Kristin S. Breda

Alder: 59
  RSS

Om Kristin S.

Jeg er klinisk sosionom/familieterapeut og er leder for Enhet 0-13 år på Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk, Sykehuset Østfold. Skriver i Vårt Land i spalten Du&Jeg om temaet «Leve sammen» – om samliv og familieliv. Innleggene mine blir publisert på denne bloggen. Kom gjerne med kommentarer og ideer til hva jeg skal ta opp i spalten. Les mer om Du&Jeg her: http://www.vl.no/magasin/duogjeg/article3349882.ece

Følgere

Forandring smerter

Publisert over 11 år siden

– Krav om å være vellykket gjør det vanskeligere for oss å takle at det faktisk er normalt å være nedfor. Vi forbereder oss for dårlig på livets overgangsfaser.

Vi har alle en psykisk helse – og den varierer i form gjennom livet. Samtidig som at Norge blir kåret til det beste landet å leve i, erfarer vi at flere får depresjon og angst. Dette er et paradoks som mange undrer seg over. 

Jeg tror det er grunn til å rette søkelyset mot oss selv, hvilke krav vi stiller til oss selv og hvordan vi forventer at vi skal ha det. Kravet til lykke og vellykkethet er stort. 

Det er normalt å føle sorg og å være nedfor. Vi må ha større toleranse for ulykkelighet. Åpenhet om strev i livet og det å dele med hverandre og støtte hverandre er mangelvare i vår tid. Vi har fortsatt mye å vinne på å erkjenne både overfor oss selv og hverandre at livet kan «butte imot» og at hverdagen kan være tung. 

Overganger

For mange stiller livet oss på prøve når vi gjennomgår de vanlige overgangsfasene i livet. Når vi flytter hjemmefra, blir student, blir kjærester, får barn, er tenåring, mister foreldre, mister arbeid, blir pensjonist, blir syk, er enslig, blir enkemann eller blir skilt. Nye muligheter ligger foran og jeg kan både glede meg å se med forventning på fremtiden. Men jeg kan også være fylt av sorg, redsel eller uro.

Hver enkelt av disse situasjonene er allmenne, de fleste av oss opplever dem og gjennomlever dem. Og slik sett tar vi dem for gitt. Det er noe vi bare skal gjennom. Og dermed forbereder vi oss kanskje ikke så godt. Hvis du skal i gang med nye oppgaver på jobben, vil du ikke forberede deg da? Du vil sette deg meste mulig inn i hva det nye innebærer, du vil prøve å lære deg nye ferdigheter og skaffe deg kunnskap, du vil snakke med andre som vet hva det innebærer, du vil søke støtte og veiledning, samt oppfølging og tilbakemelding underveis. 

Ritualer

Det er lov å leve livets skole litt mer på skuldrene til de som har gått foran. I vår tid skal vi liksom klare alt det der selv. Ritualer i forbindelse med overgangsfaser har sin verdi. De kan hjelpe oss å avslutte noe som vi er ferdig med eller skal forlate, og de kan hjelpe oss inn i det nye og videre i neste livsfase. Ikke alle overganger har et ritual, som dåp, konfirmasjon, vigsel eller begravelse. Men vi kan likevel reflektere over og bevisstgjøre oss det som skjer og kan komme til å skje.

Slike overgangsfaser påvirker oss personlig som individer, men de virker også i stor grad inn på våre relasjoner til hverandre. Å flytte hjemmefra er å fjerne seg fra de kjente i hverdagen, og ta sjansen på å finne og bli del av nye fellesskap. Å bli kjærester og å flytte sammen innebærer krevende øvelser i nærhet og avstand, og å bli kjent med og akseptere hverandres vaner og uvaner.  

Typisk samtale

Telefonen ringer på Familievernkontoret. Det er en kvinne i den andre enden: 

«Ehm, eh, jeg lurer på – eh, jeg skulle hatt time til sånn familie.... eller, vi har en del problemer hjemme, jeg og mannen min, og nå går det snart ikke lenger. Vi må ha hjelp, for ellers klarer vi ikke å leve sammen lenger.»

Jeg svarer: «Da har du kommet til rett sted, her kan du og mannen din komme til samtaler med en familieterapeut og få hjelp. Hva tenker du at dere trenger hjelp til?»

Kvinnen: «Jeg vet ikke helt, men vi klarer ikke å snakke sammen engang uten at vi krangler. Det har vært sånn ganske lenge, egentlig helt fra vi fikk datteren vår for fire år siden, og det ble ikke bedre etter at sønnen vår ble født for ett år siden. Vi forstår hverandre ikke.»

Jeg: «OK, så dere hadde det bedre før dere fikk barn. Er mannen din enig i din beskrivelse, og vil han komme til samtaler også?»

Kvinnen: «Jeg vet ikke helt om han tenker som meg, han sier at jeg er mer opptatt av å høre på moren min enn på ham. Dessuten er han vel litt tvilende til om det er noen vits i gå til sånne samtaler, men han har sagt at han er villig til å bli med. Begge vil at vi skal klare å fortsette ekteskapet, for vi er fortsatt glad i hverandre.»

Dette er en veldig vanlig henvendelse til Familievernkontoret. Når vi snakker nærmere med slike par som dette, kommer det ofte fram at de «ikke har flyttet helt hjemmefra» sin egen opprinnelsesfamilie. De har ikke reflektert over og samtalt nok om hvilken familie de to ønsker å skape og hva som er viktig for dem. De har gjerne forskjellige oppveksterfaringer på hvordan «vi gjør det i vår familie». Det tar de med seg uten å tenke nok på at de nå er en annen familie. 

De må rett og slett finne ut hvordan de vil at juleribben serveres i deres nye familie.

Det er også veldig vanlig at parproblemer starter rundt på den tiden som det første barnet blir født. Å få barn er en stor utfordring for parforholdet; å gå fra å være to til å bli tre utfordrer parforholdets eksklusive VI. Er hun her fortsatt for meg når hun er mest opptatt av babyen? Tilhørighet, tilknytning, avgrensing og risiko for avvisning er temaer som ligger under mange hverdagskonflikter. Bak våre rasjonelle forståelser av at barnet selvfølgelig skal ha mest oppmerksomhet, er det to sårbare voksne som også trenger å kjenne seg elsket og verdsatt. Men når vi kjenner oss avvist eller angrepet kan vi reagere med å trekke oss tilbake eller forsvare oss og anklage den andre. Konflikter kan trappes opp om helt banale ting. Ved å sette ord på sin egen sårbarhet, savn og lengsel erfarer vi at mange par kan finne tilbake til hverandre igjen. Siden dette er så vanlig, kan det være smart å forberede seg på det, og snakke med hverandre og andre i lignende situasjon. Du trenger ikke å utlevere deg selv eller din partner selv om dere snakker med andre par om utfordringer for parforholdet ved å bli foreldre. 

Del erfaringer, både gode og mindre gode. Det er lov både å være glitrende fornøyd og relativt skuffet. Begge deler er forbigående følelser! Og dere er ikke alene om dem.

Gå til innlegget

Kjærlighetens bevegelser

Publisert over 11 år siden

 Du må være kjent med, og akseptere deg selv for å tåle den du elsker sine svakheter.

En leser har skrevet en historie om sin egen forelskelse og ganske ferske kjæresteforhold. En vakker fortelling om hvordan de to fant hverandre og hvordan hun tenker om sin relasjon til ham som hun håper og tror er mannen i sitt liv. Men det er også en fortelling om usikkerhet.

Den unge kvinnen skriver om gode hendelser, opplevelser og felles interesser – og hvor godt det er å være sammen.

Men hun er også usikker og har rett og slett angst for at forholdet ikke vil holde. Hun er redd for at hun ikke vil være god nok, glad nok i ham eller at hun etterhvert ikke vil verdsette ham nok.

Vennene har sett det hos henne før og advarer henne om at dersom hun gir etter for sine følelser som kommer og går til enhver tid, vil hun aldri finne ro og feste i livet sitt.

Hun mener at kjærlighet handler om stabilitet til et annet menneske og at den bare kan bygges opp over tid. Likevel vakler hun.

– Skal jeg tørre å satse på at forholdet holder? Jeg trenger garantier. Selv om jeg vet at det ikke er mulig. Men jeg er redd for å miste ham, og dermed på en måte miste meg selv, skriver hun.

En ukjent reise. Forelskelsen gir næring til din egen selvaktelse. Du løftes emosjonelt gjennom bekreftelse fra din elskede, og gjennom gjensidig beundring og begeistring for hverandre. Når vi er forelsket lar vi oss vippe av pinnen - og lar oss rive med inn i nye og ukjente landskap hos oss selv - og den andre. Vi tar sjansen på å slippe opp våre egne grenser og la den andre se og erfare oss slik vi er. Opplevelsen kan gi begge en følelse av å være forent med hverandre i en umiddelbar og gjensidig tilhørighet hvor begge opplever seg selv på nye måter. I fellesskap som fylles av lidenskap, intimitet og nærhet.

Den intense lidenskapen i relasjonen forandrer seg etter en tid. Du ser det fantastiske i din elskede - men du ser etterhvert også andre og mindre elskverdige sider. Det innebærer høyst sannsynlig at også din elskede ser et par dårlige trekk og egenskaper hos deg.

Dere blir tydeligere for hverandre. Og du trenger igjen å bli mer klar over deg selv og hvem og hvordan du er til forskjell fra din elskede. Føler du sterk nok og dyp nok kjærlighet både til ham og deg selv, slik at du tåler å se mer enn glansbildet av ham?

Snublestein. Her ligger snublesteinen:

Når du i hverdagen tvinges til å forstå at drømmeprinsen du trodde du hadde funnet kanskje ikke var en frosk, men rett og slett en vanlig mann med feil og mangler - som deg selv. Du blir både skuffet, sint og bitter - og setter kanskje i gang med det store forandringsprosjektet: Å skape din elskede i ditt eget bilde.

Han passer ikke der. Og ikke du i hans heller.

 Inspirert av Søren Kierkegaard kan vi si at det å være kjærlig er å tro på kjærligheten i den andre og å lokke den frem.

Når du åpent møter din kjære med forventning nettopp om å bli elsket, sett og bekreftet bidrar du også til å bygge opp kjærligheten i ham.

Kjærlighet er å ta sjansen på å gi deg selv hen i relasjon til din -elskede, å «miste» deg selv i ham, i tro og tillit til at du vil finne deg selv igjen.

Kjærlighet er også å våge å ta imot din kjære slik han er.

Når kjærlighet gis slike vilkår vil du kanskje bli beveget i nye -retninger, du kan risikere at det skjer noe uventet med deg selv - og med han du elsker. Dere kan oppdage nye sider ved dere selv og hverandre, og dere kan akseptere at den andre er forskjellig fra dere selv.

Bærebjelker. Kjærlighet er kommunikasjon: Å ha felleskap sammen, å henvende seg til hverandre, å ha noe å formidle til hverandre, å samtale, å hengi seg til hverandre - rett og slett å være - sammen med din kjære. Viktige bærebjelker på kjærlighetsveien, og i bunnen ligger respekt og tillit.

Kjærlighet er også å bli klar over deg selv. For å kunne være i reell dialog og samtale med han du elsker og klare å se han slik han er, er det klokt å foreta jevnlige «reiser» i ditt eget indre slik at du blir bevisst dine egne følelser, tanker, grenser og behov. Rydde i eget hus.

Egne behov. Når du har sett deg selv og forstår verdien av at du kjenner deg selv og fremmer egne behov bedre, er det lettere å anerkjenne verdien av at din partner også er bevisst seg selv. På denne plattform kan dere som par sammen skape et varmt fellesskap som samtidig gjør det mulig å være to selvstendige individer som verdsetter hverandre.

Slik ettertanke og egenrefleksjon kan skje på mange måter - men for mange er det ikke tilstrekkelig å «bare tenke selv». Gjennom samspill og relasjon til andre mennesker vil du kunne øke din bevissthet om deg selv - hvem du er og blir - i likhet med og til forskjell fra de andre.

Våre diktere og forfattere setter i romaner og historier ord på mange slike dilemmaer og scenarier som mennesket står i knyttet til sine relasjoner og kjærlighetsforhold. Terapeuter vil også stimulere personer til selv å snakke om sine tanker og følelser.

Og mange har god nytte av å skrive ned sine tanker til en dagbok eller lignende.

En liten ettertanke: En stund etter det første brevet mottok vi en liten kommentar fra den samme unge kvinnen. Hun hadde fått det mye bedre etter at hun skrev ned og fortalte oss sin historie. Hun syns det hjalp å sette ord på følelser og hun fikk mye mer ro i seg.

Hun gledet seg over livet og kjæresten sin og hadde troen på at det kom til å gå bra.

Gå til innlegget

Vitaminer for forholdet

Publisert nesten 12 år siden

Late dager, sove lenge. Kaffe på trappa. Lange frokoster. En haug med aviser i ro og mak. Og gode bøker – krim, spenning, en god roman. God mat og drikke i familie og gode venners lag. Sene kvelder på terrassen.

Unger som springer hylende gjennom vannsprederen i ellevill glede og spenning. Badetur til kommunens beste strand. Sandlek og vannlek. Badminton, strandvolley og ping-pong i vannkanten. Grave pappa ned i sanden eller bygge sandslott. Badeland, spøkelseshus og berg- og dalbaner.

Sykkelturer fra småby til småby, langs kystveier og bratte fjellveier. Turer i skog og fjell. Noen bestiger tinder og sprenger egne grenser. Andre sveiver tempoet helt ned. Sydenturer, storbyturer, turer til fjerne strøk. Tur på hytta 15 minutter hjemmefra, tur til familiestedet 200 mil unna. Båtliv fra Nordkapp til Smøgen, jorden rundt, eller rett ut til nærmeste svaberg.

Fiskelykke og fiskeglede. Krabber på klyper og i teiner. Barneleir, speiderleir, ungdomsleir, familieleir. Jazzfestival, korfestival, festivaler for unge og gamle – og alle midt i mellom. Konserter og kultur, Allsang på Grensen – og Skansen. Taube og -Prøysen.

Ute og inne. Sol og regn, storm og stille. Ferie med mange og ferie med få. Sommerjobb og siste sommer med gjengen. Flytte hjemmefra-sommeren. Ny kjæreste-sommeren. Kjærlighetssorg-sommeren. Nye venner-sommeren. Jobbe-hjemme-snekre-male--sommeren.

Slutt. Kreativiteten er stor – og mulig-hetene nærmest uendelige – når det gjelder hva vi kan fylle sommerdagene med. Små og store oaser dukker fram fra alle tenkelige og utenkelige kanter.

Og vi leker villig vekk. De fleste av oss forbinder sommer med gode opplevelser, lek og moro. Det er bra for den enkelte, det er bra for familien – og det er bra for parforholdet.

Om sommeren spør mange hvorfor mange par går fra hverandre etter ferien – og hvordan man kan unngå det. Det er selvfølgelig et spørsmål som ikke har ett enkelt svar – det er sammensatt og komplisert. Noe som er helt sikkert, er at mye av det vi ofte gjør om sommeren er veldig bra for fellesskap og samhold i parforhold og familie – gitt at vi gjør det sammen med dem vi er glad i og bor sammen med. Ikke bare med venner og øvrig familie. Eller alene.

En god latter forlenger livet – den slitesterke, velbrukte frasen gjelder også for levetiden til et parforhold.

Ønsker dere å ta vare på forholdet er det en god idé å lete fram de tingene som dere begge kan trives med og ha det moro med sammen. Lek og le mer sammen. Kanskje vet dere godt hva dere trives med å gjøre og oppleve sammen som bringer dere ut av hverdagen og dagliglivets viktige, men repeterende og kanskje ensformige mønster.

Lek! Eller dere gjorde det før barna ble født. Eller kanskje dere ikke har lekt så mye sammen? Da er tiden inne for å finne fram til hva dere liker å leke – sommeren med dens muligheter for å bruke tid sammen er en flott tid å starte.

Mange er kjempeflinke til å leke med barna sine. Og mange koser seg veldig med nettopp den tiden da barna liker at mor og far leker med dem. Gjør det sammen som familie, slik at alle har gode minner og opplevelser. Det styrker fellesskapet dere imellom.

Prøv også å finne på ting som dere kan gjøre bare som par. Gå på kino, lei en film, gå på oppdagelsestur til nye steder, en liten tur for bare dere to. Kanskje liker dere å gjøre mye forskjellig, eller kanskje dere kan finne fram til en aktivitet som dere kan drive med i mange år framover. Let dere fram til større og mindre felles interesser, og bruk tid sammen på det som gleder og inspirerer. Det kan gi gode opplevelser, løfte dere, og få dere til å føle dere lette og ledige sammen.

Ført. Et varmt vennskap er avgjørende for et forhold men ikke tilstrekkelig hvis dere vil være kjærester. I leken ligger også erotikken, sensualiteten og seksualiteten. Kanskje har forelskelsen bleknet for mange år siden, eller den har blitt borte i jobb og barnestell. Det er mye lek i flørting, og dersom du har et godt forhold til partneren din i bunnen, kan du helt sikkert lete fram flørt og intens oppmerksomhet.

«Jeg ser deg, jeg vil leke med deg, vil du leke med meg? Du er vakker, jeg elsker å stryke deg over ryggen din, det kiler varmt når du berører fingrene mine…»

Det er mange muligheter for kort, intens og varm oppmerksomhet – bare i noen sekunder – mellom mange andre gjøremål. De raske berøringspunktene hvor dere ser hverandre og kjenner hverandres nærhet er unike øyeblikk som setter gode og dype spor på kjærlighetsveien. På stranda sammen med familien – et kort øyeblikk av fysisk berøring – og dere vet begge at dere elsker hverandre. Et flørtende blikk fra kona fra andre siden av båten mens du prater med svigerfar om fisket i år. En stjålen og het omfavnelse på vaskerommet rett før turen på butikken. Et overraskende og varmt kyss midt i oppvasken. Ballspill som ender med at dere sloss om ballen og tumler rundt hverandre i gresset.

Sommeren gir også mulighet for å utforske hverandres sensualitet og seksualitet i andre rammer. Ute og inne, sent og tidlig. Bruk god tid til berøring og nærhet. Og ta sjansen på en kjapp en!

Slipp dere løs. Det fordrer at du tør å leke og slå deg løs. Det krever at du både tar initiativ til nærhet og berøring og at du tar imot den andres handlinger på en positiv måte.

Lek og ha det gøy daglig, hele året. Gjør det sammen med kjæresten – som kanskje har vært ektefelle eller -samboer gjennom mange år – da investerer du i fremtiden med din kjære.

Gå til innlegget

Når barn må gå på tærne

Publisert nesten 12 år siden

Samfunnet kan ikke akseptere at barn utsettes for eller blir vitne til vold fra et annet familiemedlem.

Den senere tid har det i flere medier igjen vært fokus på barn som utsettes for eller er vitne til vold i egen familie og nære relasjoner. Vi har fulgt saken om Christoffer som døde av volden som stefaren utsatte han for. Og vi har nylig hørt om en jente som ble dømt til samvær med en voldsutøvende forelder mot hennes vilje.

Det er svært alvorlig når barn gjennom mange år selv opplever eller ser sine nærmeste utsettes for vold, både psykisk og fysisk vold fra et annet familiemedlem. Vi kan som samfunn og enkeltpersoner ikke akseptere det.

Viktig sak. Regjeringen har lagt stor vekt på bekjempelse og forebygging av vold i familien. Justisminister Knut Storberget og Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt har begge ansvar og engasjement for problemer knyttet til barns oppvekst og opplevelser og de uttaler seg jevnlig om hvordan regjeringen arbeider mot familievold.

Huitfeldt skrev følgende i Romerikes Blad 9. april, etter å ha sett filmen Sinna Mann, som handler om å leve med vold i familien: «Å vokse opp med vold påvirker barnas mulighet til å lære, til å få et godt forhold til andre mennesker og til å utvikle et godt selvbilde. Før trodde vi at bare barn som var direkte ofre for vold tok skade. Barnepsykolog Magne Raundalen har vist at også barn som er vitne til vold, som lever i en hverdag preget av uro og utrygghet, får skader de sliter med langt opp i voksen alder, i noen tilfeller hele livet.»

Straffbart. Vold er straffbare handlinger med store implikasjoner for voldsutøver men også for ektefelle- og barn dersom det anmeldes, etterforskes og dømmes.

Storberget snakket 17. juni om den endrede straffeloven, og sa: «En av de viktigste endringene er den forbedrede strafferettslige beskyttelsen kvinner og barn nå får. Vi øker straffene for voldtekt, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner lovbrudd som først og fremst rammer kvinner og barn. Den øvre strafferammen for mishandling i nære relasjoner økes fra tre til seks år, og for grov mishandling fra seks til 15 år.»

Kan ramme alle. Hvor mye er vold og skremmende opplevelser fra familiemedlemmer en del av barns hverdag? Mer enn vi er villige til å tro og ta inn over oss. Det viser seg gang på gang at både privatpersoner og fagfolk overser, unngår å ta inn over seg eller ikke forstår at barn de kjenner utsettes for vold av sine nærmeste. Vold mot barn skjer i alle typer familier og i alle samfunnslag. Fra kong Salomo til Jørgen Hattemaker.

Det er på mange måter utenkelig at de kjæreste skal skade sine egne barn. Og det er vanskelig å ta tak i, da vold er både kriminelt og skambelagt. Barna vet godt at det er hemmelig og kan være farlig å avsløre at de eller andre i familien utsettes for vold. Og de vet at det er viktig å gjøre det som voldsutøveren forventer for å unngå eksplosjonen. Det er svært begrensende å leve under et slikt press over tid.

Det aller viktigste er å unngå at barn opplever vold i sin familie. Det neste er å bistå så raskt som mulig til å få volden til å opphøre og deretter gi hjelp til å komme videre i livet uten vold. Barn trenger også å bearbeide de erfaringene de har slik at de unngår helse- og sosiale problemer og reduserer faren for å gå inn i nye voldsrelasjoner som voksne.

Offerrollen. Mange som diskuterer temaet på internett er opptatt av politikeres, fagfolks og medienes noe ensidige vinkling på mannen som voldsutøver og kvinnen som offer.

De peker på at vold i familien også utøves av kvinner, både overfor menn og barn. I hjelpeapparatet ser vi også at kvinner kan være voldsutøvere og prøver å gi tilpassede hjelpetilbud. Vold er like alvorlig uansett kjønn.

Står fram. Barnas egne historier har i for liten grad kommet fram, både i og utenfor rettssalen. I behandlingsapparatet har vi hørt mange historier om vold og seksuelle overgrep i barndom og oppvekst fra den voksne pasient/klient i ettertid.

De senere år har flere barn fortalt egne historier mens de er barn og lever nært på voldshendelsene og kontakten med voldsutøver. Familievernkontor i hele landet, Barne- og ungdomspsykiatrien, Alternativ til vold, barnevernet og andre hjelpeinstanser yter hjelp og sørger for å øke sin kompetanse på området.

Hjelp å få. Regjeringen har etablert Barnehus flere steder i landet. Der kan barn henvende seg for å få hjelp hvis de utsettes for vold eller overgrep. Og de får koordinert hjelp slik at de og deres nærmeste slipper å oppsøke mange instanser. Allerede har mange fått hjelp der, men Barnehus er ikke etablert i de fleste barns nærmiljø, så svært mange barn og familier er avhengig av hjelp fra sine lokale hjelpeinstanser og politi og at disse instanser har kompetanse og ressurser til å hjelpe.

I juni åpnet Alarmtelefonen for barn som utsettes for ulike former for vold, overgrep eller omsorgssvikt og som trenger hjelp. Telefonen er gratis og åpen på ettermiddagen, på nettene og i helger. Telefonnummeret er 116 111.

Ansvar. Vi har alle et ansvar for å se og reagere når vi ser at barn blir mishandlet eller trakassert av sine nærmeste. Som statsråd Storberget sa 18. juni i år: «Slike overgrep har altfor lenge blitt sett på som en privatsak, noe vi som naboer eller bekjente ikke har noe med, noe som vi ikke har rett til å gripe inn i. Nå er dette endelig i ferd med å snu.»

Hva mener du?

Gå til innlegget

Bare i gode dager?

Publisert nesten 12 år siden

 

Elske og ære inntil døden skiller dere -  har det gått av moten?. Har ektepar det dårligere sammen enn tidligere?



Våren er tid for blomstring! Det er så vakkert når alt liv vekkes og det blir grønt og varmt rundt oss. Våren er også tid for mange forelskede pars planer om bryllup.  Forventningene er skyhøye og ressursene som settes inn er betydelige for å gjøre denne dagen til den flotteste i livet for paret og deres familie og venner. I lokalpressen kan vi uke etter uke gjennom sommeren se bilder av vakre og lykkelige brudepar -  i alle aldre.  I 2008 giftet 25 100 par seg, det høyeste tallet siden 2000, og før det siden 1976.

Lover mye. Vigselsritualene våre - både det kirkelige og det borgerlige - har i seg elementer av livsvarig forpliktelse. La oss se litt på hva de kommende ektefeller lover hverandre: Sitat fra borgerlig rituale: «Ved å inngå ekteskap, lover dere hverandre samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og motgang. Men dere lover hverandre mer: Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag  (...) Det er en rett jeg har, men også en plikt som er pålagt meg etter loven, å legge dere to nå alvorlig på hjertet at dere skal leve etter det løftet som dere gir hverandre her.» Så spør vigselsmannen: Vil du ha: ………,som står ved din side til din ektefelle?

Sitat fra kirkelig rituale: «Gud har innstiftet ekteskapet, til glede og hjelp for oss mennesker, for at vi skal støtte hverandre og nå fram til stadig dypere samhørighet i gode og onde dager. Å leve sammen som mann og hustru er å leve i tillit og kjærligh et, ha omsorg for hverandre og for hjemmet, og trofast stå ved hverandres side livet ut.»
Og presten spør videre: «Vil du elske og ære henne og bli trofast hos henne i gode og onde dager inntil døden skiller dere?»

Samboere først. I Norge inngås ekteskap senere i livet enn før, blant annet fordi mange er samboere før de velger å gifte seg. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser dette: For barn under ett år er 46 prosent av foreldrene gift, og 42 prosent er samboere. For barn på 17 år, derimot, er 56 prosent gift og seks prosent samboere. De samme tallene viser dessuten følgende: 10 prosent av ettåringene lever sammen med enslige mor eller far. Når barnet er 17 viser statistikken 23 prosent.

Flere tall som viser utviklingen: For 20 år siden bodde 82 prosent av barn mellom 0 og 17 år sammen med begge foreldrene. I 2007 var tallet 75 prosent. Dette viser tydelig økningen i antall samlivsbrudd. Men de siste fire årene har det faktisk vært en nedgang i antall skilsmisser, men ettersom det ikke finnes gode tall for oppløste samboerforhold, er det vanskelig å si noe eksakt om dette. Det er imidlertid klart at mange parforhold oppløses - både tidlig og sent i forholdet, og det gjelder både heterofile og homofile parforhold, med og uten barn.


Plager. Vi vet at samlivsbrudd er forbundet med høyere risiko for ulike typer helseplager og belastninger for individet, som angst, depresjon og selvmord. Mange får merke at økonomien blir betydelig forverret, de kan oppleve at deres sosiale nettverk reduseres, at kontakten med barna reduseres eller blir vanskeligere. Og for barna vet vi at det er langtidsrisiko for psykiske plager i tillegg til de umiddelbare belastningene ved foreldres brudd som tilvenning til nye hjem, flytting, mindre kontakt med foreldre i hverdagen, og så videre. Vi vet også at det går ganske bra for mange etter samlivsbrudd - både for de voksne og barna.


Ideal? Er det livslange parforholdet fortsatt et ideal i vår tid i vårt land?  Har vi ikke lenger èn kulturell norm når det gjelder parforholdet? Det kan se ut som vi - både som samfunn, individer og par - på den ene siden har stor tro på parforholdet som et livslangt forhold. At støtte, glede, tillit, kjærlighet, omsorg for hverandre både i medgang og motgang er det idelle. Troen på det lykkelige og gode samlivet lever sterkt i oss.


Personer som flytter sammen eller gifter seg har intensjoner om å leve sammen på livstid. På den annen side kan det se ut at vi har tro på parforholdet for en periode i livet.


Tror vi på det selv når vi lover at vi skal være der for hverandre til døden skiller oss, i gode og onde dager? Eller er det slik at vi er blitt pragmatiske i vår livsanskuelse rundt dette? Er det greit å gå fra hverandre når vi ikke elsker hverandre lenger? Eller når den ene føler det slik?  «I gode og onde dager» - har det blitt til «så lenge vi har det godt sammen?»  Og hvor vesentlig er vår egen overbevisning og erfaringer om samliv og «samfunnets» ideer om det samme for vår egen innsats for å bevare og utvikle parforholdet?

For vanskelig? Har vi det dårligere sammen nå enn tidligere? Er det slik at det alltid har vært vanskelig å leve sammen, men nå er det mulig å avbryte forholdet på grunn av likestilling og andre ordninger i samfunnet? Eller vektlegger vi ikke lenger arbeidet med å bevare forholdet i «gode og onde dager»? Er vi i ferd med å få mange forskjellige ideer om samliv og parforhold?  Og er disse ideene skjult? - eller usagte? Både tabuiserte og tillatte? Dette synes jeg er en verdidebatt å gå inn i - og her vil jeg tro at leserne har mange innspill å komme med.

Er det livslange parforhold fremdeles idealet eller er det helt i orden å ha flere parforhold i løpet av et liv?

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere