Kjersti Aspheim

Alder: 51
  RSS

Om Kjersti

Grønn filosof, aktivist og økofeminist ;)

Følgere

GT beskriver en stammegud, Jødenes Gud. En nidkjær og hevngjerrig gud som tiltider drepte som en slagbjørn. NT representerer noe nytt. Gud har endret seg, blitt mildere og ofrer sin sønn, og blir tilslutt tre.

Gud er for meg kjærlighet fremfor noe, og i møte med Bibelen ser jeg at den ikke uten videre beskriver den guden jeg tror på. Bibelen gir meg en disonans jeg tror flere kjenner seg igjen i. Man ønsker ikke å forholde seg til endel av det som står der fordi det rett og slett ikke stemmer med det gudsbildet vi har av en god gud.

 Det er lov. Det er helt ok.

Noen kan mene at det er lettvint av meg å si det. Bibelen er Guds ord og derfor fasiten. Om verden ikke stemmer overens med Bibelen får verden rett og slett endre seg til den passer. Slikt skaper mange forvridde sjeler.   

Hele elendigheten startet den gang noen tok noen mer eller mindre tilfeldige boktekster og bestemte seg for at dette er Bibelen. Og Bibelen er Guds levende ord. Som om noe som kan parkeres på et bibliotekt kan være levende. Jeg har aldri sett bokstavene fly.

Det man må ta med i beregning er at på den tiden Bibelen ble samlet var skriftspråket forbeholdt de få. Tillagt nærmest magisk betydning. Nå? Vi drukner nesten i ord. Respekten for skriftspråket som autoritet er borte, og på samme tid presten og kirkens makt. Det henger selvfølgelig sammen.

Ville jeg kjent Gud uten Bibelen. Det er et spørsmål som stiller Bibelens autoritet på prøve. Det er der man stopper gang på gang. Finnes i det hele tatt Gud og Jesus uten Bibelen?

Gå til innlegget

En gang var gavemild et + ord. Nå mener enkelte at man burde slutte å gi tiggere. Hva har skjedd? Hva er å gi mye? Er det å gi 5 kr mer enn naboen eller å presse egne grenser? Norge er bygd opp på prinsippet om å dele, hva skjer når vi slutter?

Jo mindre man har jo mer deler man det lille man har. Jo rikere Norge blir, jo vanskeligere blir det å holde vann i svømmehallene og jo dyrere bllir det å komme inn å svømme. For det må jo svare seg økonomisk.

Det har forsåvidt alltid vært lønnsomt med drukning, tross alt er det noen som arver. Om det ikke er forsørgeren som drukner da. Det er det skjelden, hvertfall nå som vi ikke er fiskere alle sammen lengre. Det er somregel ungene som drukner.

Nå ble den drukninga en liten avsporing, kanskje, men det er noe med den drukninga. Vi drukner i regninger og i tiggere, men aldri har vi vært rikere.  Det har heller aldri vært vanskeligere å dele.

Folk er tross alt ute etter pengene våre. Vi er blitt en eneste stor honningkrukke.

Jeg lurer på om aggresjon, fremmedfrykt og penger henger sammen. Noe er det der. Jo mer penger vi har jo reddere blir vi og jo mindre har vi å gi bort.

Så, før vi drukner i honning alle sammen gi bort noe som strekker dine egne grenser litt. Tenk på det som åndelig masasje. Det er nemmelig innmari mye hyggeligere å gi noe enn å sutre.

Norge er på vei inn i en vaslet katastrofe. Vi er i ferd med å gå til grunne i vår egen overflod, stadig mer knuget over angsten over at mye ikke er nok. 

Man blir kvalm om man spiser for mye honning, det holder lenge med en skje i teen;)

Gå til innlegget

Hva gjør vi med romfolket?

Publisert nesten 10 år siden

All statistikk viser at romfolket er det mest diskriminerte folkeslaget i Europa. Historien er lang og vond, slaveri, drap man har ikke skammet seg for å ty til selv de mest bestadialske forsøk på å bli kvitt dem. Dog, de er her i blant oss fremdeles

Vi har selvfølgelig fastboende rom i Norge også, men det er ikke de man tenker på når man snakker om sigøynere og romfolk i dag. De er tiggerne og tyvbandene fra øst vi tenker på. 

I mine øyne er det en uverdig og uakseptabel gjentagelse av historien å se på det som en løsning at de reiser tilbake. Vi vet hva de da reiser tilbake til. Elendighet og nød blir ikke borte selv om vi slipper og se det.

I vår rikdom ligger det en forpliktelse over for de som har minst, selv om vi syns det er ubehabelig å oservere trenger vi det på ett vis. Vi trenger å bli konfrontert med motstykke til vår egen rikdom.

Hva er forøvrig rikdom? Jeg føler meg ikke rik, jeg har verken bil eller båt, hytte verken på fjellet eller ved kysten. Det kommer ann på hvem vi sammenligner oss med.

Romfolk tigger, stjeler, er skitne, driter i hagene til folk. Det skaper sinne. Tildels hat. Spesielt om man må rydde opp. Man ser på dem som et renovasjonsproblem og kaster det lille de eier fordi de har telt på feil sted. Bare så synd det ikke finnes noe riktig sted.

Romfolket minner oss om det vi kunne vært. Hva man blir når man har for lite over flere hundre år. Når den arven fra fortiden er så stor at den ikke er til å forandre. De klynger seg til kulturen sin og er umulige å asimilere. De er steinen i skoen på velferdsamfunnet.

Når man tror på Gud, og tror det er en mening med det meste kan man lure på hvorfor i alle dager kommer de hit. Er det en mening med det? Har vi godt av å se de andre, de som ikke er som oss, de som ikke ble født med søvskje i munnen og ski på beina. De som ble sittende igjen med svarteper og fikk sot på nesen.

Virkelighetens askepotter og ladder treffer ingen gode feer med tryllestav, det kommer ikke vakre kjoler ut av nøttene og prinsessene lar seg ikke målbinde. Det kommer ingen invitasjon til ballet og bryllupet skjedde allerede da de var 13,14 åringer...

Hva skal vi gjøre med de minste? Jeg har tro på en ting, et folk som slutter å dele blir ett fattig folk. Muligens ikke i penger, men hvertfall i ånden.

Jeg har ingen gode forslag må jeg innrømme ut over at vi som enkeltmennesker må jobbe med agresjonen inne i oss, at vi må klare å gi litt, uten å krysse våre egne grenser slik at vi føler oss lurt.

Om vi tillater oss å gjøre hjertene våre kalde når folk fryser og sulter på gata har vi mistet noe viktig.

Har du noen konstruktive forslag til handling?

Gå til innlegget

Nordmenn har en tendens til å gi kreditt for at folk snakker "rett fra levra". Si rett ut hva du mener, blir noen støtt får de henge med hodet litt eller komme med en saftig kommentar tilbake. Det finnes mennesker som syns dette er barbarisk...

Norge er i ferd med å bli en del av verden, til tross for at våre forfedre stort sett enten a) Røvet og herjet (vikingene) eller b) fisket c) strevde med karrige åkre... Det som måtte være av overklassegener i Norge forsvant allerede under svartedauen og siden har nordmenn egentlig vært bønder og sjøfolk hele gjengen...

Det finnes ingen store herskapshus i Norge som de har i utlandet, ingen adel... Greit nok vi hadde noen prester og embedsmenn, men de var stort sett danske, og kjøpmennene tyske. Grovt sett, med enkelte unntak.

Hvor vil jeg hen? Jeg prøver å definere "den norske folkesjela". Hvorfor er vi som vi er? Bønder, husmannsfolk, arbeidere... Norge var ett karrig land og det bærer vi preg av. Tida til folk ble ikke syslet bort i fine selskaper der kvinner i vakre kjoler konverserte med oppdressede menn. Det var verken tid eller penger til slikt. 

Oljepengene sa du? Det skal mer enn ett par generasjoner til for å forandre folkesjela. Til hyl og skrik over råflotthet har vi fått en opera... Munkmuseet er fremdeles en krigssone. Vi har kanskje penger, men er litt Bør Børson. Vi er litt oppkomlinnger, oljepengene suser inn som bare det. Lønningene høye, bilene mange. Vi kan kjøpe dyre biler, båter, klær og huser. Likevel er vi bønder på byen mer eller mindre hele gjengen i møte med enkelte mer kultiverte sjeler.

I enkelte kulturer er spisfindige måter å uttale sannheten på uten å si det direkte nærmest opphøyd til kunst. Delikate emner behandles nettopp slik. Delikat. "Å gå rundt grøten." kaller vi slikt, med en muggen tone.

I disse tider der vi har tid til å konversere, debatere og sosialisere er det kanskje på tide å bli litt mer sofistikerte. Vi kan tillate oss å leke med ordene og sette pris på en god debatt for debattens del. Vi trenger ikke ha sølekamp...

Og i samme slengen kan vi kanskje lære oss å utrykke hva vi mener på en raffinert måte. Det går nemmelig ann å uttrykke rimelig mye uten å gripe til skitne triks. Er vi i ferd med å avansere fra sølekamp til duell? Eller finnes det i det minste ett lite håp;)

 

Gå til innlegget

I sin bok «Sexual Persona» sier den amerikanske filosofen og feministen Camilla Paglia dette om den mannlige seksualitet: «Vannheligelse og vold er en del av seksualitetens perversitet, som aldri vil jenke seg etter liberale teorier om menneskekjærlighet.»

Dyret i oss er en kronikk av Tommy Sørbø. Han er kunsthistoriker og forfatter, men kanskje først og fremst mann?

"Sivilisasjonen er simpelthen vårt bolverk mot den naturtilstand vi som mennesker hele tiden trues med å bli kastet tilbake til, ikke minst i seksualiteten. Voldtekt skyldes altså ikke for mye sivilisasjon, slik enkelte har ment, men for lite. En mann som gjennomfører en voldtekt er ikke først og fremst syk, han er usivilisert." står det i kronikken.

Hva tror du, er sannheten at voltektsmenn "bare" er usiviliserte?

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere