Vårt Land

Alder: 76
  RSS

Om Vårt

Følgere

Sterk og splittende

Publisert rundt 4 år siden

Erdogan har ikke benyttet den muligheten kuppet åpnet for å bli en samlende leder som bygger bru i et splittet folk.

Når Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan lover å halshogge forræderne som sto bak kuppet mot ham for ett år siden, er det både en hilsen til hans egne tilhengere og en advarsel til motstanderne. Siden Tyrkia ikke har dødsstraff, kan det være et retorisk grep. Men det kan også bety at han vil utfordre EU med å innføre dødsstraff.

Folket avviste resolutt de som ville avsette ­Erdogan med makt i fjor. Det tyrkiske folket har valgt sin leder ved demokratiske valg, og vil ikke kaste vrak på demokratiet. Det viste de ved modig å stå opp mot kuppmakerne med livet som innsats. Også opposisjonspartiene forsvarte presidenten mot de udemokratiske kreftene.

Men Erdogan har ikke benyttet den muligheten dette åpnet for å bli en samlende leder som bygger bru over konfliktene. Betegnende nok var feiringen av ettårsdagen lagt opp som et arrangement for ­regjeringspartiet, der opposisjonen ikke var invitert.

At et forsøk på å ta livet av presidenten og ta makten med vold fører til unntakstilstand og rettsoppgjør, er ganske naturlig. Men Erdogan har benyttet unntakstilstanden til et bredt anlagt oppgjør med alle som han oppfatter som motstandere. Fortsatt vet ikke folk hvem som egentlig sto bak kuppet. Det skyldes ikke minst den manglende åpenheten om det som skjer.

Erdogan og hans parti ­orienterte seg i sin tid mot ­Europa og søkte medlemsskap i EU. Den lunkne mottagelsen det fikk i EU, kan ha vært et bidrag til at han fører en stadig hardere retorikk mot EU. Men det er også mye som tyder på at han ble mer interessert i å gjøre Tyrkia til en regional makt i Midtøsten.

Som medlem av Nato og gjennom flyktningavtalen med EU er Erdogan en mann de europeiske landene ikke kan komme utenom. Det vet han. Og han har fortsatt flertallet av folket bak seg. Dermed står han sterkt og kan gjøre som han vil.

Siden han står så sterkt, burde han hatt alle ­muligheter til å forsone et dypt splittet folk. ­Dessverre har han valgt en annen kurs.

Gå til innlegget

Al Jazeera

Publisert rundt 4 år siden

At en utenlandsk makt krever at myndighetene stenger en fjernsynskanal, ville vanligvis skapt sterkere reaksjoner.

Den saudi-arabiske koalisjonen mener 
tydeligvis alvor med sitt krav om at Qatar må stenge TV-stasjonen Al Jazeera, som er basert i Qatar. Den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson var onsdag i Jeddah for å legge fram et forslag til løsning på krisen, der viktige USA-allierte er på begge sider. Da fikk han klar beskjed om at så lenge Al Jazeera fikk fortsette, kan det ikke bli noen avtale.

At en utenlandsk regjering kan forlange at en mediebedrift skal stenges, er et uaksabelt krav for USA, på tross av alt presidenten har sagt om «fake media». Selv om Qatars regjering eier kanalen, har den vist journalistisk uavhengighet. Likevel har reaksjonene på kravet om stengning vært forbausende forsiktige i den vestlige verden.

Al Jazeera var noe helt nytt i den arabiske verden da den ble lansert i 1996. Alle fjernsynskanaler sendte kun de nyheter og synspunkter som myndighetene i de ulike mer eller mindre diktatoriske statene ønsket. Al Jazeera ville derimot følge vestlige standarder for uavhengighet og pluralisme, og hadde som program alltid å presentere motstemmer. Det gikk et sjokk gjennom araberlandene da Israels synspunkter ble presentert av israelere som snakket hebraisk.

Men også i vestlige land ble man bekymret da Al 
Jazeera også slapp til Osama bin Laden i sine sendinger. Kanalen fungerte som bin Ladens røst til verden, og bidro til å gjøre ham kjent. Også senere har Al Jazeera sluppet til folk som Vesten definerer som terrorister. Det er dette som er argumentet når Saudi-Arabia hevder at Al Jazeera har «blod på hendene» og er en sponsor for terrorisme.

Når Saudi-Arabia er så ute etter Al Jazeera, henger det nok mer sammen med kanalens rolle i å fremme den arabiske våren. Det handlet ikke bare om at Al Jazeera slapp til de opposisjonelle stemmene. Mens de engelskspråklige sendingene til kanalen er balanserte, var den arabiskspråklige sendingen langt mer aktivistisk. Og den er veldig forsiktig med å kritisere Qatars regjering.

Likevel er Al Jazeera et viktig pustehull i Midtøsten. Kravene om å stenge den er et anslag mot pressefriheten. Det er viktig at de ikke når fram.

Gå til innlegget

Et tap for Kina, og for oss

Publisert rundt 4 år siden

Liu Xiabo sloss for det kinesiske folket.

Det er 79 år siden sist en Nobelprisvinner døde i fangenskap. Carl von Ossietzky døde i Hitlers fengsel i 1938. Liu Xiaobo døde i kinesiske myndigheters varetekt i går. Først da det var for sent å redde ham fortalte myndighetene at han var alvorlig syk.

Lius død er et tap for Kina. Det kinesiske kommunistpartiet hevder at han var en trussel mot stabilitet og orden i samfunnet. Men som Liu selv understreket: Kina er mye mer enn kommunistpartiet. Han sloss for det kinesiske folket. At motkreftene ble så altfor sterke er et tap for Kina.

Men den er også et tap for oss. «I dag har verken nasjonalstaten eller et flertall innen nasjonalstaten en ubegrenset autoritet. Menneskerettighetene begrenser hva nasjonalstaten og flertallet kan gjøre», sa Thorbjørn Jagland i sin tale ved utdelingen av Nobelprisen i 2010. Kinesiske myndigheter hevder, i likhet med en rekke andre autoritære stater, at statens sikkerhet går foran menneskerettighetene. Med Lius død er et av de sterkeste vitnene mot dette synet blitt borte.

Den er også et tap for Norge. «Mens andre nå teller sine penger og fokuserer på sine kortsiktige nasjonale interesser, eller er likegyldige, har den norske Nobelkomité igjen valgt å støtte de som slåss for oss alle», sa Thorbjørn Jagland i 2010. Dessverre viste norske myndigheter ikke noen slik støtte for Nobelprisvinneren. Det blir vår felles skam.

Liu Xiabo var en etablert og respektert professor i litteraturvitenskap da studentene hans protesterte på Tianmenplassen i Beijing i 1989. Liu valgte å solidarisere seg med studentene, og det ble vendepunktet i livet hans. Han ble det sentrale midtpunktet for en demokratibevegelse i Kina.

Liu ville ikke ha noen rask omveltning. Han mente Kina hadde sett nok av revolusjoner og forsøk på å framtvinge raske endringer. Men han ville at det skulle settes i gang en prosess som kunne gi demokrati og rom for menneskerettighetene.

Dessverre har utviklingen i Kina gått motsatt vei. Mange hevder at den enorme økonomiske framgangen må være et unnskyldende moment. Men nettopp fordi økonomisk vekst ikke skal komme på bekostning av frihet, er det viktig å få snudd denne utviklingen.

Gå til innlegget

Trump redder Assad

Publisert rundt 4 år siden

Våpenhvilen i det sørlige Syria er et signal om at USA under Trump er i ferd med å akseptere at Assad blir sittende.

Møtet mellom Vladimir Putin og Donald Trump fikk et konkret resultat i at det ble inngått en våpenhvile i det sørlige Syria, noe Trump har framholdt som et bevis på at møtet var vellykket. Skeptikerne tror denne vil lide samme skjebne som tidligere brutte våpenhviler. Men denne avtalen mellom USA og Russland kan likevel innvarsle noe nytt.

Den sørlige delen av Syria er både symbolsk og strategisk viktig. For det første var det her - i Deraa - at opprøret mot Assadregimet startet for seks år siden. For det andre grenser området mot Israel, noe som flere ganger har ført til skuddveksling mellom israelske styrker og ulike syriske opprørsgrupper. Dermed kunne Israel bli trukket inn i konflikten.

Våpenhvilen skal etter avtalen overvåkes av Russland og Jordan, der Russland er ansvarlig for å holde regjeringsstyrkene i ro, mens Jordan skal holde opprørerne på matta. Flere av disse opprørsgruppene har støtte fra USA. Avtalen innebærer at Russland tar kontrollen over grenseområdene til Israel, og at opprørerne må oppgi kampen mot Assad i denne symbolsk viktige delen av landet.

I praksis har USA dermed fredet Assad-regimet. Under Obama USAs politikk at en løsning i Syria måtte innebære at Assad fjernes. Offisielt er dette fortsatt Trump-administrasjonens linje. Det er heller ikke lenge siden Trump truet Assad, og amerikanske fly bombet syriske regjeringsstyrker. Men den siste forståelsen med Russland er en indirekte innrømmelse av at USA aksepterer løsninger som innebærer at Assad fortsetter.

En total løsning for hele Syria er likevel ikke i sikte. En ny runde med forhandlinger i Geneve denne uka førte ikke til noen resultater. I nord kompliseres situasjonen av at både Tyrkia og Iran er involvert. Iran ønsker å sikre seg kontrollen over en landstripe gjennom Irak og det nordlige Syria til Middelhavet i Libanon. USA under Trump har som hovedprioritet å hindre Iran i å oppnå det. Tyrkia ønsker å hindre etableringen av kurdisk selvstyre i Syria, mens USA er alliert med kurdiske styrker.

Det gjenstår å se om våpenhvilen holder. Men den er et signal om at USA gir opp å fjerne Assad.

Gå til innlegget

Gjør USA mer ensomt

Publisert rundt 4 år siden

Heller enn å gjøre USA større og mektigere, er Trump i ferd med å gjøre USA ensomt.

Verdens ledende nasjoner har vært samlet til møte Hamburg. G20 har siden det ble etablert i 2008 vært et viktig forum for samtaler om felles løsninger mellom de nasjonene som har størst økonomisk makt.

Årets G20-møte endte som vanlig med et felles kommuniké. Noen tar det som et tegn på at samarbeidet består som før og at resten av verden har vennet seg til Donald Trump. Men innholdet i kommunikeet avslører også den konflikten som er oppstått mellom USA og de øvrige landene etter at Trump ble president.

Dette synes tydeligst i klimapolitikken, der man nøyer seg med å konstatere at USA etter at Trump trakk USA fra Paris-avtalen har en annen agenda enn dem. De bekrefter på sin at de ønsker å gå videre med avtalen uten USA, og Frankrikes president har annonsert et oppfølgingsmøte i Paris senere dette året.

Også i handelspolitikken avslører kommunikeet en fundamental uenighet mellom Trumps proteksjonisme og de øvriges tilslutning til frihandel. Rett i forkant av møtet kom EU og Japan fram til en handelsavtale, og EU og Kina er også i ferd med å få til avtaler. Trump har på sin side ikke kommet noen vei med handelsrelasjonene til Japan og Kina.

Trump selv synes mest fornøyd med den samtalen han hadde med Russlands president Putin i Hamburg. Han annonserte at det var skapt et grunnlag for å komme seg videre fra gamle motsetninger. Det ville vært fint hvis det var tilfellet. Men på hjemmebane møter Trump kritikk for å ha latt seg dupere av Putin, og han har allerede trukket tilbake det samarbeidet mot data-hacking som han først annonserte.

Heller enn å gjøre USA større og mektigere, er Trump i ferd med å gjøre USA ensomt. Men USA er fortsatt verdens mektigste stat, både økonomisk og militært. Vi kunne trenge et USA som bruker denne posisjonen til å være en leder i samarbeidet. Både klima, flyktningekrise og bekjempelse av terrorisme er felt der det er enormt behov for at verdens ledere finner sammen. Derfor er det et tap for oss alle at Trump tror at USA er tjent med å kjøre sin egen kurs.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere