Levi Fragell

Alder: 82
  RSS

Om Levi

"Frelst" som 7-åring i pinsemenigheten. Predikant i ungdommen. Senere fritenker og mangeårig leder i Human-Etisk Forbund og den internasjonale humanistunionen IHEU.
Har også vært journalist (Vårt land!) og kommunikasjonsrådgiver i Staten. Har skrevet oppgjørsboken Vi som elsket Jesus.

Følgere

Sannhet?

Publisert over 3 år siden
Marianne Solli – gå til den siterte teksten.
og dette skal altså  gå for å være sannhet?

Kirkens brudd på budet om ikke å tale usant har dessverre ført til endel av de «troens bevis» som både har skapt suksesser i den katolske kirke og i det karismatiske protestantiske menighetsliv. Den lutherske kirke har et renere rulleblad i så måte, men den flirtingen med karismatikerne som nå finner sted er en uverdig avsporing, til varig skade og tragedier for både barn, ungdom, syke, godtroende, lettlurte, uvitende og søkende. 

Gå til kommentaren

Felles verdier?

Publisert over 3 år siden
Daniel Krussand – gå til den siterte teksten.
Men det er vel HEF’s hovedsyssel å advare mot Guds Rike.  

Humanisters advarsler retter seg nok mer mot krenkelser av medmennesker og brudd med samfunnets felles verdier - enn mot «Guds rike». Men den sak som fremheves i dette innlegget er nok først og fremst min «hovedsyssel», med bakgrunn i egne erfaringer. Men som det fremgår her retter min appell seg til kirkens egne redelige og etisk bevisste medlemmer, som først og fremst må ta dette oppgjøret. Våg å stå frem, slik som et par biskoper har gjort, og ikke minst Vårt Lands egen redaksjon.

Gå til kommentaren

Vennskap, meninger og tro

Publisert over 3 år siden

Åste Dokka har her fremhevet en viktig problemstilling for relasjonene mellom tilhengere av ulike livssyn. Artikkelens litterære form, hvor ubalanse (ironi)  er et formodentlig tilsiktet virkemiddel, kan ha skapt misforståelser hos endel lesere, og debatten andre steder på nettet (Facebook bl.a.) har ført til galt fokus. Jeg har selv ønsket å spre Dokkas bekreftede intensjon om positiv relasjonsbygging blant mine egne Facebook-venner med følgende utspill: 

    «KAN HUMANISTER VÆRE VENNER MED RELIGIØSE? Selvsagt. I ...bildet i dagens Vårt Land fra en humanistisk konfirmasjon sitter troende og ateister side ved side, med ømme hjerter og varme blikk. En lokal leder i Human-Etisk Forbund er gift med en prest. På mandager spiser jeg vafler med gode venner i Sjømannskirken i Spania. Men det er grenser: Jeg blir fortørnet når organiserte kristne krever privilegier i skole og samfunnsliv, og blir fly forb... når religiøse magikere og spekulative predikanter lurer og bedrar ungdom og godtroende venner. (Uansett, Åste Dokkas artikkel bør leses.»

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
Åste Dokka – gå til den siterte teksten.
Så Alf-Erik Hallert og Levi Fragell: Det var ment som en spøk (men ikke uten alvor). Jeg tror ikke at alle tror på inkarnasjonen

Takk for oppklaringen. Med denne «spøken» blir dialogen meningsfull, og jeg kan akseptere «alvoret» med toleranse. Troende er troende. Jeg har en smule erfaring.

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
Åste Dokka – gå til den siterte teksten.
Vi trenger ikke å frykte de ureligiøse. Eller: Vi vinner ingenting på å frykte dem. For vi er alle mennesker, vi har alle den samme livspust i oss. Og jeg tror at vi egentlig tror på det samme, innerst inne: En Gud som valgte å bli menneske for å frelse verden.

Jeg synes dette er en god og viktig artikkel, som også langt på vei dekker mine egne erfaringer som forhenværende kristen. Jeg er imidlertid både overrasket og dypt uenig i den avsluttende konklusjon. «Innerst inne» hos meg er det et frigjørende fravær av Gud i alle fasonger. Forholdet til det ufattelige og ukjente er en daglig berikelse.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere