Kristin S. Breda

Alder: 59
  RSS

Om Kristin S.

Jeg er klinisk sosionom/familieterapeut og er leder for Enhet 0-13 år på Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk, Sykehuset Østfold. Skriver i Vårt Land i spalten Du&Jeg om temaet «Leve sammen» – om samliv og familieliv. Innleggene mine blir publisert på denne bloggen. Kom gjerne med kommentarer og ideer til hva jeg skal ta opp i spalten. Les mer om Du&Jeg her: http://www.vl.no/magasin/duogjeg/article3349882.ece

Følgere

Mine, dine, våre barn

Publisert rundt 12 år siden

Hvordan opplever barn det når foreldrene bryter opp og går inn i nye parforhold?

Etter samlivsbrudd og etablering av nye parforhold kan det oppstå konflikter omkring samarbeid om barna. Hvordan påvirkes barn av av det?

Tenk dere Per og Kari som har vært gift i 11 år når parforholdet avsluttes. De har to barn sammen: Lise på ti år og Harald på syv.

Kari og Per blir enige om at barna skal bo hos begge like mye; annenhver uke hos hver av dem. De er opptatt av at barna skal ha god kontakt med begge foreldre også etter samlivsbruddet. Lise skaffer seg en leilighet i nærheten slik at det er kort vei mellom foreldrene. Barna er lei seg for at foreldrene ikke lever sammen lenger, men foreldrene samarbeider bra og klarer å møte barna og deres behov godt.

Hanne, Trine og Thomas. Så går det noen måneder og Per treffer Hanne som bor på andre siden av byen. Hun har Trine på ni og Tomas på syv år fra et tidligere forhold. De bor hos Hanne og har samvær med sin far annenhver helg og en ettermiddag i uken.

Etter noen måneder bestemmer Per og Hanne seg for at Per skal flytte sammen og gifte seg. Per vil at barna flytter sammen med ham til Hanne. Kari syns imidlertid ikke det er noen god idé. Hvis barna skal bo hos faren annenhver uke, må de kjøres til skolen. Kari mener at begge barna trenger daglig kontakt med venner i nærmiljøet. Derfor vil hun at barna heller skal bo fast hos henne og være annenhver helg hos faren.

Per blir irritert på Kari siden han ikke vil miste kontakten med barna i hverdagen. Dessuten vil det bety at han må betale mer i barnebidrag og det passer dårlig. Per og Kari krangler med hverandre om dette. Både Lise og Harald hører og ser at mamma og pappa krangler og er sinte og sure på hverandre. De hører også at pappa snakker med Hanne om hvor umulig Kari er, og de hører mamma klage til sine foreldre og venner om hvor vanskelig Per gjør ting når han skal gifte seg og flytte. Barna hører også at mamma er urolig for hvordan pappas nye kjæreste vil påvirke og ta vare på Lise og Harald.

Etter noen samtaler på Familievernkontoret blir Per og Kari enige om en ny avtale om barna. De skal bo hos Kari og være hos far fra onsdag til søndag annenhver uke, pluss onsdag ettermiddag uken etter.

Begge har fortalt barna hva som skal skje, men ingen av dem har egentlig snakket med dem om hva de tenker og føler.

Lise passer på. Den nye ordningen går fint en god stund. Etter noen episoder hvor klær og utstyr er glemt igjen hos pappa, får Lise høre at mamma blir veldig irritert på pappa. Lise blir lei seg og tenker at hun må hjelpe til så mamma ikke blir sint på pappa, og at pappa ikke glemmer ting. Hun begynner å passe nøye på at både hun og Harald har med seg alt tilbake til mamma. Det synes pappas kjæreste Hanne blir veldig stressende, for Lise maser og spør henne og pappa om alle ting er kommet med når de skal tilbake til mamma. Hanne blir sint og sier til pappa at Kari er umulig som legger det ansvaret på barna. Dette hører Lise, og tenker at hun må passe enda bedre på så ikke mamma, pappa og Hanne blir lei seg. Lise legger stadig større ansvar på seg selv for at ting skal fungere.

Mammas nye kjæreste. Så får også Kari ny kjæreste. De skal ha barn og vil flytte sammen. De vurderer å flytte til nabobyen hvor kjæresten Hans bor, og kjøpe seg eget hus sammen.

Hans har også barn fra et tidligere forhold; Tommy på 14 år og en jevngammel stesønn som er hos ham annenhver helg fra torsdag til søndag.

Kari vil at Lise og Harald skal flytte sammen med henne til nabobyen. Hun vil også at de skal være hos faren sin motsatt helg av hva de er nå, for å få tilpasset det med samværet som Hans har med sin egen sønn Tommy.

Per på sin side vil hverken at barna skal flytte med mor til nabobyen eller at de skal bytte helg, for da vil ikke Per og Hanne få «barnefrie» helger. Hanne sier at det er helt umulig å få faren til hennes barn å bytte helg, fordi det er samme problem hos deres far og hans samboer.

Langvarige konflikter. Det er høylytte samtaler og krangler i alle hjemmene og mellom de voksne. Anklagene om de andres umulige væremåter sitter ofte løst. Mellom flere av foreldreparene blir det langvarige konflikter. Alt dette sliter også på de nye parforholdene.

Alle barna får med seg mye av det som sies og den dårlige stemningen mellom de voksne.

Barna blir triste og lei seg, og de blir sinte, men de kan ikke egentlig vise det til foreldrene sine eller noen andre i familiene. De tror ikke det går an å snakke med noen av dem om dette siden de har erfart at det fører til enda flere krangler mellom de voksne, eller at foreldrene blir lei seg og sinte. Barna vil ikke være illojale overfor foreldrene.

Mange barn i lignende livssituasjoner lever hver dag med vanskelige følelser og tanker uten å kunne snakke med noen om det og uten at foreldre og familie forstår hvor vanskelig det er for dem. De står midt mellom foreldrene og deres nye familier. Noen barn blir kanskje tapre som smiler og tilpasser seg. Andre blir sinte og utagerende. Noen får konsentrasjonsvansker eller psykiske plager senere i oppveksten.

Voksnes ansvar. På Familievern-kontorene snakker vi jevnlig med barn i forbindelse med at foreldrene er uenige om løsninger rundt barna etter samlivsbrudd. Nesten alle sier at det viktigste for dem er at foreldrene slutter å krangle. De vil heller ikke være budbringere mellom foreldrene fordi foreldrene ikke klarer å snakke sammen.

En viktig jobb for oss er å hjelpe foreldre å forstå hvor vanskelig det er for barna å bli dratt mellom sine to foreldre som de er glade i.

På nettsiden ung.no er det mange unge som ber om hjelp til hva de skal gjøre når foreldrene krangler om samarbeidet om dem. Barneombudet får også mange slike henvendelser. Familievernkontorene gir tilbud til både foreldre og barn med disse problemene. Helsesøstre over hele landet er tilgjengelige for barn og unge.

For de barna det gjelder er foreldrenes alvorlige og vedvarende konflikter et stort problem. Ansvaret for endring er de voksnes!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere