Lage Nøst

Alder: 30
  RSS

Om Lage

Følgere

Publisert nesten 3 år siden
Geir Wigdel – gå til den siterte teksten.

Hei, Geir :-) Jeg skriver utfyllende om hvorfor jeg mener slike argumenter som appellerer til naturen ikke er gode grunnlag for etiske prinsipper, og står fortsatt ved dette. Hvis din posisjon innebærer at bare mennesker tilskrives retten til liv, så er den inkonsistent. Hvis din posisjon innebærer en form for "den sterkestes rett"-lov, hvor ingen har andre rettigheter enn de greier å karre til seg i alles krig mot alle, så er jeg simpelthen uenig i at vi bør godta en slik lov. 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden

Hei, Marit :-) Dette er interessante betraktninger som jeg i stor grad er enig i. Min posisjon innebærer heller ikke at vi setter likhetstegn mellom alle levende skapninger, bare at vi kun forskjellsbehandler med henblikk på relevante kriterier. Ulike måter å være i verden på, og ulik grad av ansvar for andre, er ikke nødvendigvis relevante kriterier med henblikk på retten til liv. De kan være det, men mitt poeng er at vi ikke kan gjøre et kategorisk skille mellom arter basert på det, fordi det er så stor individuell variasjon innad i en art. Per i dag tilskriver vi ikke dyr (eller mennesker) rettigheter i tråd med en slik fenomenologisk tilnærning, men typisk basert på grove kategorier. Singer kalte det "speciesism", og det er dette jeg argumenterer mot. 

Jeg kan ikke se at det er noe ontologisk galt med å kreve at retten til liv (for både dyr og mennesker) begrunnes med relevante kriterier, og så vidt jeg kan skjønne så finnes det ingen andre relevante kriterier enn at man kan sies å ha sitt liv (Regan) på en måte som innebærer at livet kan forbedres eller forverres. Hvis andre, mer avanserte måter å være i verden på (væremåter som ansvarliggjør en overfor andre) skulle være relevante, så ville det bety at mennesker (og dyr) som ikke er i verden på denne måten ville ha svakere moralsk rettighetsvern (tenk for eksempel på personer med alvorlige kognitive begrensninger som følge av alderdom eller skader).

At dyr og mennesker bør likestilles med tanke på retten til liv - også med utgangspunkt i ontologiske kjensgjerninger, så vidt jeg kan se - kan, som du påpeker, bety at vi begynner å behandle hverandre mer bestialsk. Men det må ikke bli sånn. Dersom vi velger utveien som innebærer å faktisk tilskrive dyr flere rettigheter, unngår vi å måtte fire på våre egne. 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden

Hei, Bjørn! Du har helt rett i at jeg skriver som privatperson (og som aspirerende filosof). Abortspørsmålet har jeg ikke jobbet så mye med, men hvis en knytter den debatten opp mot de to prinsippene jeg behandler i teksten min, kunne en kanskje si følgende: 

En som forsvarer utilitarismen, vil ikke tilskrive noen en ukrenkelig rett til liv, men bare vurdere konsekvensene av handlinger (for bevisste, sansende skapninger). Noen kategorisk motstand mot abort vil være vanskelig å forsvare for en utilitarist.

I min tekst, sier jeg at jeg nøler med å avvikle snakk om rettigheter, og derfor heller mot bare å kunne forsvare kjøttspising i nødsituasjoner. Men dette kriteriet hviler også på en idé om at det er bevisste, sansende skapninger som er de relevante bærerne av rettigheter. Personlig vil jeg nøle med å tilskrive de fostre som vanligvis er kandidater for å bli abortert statusen som bevisste og sansende. Nøyaktig NÅR de får en slik status, er et spørsmål jeg må se nærmere på, men dette vil da være det avgjørende tidspunktet hvor rettighetene kommer i spill. Men det er et interessant spørsmål, og noe en teori om rettigheter må ta høyde for! 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden

Hei, Magnus :-) Det finnes nok dem som leser religiøse tekster også på filosofistudiet, men jeg er ikke en av dem (enda). At det finnes religiøse forsvar for kjøttspising er jeg klar over, og disse har jeg for ordens skyld utelatt å imøtegå (selv om din beskrivelse her minner litt om nødvendighetskriteriet jeg skisserer). 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden
Rune Holt – gå til den siterte teksten.

Hei, Rune :-) Kronikken publisert i Vårt Land er en forkortet versjon av denne teksten. Redaksjonen har ikke funnet plass til de to siste setningene mine, som kan kaste lys over hva jeg mener med at det jeg sier ikke er så radikalt: 

"Hvis vi ikke vil (eller orker) være konsistente, kan vi gjøre akkurat som vi vil. Men det har konsekvenser for noen. Det har det." 

Altså: Det som ikke er radikalt, er kravet om konsistens, og anerkjennelsen av at vi av og til er inkonsistente i hvordan vi handler.

Men at dyreliv og menneskelig sidestilles på den måten jeg åpner for, er absolutt en uvant tanke for mange. Men at påstanden er håpløs, vil jeg ikke gå med på. Det jeg påstår, er ikke at dyr og mennesker er like i ALLE henseende. Bare at dyr og mennesker er like i alle de henseende som er relevante for diskusjonen om rett til liv. Ett av mine premisser, er at artskategori alene ikke kan forsvare forskjellsbehandlingen i så måte. Jeg skriver mer om dette her: https://www.dagbladet.no/kultur/uten-kjott-i-kostholdet-ville-mennesket-som-art-aldri-eksistert/70200270 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere