Vårt Land

Alder: 76
  RSS

Om Vårt

Følgere

Deling eller oppløsning?

Publisert over 4 år siden

Det er ikke deling å leie ut leiligheten man eier eller ta betalt for å kjøre folk. Det er tjenesteyting, og bør ha samme regler som annen næringsmessig tjenesteyting.

Deleøkonomi høres fint ut. Det er de slemme som ikke vil dele. Nå har også et offentlig utvalg ­fortalt oss og finansministeren at deleøkonomi er ­
bra. Det er bra for innovasjon og for sysselsetting, sier utvalget.

Men delingsøkonomien seiler under falsk flagg. Det er ikke deling det er snakk om. Hvis jeg bytter min hytte på fjellet mot din leilighet i byen, så er det deling. Når jeg derimot bor i en leilighet du eier mot betaling, er det utleievirksomhet. Når jeg kjører deg i min privatbil mot betaling, er det ikke jeg som deler bilen med deg. Det er jeg som driver en tjenesteytende næring.

Det egentlig nye er at det er kommet inn aktører som tjener penger på å formidle slik tjenesteyting mellom private aktører. Det er internett som har skapt nye muligheter for å koble tjenesteyter mot kunde.

Det er ikke nødvendigvis noe galt i det. Og det kan ha sine fordeler. Når Uber har blitt så populær, er det ikke først og fremst fordi det er billigere enn vanlig drosje. Det er fordi systemet er langt mer fleksibelt og brukervennlig for kunden. Og det konkurrerer med en drosjenæring som er byråkratisert og lite i stand til å ta nye utfordringer. Den trenger å utfordres.

Det kan være forlokkende å jobbe for seg selv. Men det kan være en felle. Det er lett å glemme å regne avskrivning og slitasje på bilen eller leilig­heten inn i prisen. Blir man syk eller ufør, er man uten rettigheter. Og når man blir for gammel, har man ikke tjent opp pensjonsrettigheter.

Derfor er det viktig at denne nye tjenesteformidlingen kommer inn i de samme rammer som andre tjenesteytende næringer. Formidlingstjenestene må få arbeidsgiveransvar. Det må bli stillingsvern og ­betaling av skatt. Da vil også urealistisk lave priser bli justert opp, og urimelig konkurranse bli eliminert.

Hvis denne formen for arbeid får et stort omfang, vil mye av vårt samfunnssystem falle sammen. Da vil fagforeninger, trepartisamarbeid og kollektive ordninger stå for fall, og individualismen vil erstatte­ fellesskapet. Med lovgivning som gir rettferdige konkurranseforhold, vil vi trolig ikke få noen slik utvikling. Derfor er lovregulering bedre enn forbud.

Gå til innlegget

Evangeliet i skyggen

Publisert over 4 år siden

Det er ikke mulig å invitere evangelisten Franklin Graham uten samtidig å godkjenne hans politiske budskap.

Billy Graham samlet 40.000 mennesker til vekkelsesmøte på Ullevål Stadion i 1955 - trolig det største kristne møtet som er holdt i Norge. Mange tok standpunkt for den kristne tro på dette møtet. Også Billy Grahams møte samme sted i 1978 samlet bredt i kristenfolket og nådde ut til mange.

Franklin Graham, Billy Grahams sønn, har overtatt farens organisasjon. Han leder hjelpeorganisasjonen Samaritans Purse, men driver også vekkelseskampanjer verden rundt i samme tradisjon som faren. På denne historiske bakgrunn kan man forstå norske kristenledere som har invitert ham til en ny stor vekkelseskampanje i Norge.

Billy Graham hadde stor politisk innflytelse i USA. Han hadde et nært forhold til en rekke presidenter av ulik partifarge, og var nøye med å ikke ta stilling for noen av dem. Han var hevet over partipolitikken og hadde innflytelse i kraft av den respekt han møtte.

Sønnen har lagt seg på en helt annen linje. Han har vært svært kritisk til Barack Obama. Blant annet har han sagt at han tror Obama er muslim og vært spørrende til hans kristentro. Dette har han riktig nok senere beklaget. I den siste valgkampen har det ikke vært vanskelig å oppfatte at han støttet Donald Trump, selv om han har holdt seg innenfor reglene mot at religiøse organisasjoner støtter kandidater. Etter valget har han sagt at det var Guds hånd som sørget for at Trump ble valgt.

Franklin Graham har også uttalt seg svært kritisk om islam og muslimer. Han har sagt at islam er en religion av hat og krig, og advart mot at det skulle bygges et islamsk kultursenter like ved World Trade Center i New York. Allerede i 2015 gikk han inn for å nekte muslimer innreise i USA, og han har støttet president Trumps ordre om å nekte innreise fra sju muslimdominerte land.

De kristenlederne som har invitert Graham, sier at det er den enkle forkynneren av evangeliet de har invitert. De forholder seg ikke til hans politiske uttalelser. Vi kan ikke se at man kan unngå å stille seg bak hele hans offentlige profil når man inviterer ham som taler.

Vi tror Franklin Grahams politiske rolle og offentlige posisjon kommer til å skygge for evangeliet, og at det derfor er uklokt å invitere ham som taler i et stort felleskristent arrangement.

Gå til innlegget

Sannhetskommisjon

Publisert over 4 år siden

Vi tror det er viktig med en bevisstgjøring, ikke minst i den norske befolkningen for øvrig, av hva som har vært gjort mot samene.

 

Samefolkets nasjonaldag i dag markerer at det er hundre år siden det første samiske landsmøte ble holdt i Metodistkirken i Trondheim. At møtet ble holdt i en kirke den gang, var mer tilfeldig, men samtidig også naturlig. Samenes historie i Norge er sterkt knyttet til kirken, både på godt og vondt.
Da den dansk-norske staten på 1600-tallet ble interessert i å ta kontroll og suverenitet over de samiske områdene i nord, var kirken et viktig instrument. Å døpe samene og innlemme dem i kirken, var den mest effektive måten å gjøre dem til borgere av staten.
Med pietismen på 1700-tallet ble mange prester, med Thomas von Westen som den mest kjente, opptatt av at samene også skulle tilegne seg den kristne troen. Han lærte seg samisk og brukte det i forkynnelsen. Men sammen med det fulgte også en sterk fordømmelse og undertrykkelse av samisk folketro og kultur, som ble betraktet som demonisk. Hekseprosessene mot samiske sjamaner var et av utslagene.
Den nye norske nasjonalstaten på 1800-tallet var preget av en nasjonalisme som så minoritetskulturer­ som en fare for staten. Det førte til en fornorskings­politikk, der samisk språk og identitet ble undertrykket og forsøkt fjernet. Også her deltok Den norske­ kirke aktivt.
Til tross for dette­ har det store flertall av samer hatt en nært og sterkt forhold til kirken. For en stor del skyldtes det den læstadianske vekkelsen. Lars Levi Læstadius var selv prest, og i likhet med Hans Nielsen Hauge holdt han sin vekkelsesbevegelse innen kirken.
Denne kombinasjonen av nærhet til kirken og opplevelse av overgrep fra kirken har skapt mye sårhet, og også splittelser innen det samiske samfunnet. Kirkemøtet i 1997 ga samene en unnskyldning for dette. Noen mener denne unnskyldningen bør gjentas og forsterkes.
Vi tror det er viktigere med en bevisstgjøring, ikke minst i den norske befolkningen for øvrig, av hva som har vært gjort mot samene, ikke bare fra kirkens side, men også fra storsamfunnet i sin alminnelighet. Derfor tror vi en sannhetskommisjon er et godt tiltak. Den kan også være et nyttig bidrag til den aktuelle samtalen om hva det å være en nasjon.

Gå til innlegget

Fra twitter til virkelighet

Publisert over 4 år siden

Mot slutten av uka modererte USA sitt syn på Russland og israelske bosettinger. Har Trump møtt virkeligheten?

President Donald Trumps twittervirksomhet har skapt inntrykk av at USAs politikk skulle legges om på mange områder. Han ba Israel holde ut til han tok over da Barack Obama sørget for at Israels bosettingspolitikk ble fordømt, noe som ble utlagt som et grønt lys for israelske bosettinger. Og han skapte forventninger om - og frykt for - at USA ville legge seg på en mykere linje overfor Russland.

Men mot slutten av uka kom det nye toner. USAs nye FN-ambassadør kom med en utvetydig fordømmelse av Russlands innblanding i Ukraina. Og presidentens pressetalsmann Sean Spicer kom med en advarsel mot at Israel utvider sine bosettinger på Vestbredden.

Det er grunn til å merke seg at begge deler kom etter at Rex Tillerson omsider var på plass som utenriksminister. Mange har trøstet seg med at når Donald Trump fikk et profesjonelt apparat rundt seg, ville hans personlige utspill bli dempet til fordel for en mer gjennomtenkt politikk.

Men man kan også trekke inn at Trump de siste dagene har hatt samtaler med flere internasjonale ledere, som har gitt ham sine synspunkter. New York Times påpeker at uttalelsen om bosettingene kom etter at Trump hadde hatt en personlig samtale med Jordans kong Abdullah i forbindelse med den nasjonale bønnefrokosten i Washington.

Når det gjelder de israelske bosettingene har Trump likevel en mykere tone overfor Israel enn Obama og George W. Bush, som begge var på linje med det internasjonale samfunnets fordømmelse av bosettingene. Spicer sa at bosettingene i seg selv ikke er et hinder for fred, men at videre utvidelse ikke ville være til hjelp for fred mellom israelere og palestinere.

Dette er likevel ikke det grønne lyset for nye bosettinger som Israels høyreside hadde håpet på. Den israelske justisministeren har nettopp sagt at Israel nå må vise at de har rett til å bygge hvor de vil i «sitt land». Om USA sier nei, må slike planer legges på is.

Vi vil håpe disse nye signalene viser at USA også under Trump vil ha en realistisk tilnærming til verden rundt, og at det ikke vil bli så uforutsigbart som mange fryktet. Vi håper det også vil vise seg i forholdet til Iran, til Nato og til Europa.

Gå til innlegget

Sentralisering slår tilbake

Publisert over 4 år siden

Følelsen av å være utsatt for en kraftig og samordnet sentraliseringspolitikk som utarmer bygdemiljøene, er sterk.

Senterpartiet fortsetter å stige mot nye høyder. På Vårt Lands meningsmåling i går satte de ny rekord: 8,6 prosent oppga at de ville stemme 
på partiet om det var stortingsvalg — for øvrig det samme som gjennomsnittet for alle målingene i ­
januar. Vi må tilbake til glansdagene etter EU-valget på 90-tallet for å finne tilsvarende tall.


Reagerer

Senterpartiet har før de fleste andre 
oppdaget og forstått kraften i den reaksjonen som er i ferd med å bygge seg opp i Distrikts-Norge. 
Følelsen av å være utsatt for en kraftig og samordnet sentraliseringspolitikk som utarmer bygde­miljøene, er sterk.

«Det er på tide at toppane i fleire parti etter kvart skjønar at det no ulmar kraftig på grasrota i ­
bygdene våre», skrev Arne Skogheim, mangeårig ordfører i Hol og æresmedlem i Høyre, da han i ­
januar kunngjorde at han nå vil stemme 
Senterpartiet. Også Fremskrittspartiets veteran i samme kommune, Harald Aagaard, meldte overgang til Senterpartiet. Da generalsekretær John-Ragnar Aarseth i Høyre kom til hjembygden, fant han mange partiveteraner som sa det samme som gammelordføreren.


Henter fra andre partier

Det er ikke bare Høyre som rammes. 
Senterpartiet henter velgere fra de ­fleste partier. Kristelig Folkeparti, som står for mye av det ­samme som Senter­partiet på dette ­området, blør kraftig. Det er samarbeidet med Solberg-regjeringen som rammer KrF.

Regjeringen legger ned lensmannskontorene og kaller det nærpolitireform. Finansdepartementet legger ned skattekontorene. Tingretten sentraliseres. Og en kommunereform som skal skape større enheter møtes med mer frykt enn entusiasme. Folks ulvefrykt blir desavuert, og bensinprisene økes i områder der kollektivalternativet er mangelfullt.


Bør tas på alvor

Det er mange begrunnelser for disse tiltakene. Vi har forpliktelser til å sørge for at ulven ikke blir ­utryddet, utslippene av klimagasser fra biler må redu­seres og det offentlige må effektivisere. Men når løsninger velges, virker det som det blir gjort ut fra en nærmest ideologisk tro på store enheter og sentraliserte ­beslutninger. Reaksjonen mot det er sunn, og politikere i alle partier gjør klokt å ta den på alvor.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 03.02.2017

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere