Levi Fragell

Alder: 82
  RSS

Om Levi

"Frelst" som 7-åring i pinsemenigheten. Predikant i ungdommen. Senere fritenker og mangeårig leder i Human-Etisk Forbund og den internasjonale humanistunionen IHEU.
Har også vært journalist (Vårt land!) og kommunikasjonsrådgiver i Staten. Har skrevet oppgjørsboken Vi som elsket Jesus.

Følgere

Representativt ?

Publisert nesten 11 år siden

Jeg holder fast ved at mine og andres erfaringer med selvprodusert tungetale er representative i den forstand at de ikke er uvanlige - men formodentlig ganske vanlige. Det er tilstrekkelig med "vitnesbyrd" fra troende og frafalne som bekrefter dette. Det betyr ikke at ikke andres erfaringer med mystiske og ekstatiste opplevelser også er representative for karismatisk religion. Religion er et mangfoldig fenomen. Mitt anliggende er at endel gode mennesker har opplevd mye smerte - ja, faktisk livskriser - ved at at kariamatikken har ført til nederlag, følelsen av å ha blitt lurt og villedet til å   bekjenne en åndelighet de ikke kan stå for rent moralsk. Det faktum at en betydelig andel av de predikanter som er blitt hyllet for sine nådegaver som spesielle Guds redskaper, har vist seg åvære taskenspillere og systematiske bedragere, burde få også reflekterende karismatiske til å se verdien av kritisk lys og opprydding. En del av det som skjer er så skammelig at selv en frafallen som meg kan føle seg beskjemmet på troens vegne.

Gå til kommentaren

Enig

Publisert nesten 11 år siden

Da er vi vel ganske enige om det "faktiske" - og like uenige om trosdelen av fenomenene.

Det synes jeg er grei skuring. Men når jeg igjen møter karismatikk som troens bevis, så mobiliseres nok igjen min protest. Takk for en opplysende og lærerik samtale.

Gå til kommentaren

Tungetalerne

Publisert nesten 11 år siden

Jeg tror at svært mange - de fleste? - har tatt tungetalen "i tro" på karismatiske lederes oppfordring. Man har håpet og trodd at Den hellige ånd har hatt en finger med i spillet. Etter en tid er det blitt klart at de språklignende lyder skyldes viljestyrte anstrengelser. Det kan da ikke være bare jeg som i fortrolige samtaler har hørt slike innrømmelser fra gode kristne såvel som frafalne predikanter og eldstebrødre. Man forsøkte ikke å lure noen (jukse) men man gikk i en felle noen av oss klarte å komme oss fri fra. Andre ikke.

Endel karismatikere bruker disse lydøvelsene som mantraer i meditajon og bønn. Det har jeg forståelse for. Men det er forskjell på meditative teknikker og guddommelige manifestasjoner (gudsbevis).  Såkalt tydning av tungetale reduserer ytterligere fenomenets troverighet og moralske status. Etter å ha hørt flere slike budskap enn de fleste (det var mange av dem i gamle dager) kan jeg ikke minnes et tankevekkende ord.

Med disse forbehold kan jeg innrømme at det også fins ekte ekstase i den kristne karismatikken. Det meste jeg selv har sett av slikt, er åpenbart blitt fremkalt ved suggestive virkemidler. Slikt forekommer i alle religioner, sogar på forballtribuner og i konsertlokaler.

Gå til kommentaren

Interessant

Publisert nesten 11 år siden

Interessante refleksjoner med adresse til og interesse for "begge parter". Stians arrtikkel i Vårt Lands papirutgave idag (9.11.) har overskriften Fragells tunnelsyn. Der følte jeg behov for å gi en litt "belærende" tilbakemelding om forskjellen på "fokus" og "tunnelsyn". Men slik problemstillingeh presenteres her, kan jeg bare si amen. Jeg går ut fra at vi begge dypt der inne har en agenda på vegne av egen "sak", men det er mye som tyder på at vi i hovedsak er så oppriktige som dette forbehold tillater.

Gå til kommentaren

Bjørn Eidsvåg (ikke)tro

Publisert nesten 11 år siden

 Det er forståelig at Jon Magne Lund blir lei seg når en så folkekjær kulturpersonlighet som Bjørn Eidsvåg sier farvel til Jesus. Jeg antar at han beklager ikke bare på egne vegne - men også på vegne av en kirke som etterhvert mister flere interessante profiler. (Tapet oppveies neppe av korpset av popsjerner som nå øver på sine julesanger før de kommende ukers kirkekonserter. De har antagelig ikke samme kristelige tyngde som teologen Eidsvåg.)

Men er det riktig oppfattet at Bjørn Eidsvåg klandrer dem som"ikke vil følge ham på veien"? Jeg oppfatter ham ikke slik. Han forsøker å redegjøre for sitt endrede forhold til troen, og griper fatt i teologiske problemstillinger som har vært sentrale i mange reflekterte frafalnes prosess: Spørsmålet om Jesu guddommelighet såvel som hans særstilling som etisk eksempel og budgiver. Det er nettopp disse trekk ved den "personlige" kristendom som fikk meg selv til å ta avskjed og som er blitt det sentrale poeng i min bok Vi som elsket Jesus. (De som ikke orker å lese om mirakelpredikanter, kan lese bokens epilog.)

Det er vanskelig å ta et slikt oppgjør utenat intervjuenes kortversjoner kan få preg av å "klandre" dem som faktisk tror. For min egen del kan jeg si at jeg aldri har følt behov for å bebreide disse for noe som helst, med et åpenbart og velkjent unntak for endel religiøse lederskikkelser. De tåler det - altfor godt.

Noen av oss har imidlertid ikke sluppet unna adskillige bebreidelser og irettesettelser fra samme hold. Når menigheten lærer om menneskeslekten som i "sin arroganse vender Gud ryggen", slik Anne Gustavsen kommenteter Eidsvågs frafall på verdidebatt.no, legges det føringer som kan bidra både til klander og stigmatisering av andre. 

 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere