Levi Fragell

Alder: 82
  RSS

Om Levi

"Frelst" som 7-åring i pinsemenigheten. Predikant i ungdommen. Senere fritenker og mangeårig leder i Human-Etisk Forbund og den internasjonale humanistunionen IHEU.
Har også vært journalist (Vårt land!) og kommunikasjonsrådgiver i Staten. Har skrevet oppgjørsboken Vi som elsket Jesus.

Følgere

Dette er alvor, kristenfolk!

Publisert rundt 3 år siden

Min appell:  Ta bladet fra munnen!  Ja, jeg hadde nær sagt:  For Guds skyld!

Vennlig hilsen
Oddbjørn Johannessen
(tidligere karismatisk kristen)

Nå har jeg for egen del i drøyt 50 år reist den samme kritikk som Oddbjørn Johannessen her gjør, og som han også tidligere har gjort. Reaksjonene er få og stillferdige (iallfall fra menighetslivet), men det er i presse og offentlig debatt. I fortrolighet og i «krokene» er det annerledes. Der ristes det fortvilet på hodet og de skamfulle betroelsene strømmer frem. Og i neste omgang stiller de samme gamle venner opp i studio hos Hanvold - og på plakatene hvor amerikanske mirakelpredikanter er arrangementets attraksjon og reklamefigur.  Hva betyr det at en sindig og klok TV2- pastor som Egil Svartdahl deltar i Sarons dal sammen med mirakelpredikanten  og dødeoppvekkeren  Daniel Kolenda? (Se youtubelinken  Oddbjørn Johannessen har lagt ut i sitt innlegg). Jo, det betyr at ungdom, eldre og barn fra mer tradisjonelle menigheter også stiller opp, og de litt betenkte sier til sin egen krets: Det er vel ikke så farlig.

Oddbjørn Johannessen signerer sitt innlegg med «tidligere karismatisk kristen». Jeg kunne gjort det samme. Vi har sett og vi har opplevd hva dette er og kan medføre. For min egen del kan jeg tilføye at jeg har dårlig samvittighet, ikke bare for det jeg var med på som karismatisk kristen, men også for det jeg senere ikke har «orket» å gjøre for å advare mot dette misbruk av godtroende og gode medmennesker. 

Gå til kommentaren

Sjelstypene

Publisert rundt 3 år siden

Det er interessant at Oddbjørn Johannessen her har tatt sjansen på å fremheve min fars markering av de «sjelstyper» som stod for den villfarelse han tok avstand fra - og som plasserte ham noe på siden av det miljøet som overtok pinseekspansjonen fra midten av 50-tallet (med Aage Samuelsen), og etterhvert sporet av i Sarons dal og ved opprettelsen av en rekke nye brohodet for amerikansk karismatikk i trosbevegelsen. Min fars tale var klar: «Amerikansk helbrrdelsesvirksomhet eller kopiering av denne, tror jeg ikke på.» (Svermeriets farer, s. 21.)  Sjelstypene tok han også avstand fra. Siden vi debatten nå også blir møtt med «historisk» kunnskap og argumentasjon, kan det passe også med følgende sitat fra heftet: « Dersom det følelsesmessige svermeriet blir møtt med det intellektuelle svermeriet, så  er det ikke godt å vite hvem som blir tilbake på slagmarken når striden er over.» (s.4). Kjære far, jeg tror det blir du som vinner - hjulpet av gode støttespillere både her og etterkommerne av din egen vennekrets. 


Gå til kommentaren

Taushetens pris

Publisert rundt 3 år siden

Dette innlegget synker nå etter en dag mot slutten av rekken av de 10 «siste innlegg». Over 2000 har lest/sett det, dobbelt så stor oppmerksomhet som noen av de øvrige har oppnådd. Trådens få kommentarer er viktige, men de er få, og kristenfolkets lederskap vil heller ikke denne gang bidra til å gi de kritiserte forhold «oppmerksomhet». Slik får avvikere i livssynsnorge ture frem som de vil, inntil sekulære organer som NRK og VG setter foten ned og hever røsten. Mens tausheten har rådet har bedrag og overgrep rammet tusener, mens kirkeledere har stilt opp på plattformer og i tiltakenes egenproduserte media og bidratt til å legitimere og videreutvikle avvikende effekter og formater. Avisen Vårt Land har vært et unntak på den «kristne siden», men har i forhold til enkelte personer og miljøer nå valgt tausheten. Det er en forståelig strategi, men den har en pris - ofrene. Og la ikke engang til VG overta feiekosten. Eller følg etter dem med skurebøtta. Dere har det kvalifiserte mannskapet og kvinnskapet (!).

Gå til kommentaren

Min far og jeg

Publisert rundt 3 år siden

Takk til Nils-Petter Enstad for denne påminnelse om anstendighet i forhold til andres familieliv. Han har rett i at NRK-samtalen mellom min far og meg - intervjuet av Håkon Dahl - beskriver vårt forhold slik det var, preget av gjensidig respekt.  Sifen temaet er blitt ufint misbrukt kan det bli aktuelt (nødvendig?) for meg å finne programmet på nrk.no og legge det ut på nettet.


Gå til kommentaren

Pappas tårer

Publisert rundt 3 år siden

Det året den 17-årige Jan-Aage Torp skal ha sett min far gråte over sin sønns forhold til tro og menighetsliv var 1975, det året  jeg som godt voksen mann (36 år) følte meg forpliktet til å ta et mer radikalt  offentlig oppgjør med utviklingen i den kirke jeg hadde forlatt. Den amerikanske predikanten Derek Prince’s lære om demoner og demonutdrivelse var blitt akseptert langt inn i den tradisjonelle pinsebevegelse og sogar i folkekirkens presteskap, og hans «kollega» T . L. Osborn beskrev hvordan man kunne identifiserer onde ånder ved å se mennesker i øynene. Troens bevis i Sarons dal hadde ingen grenser. Jeg var virkelig opprørt og gikk ut med artikler og intervjuer, hvor oppslagene ble sensasjonelle og rammet på den måte også nettverket av skikkelige og fornuftige mennesker i pinsebevgelsen - min fars gode og trofaste venner. Både min far og min mor gråt, og bad meg om å moderere meg, til tross for at de hadde vært minst like fortvilet som meg selv. Min far hadde - som Oddbjørn Johannessen skriver - allerede under William Freeman og William Branhams Oslo-besøk i 1949/50 - tatt et internt oppgjør i bevgelsen og foretok det avgjørende offentlige utspill i 1956. Men hans form var integrerende for de troende han delte tro med. Jeg gikk langt utover disse grenser. Det var vondt for mine nærmeste. Men det måtte gjøres, og det ble ikke nok. Vi fikk grupper både innen den tradisjonelle pinsebevegelsen, trosbevegelsen og bedehusmiljøet som kjørte både kirker og mennesker i «grøfta». Jan-Aage Torp og hans historie er et sorgens kapitel, som kan ha medført flere tårer enn noen aner.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere