Lars Gule

Alder: 66
  RSS

Om Lars

Førsteamanuensis ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. For de som vil vite mer, kan dette være en relevant kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Gule

Følgere

Appell til forsvar for ytringsfriheten

Publisert nesten 7 år siden

Denne appellen ble holdt utenfor Stortinget 10. januar 2015 til forsvar for ytringsfriheten, i solidaritet med Charlie Hebdo og til minne om ofrene etter massakren onsdag 7. januar. Det var Hedningsamfunnet som arrangerte markeringen.

I går ble Raif Badawi pisket med 50 piskeslag i Saudi Arabia. Badawi er dømt til 10 års fengsel og til sammen 1000 piskeslag – piskestraffen skal fullbyrdes på fredager de neste 19 ukene.

Denne mannens såkalte forbrytelse består i å ha forbrutt seg mot Saudi Arabias informasjonsteknologi-lov og å ha fornærmet islam ved å etablere nettsiden «Saudiarabiske liberalere», en side ment for diskusjon av politiske og sosiale spørsmål i Saudi Arabia. Påtalemakten i landet ville tiltale ham for å frafall fra islam med påfølgende dødsstraff.

Ytringsfriheten er kostbar og den aksepteres ikke av diktaturer, totalitære ideologier eller religiøse fanatikere. Det religiøse diktaturet i Saudi Arabia har de samme ekstreme tolkningene av islam, av Koranen og av profetens liv som islamofascistene som angrep Charlie Hebdo i Paris for snart fire dager siden. Der ble 11 redaksjonsmedlemmer og karikaturtegnere kaldblodig myrdet fordi de tilhørte et satirisk magasin som bruker ytringsfriheten til å kritisere gjennom karikering, satire og spott – og fordi de hadde tegnet profeten Muhammed som alt for menneskelig.

Religiøse ekstremister tror det de holder hellig må beskyttes av mennesker. Som om ikke guder og profeter kan ta vare på seg selv. De våger ikke å tillate kritikk av de de tror på. De vil bestemme hva vi alle skal tenke og tro.

Utvilsomt kan kritikk, karikaturer og satire såre våre følelser. Ingen liker å få det vi setter høyt, det vi beundrer eller til og med holder hellig, trukket ned til et alminnelig nivå og latterliggjort. Det kan opplagt være følelsesmessig smertefullt. Det kan oppleves som en krenkelse.

Men vi bør reservere uttrykket krenkelse for noe mer alvorlig og grunnleggende enn sårede følelser, uansett hvor såret vi er.

Uttrykket krenkelse bør vi reserver for faktiske overgrep som når vårt menneskeverd og våre grunnleggende rettigheter blir krenket og innskrenket. Da kan vi også forstå hvorfor vi må leve med kritikk som sårer følelser, men også hvorfor vi ikke skal leve med handlinger og ytringer som krenker noens menneskeverd og rettigheter.

Religionskritikk, kritikk av det hellige, inkludert karikering, satire og spott, er ikke en krenkelse av indviders eller gruppers menneskeverd og grunnleggende rettigheter. Ja, det kan såre følelser, men det er uunngåelig. For noen er det uakseptabelt og emosjonelt belastende at det finnes annerledes troende. De oppfatter dette som en trussel mot egen tro. Det skaper uorden og skaker opp deres følelser. De påberoper seg krenkelser der hvor det handler om deres egne såre følelser. Men de skal ikke bestemme hva andre skal tro eller tenke fordi de selv ikke klarer å leve med det å bli motsagt og kritisert, fordi de selv ikke mestrer mangfold av mange slag og opplever dette som emosjonelt utfordrende.

Ekstremistene skal ikke bestemme hva andre skal tenke, tro og ytre. De må lære seg å leve med sin sårede følelser.

Charlie Hebdo kan neppe sies å ha krenket noens menneskeverd og grunnleggende rettigheter, men magasinet såret utvilsomt mange menneskers følelser – enten det dreide seg om politikere eller religiøse mennesker. De skal vi leve med, det vi leve med. Derfor er vi samlet i solidaritet med Charlie Hebdo og til minne om de drepte medarbeiderne.

Og derfor skal vi fortsette å forsvare ytringsfriheten, inkludert retten til å såre religiøse følelser. Men vi skal bekjempe dem og de fanatiske og ekstreme ideologiene deres som krenker menneskeverd og menneskerettigheter. Og vi skal bekjempe ekstremistene enten de krenker oss med maskinpistoler eller krenker oss med sine hatefulle ytringer. Her – i dag, hver dag, i aviser, i diskusjoner, på Internett. Vi tar til motmæle!

Je suis Charlie Hebdo!

Gå til innlegget

Karikaturer og krenkelser

Publisert nesten 7 år siden

Charlie Hebdo kan neppe sies å ha krenket noens menneskeverd, men har opplagt såret manges følelser. Det må vi leve med uavhengig av livssyn eller politisk ståsted. Derfor denne reprisen på forskjellen mellom menneskeverd og følelser stadig aktuell.

Krenkelser blir vi ikke ferdig med. Krenkelse av religiøse følelser har stått sentralt i en rekke hendelser de siste årene. For mange handler dette også om at det man holder hellig blir krenket. Det er også en slik krenkelse på vegne av all verdens muslimer som attentatmennene i Paris ganske falskt påberoper seg.

Det finnes et juridisk og menneskerettslig vern mot krenkelser. Vi har både injurielovgivning og forbud mot å krenke noen gjennom hatefulle, forhånende og/eller diskriminerende utsagn. Intet av dette beskytter imidlertid det såkalt hellige mot krenkelser. Tidligere hadde vi en blasfemiparagraf, men den er sovende (og avskaffet i den nye straffeloven av 2005 som ikke har trådt i kraft). Det er heller ikke følelsene som sådan loven skal beskytte.

Dette innebærer at det kan være fornuftig å operere med et skille mellom krenkelse forstått som sårede (religiøse) følelser og andre krenkelser. Hvordan kan vi forstå et slikt skille? Et utgangspunkt kan være en nærmere undersøkelse av hva som kan sies å bli krenket i ulike situasjoner. Vi kan også spørre hvorfor vi har et juridisk (og moralsk) vern mot krenkelser.

Menneskerettighetene er til for å verne individer og beskytte grunnleggende rettigheter. Derfor kan vi snakke meningsfullt om at noen har fått krenket sin frihet, sin rett til liv og så videre, i strid med menneskerettighetene. Enkelt og presist kan vi si at menneskerettighetene er til for å beskytte menneskeverdet. Det er heller ikke vanskelig å se at på et mer konkret nivå er det dette injurielovgivningen gjelder, om enn på gammelmodig vis, mens den utvidede «rasismeparagrafen» nettopp ivaretar en menneskerettighetsforpliktelse på en mer moderne juridisk måte.

Dermed ser vi et rasjonelt skille mellom krenkelser av menneskeverd og krenkelser av (religiøse) følelser. Dette skillet blir også tydeligere ved å bytte ut «krenke» med «såre». Det gir grammatikalsk god mening å snakke om krenkede følelser, men det blir rart å snakke om å såre menneskeverdet (eller ytringsfriheten og så videre). Krenke og såre er synonymer i det ene tilfellet, men ikke i det andre. Denne distinksjonen understreker dermed forskjellen på menneskeverd og følelser.

Derfor bør vi, når vi ønsker å uttale oss presist, nettopp begrense talen om krenkelser til krenkelser av menneskeverdet, mens vi snakker om sårede følelser.

Denne distinksjonen tydeliggjør også hvorfor det blir meningsløst å skulle lovbeskytte religiøse følelser eller følelser i det hele tatt. Følelser er ganske subjektive og varierer fra individ til individ, mens menneskeverdet er en mer nøktern størrelse. Menneskeverdets mer «objektive» karakter framgår nettopp av dets konkretisering i de omforente elementer det består av og som menneskerettighetene verner.

Der er ganske umulig å beskytte individer mot å få sine følelser «krenket» eller – mer presist – såret. Det skjer daglig, i ulykkelig forelskelse, mangel på forfremmelse, personorienterte vitser fra kolleger og så videre, og så videre. Og for noen er det en «krenkelse» at andre tror noe annet enn dem selv eller stiller spørsmål ved deres livssyn. Et vern mot å såre noens følelser, også religiøse følelser, blir derfor meningsløst. Det ville innebære en autoritær begrensning av blant annet ytrings- og livssynsfriheten. Derfor er lovforbud mot blasfemi formålsløst i dag. For det som er blasfemi for noen – og sårer deres følelser – er andres inderlige overbevisning.

Det er rimelig at det vi lovregulerer begrenser seg til å beskytte individers (og minoriteters) menneskeverd. Sårede følelser må vi uansett leve med. Derfor må vi også lære oss å leve med det som sårer våre religiøse følelser.

Ironisering og satire over, og spott og hån av innholdet i ulike livssyn må vi med andre ord tolerere fordi vi har både ulike livssynsmessige ståsteder og ytringsfrihet. Det som er hellig for noen, er latterlig for andre. Dette er ikke til hinder for at vi opptrer hensynsfullt, utviser folkeskikk og ikke går inn for å såre våre medmennesker unødvendig. Men en slik hensynsfullhet skal ikke hindre krass religionskritikk, kunstneriske uttrykk eller latterliggjøring av det latterlige.

Ved å rydde i begrepene vi bruker, blir problemstillingen tydeligere. Distinksjonen mellom å krenke menneskeverd og å såre følelser er også med på å tydeliggjøre toleransens grenser. Vi må leve med såre følelser enten det handler om religion eller ideologi, men skal ikke tolerere at noen får sitt menneskeverd krenket.

Charlie Hebdo har med sine karikaturer slått i alle retninger. Mange - kristne, muslimer, politikere og andre - har blitt såret og følt seg krenket. Noen sier at en del av magasinets karikaturer er rasistiske. Det får de uttale seg om som har analysert dem nærmere. Karikaturer av avdøde mennesker krenker neppe noens menneskeverd. Karikaturer av Muhammed må tåles - også om vi blir provosert og såret.

Vil man ta igjen må det skje med ord og mottegninger. Uten å krenke noens menneskeverd.

Lars Gule

FØRSTE VERSJON PUBLISERT I KLASSEKAMPEN 8. MAI OG PÅ VERDIDEBATT.NO 13. MAI 2014. Nå med tillegg om Charlie Hebdo og illustrasjoner. MODERATOR HAR TATT UT ILLUSTRASJON. VÅRT LANDS LINJE ER Å IKKE PUBLISERE TEGNINGER SOM HÅNER RELIGION)

Gå til innlegget

Humanistkupp på Verdidebatt!

Publisert nesten 7 år siden

Det er nå avslørt. Tre humanister (humanetikere) har kuppet Verdidebatt.no og overtatt styringen. Moderator lar seg dirigere av ateister.

I et tidligere innlegg om blomstrende ekstremisme forsøkte jeg å løfte fram de ganske fordreide virkelighetsoppfatningene som florerer på Verdidebatt.no. Jeg uttrykte bekymring over at slike oppfatninger ikke forble henvist til Internettets mørkere kroker, men har fått bite seg fast på dette nettstedet.

En bekreftelse på disse ekstremistenes ekistens og "interessante" oppfatninger finnes på et sted som heter Søkelys. Der har man nettopp avslørt hvordan humanister nå har overtatt Verdidebatt.no: De styrer agendaen på verdidebatt.no

  • De tre “humanetikerne”  Levi Fragell, Morten Andreas Horn og ikke minst ekstremisten Lars Gule som alle er ateister og antikristelige er nå blant de viktigste og mest betydningsfulle bidragsytere til avisen Vårt Lands debattnettsted som heter “verdidebatt”. Faktisk er disse tre herremenn så innflytelsesrike at de tilnærmet styrer både debattene og hvem som skal få lov til å delta i debattene på debattforumet som gradvis har mistet sin interesse. En rekke kristne personligheter har regelrett blitt kastet ut fra forumet etter press fra disse tre herremenn mens andre igjen har funnet ut at verdidebatt.no ikke lenger er et sted hvor konservative kristne kan uttrykke sine meninger uten å bli sensurert av moderatorer som lar seg dirigere av ateister som Lars Gule og de to andre humanetikerne. 

Videre heter det:

  • En rekke andre navn har i løpet av de siste årene lidd den samme skjebne i dette “politisk korrekte” forumet og blant dem som er ute for godt finner vi navn som ... samt et stort antall andre som gjorde nettstedet leseverdig. Andre igjen har frivillig trukket seg fra forumet enten fordi de føler seg trakassert av humanistiske ateister som fritt og uhemmet kan spotte de kristne, og dersom man skyter tilbake blir man sensurert fordi mobben av ateister i skjønn forening med liberale kristne klager til moderator og dermed blir motinnlegg slettet som personangrep. Denne strategien har vært svært vellykket -og gjort vedidebatt om til ett fargeløst og dødt forum som ikke lenger skaper de store nyheter.

Når har vel ikke moderator moderert, gitt pauser eller permanent utelukket noen på grunn av deres (deskriptivt eller normativt) ekstreme meninger (dessverre etter min mening), men fordi de har opptrådt i strid med Verdidebatt.nos regler. At dette tolkes av de som står bak Søkelys, på denne deksriptivt ekstreme måten, sier imidlertid alt om ekstremismen blant en del kristenfolk. De er heldigvis ikke mange, men dessverre mange nok til bidra til å ødelege den anstendige offentlige samtalen. De kan godt holde seg i de mørke krokene av nettet, på slike steder som Søkelys.

Lars Gule

PS: Det må også sies at det ligger en tråd etter innlegget på Søkelys hvor også ikke-ekstreme kristne kommer til ordet. Det er interessant.

Gå til innlegget

Blomstrende ekstremisme

Publisert nesten 7 år siden

De mest fanatiske og ekstreme oppfatninger har fått fotfeste på Verdidebatt.no. Det er et problem for både Vårt Land og for den anstendige debatten i det norske samfunn.

I tidligere innlegg har jeg skrevet om religionshat, både islamisters hat og brutalitet og kristene hateres pusting til dehumaniseringens flammer. Likevel dukker det opp stadig flere innlegg av det mest ekstreme slaget på Verdidebatt.no. Forstemmende er også at disse ekstreme innleggene med sitt hatefulle innhold blir forsvart. Nei, ikke på et eller annet supertolerant grunnlag som hevders alles rett til å ytre seg, inkludert rasister og nazister. Det dreier seg om å forsvare av innholdet i innleggene.

Eurabia-konspirasjonsteorier av groveste sort blir presentert. Flere hopper på og mener dette handler om viktige og underbygde innlegg. Selv om substansen er null og på linje med Sions vises protokoller. Nei, det er ikke ekstremisme selv om det er en ekstremist som skriver.

Andre skal imidlertid konfronteres med forgangne ekstreme posisjoner, hvilket angivelig delegitimerer alt de sier til evig tid. Men den dagsaktuelle ekstremismen til islamofobe og homofobe kristenfanatikere, den overses.

Sandviks ekstremisme

Hallvard Sandvik, som nylig har startet en tråd om påstått islamisering, har også skrevet følgende, faktisk for bare et år siden:

  • Samboerskap er i følge Bibelen hor og må forbys. Alle former for reelt polygami, der flere menn og kvinner bor sammen er også ukristelig og må forbys. Det må under ingen omstendighet tillates at ugifte personer av ulike kjønn har felles toalett og bad.
  •  Å få barn er en gave fra Gud og ikke en menneskerettighet. Alle prevensjonsmidler må forbys, fordi de hindrer Gud i å utføre sine skaperoppgaver. Vi vil legge til rette for at Gud kan skape liv og ikke forhindre det. Seksualitet skal utelukkende skje innenfor ekteskapets trygge rammer og ha som hovedformål å la Gud skape nytt menneskeliv.
  • Bare døden til den ene ektefellen kan stille den gjenlevende ektefellen fritt til å gifte seg på nytt. Noe annet er i strid med Bibelen og Guds bud.
  • Homofili er i alle henseende i strid med Bibelen og en stor synd. Homofil praksis må kriminaliseres og straffes svært strengt. Både «ekteskap» og samboerskap mellom homofile må forbys. Kjærlighetsforhold og sex mellom personer av samme kjønn er perverst og svært skadelig. Dette må forbys og straffes. Vi vil ikke tillate at homofile skal få lov til å adoptere barn, da dette er skadelig for barna. Homofile må tilbys hjelp av Kirken og helsevesenet til å bli helbredet slik at de kan bli aseksuelle eller heterofile.
  • Andre former for perversiteter, så som sadomachosjisme, nekrofili, sodomisme og pedofili må være strengt forbudt og straffes på det aller strengeste. Livsvarig sikring skal brukes overfor notoriske seksualforbrytere og i grove volds- og sedelighetssaker.
  • Absolutt likestilling mellom kjønnene er udemokratisk, ugjennomførbart og ikke bærekraftig for samfunnet. I stedet skal samfunnet fremme likeverd mellom kjønnene og kjønnenes særegenheter og gudegitte egenskaper.
  • Alt hentet fra http://www.verdidebatt.no/debatt/post455211.zrm)

(MODERATOR HAR SLETTA KOMMENTAR TIL INNLEGG SOM ER SLETTA)

Slik kunne vi gå gjennom alt denne mannen har skrevet. Det nærmer seg faktisk den rene galskap - i politisk og moralsk forstand. Ekstremt hinsides det meste.

Forstemmende støtte fra flere

Det er ikke rart at en slik homofob som Sandvik og andre homofobe meningsfeller, også er islamofobe. Og ekstreme på andre måter. Slike ekstremismer går gjerne inn i en større og ekstrem enhet.

Likevel får mannen støtte når han presenterer ekstremisme av presis samme type som Anders Behring Breivik. Nei, alle deler ikke alle de ekstreme meningene. Ikke aller er rasister, islamofobe, antisemitter og homofobe på samme tid. Noen er "bare" islamofobe og lite demokratiske, andre er homofobe og antisemitter, eller lager seg andre ekstreme kombinasjoner.

En vanlig ekstremismekombinasjon er for eksempel islamofobi og anti-palestinsk rasisme. Denne varianten har støtte fra mange. Det lefles med Eurabia-konspirasjonen, gis støtte til etnisk rensing og det lånes argumenter fra nyfascister av Fjordman og Breiviks type.

Det er i slike nettpubliserte meningersmiljøer voldelige ekstremister finner legitimitet og begrunnelse for de voldsaksjoner de måtte tenke på. Akkurat som Breivik hentet sine argumenter for vold og terror fra Fjordmans skriverier og innbilte seg at han hadde stor støtte i befolkningen nettopp fordi han leste mange innlegg med de samme meningene Fjordman og han selv hadde, vil framtidige høyreekstremister finne de argumentene de trenger også i en del av innleggene på Verdidebatt.no.

Parallellen kan ses i hvordan en lang rekke muslimske ungdommer også har blitt overbevist av den jihadistiske ekstremismen som florerer på en rekke (internasjonale) nettsteder. Det er tåpelig å tro at norske og kristne skulle være immune mot det islamofobe hatpratet, ekstremismen og dehumaniseringen som også finnes på norske nettsteder. Dessverre også på Verdidebatt.no.

Lars Gule

Gå til innlegget

Religionshat

Publisert nesten 7 år siden

Det kristne hatet mot muslimer lever i beste velgående. I noen kristne miljøer lever forestillinger om at islam er inspirert av Satan og at palestinernes kamp står i veien for å realisere guds vilje.

I det siste har den ekstreme varianten av religionshat som Den islamske staten representerer, stått i fokus. IS driver regulær religionskrig mot dem som ikke aksepterer islam eller ikke deler deres tolkning av islam.

Selv om IS’ brutalitet etter hvert er godt dokumentert, er ikke brutaliteten eksepsjonell historisk sett. I Det gamle testamente finner vi eksempler på tilsvarende brutalitet, uten at tekstene skal forstås som beskrivelser av virkelige hendelser. Men framstillingen har inspirert kristne til overgrep mot annerledes troende. Overgrep som ikke står det minste tilbake for IS’ voldtekter, slavesalg og halshugginger.

Hat mot andre religioner og deres tilhengere finnes imidlertid i mange varianter. Religioner kan også begrunne og fremme hat mot andre på et annet grunnlag enn deres livssyn. Det kan være fordi de representerer avvik fra spesielle normer (for eksempel homoseksualitet) eller fordi de står i veien for guddommelige planer (for eksempel palestinerne).

I dag kan det se ut som om det kristne religionshatet mot andre er redusert. Vi ser jo ikke kjetterbål, korstog eller tortur i den kristne gudens navn. Men selv om hatet nok er marginalisert, i alle fall når det gjelder praktiske uttrykk, er det ikke borte.

Det kan vi finne dagsferske eksempler på. For kort tid siden ble det publisert en kronikk i Dagen hvor forfatteren tok til orde for etnisk rensing av palestinerne. Premissene er at palestinernes kamp for sine rettigheter står i strid med kronikkforfatterens forestillinger om hvem som er guds utvalgte folk og hvem som står i veien for å realisere guds vilje. Altså må de bort.

Selv om Dagens redaktør tok et oppgjør med denne tenkemåten, er ikke forfatteren alene om å hate palestinerne på religiøst grunnlag. Dette hatet blir hos mange forsterket av at de fleste palestinerne er muslimer. For hat mot islam er utbredt. I noen kristne miljøer lever forestillinger om islam som inspirert av Satan, og muslimenes forventede frelser i endetiden, al-Mahdi, blir sett som Anti-Krist. Vi hører at Bibelen forteller om den levende allmektige gud som skapte hele universet, og at mennesket og alt det som er til i dette univers, hører denne guden til. Men så er altså Koranen skrevet av et menneske som er inspirert av djevelen, den onde fyrste selv, den kristne gudens fiende nummer én.

Slike innlegg finnes på ulike nettsteder, på Facebook og også på et seriøst debattsted som Vårt Lands verdidebatt.no. At alle muslimer via Koranen er inspirert av djevelen, er omtrent det samme som å si at de er djeveldyrkere. I motsetning til de sanne troende som tilber den ekte gud. Hvilken grotesk arroganse og hvilket primitivt hat overfor annerledes troende som ligger i dette, er opplagt for de fleste.

Denne utgjør en deskriptiv ekstrem forståelse av virkeligheten. For selvsagt har vi ikke noe rasjonelt eller annet holdbart grunnlag for å si at Koranen er mer inspirert av en eller annen djevel enn Bibelen eller andre «hellige» tekster er det. Og selvsagt har ingen gud gitt et bestemt territorium til en utvalgt folkegruppe. Og når det trekkes normativt ekstreme konklusjoner, når man går fra et ekstremt er til et bør som strider mot menneskerettighetene – som når man sier at palestinerne må renses ut av Israel, at muslimer ikke bør slippe inn i Norge eller må få sin religionsfrihet innskrenket – er ikke dette bare småmorsomme, marginale utsagn. Da spiller disse kristnes hat mot andre på lag med og legitimerer politiske krefter som nettopp vil frata andre – i hovedsak muslimer i dag – deres grunnleggende rettigheter.

Disse haterne på kristent grunnlag er et element i den sionistiske alliansen som hindrer fred i Palestina-konflikten, og de er et sentralt element i den islamofobe motstanden mot islam og muslimer i Norge.

At fanatiske religiøse med ulikt ståsted hater hverandre, er ikke noe nytt. Det skal heller ikke underslås at ikke-religiøse har utvist hat mot religiøse mennesker. Vi vet det har blitt begått overgrep mot troende i sekulære ideologiers navn. Slikt religionshat er ikke mindre ekstremt enn hat mellom religioner.

Kanskje kan dette hatet reduseres ved å øke forståelsen og respekten for retten til å ha en annen tro, uten at vi dermed er forpliktet til å respektere det folk tror på. Behovet for toleranse er fortsatt stort.

Lars Gule

Først publisert i Klassekampen 11.12. 2014

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere