stilte de samme krav. Hvor lenge skal vi lukke vår egen munn?           

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere