Lars Gilberg

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Journalist og kommentator i Vårt Land.

Følgere

Gråt for Gyan og Ghana

Publisert nesten 11 år siden

At verden ikke er rettferdig, er afrikanere flest godt vant med. Men at Ghana som siste afrikanske land skulle ryke ut av VM på den måten de gjorde, det gjorde flere enn stjernespissen Asamoah Gyan utrøstelig.

Gyan gråt og gråt etter kampen, og jeg var ikke uberørt selv der jeg satt i sofaen. Ghana skulle vunnet kampen da kvartfinalen hadde vart i nøyaktig to timer og det var bare sekunder igjen. Da reddet Uruguays Suarez ballen på streken ved å bruke hånden. I stedet for mål, fikk Ghana straffespark. Og dette sparket satte den 25 år gamle Gyan – ghanesisk helt hittil i VM – i tverrliggeren.

Suarez jublet vilt, og hvem sa at det ikke lønner seg å jukse i fotball? Kanskje vil karmaen til Suarez og Uruguay bli like dårlig som den ble for Thierry Henry og Frankrike etter at de sistnevnte jukset seg til VM.

Dermed endte Ghanas kamp med straffespark-konkurranse, og der hjalp det lite at en nullstilt Gyan scoret iskaldt. For to av hans lagkamerater skjøt straffer som var så svake at det faktisk ble umulig å mistenke dem for å ha gjort avtale med kampfiksere. For tar du imot penger for å bomme på straffe, så skyter du hardt og over; det er det minst mistenkelige.

Med Ghana utslått, er alle løver, tigre, bøfler og elefanter – som er kjælenavnene på de afrikanske landslagene – ute av VM. Hvor lenge Afrika må vente på en verdensmester, er umulig å si. Men 17 afrikanske land feirer i år femtiårsjubileum som uavhengige stater, og 50 år er ikke mye når man starter med store handicap sammenlignet med konkurrentene.

Ghana ble uavhengige i 1957 og ble republikk i 1960. En semifinale i VM – noe som ville vært ny afrikansk rekord – ville vært en fantastisk måte å feire de 50 årene på.

Det manglet så lite.

Og Ghana var bedre enn Uruguay.

Derfor gråt Gyan. Og mange med ham.

Gå til innlegget

VM i sokker

Publisert nesten 11 år siden

USA imponerte de fleste i årets fotball-VM. Begeistringen, lagmoralen og ferdighetene fikk til og med en skeptiker som Dag Solstad til å gi seg over. Nå spør den dyktige bloggeren, Andreas Sellias, om USA er på vei til stormaktsstatus også i fotball? I så fall må vi nok om noe år belage oss på å snakke om VM i soccer. Eventuelt VM i sokker – om det skal fornorskes.

Selliaas, som jobber som spesialrådgiver i Norges Idrettsforbund, viser til at USA også kan utfordre det urettferdige i dagens FIFA-reglement. Her må 309 millioner amerikanere fra 50 forskjellige stater kjempe om 22 plasser i en VM-tropp.

Dette mens ministater som Slovenia, Norge, Lichtenstein, Danmark og Uruguay får kjempe om en plass hver, til tross for at ingen av oss har mer en seks millioner innbyggere – og samlet har vi færre enn Texas.

Enda verre, sett med amerikanske øyne, er det at FIFA tillater britene å stille i kvalifiseringen med England, Irland, Skottland, Nord-Irland og Wales. De fire siste er ikke engang FN-medlemmer, noe heller ikke Færøyene er.

Sett fra USAs side burde EU selvfølgelig stilt med kun ett lag i VM. Når de ikke gjør det, må det være fristende for amerikanerne å presse på for å få med like mange amerikanske lag som det er stater i Europa.

Også for kineserne er nåløyet trangt når en drøy milliard mennesker kjemper om elleve plasser på det grønne gresset. Men regimet i Beijing må nok røyke mer enn sokkene sine hvis de skal finne på å la tibetanere og uigurer profilere seg i et VM med egne flagg og nasjonalsanger...

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere