Lars Gilberg

Alder: 57
  RSS

Om Lars

Journalist og kommentator i Vårt Land.

Følgere

Idrett og helse

Publisert over 4 år siden

 

 

 

Først: Dette er et langt innlegg, og ingen må føle seg forpliktet til å lese alt.

Det er åpenbart at det er utfordringer med hensyn til diagnosen astma hos toppidrettsutøvere. Mange skiløpere rapporterer at de har fått luftsveisproblemer av å konkurrere i kald eller tynn luft.

Noen mener da at medisin er rette resept for å kunne fortsette med en aktivitet som på dette området er skadelig for helsen.

Andre mener at man kanskje bør justere aktiviteten i stedet, for eksempel ved å justere grensene for hvor kaldt det kan være under renn. Dette er det imidlertid ikke enkelt for en individuell utøver å endre på, og dermed vil utøverne være i et dilemma.

Skiforbundet kan imidlertid jobbe for å endre på rammebetingelsene hvis de er bekymret for utøvernes helse.

Helse er en av norsk idretts fire grunnverdier. Skal Skiforbundet da drive med en praksis som bryter ned helsen? Når sju av ti medaljevinnere i norsk langrenn har brukt astmamedisin, og enkelte hevder at det er fordi de ikke er friske, så må man spørre om det er en menneskerett å konkurrere i toppidrett hvis man er syk? Skal det også gjelde andre sykdommer? Kan man ta EPO dersom man har lave blodverdier?

Som andre medisiner har også astmamedisiner bivirkninger. Inhalerer man store doser med adrenergene stoffer, som salbutamol, så vil det påvirke hjerte- og karsystemet. Man kan få hjertebank og hjerteproblemer. Dette kan virke paradoksalt, ettersom flere eksperter også sier at astmamedisiner kan gi en anabol og prestasjonsfremmende effekt. Kan en medisin virkelig være prestasjonsfremmende og helseskadelig samtidig? Kanskje er det ikke så merkelig: Også bruk av anabole sterioder gir prestasjonsfremmende effekt i idrett, samtidig som bivirkningene over tid er alvorige og helseskadelige.

I figuren under ser vi Wadas egne tall for korrelasjonen mellom utøvere med astma og medaljer vunnet i OL. Utøverne med denne sykdommen (diagnosen) tar prosentvis flere medaljer enn dem som ikke har sykdommen. For vinter-OL viser tallene at man bortimot dobler sine medaljesjanser dersom man har fått diagnosen astma:

 

 


Forfatteren Thomas Hjelde Thoresen har presentert en gjennomgang av relevante studier som har vært gjort om astmamedisin. Thoresen har selv vært kroppsbygger, vært styremedlem i Kroppsbyggerforbundet  og har frivillig innrømmet at han har brukt doping. Det følgende er ganske detaljert, men for lesere som eventuelt er interessert i en fordypning: her er det han har funnet ut (med kilder) når han gått dypt inn i det som nå blir kalt «astmadebatten»:

«Er astmamedisiner prestasjonsfremmende innenfor tillatt dose iht. WADA-reglement?

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest i norsk media at astmamedisin generelt, og salbutamol spesielt ikke kan være prestasjonsfremmende. Her er et sammendrag av tilgjengelig forskning på området. Håper det kan bidra til å gi et litt bredere perspektiv enn det Norges Skiforbund og deres pensjonerte lege Kai Håkon Carlsen, ser ut til å ha. Takk til Petter Orvik Grønningsæter for hjelp til å finne flere av disse studiene.

 I en gjennomgang av studier som er gjort for å undersøke hvordan beta2-agonister påvirker idrettsprestasjon hos mennesker fra 2010 (https://drive.google.com/…/0BzyWvJ0zpMgAZjNsbzdYYWNET…/view… ) konkluderer forfatterne med:
«It is clear that almost all the trials conducted after acute therapeutic inhalation failed to show an improvement in performance, irrespective of the exercise intensity. The most probable explanation is the lack of significant systemic bioavailability with such low-dose local administration. In contrast, almost all the trials after acute or short-term oral administration of salbutamol at therapeutic dosage demonstrated a significant improvement in performance, whatever the type of exercise.»

 

Det er viktig å merke seg at de aller fleste studiene som er gjort for å avdekke mulig prestasjonsfremmende effekt av inhalasjon av salbutamol er gjort på terapeutiske doser, og veldig få studier har oversteget 1200 mikrogram. En av de studiene som har demonstrert økt utholdenhetseffekt (Van Baak et al. 2004) skriver også at en mulig årsak til at andre studier ikke har avdekket denne effekten er at testen som ble utført i denne studien var av en lengre karakter(65-67min), og inkluderte en sluttspurt, som en ikke ser i tradisjonelle tid-til-utmattelse-tester. For å avdekke prestasjonsendringer av en relativt liten karakter (1,9% i dette tilfellet) er en slik test langt mer sensitiv enn en tid-til-utmattelse test.

Denne lille prestasjonsendringen er dog ikke så liten likevel om en tenker på en konkurranse på elitenivå. Prestasjonen bedret seg med 1min 22sekunder.

I motsetning til det Skiforbundet og Carlsen uttaler, er salbutamol definitivt vist å være prestasjonsfremmende. Salbutamol er vist å forbedre styrke, sprint-egenskaper, og utholdenhetsprestasjon i moderat trente personer. (Collomp et al., 2000, 2005; van Baak et al., 2000; Le Panse et al., 2007), Det er dog ikke godt dokumentert at det er prestasjonsfremmende ved inhalasjon, høyst sannsynlig grunnet de relativt lave dosene kontra oral administrasjon. Grenseverdiene i urin som er satt av WADA er for å kunne skille mellom inhalasjon og oral administrasjon (https://drive.google.com/…/0BzyWvJ0zpMgAOG1IN1NNUUVRa…/view… ), da sistnevnte er vist å være prestasjonsfremmende. Når disse overstiges, slik tilfellet med MJS var er det da enten pga. Inhalasjon i mengder over tillatt dose(som er over det dobbelte av normal terapeutisk bruk fra før) eller grunnet oral administrasjon. Det er da ikke ulogisk å tenke at inhalasjonsdoser som medfører urinverdier som tilsvarer verdier for oral administrasjon, så vil effekten også være tilsvarende. Denne teorien fremmes også av Carlsen et al i denne studien. https://drive.google.com/…/0BzyWvJ0zpMgAWnd2b0hnUUYwd…/view…

I en artikkel publisert på nettavisen.no 30.07.2016 (http://www.nettavisen.no/…/carlsen-har-avgj…/3423246929.html ) viser Carlsen til en studie de gjennomførte som viste reduksjon i prestasjon ved inntak av salbutamol.
Studien Carlsen refererer til som de gjennomførte i 1997 oversteg heller ikke 800 mikrogram salbutamol. Der står det heller ikke noe om når inhalasjon ble uført, utover at det var samme dag som testen ble utført. Det kan ikke sammenlignes med en dose på 1600 mikrogram som inntas like før konkurranse. Carlsen gjennomførte også en studie for å avdekke om formoterol virker prestasjonsfremmende. Dosen som ble brukt i studien var på 9 mikrogram. Lovlig døgndose iht. WADA-reglement er 54 mikrogram.

Heldigvis er det flere forskere ved Bispebjerg Hospital og København Universitet som er langt mer oppdatert enn Carlsen, og nylig har gjennomført flere langt mer relevante studier, der de benytter doser nærmere de WADA-tillatte grensene. Anbefaler journalister som leser dette å kontakte Anders Kalsen, Morten Hostrup, Vibeke Backer eller Jens Bangsbo. De er forskerne bak mange studier på beta2-agonister og deres prestasjonsfremmende effekt, samt sammenheng mellom astma og eliteidrettsutøvere. Kalsen skrev i 2015 også sin doktorgrad om dette emnet. En kan vel trygt si at disse hver for seg er langt større eksperter på området enn noen her til lands.

I mai i år publiserte Kalsen et al. en studie(https://drive.google.com/…/0BzyWvJ0zpMgATDdURU9SMlg0V…/view… ) som demonstrerer en betydelig prestasjonsfremmende effekt ved inhalasjon av formoterol i en dose tilsvarende tillatt døgndose iht. WADA-regler. Bl.a. viste de 3,9% høyere gjennomsnittlig kraftutvikling på en ergometersykkel-sprint for gruppen som inntok formoterol.

Formoterol er et av to virkestoffer i astmamedisinen Symbicort, som brukes bl.a av Marit Bjørgen(!). Forfatterne av den nevnte studien konkluderer med: «According to the World Anti-Doping Agency’s (WADA’s) list of prohibited substances from 2016, athletes are allowed to inhale up to 54 g formoterol over 24 h. Thus, the present study shows that it is possible to enhance muscle strength and sprint performance legally, which may promote uneven competition among athletes. To avoid misuse of formoterol, WADA should consider adding more restrictions to inhalation of formoterol on the future list of prohibited substances without compromising treatment of athletes with respiratory diseases»

De samme forskerne gjennomførte også en studie fra 2014(http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23834392 ) der de demonstrerte at inhalasjon av astmamedisin innenfor lovlig WADA-dose førte til økt prestasjon både blant astmatikere og ikke-astmatikere på en svømme-ergometer. Dog fant de ikke den samme effekten på en svømmetest til utmattelse.

Skulle gjerne sett denne studien gjennomført med en svømmetest over litt lengre varighet som også inkluderer en sluttspurt.

Terbutaline er en annen beta2-agonist, som i motsetning til salbutamol, formoterol og salmeterol ikke kan brukes uten TUE. Dersom en har fått innvilget TUE kan denne riktignok inntas i ubegrensete mengder.

De samme danske forskerne gjennomførte bl.a. en studie i januar 2016 som demonstrerte 8,3% økt kraftutvikling på ergometersykkel-sprint ved inhalasjon av terbutaline. (http://journals.lww.com/…/Inhaled_Beta2_Agonist_Increases_P…)

Morten Hostrup og Jens Bangsbo skrev en artikkel publisert i American College of Sports Medicine i februar 2016 (https://drive.google.com/…/0BzyWvJ0zpMgARjNPU1VWRW9jY…/view… ) der de oppsummerer nyere forskning på beta2-agonister som demonstrerer prestasjonsfremmende effekt, og oppfordrer WADA til å se nærmere på sitt regelverk mht. bruk av disse.

For å oppsummere så er det dokumentert prestasjonsfremmende effekt av lovlige astmamedisiner, innenfor tillatt dose iht. WADA-regelverket. Det er riktignok ikke demonstrert effekt på utholdenhet, med unntak av Van Baak et al. 2004. Håper fremtidig forskning vil gjennomføre tester av lengre varighet(>60min) som også inkluderer en sluttspurt, slik at testene blir sensitive nok til å avdekke en mulig effekt også på utholdenhet.

Ville jeg som eliteutøver innen utholdenhetsidrett følt meg trygg på at mine konkurrenter ikke hadde hatt en fordel av å bruke astmamedisin, selv om de holder seg innenfor tillatt regelverk? Svaret er definitivt nei.

Når en også ser at astmatikere har prestert bedre enn ikke-astmatikere i hvert OL siden 2000 er det vel på sin plass å stille noen spørsmålstegn? (Ifølge artikkelen av Hostrup og Bangsbo)

Lund et al. Gjorde i 2009 en studie på 54 eliteutøvere, der hele 42 av disse hadde astma-symptomer, mens kun 12 hadde en positiv mannitol-test(brukt for å diagnostisere astma, metakolin brukes også). 19 av de 54 hadde likevel fått en astmadiagnose fra legen».

—-

Fortsatt for spesielt interesserte: Her er en VG-artikkel som drøfter temaet. DEROM STRIDES DE LÆRDE 

VG 29. jul Enkel visning

Forfatter: Av Christer Sævig, Even Braastad, Morten Stokstad

Har astmamedisiner prestasjonsfremmende effekt for skiløpere? Ja, mener noen eksperter VG har vært i kontakt med. Nei, sier andre. Flere er også kritisk til andre forhold ved saken som ryster norsk langrenn.

-

Det slo ned som en bombe forrige uke: langrennsstjernen Martin Johnsrud Sundby er utestengt for brudd på dopingreglene gjennom feil bruk av astmamedisinen Ventoline.

- Det er en meget uheldig og ergerlig dom for Johnsrud Sundby. Etter min oppfattelse er det et klart brudd på dopingreglene, sier Morten Hostrup til VG.

- Øker muskelkraften

Han er fysiolog, astmaekspert og assisterende professor ved Institutt for idrett og ernæring i København. Instituttet og hans overordnede bisto også WADA i saken mot Martin Johnsrud Sundby. Så selv om han er dansk, kjenner han langrennssaken godt.

I motsetning til Skiforbundet og undersøkelser de viser til, mener den danske fysiologen at astmamedisiner kan ha prestasjonsfremmende effekt. Men ikke i alle tilfeller.

- Astmamedisiner, og salbutamol (Ventoline), kan være prestasjonsfremmende i høye doser. Dog finnes den effekten mer på intensive og korte økter. Det er ingenting som tyder på at det er prestasjonsfremmende på lange økter, for eksempel skiløp på 15 til 50 kilometer. Det kan faktisk ha gitt en negativ effekt for Sundby, fordi salbutamol, i høye doser, øker stoffskiftet (forbrenner mer energi) og den anaerobe energiomsetningen i musklene. Det vil ha en negativ effekt på prestasjonen under lengre økter fordi muskellagrene blir brukt opp raskere.

- På korte sprintrenn da?

- På langrennssprinten (ca. 3-4 minutter å gjennomføre) vil høye doser med salbutamol, som er tatt akutt og over en lengre periode, for eksempel hver dag i en måned, potensielt kunne forbedre prestasjonen, mener han.

Hostrup får støtte fra nabolandet Sverige. Göran Engberg er farmakolog, ekspert på medisiners virkning, ved Karolinska institutt i Stockholm:

- Salbutamol har en prestasjonsfremmende effekt. Luftveiene vil utvides, og midlet gjør at melkesyren forsvinner fortere og det øker muskelkraften. Som alltid i vitenskapen er det delte meninger, men mange dyreforsøk og kliniske studier på mennesker viser forbedret muskelfunksjon, sier Engberg til VG.

Tause norske leger

VG har den siste tiden også vært i kontakt med norske leger som stiller spørsmål ved Sundbys bruk av astmamedisiner og dosering. Men ingen av disse ønsker å stå frem med offentlig kritikk av Skiforbundet.

Flere eksperter, VG har snakket med, spriker uansett i sine vurderinger om astmamedisiners effekt. Som for eksempel Kjell Larsson, spesialist på lunge- og luftveisforskning, og kollega med nevnte Engberg ved Karolinska institutt.

- Det finnes nesten ingen studier som finner noen effekt på den fysiske prestasjonen. Da vi gjorde en gjennomgang av litteraturen om effektene på de fysiske prestasjonene av beta-stimulerende, som for eksempel salbutamol, observerte vi en liten effekt i én studie, og i en annen fant man en forverring i prestasjonen. Øvrige studier viste ingen effekt på prestasjonen.

Forstøverkritikk

- Selv fant vi ingen effekt, og idrettsutøverne ble ikke ett «dugg» bedre når de anstrengte seg maksimalt i kulden, forteller Larsson, om en studie han gjennomførte på idrettsutøvere i 22 minusgrader.

Skiforbundet har kalt astmaskandalen rundt Sundby «en ærlig misforståelse» - og henviser til at CAS skriver det samme i dommen. Forbundet og WADA har hatt forskjellig oppfattelse av hvordan astmamedisinen skal benyttes.

At Skiforbundet lot Johnsrud Sundby bruke en forstøver, også kalt nebulisator, til å inhalere sine salbutamol-doser på tre ganger 5000 mikrogram Ventoline (med virkestoffet salbutamol), er noe ekspertene i våre naboland stusser på.

Regelverket sier at utøverne kun kan ta én dose på maksimum 1600 mikrogram per døgn. Skiforbundet har i sine forklaringer henvist til undersøkelser som sier at man kun tar opp 10 prosent av dosen gjennom et slikt forstøverapparat.

- Argumentet fra Skiforbundet et meget spekulativt og usannsynlig - forholdet er nok snarere opp mot 20 og 25 prosent, hevder Hostrup.

Johnsrud Sundby fikk diagnostisert astma som barn. Den 13. desember 2014, i Davos, ble han tatt med 1340 nanogram salbutamol per milliliter urin, før nivået ble målt til 1360 i Toblach den 8. januar under Tour de Ski. Det er over WADAs grense på 1000 nanogram per milliliter urin. Skiforbundet søkte aldri om medisinsk fritak for større doser. Dermed ble en av Norges største skistjerner utestengt.

- Veldig uvanlig

Göran Engberg mener, generelt, at en forstøver gjør det vanskelig å ha kontroll på hvor stor mengde medisin man får i seg.

- Jeg kan tenke meg at det finnes store individuelle variasjoner. Mengden legemiddel man får i seg kommer til å variere med tanke på lungevolum, hvor stor drag man tar og frekvensen på dem, forklarer professor Engberg.

- Det er synd på Martin, for det virker som han har vært omgitt av dårlige rådgivere. Det er jo kjedelig, for han blir dømt uten at han har fått noen fysisk effekt av dette selv, sier kollega Larsson.

- På generelt grunnlag; hvor vanlig er bruk av et forstøverapparat (nebulisator)?

- Det er veldig uvanlig. Nebulisering brukes normalt kun til små barn eller i forbindelse med kolsforverring og astmaanfall, hvor det ofte gis sammen med oksygen, forteller Hostrup.

- Det er heller ingen tegn på at Sundbys lungefunksjon var så dårlig at han ikke kunne inhalere gjennom en vanlig inhalator. Det er også uvanlig at Sundby har tatt så store doser gjennom forstøver, gjennom en periode på en måned, og i forbindelse med to konkurranser. Det tyder på at hans astma ikke har vært bra behandlet. På tross av dette har han vært i stand til å konkurrere og vinne på høyeste nivå, legger Hostrup til.

Gå til kommentaren

Selvfølgelig

Publisert over 4 år siden

...skal den som blir tatt i doping få forklare seg. Etterforskerne skal ettergå forklaringen. Det er de som skal avgjøre om den har troverdighet. Det har alle utøvere krav på.

Å forholde seg kritisk til "det som står på internett", som du sier, er noe alle bør gjøre. Kildekritikk og mediekunnskap burde vært fag allerede på grunnskolen, det blir viktigere og viktigere.

Men når det gjelder fakta om doping, er det ikke så vanskelig. Wadas service er bare et tastetrykk unna for utøverne.

Gå til kommentaren

Bruk og misbruk

Publisert nesten 5 år siden

Sverre Avnskog kan ha rett i at det kan være flytende overganger mellom hva som er bruk og misbruk, både av medisiner og andre ting. Ord og bokstaver inkludert.

Han hevder at Therese Johaug har diagnosen astma – selv om Johaug selv har uttalt det motsatte til en rekke norske medier. Et enkelt google-søk vil vise at Johaug sier at hun ikke har astma, men at hun har brukt astmamedisin.

Flere av de utøverne som ble presset til å delta i screeningen på Idrettshøgskolen ble også tildelt astmadiagnoser uten at de selv hadde hatt noen følelse av å ha pusteproblemer. En utøver fortalte meg at hun følte at diagnosen var utdelt på taktisk grunnlag, slik at forbundslegen skulle kunne få henne til å bruke astmamedisin på såkalt medisinsk fritak.

Når det gjelder bruken av astmamedisin mellom heatene oppe i toppetasjen i smørebussen, sier Fredrik Aukland (bror til Jørgen og Anders, og tidligere trener for Dario Cologna) til Aftenposten:

«Jeg sitter med en følelse at at man har operert i en gråsone når utøvere som ikke har en astmatisk diagnose har brukt forstøverapparat med astmamedisin. Det er ikke vanskelig å forstå at utøvere fra andre nasjoner reagerer».

Tidligere landslagsløper Siri Halle forteller at hun ble pådyttet astmamedisin selv om hun ikke hadde behov for det. Andre skiløpere bekrefter hva som har foregått.

Jeg forstår rasjonaliteten bak at mange utøvere vil gjøre det som lønner seg. Jeg forstår også at det er en forskjell på hva som er forbudt og hva som er i en gråsone. Noen ganger kan noe være juridisk innenfor og samtidig moralsk diskutabelt.

Derfor er det bra med diskusjon. Men – for meg er det ikke veldig fruktbart å fortsette dialogen med en som fnyser av det han mener er feil i pressen (som at vi siterer Johaug på at hun ikke har astma) samtidig som han nå har klart å feilskrive navnet mitt et titalls ganger. Jeg setter derfor strek for denne gang.

 

Gå til kommentaren

Hvem heier på makta?

Publisert nesten 5 år siden

Jeg skrev i en kommentar i Vårt Land denne uken at det ikke er pressens oppgave å gå god for (eller dømme) utøvere som er under etterforskning. Vår oppgave er å stille spørsmål og få fram informasjon.

Som et eksempel på en som har gått god for kulturen i norsk langrenn, både før og etter de to sakene hvor verdens to beste langrennsløpere har brutt dopingreglementet, nevnte jeg Dagbladets kommentator Esten Sæther.

Han svarte i Vårt Land torsdag med å si at «Gilberg mangler grunnleggende innsikt i sportens maktforhold».


Som kommentator ønsker jeg all saklig maktkritikk velkommen, også den som retter seg mot profilerte stemmer i mediene. Når Sæther kritiserer meg bør jeg kanskje ta det som et kompliment, i og med at han under OL i Sotjsi 23. januar 2014 skrev følgende om kulturen i russisk langrenn:

«Hei gjerne på en russer. For nå bestemmer ikke lenger det gamle dopingreglementet alt i russisk langrenn», var tittel og ingress. Videre: «Nå som Putin er tilbake som sjef i alle roller, er grepet om den viktige langrennssporten stramt. Det gjør sjansene for nye dopingavsløringer få».


Dette ble skrevet samtidig som det statlige kontrollerte russiske dopingregimet var så gjennomgripenede at det best kan sammenlignes med det gamle DDR. Styrt av agenter fra FSB ble dopingprøver byttet ut i stor stil under vinterlekene, og Wadas McLaren-rapport er klar på at langrenn ikke var noe unntak.

 
Slik gikk det altså da Sæther ville at vi skulle heie på russerne. Jeg får kanskje være glad for at han ikke heier på meg.


Der er jeg for øvrig i godt selvskap. Så sent som i august gikk Sæther ut og kalte mine kommentatorkolleger Leif Welhaven (VG), Ola Bernhus (Aftenposten) og Kjetil Kroksæter (Adresseavisen) for «så kunnskapsløse som overhodet mulig». Dette fordi de var kritiske til ledelsen i Olympiatoppen etter OL i Rio.

 
Det er et sunnhetstegn at ikke pressen løper i flokk og at profilerte kommentatorer inntar ulike posisjoner. Mitt ståsted når jeg skriver i Vårt Land sammenfaller i stor grad med idrettens egne vedtatte grunnverdier: Glede, helse, ærlighet og fellesskap. Jeg ga kulturministeren ros for at hun har krevd åpenhet om pengebruken hos lederne i idretten. Men jeg skrev også at hun selv har en agenda om å komme inn i Wada, og jeg har tidligere kritisert henne for å invitere til ny OL-debatt rett etter at et stort flertall i folket sa nei til OL i Oslo.

 
Med Esten Sæthers måte å lese på blir dette til at jeg «helt ukritisk løfter kulturministeren fram» og at «Gilberg heier på makta».

Jeg tror han vil finne få maktpersoner som er enige med ham i det.

Også Vladimir Putin.

 

Gå til kommentaren

Troverdighet

Publisert nesten 5 år siden

Det er alltid mange måter å se en sak på. Avnskogs innlegg viser det. Han mener jeg burde vært enda mer maktkritisk til kulturministeren. Selv om jeg nevnte at hun har en agenda om å komme inn i Wada, mener han at jeg burde gjort et enda større nummer av det.

Det første jeg skrev da Hofstad Helleland fikk jobben som kulturminister, var en kritisk artikkel av at hun gikk ut og inviterte idretten til å søke OL igjen – kort tid etter at et stort flertall i folket hadde avvist Oslos forsøk på å få OL.

Så nei, jeg har ikke vært ukritisk til kulturministeren.

Når det gjelder Skiforbundets troverdighet, tror jeg de fleste har fått med seg at NSF først benektet at det ble gitt astmamedisin til friske utøvere, før de etterhvert ble tvunget til å innrømme det motsatte da flere skiløpere sto fram og fortalte at de hadde vært med på det. Det kom også fram at NSF drev med astmaforsøk som etikk-komiteen i Helse Sørøst hadde sagt nei til.

For egen del begynte jeg å skrive om misbruket av astmamedisin i norsk langrenn allerede under VM i Falun i 1993. En gjennomgang VG har gjort viser at 69 prosent av alle OL-medaljer i norsk langrenn siden 1992 er tatt av utøvere på astmamedisin. 

Før OL i Beijing ble norske utøvere innkalt til astmascreening på Idrettshøgskolen. Utøvere som ikke ville møte fordi de regnet seg som friske, forteller at de ble presset med at OL-plassen sto på spill.

Dette er ting som er kommet fram fordi det drives kritisk journalistikk. Likevel forsøkte Skiforbundet altså så sent som i sommer å si at de ikke medisinerer friske utøvere. Dermed er det ikke rart at mange lurer på om de kan stole på resten av det NSF sier.

Det er opp til hver enkelt hva man skal tro. Selv vil jeg tro minst mulig før vi har fakta på bordet. I motsetning til Avnskog synes jeg ikke det er betryggende at et utvalg som Skiforbundet selv har oppnevnt har fått oppgaven med å grave fram fakta.

Derfor stiller jeg spørsmål. Det kommer jeg til å fortsette å gjøre.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere