Lars Gilberg

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Journalist og kommentator i Vårt Land.

Følgere

Forræderne

Publisert nesten 5 år siden

Kortversjon: Det denne artikkelen oppfordrer til er i realiteten et frislepp av doping.

Når doping i statlig regi, organisert av det hemmelige politiet, er avslørt, må det slås hardt og kollektivt ned på.

Der sviktet IOC. Dermed sviktet de sine rene utøvere, som de er satt til å beskytte.

Wada har også sviktet, i og med at organisasjonen i stor grad har dekket over doping. Dette henger blant annet sammen med at WADA ikke er uavhengig av IOC.

Uten at varslene i denne saken var en utøver som har dopet seg og en dopingjeger som har vært korrupt, kunne de ikke ha avslørt den russiske dopingen. De vært en del av et system, og de hadde ikke noen andre alternantiver enn å være med på dopingen, eller hoppe av. De regnes som forrædere av russiske myndigheter, men det de gjør er å kjempe for de russike sportsfolkene som har lyst til å drive idrett uten å dope seg.

At USA og en rekke andre land også har feiet positive dopingprøver under teppet opp gjennom årene, kan ikke brukes som argument for at Russland latterliggjøring av at som heter antidopingarbeid skal få fortsette som før.

I så fall er de fritt fram for doping for alle. Det blir som å oppheve fartsgrensene i trafikken.

Gå til kommentaren

Not dark yet

Publisert rundt 5 år siden

Takk for fine refleksjoner, Eirik og Njål. Jeg ønsker å formidle at de var gode å lese. For meg.

Og når Eirik siterer Dum Dum Boys, kan jo jeg ta med en strofe som ble sunget under 75-årsfeiringen for Bob Dylan på Parkteateret i Oslo tirsdag, fra albumet Time out of mind: 

«It's not dark yet, but it's getting there».

Ikke ennå, men snart. Det minner meg om Piet Heins erkjennelse:

Hvis vi visste

det vi vet

når vårt livslys

er brent ned

Da var mye 

mindre drøyt

mens det ennå

brenner høyt

Gå til kommentaren

Frisksport-moralist

Publisert over 5 år siden

En artig merkelapp å få, den hadde jeg ikke fra før.

Reinspikka, til og med, ifølge Kvistum. Jeg undres på hvor mye av mitt innlegg han har lest. For der skriver jeg at jeg trener inne selv, at jeg mener det er bedre med inneaktivitet enn ingen aktivitet og at det er lett å forstå en rekke argumenter for å trene inne – inkludert de som Kvistum elegant lister opp.

Likevel uttrykte jeg altså en mild forundring over dem som konsekvent velger å betrakte våren gjennom vinduet når de løper eller sykler.

Mer var det ikke. Men heller ikke mindre.

For meg er hver vår et under jeg ønsker å oppleve med alle sanser.

Gå til kommentaren

Poten opp

Publisert over 5 år siden

Kjenner meg igjen i det du skriver, Eyvind. I går besøkte jeg treningssalen på Sunnaas sykehus, og mintes alle timene jeg tilbrakte der for noen år siden. Der lærte jeg de enkleste ting, som å gå igjen. Det tok tusenvis av forsøk å klare det. Samtidig så jeg ut og lengtet etter naturen på andre siden av vinduene. Det var en utilgjengelig verden da. 

Ikke alle er så heldige at de kan være ute. Det er nok litt derfor jeg blir forundret når mange av de som kan det, likevel konsekvent velger å være inne.

Samtidig velger jeg det selv, rett som det er. Så, dette er litt Ole Brummsk: Ja, takk begge deler.

Som hamstere hamstrer vi. Bevegelsesglede.

Gå til kommentaren

Haltende

Publisert over 5 år siden

Det meste i verden er haltende, inkludert meg selv og min kommentar. Det har du rett i, Kvinlaug.

Enhver analogi har sine begrensinger. I dette tilfellet er alle menneskene i verden – for anskueliggjøringens skyld – plassert på ett sted geografisk.

Dét er årsaken til at de som tjener minst blir sammenlignet med hva maten koster for alle beboerne i gjennomsnitt. Underforstått koster det mer noen steder, og mindre andre steder.

De som tjener minst bor nok for en stor del der hvor også maten koster minst. Men det gjelder langtfra alle fattige.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere