Lars Gilberg

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Journalist og kommentator i Vårt Land.

Følgere

Skandale av Fifa

Publisert nesten 11 år siden

Mange vil nok mene at det var en dommerkandale at Englands nydelige mål mot Tyskland ikke ble godkjent. Og en skandale var det. Først og fremst av FIFA, som ikke vil bruke tilgjengelig teknologi til å skape rettferdighet.

Når ballen treffer tverrliggeren og slår ned i gresset 30 centimeter innenfor streken, er det bittert for britene å ikke få godkjent målet. Men det er mer: Det er helt unødvendig.

Fjerdedommeren, som har tv-monitorer foran seg på sidelinjen, kunne grepet inn. Men vedkommende var tydeligvis ikke motivert for det.

Derfor er det på tide at videodømming blir innført – og jeg skal nå sitere mye fra en artikkel jeg skrev for ti år siden. Det er nesten ufattelig at ingen ting har skjedd i mellomtiden.

Med dagens teknologi er det ingen ting i veien for at dommerne kan se det samme som tv-seerne før de dømmer. Men FIFA velger å blåse i at det i nesten hver eneste kamp blir gjort unødvendige feil.

Dommernes viktigste innvending mot videodømming har hittil vært: Det vil stykke opp spillet. Flyten i kampen vil bli borte. 

Men dette trenger ikke å skje. Her er mitt forslag til løsning: 

Hver trener får to opsjoner i hver kamp til å be om videokonsultasjon. Treneren viser et blått flagg til linjemannen - som ved neste stopp i spillet vil kalle dommeren ut til benken slik at han kan se en situasjon i sakte bevegelser på en tv-monitor. Etterpå bestemmer dommeren om han skal opprettholde eller omgjøre sin opprinnelige avgjørelse.

Mange var skeptiske da et lignende system ble innført i tennis, men nå har både spillere og publikum lært seg å sette pris på at Hawk Eye fjerner de veste dommertabbene.

Hadde dette systemet vært fulgt i åttendedelsfinalen mellom England og Tyskland, ville Fabio Capello garantert benyttet sin en av sine opsjoner etter Frank Lampards langskudd. Tv-bildene viste at dette var et soleklart mål. Det ville også dommeren sett dersom han hadde fått like god hjelp som oss i tv-stolen.

Følgelig ville det blitt en helt annen kamp. Kanskje med et helt annet utfall. 

Hva forteller dette? Det forteller at fotballkamper altfor ofte blir avgjort av mannen i sort. Av de 23 personene på banen, er dommeren som regel den som har desidert størst innflytelse på sluttresultatet. 

Utilstrekkeligheten ved dagens dommersystem er blitt grundig stilt til skue ved de to siste VM-sluttspillene. En feilaktig idømt offside. En soleklar straffe som blir oversett. Et frispark fra 16 meter fordi en spiller filmet. Et rødt kort for noe som så stygt ut, men som var et hendig uhell. Vi kjenner melodien, og det er en ulykksalig melodi for fotballen. 

Når illusjonen om rettferdighet forsvinner fra spillet, forsvinner også mye av engasjementet. Det er tull når FIFA-president Sepp Blatter påstår det motsatte. 

Videodømming kan selvfølgelig ikke gjennomføres på alle nivåer i fotballen. Det er absurd å overvåke guttekamper eller 5. divisjonsoppgjør på denne måten. 

Mitt forslag er at videodømming innføres i alle internasjonale oppgjør, samt i den nasjonale eliteserien. Dette er kamper hvor det likevel er tv-kameraer til stede. 

Fortsatt vil vi oppleve tvilstilfeller der kameraene ikke gjør oss særlig klokere. Da kan dommeren, etter å ha studert opptaket på trenerens oppfordring, konkludere med at avgjørelsen opprettholdes. 

Det viktige er å få omgort de beslutningene som hele tv-publikummet ser er feil. Det vil fjerne inntrykket av at fotballen er en farse der tilfeldighetene – og kanskje bestikkelsene – rår. 

Videodømming har sine ulemper. Det vil fjerne noe av det umiddelbare ved fotballen. Men denne umiddelbarheten er forlengst fjernet av tv-kanalene, som fortløpende legger ut situasjoner i reprise - gjerne fra fem forskjellige vinkler. Mange av oss savner dette krydderet når vi ser kamper på stadion. 

Dersom trenerne får to muligheter til «time out» hver, vil kampene bli tilført et taktisk element som tilskuerne vil engasjere seg i. Var det riktig av treneren å bruke opp ett av blåflaggene allerede etter fem minutter - en situasjon som ikke ga noe mer enn gult kort til mostanderne? 

PS: England ville neppe vunnet mot Tyskland i Bloemfontein selv om de hadde fått utligningsmålet godkjent. England blottet seg tidlig – og tyskerne vet å straffe blotting.

Men også for tyskerne ville seieren over erkefienden smakt bedre om den ikke hadde inneholdt gavepakker fra dommeren og FIFA. 

Gå til innlegget

Amerikansk fotball

Publisert nesten 11 år siden

Så er gruppespillet ferdig i VM, og trenden hittil er tydelig: Amerika regjerer fotballen.

• Alle de fem landene fra Sør-Amerika er videre, og fire av dem vant gruppene sine! Det siste, Chile, fikk like mange poeng som gruppevinner Spania.

• Fra Mellom- og Nord-Amerika er Mexico og USA videre. Bare Honduras røk ut. USA vant sin gruppe foran England, og tvang med det engelskmennene til å møte Tyskland i åttendedelsfinalen søndag.

At USA gjør det bra i fotball, gleder ihvertfall FIFA og deres markedsavdeling. Det vi kaller fotball, kaller amerikanerne soccer. Og det de de kaller fotball, kaller vi amerikansk fotball.

Men nå er yankiene altså fullt på høyde i vår måte å spille fotball på. Frankrike og Italia – finalistene fra forrige VM – er utslått, mens Tyskland og England har hanglet seg videre.

Afrika fikk dessverre bare ett land – Ghana – videre til cupspillet. Da VM endelig kom til deres eget kontinent, var det trist å se hvordan de afrikanske landene hadde marginene mot seg på banen. De var fullt på høyde med de europeiske lagene spillemessig, men manglet noe i forhold til de søramerikanske når det gjaldt evne til å angripe med trøkk.

Når det gjaldt løpskraft og kollektiv innsats, har kanskje Sør-Korea og Japan imponert mest. De to landene som var vertskap for VM for åtte år siden, har vist en fotball med mye kampånd og smittende innsats i dette VM. Mot Danmark løp hver japaner to kilometer lenger enn hver danske i gjennomsnitt i løpet av kampen. Ikke rart det var japanerne som vant.

For selv om mange ler av Drillos innførsel av begrepet «best uten ball», så er det ikke til å komme bort fra at 98 prosent av all løping i løpet av en fotballkamp skjer uten kontakt med ballen. Det er kvaliteten på disse løpene som gjør at ballkontakten blir optimal når den først inntreffer.

Man kan komme langt på fotballbanen med hard jobbing. Men det hjelper å ha en Messi på laget i tillegg. Akkurat nå gir det lave odds at Argentina eller et annet søramerikansk land vinner VM-trofeet.

Hvem tror du hever pokalen til slutt? Og hvorfor?

Gå til innlegget

Det geniale spillet

Publisert nesten 11 år siden

Fotball, fotball, fotball. Verden dreier seg rundt den lille lærkula. Her er 11 grunner til at fotballen er blitt så populær.

Mange gleder seg og mange ergrer over at fotballen dominerer de fleste av samfunnets fellesarenaer.

De andre idrettene er selvsagt misunnelige. Og med god grunn. De har noe som fotballen ikke har - og som sjelden blir eksponert.

Men det finnes gode grunner for hvorfor fotballen er blitt nummer en. Her skal jeg trekke fram elleve av dem:

1. BARE EN BALL: Fotball kan spilles overalt. Alt man trenger for å spille, er en ball. Spillet kan foregå på gata, i hagen, på jordet eller innendørs. Brasilianerne spiller barbeint, på stranda. Hadde fotball vært mer utstyrskrevende, ville det blitt færre spillere. Nesten ti prosent av den norske befolkning er aktive spillere.

2. FOR ALLE KROPPER: Mens en diskoskaster må være stor og en skihopper lett, trenger ikke en fotballspiller ha en bestemt kroppsform. Husk at dvergen Mini Jakobsen og kjempen Jostein Flo spilte på samme landslag - altså på høyeste internasjonale nivå. Dette gjør fotballen demokratisk og skaper bredde.

3. LITE DOPING: Ettersom alle kroppstyper kan hevde seg i fotball, har det mindre for seg å dope seg her enn i mange andre idretter. Derfor har det vært få dopingsaker, med noen unntak for EPO - som bedrer løpskapasiteten. At fotball er en relativt ren idrett, gjør det lettere å involvere seg - både som sponsorer og supportere.

4. LITE TRENING: Fotball er sammensatt. Det er bra å være hurtig, smidig, sterk, spenstig, utholdende og teknisk. Noen av disse fysiske egenskapene går til en viss grad på bekostning av hverandre, som rask-utholdende og sterk-teknisk. Dette gjør at man ikke blir god fotballspiller bare av å pøse på med mengdetrening, slik man kan bli i svømming eller triatlon.

5. FÅ MÅL: Ja, du leser riktig. En av hemmelighetene til fotballens suksess er at det scores få mål. Dette skaper uforutsigbarhet. I basketball, der det gjerne scores et par hundre mål i en kamp, er det sjelden at det beste laget ikke vinner. Fotballen derimot, favoriserer «underdogs». Dette er et sjarmerende trekk ved spillet.

6. DEN MENNESKELIGE FAKTOR: Fotball blir aldri bare vitenskap, uansett hva Drillo sier. Dommerne er av kjøtt og blod, de skal ta avgjørelser i et tiendedels sekund - og de gjør feil. Dette kan skape irritasjon - men også engasjement. Ofte vil man sitte igjen med en følelse av at resultatet var urettferdig. Slik ligner fotballen på livet ellers.

7. FRELSE: Det moderne mennesket har fjernet seg mye fra ritene som skapte rammer rundt livene til våre forfedre. Religionen har i dag en perifer rolle i hverdagen til flertallet i den vestlige verden. Mange finner sitt substitutt i fotballen, som tilbyr tilhørighet og ritualer, samt ukentlig nærkontakt med følelsen av frelse eller fortapelse.

8. PATRIOTISME: Det skaper temperatur rundt en idrett når den utøves slik at kulturforskjellene kommer til syne. Brasiliansk samba, afrikansk akrobatikk, tysk organisering, italiensk taktikkeri, fransk laissez-faire, koreansk arbeidsmoral og norsk vitenskap - dette er noen av sjablongene som gjør det lett for publikum å finne sitt lag.

9. MAGI: Fotball er et vakkert spill. Ikke hele tiden, naturligvis. Faktisk ikke så veldig ofte. Egentlig bare unntaksvis. Når pasningskombinasjonene sitter, når veggspillene lykkes. Når noen brassesparker ballen i mål i en bevegelse like fullkommen som et skihopp fra mellomkrigstiden. Et øyeblikks magi, som vi husker til vi dør.

10. LAGSPILLET: Du kan plukke elleve verdensstjerner, men det betyr ikke at du klarer å skape et godt lag av dem. Fotball er en kollektiv øvelse. Samhandling, kaller Rosenborg-trener Nils Arne Eggen det. Det handler om å få ut det beste i hverandre, utnytte hverandres komplementære ferdigheter, som det så fint heter både på fotballforbundets D-kurs og på ekteskapskurset til Kirkens familierådgivning.

11. EKSPERTEN i DEG: Fotball er et tilsynelatende enkelt spill. Enkelt nok til at de fleste enkle sjeler - sportsjournalister inkludert - føler at de kan uttale seg om saken. Det er ikke bare eksstatsminister Bondevik og hjemvendte proffer med talevansker som nyter å være ekspertkommentatorer. Det gjør vi alle. Bare lytt til deg selv foran TV-en i kveld.

(Dette er en litt bearbeidet versjon av en artikkel som sto på trykk i Vårt Land 19.06.04)

PS: Jeg regner med at andre kan komme opp med andre grunner for hvorfor fotball er et genialt spill. Og kanskje kan noen komme med 11 grunner til at fotball slett ikke er genialt?

Gå til innlegget

Endelig DYNAMITT!

Publisert nesten 11 år siden

Etter en drøy uke med mange kjedelige kamper fra fotball-VM, smalt det ordentlig da danskene tente på sitt fyrverkeri. Innsatsen og risikoviljen i kampen mot Kamerun var herlig å se.

Den var også etterlengtet. Og dét skriver jeg ikke fordi jeg holder med Danmark. Faktisk synes jeg det er trist hvis alle de afrikanske lagene ryker ut i gruppespillet. Og Kamerun bidro så absolutt til underholdningen mot Danmark.

Likevel: VM hittil har vært bemerkelsesverdig tamt. For meg har det vært et mysterium hvorfor så mange nasjoner har framstått så tafatte og impotente – ja, nærmest interesseløse – i dette VM. Tradisjonsrike fotballand som Frankrike og England har opptrådt ute på banen som om ingenting sto på spill.

Jeg vet ikke om dette har mentale eller fysiske årsaker. Det kan være begge deler. Men for deres supportere spiller dette liten rolle. For de franske supporterne framstår innsatsen som direkte skammelig.

Supporterne forstår at noen lag må tape dersom andre skal vinne. De forstår også at det er mulig å mislykkes selv om man gir alt. Det de ikke forstår, er hvordan det er mulig å representere landet sitt i et verdensmesterskap – uten å gi alt.

Sagt på en anne måte: Manglende evner kan tilgis. Men ikke manglende vilje.

Derfor kan danskene komme hjem med løftet hode uansett hva som skjer i den siste kampen mot Japan. Skulle de tape den – etter å ha vist samme glød som mot Kamerun – vil deres landsmenn huske dem som et lag preget av vilje, spirit og sjel.

De fikk det til å smelle i VM.

Gå til innlegget

Adieu football vieux

Publisert nesten 11 år siden

 

Så er også Frankrike i praksis utslått av årets fotball-VM. Mesterne fra 1998 og finalist fra 2006 spilte gammeldags, tafatt og fantasiløs fotball – og ble til tider rundspilt av Mexico.

Resultatet føyde seg inn i et mønster som har avtegnet seg gjennom den første uka av VM: De søramerikanske lagene imponerer, med Brasil, Argentina, Uruguay, Chile og Mexico i spissen.

De fleste gamle europeiske kolonimaktene sliter. Spania, Italia, Portugal og England har fått en trå start på mesterskapet. Tyskland er eneste land fra Europa som virkelig har imponert, men også Nederland startet brukbart.

Tung bør. Frankrike kom til årets VM med en haug kjente fotballnavn, men med en tung bør på ryggen. Det har ikke vært noen hemmelighet at det har vært indre uro i troppen og at trener Domenech ikke har hatt sterk autoritet i gruppen. Vi så hvor dårlig det sto til da Frankrike tapte for Kina i oppkjøringskampen på øya Reunion før VM.

I tillegg kommer at store deler av fotballverden – med irene i spissen – har hatt et inderlig ønske om at Frankrike skulle slås ut av VM. Hvorfor? Ganske enkelt fordi franske Thierry Henry jukset ved å bruke hånden da Frankrike slo ut Irland i playoff før VM.

Skyldbetynget? Henry ville blitt en folkehelt og et eksempel i franske og irske barneskoler i en generasjon framover dersom han hadde gått til dommeren og fortalt om handsen. Det gjorde han ikke.

I VM i Sør-Afrika fikk Henry knapt spille. Og det kunne nesten virke som om de øvrige franske spillere var moralsk skyldbetyngede over å være i VM. Jeg sier ikke at de var det, for det tviler jeg på. Men det kunne nesten se sånn ut, slik de hang med hodet, jogget halvhjertet rundt og sendte ballen på kryss og tvers av banen.

Farvel. Nå skal Laurent Blanc, kapteinen fra gullaget i 98, overta som landslagsjef. Jeg vil tro at 80 millioner franskmenn forventer at han sier farvel til gamle stjerner og en gammelmodig måte å spille fotball på. Uten innsats vinner man ikke fotballkamper på dette nivået, selv ikke med fransk finesse og hjelp fra dommeren.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere