Lars Laird Iversen

Alder: 43
  RSS

Om Lars Laird

Beskriv deg selv her

Følgere

Om multikulturalisme

Publisert over 10 år siden

Både Cameron og Merkel (Sarkozy har jeg ikke fulgt like godt) har sagt at multikulturalismen har spilt fallitt. De har begge vært både beleste og ganske retorisk finurlige når de har skrevet det de har skrevet.

"Multikulturalisme" har en ganske snever betydning i fagdebatt. Ordet har en mye bredere betydning i hverdagslivet. Den snevre betydningen av multikulturalisme er en strategi i møte med mangfold, som vil ta utgangspunkt i grupper, gjerne kulturelle, religiøse eller etniske. Disse gruppene sees på, i den snevre multikulturalismen, som utgangspunktet for å gi forskjellige folk forskjellige rettigheter, forskjellig systemer for tilgang på velferd etc.

Dette var fremgangsrikt på 1990tallet, men har blitt mye kritisert de siste 15 årene. Av omtrent alle, inkludert en så mangfoldsvennlig skribent som Thomas Hylland Eriksen. Denne formen for multikulturalisme har vært prøvd i noen få land. Canada, Australia (bittelitt), UK og delvis Nederland var innom slike strategier.

Det finnes mange kritikere av denne snevre formen for multikulturalisme (deriblant meg selv) som ikke ser noe negativt i kulturelt eller religiøst mangfold. Men de hevder gjerne at den snevre formen for multikulturalisme er et dårlig grep for å forvalte dette mangfoldet. Hovedproblemet kan være at det gjøre minoritetenes kvinner og indre minoriteter utsatt, at levende kulturer "fryses" fordi tradisjonelle autoriteter får representere gruppens interesser, og at grupper får mindre med hverandre å gjøre heller enn mer med hverandre å gjøre.

Mangfoldsvennlige kritikere av den snevre multikulturalismen hevder ofte at det er bedre å være god gammeldags liberal, eller de ønsker seg en større grad av kulturblanding og møteplasser (hybridister). Omtrent hver nye skribent forsøker å komme opp med en ny modell for å organisere mangfoldige samfunn "etter multikulturalismen".

I hverdagslivet, derimot, betyr multikulturalisme noe slikt som "en positiv holdning til kulturelt mangfold og innvandring".

Det både Cameron og Merkel har gjort med god retorisk teft (og en god porsjon sleiphet), er å følge opp den forskningsmessige dominerende analysen om at (den snevre) multikulturalismen har feilet, men de sørger for å formulere seg slik at mange hører at multikulturalismen er forfeilet, også når multikulti er forstått på hverdagsspråkets måte.

Gå til innlegget

Renhetsfantasier - fra høyre til venstre

Publisert over 10 år siden

Det er mange som krangler om det er høyresiden eller venstresiden som er farligst. Det er andre som lurer på om det er noen ideer som har kimen til vold i seg. Jeg tror en innfallsvinkel kan kutte begge knutene: Renhetsfantasier skaper vold.

Det er flere som ønsker seg en ny tone, og brobygging mellom forskjellige politiske fløyer i disse tider. En måte å få til dette, er å fronte nye innfallsvinkler - som kan skape nye måter å se uenigheter på, nye måter å analysere retorikk.

For meg er det åpenbart at både høyresiden og venstresiden kan bli voldelig - men når er det dette skjer? Svaret er heller ikke å si at løsningen ligger i å være moderat det går å ann å brenne inderlig og voldsomt for en sak, og ikke bli voldelig av den grunn.

Bakgrunnen for dette tankespinnet er Bernt Hagtvedts bok "Folkemordenes svarte bok". Han og hans kollegaer går igjennom folkemord i det siste århundret, og sier at folkemord kan komme fra mange ideologier - men felles for dem alle var at de utviklet ideologier og retorikk knyttet til renhet.

Dette kan gjelde nasjoner (ofte, men ikke bare, høyresiden), det kan gjelde politiske utopier (ofte, men ikke bare, venstresiden), det kan gjelde religiøse verdensbilder (her tror jeg fanatikere innen alle store religioner (og en del små) er representert).

Det viktige med dette, er at man kan være relativt ekstremt nasjonal i sine drømmer og handlinger - digge folkemusikk og nasjonalromantiske bilder og stolt av landet sitt på alle mulige måter - men hvis det dukker opp renhetsfantasier - da er det fare på færde.

Tilsvarende kan man drømme om fremtidens arbeiderstyrte samfunn, med like muligheter og mangel av fremmedgjøring av mennesket - men når man ser avvik fra Den rene lære som noe mer enn uenighet - men heller som svik og besudling - da har volden gode kår.

Tilsvarende er mange religiøse, dypt religiøse, noen er konservative i sitt liv og sin vandel. Men når de ser på brudd på religiøse normer og lover som urenhet, gjerne gjennom smittemetaforer, da kan fanatismen få voldelige konsekvenser.

Dette tror jeg også er tilfellet når det gjelder ære og skam.

Jeg tror altså ikke det er hvor langt til høyre eller venstre man har meningene sine. Det handler mer om hvor mye rom vi har for "det urene", for rotet ethvert fritt samfunn fører med seg, for det glade og frustrerende kaos menneskelivet fører med seg.

Hvis et tankesystem har alle svarene - da lyver det, da lukker det seg - da svarer det ikke på verdens utfordringer - de er altfor urene og uryddige til å settes på ett skjema. 



Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere