Torbjørn Røe Isaksen

Alder: 43
  RSS

Om Torbjørn Røe

Jeg kommer fra Porsgrunn i Telemark. Kunnskapsminister 2013 – . Innvalgt på Stortinget fra Telemark.

Redaktør i det konservative tidsskriftet Minerva - www.minerva.as Minerva har en klar borgerlig profil, men vil samtidig utforske spenningene mellom konservativ, liberal, liberalistisk og kristendemokratisk tankegang. Vi har bidrag fra hele det ikke-sosialistiske spekteret, fra KrF via Høyre til Frp.

Følgere

Lærerutdanning med høyere status

Publisert rundt 5 år siden

Faglig dyktige lærere er nøkkelen for å få en kunnskapsskole der elevene lærer mer. Da må vi heve både kvaliteten og statusen til ­lærerutdanningen, og få flere av de ­aller beste studentene til å ville bli lærere.

Regjeringen har innført et krav om at studenter som starter på lærerutdanningen må ha karakteren fire i matematikk. Dette er matematikken alle elevene har i 1. og 2. klasse på videregå­ende skole. På sikt ønsker vi også å heve karakterkravet til fire i norsk og engelsk.

Motiverte. Dette gjør vi fordi vi ønsker at flere av de dyktigste og mest motiverte studentene skal velge å bli lærere. Sammen med blant annet innføringen av en femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere, skal vi gjøre vårt for å heve både kvaliteten og statusen til lærer­utdanningen. En effekt av at vi har økt kravet til fire, er at vi allerede i år har fått mange flere søkere med fire i matematikk enn det var i fjor.

Vårt Land er i sin leder 18. august kritisk til endringen, og mener vi bør vurdere å utsette innføringen av firerkravet slik at vi kan ta inn flere studenter på lærer­utdanningen.

Jeg er enig i at vi trenger flere søkere og det er derfor vi har gjort endringer for å øke statusen. For med unntak av i fjor, har det i alle de siste ti årene vært flere planlagte studieplasser enn studenter på landets lærerutdanninger.

Fullføre. Vi må også få flere av de som starter på lærer­utdanningen til å fullføre og 
bli gode lærere. Forsk­ning viser at studenter med gode karakterer fra ­videregående skole, har større sjanse for å fullføre studiet de starter på. Det betyr at det ikke nødvendigvis blir færre lærere, selv om vi har satt et høyere krav enn før.

For å gi motiverte søkere med tre i mate­matikk en ekstra sjanse, etablerte vi et forkurs der de kunne kvalifisere seg. 124 studenter greide dette, men selvsagt hadde­
vi håpet at enda flere skulle få bestått.

Jeg skjønner at de som ikke besto, er skuffet. Det er første gang vi har hatt et slikt forkurs til lærerutdanningen, og vi skal sammen med studiestedene evaluere hvordan kursene har blitt gjennomført –for å se hva som kan bli bedre.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22.8.2016

Gå til innlegget

Styrker arbeidet mot mobbing

Publisert over 5 år siden

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø hvor de trives og får mulighet til å lære. Derfor legger regjeringen frem en ny antimobbepolitikk.

Altfor mange barn opplever å bli mobbet på skolen, på skoleveien eller på internett, og tidligere tiltak for å bekjempe mobbing har ikke virket godt nok. Derfor jobber regjeringen nå med en ny antimobbepolitikk som har som mål å gi alle barnehagebarn og elever en trygg hverdag.

I et innlegg skriver byråd for oppvekst i Oslo Tone Tellevik Dahl at oppfølgingen av Djupedalutvalget, som i 2015 foreslo en lang rekke nye tiltak mot mobbing, har tatt for lang tid. Jeg har forståelse for utålmodigheten, men hun tar feil.

Da vi kom inn i regjeringskontorene, utvidet vi mandatet og forkortet fristen til Djupedalutvalget for å få fortgang i arbeidet, og i løpet av kort tid kommer vi til å legge frem flere konkrete tiltak mot mobbing. Vi vil blant annet foreslå at kommuner som ikke gjør nok for å stoppe mobbing kan få økonomiske sanksjoner, og vi skal gjøre det enklere for elever og foreldre å klage på hvordan skolen håndterer en mobbesak. Dette er tiltak som skal bidra til en helhetlig politikk som både forebygger mobbing og styrker rettighetene til de som mobbes.

I tillegg har vi allerede satt av om lag 40 mill. kroner i 2016 til arbeidet for et godt læringsmiljø. Disse pengene skal blant annet brukes for å hjelpe de skolene som sliter mest med mobbing og styrke kompetansen til lærere. Regjeringen har også styrket skolehelsetjenesten med til sammen 760 mill. kroner. Vi legger da til rette for at skolehelsetjenesten, psykologer og miljøarbeidere kobles tettere på i arbeidet mot mobbing. Nylig signerte også Regjeringen og tolv sentrale organisasjoner i skole og barnehage et nytt Partnerskap mot mobbing.

Jeg skal ta mitt ansvar som kunnskapsminister i kampen mot mobbing. Samtidig er vi avhengige av at skoleeiere som Tellevik Dahl er aktive og bruker de mulighetene de har for å forebygge og bekjempe mobbing på sine skoler. Vi har alle – enten vi er foreldre, skoleledere, lærere eller politikere – et ansvar for at alle barn skal få en mobbefri hverdag.

 

Gå til innlegget

Høyere krav vil gi en bedre skole

Publisert rundt 7 år siden

Regjeringen har lagt frem Lærerløftet – flere reformer som i sum skal bidra til en skole der elevene lærer mer.

Det er godt dokumentert at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke. Derfor inneholder Lærerløftet en rekke tiltak for å styrke lærerne faglig.

I dag er det slik at mer enn én av tre elever får karakter 1 eller 2 på matematikkeksamen når de går ut av grunnskolen. Norske elever har rett og slett for svake matteferdigheter. Det må vi gjøre noe med.

Matte. Derfor er ett av tiltakene å øke karakterkravet fra 3 til 4 i fellesfaget matematikk fra studieforberedende utdanningsprogram for dem som vil inn på lærerutdanningen. Kravet skal gjelde fra og med høsten 2016. 

Hensikten med karakterkravet er å heve nivået på søkerne til lærerutdanningen – ikke å stenge motiverte folk ute fra læreryrket. Derfor vil det bli mulighet å gjennomføre et forkurs i matematikk for dem som ikke har en firer i faget fra videregående. Dersom man består en avsluttende eksamen – som krever et ferdighetsnivå tilsvarende karakteren 4 –  vil man være kvalifisert til å komme inn på lærerutdanningen.

I tillegg viderefører vi dagens regel om at elever som har bestått matematikk på høyere nivå på videregående, også oppfyller opptakskravet.

Ønsket. Professor Karl Øyvind Jordell er (Vårt Land 14. oktober) bekymret for at innføringen av et strengere karakterkrav i matematikk kan føre til at lærerutdanningen vil måtte konkurrere med andre viktige utdanninger om de flinkeste folkene. Men dette er en ønsket utvikling. Regjeringen vil ha flere av våre beste unge til å velge lærerutdanning og jobbe i skolen.

Skal vi leve av kunnskap i fremtiden, må grunnlaget legges i skolen. Regjeringen har et langsiktig perspektiv. Lærere med solid faglig tyngde er den beste investeringen i fremtidens kunnskapsskole.

Gå til innlegget

En mangfoldig skolesektor

Publisert rundt 7 år siden

Regjeringen ønsker en friskolelov som tillater et litt større mangfold. Samtidig er det viktig for oss å videreføre forbudet mot å ta utbytte, og det gjøres enda klarere at midlene til friskolevirksomhet skal komme elevene til gode.

De aller fleste elever i Norge går i en offentlig skole, og slik kommer det til å være også fremover. Derfor er jeg først og fremst opptatt av å gjøre den offentlige skolen best mulig, og derfor har vi blant annet satt i gang tidenes videreutdanningsløft for lærerne. Samtidig ønsker vi å gi rom for nytenkning og nyskaping i skolesektoren. Her kan private aktører gi positive bidrag. Derfor ønsker regjeringen å åpne for å gi mulighet til å starte skoler som for eksempel realfagsgymnas eller rørleggerskole.

LES HØRINGSDOKUMENTER OM FORSLAG TIL NY FRISKOLELOV

I den gjeldende privatskoleloven er det et krav om at private skoler må drive på et særskilt grunnlag eller formål for å kunne starte. Dette har i hovedsak begrenset seg til skoler med et religiøst grunnlag, skoler som spesialiserer seg på toppidrett, eller skoler som har en anerkjent pedagogikk som Montessori eller Steiner.

Vi oppdaterer og viderefører på mange måter loven fra 2007, men åpner for at flere gode krefter kan bidra til innovasjon og utvikling av skolesektoren. For oss har det vært viktig å finne en god balanse mellom et regelverk som åpner for noen flere friskoler enn i dag, men som er enda klarere på at offentlig støtte til private skoler skal komme elevene til gode. Vi mener vi har laget en lov som kan få bred støtte og stå seg over tid, og bidra til stabilitet og forutsigbarhet for skolene.

Det gjør vi gjennom å videreføre dagens godkjenningsordning med krav til grunnlag, men i tillegg åpnes det for private videregående yrkesfagskoler og profilskoler. For å kunne kalles en profilskole må skolen ha spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, eventuelt en alternativ pedagogikk. En profilskole skal representere noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler eller godkjente friskoler.

Samtidig videreføres og tydeliggjøres forbudet mot å ta utbytte, og det understrekes at drift av frittstående skoler ikke skal være forretningsvirksomhet. Det foreslås nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt til skolene for å sikre at offentlige penger ikke misbrukes.  Vi ønsker også å ha anledning til å kunne straffe skoler ved alvorlige lovbrudd. Derfor gir den nye loven mulighet til å gi karantene ved alvorlige brudd på regelverket.

Nå er loven sendt på høring, og vi forventer mange og gode innspill. Det endelige resultatet skal sikre en sektor som består av seriøse aktører som representerer et verdifullt supplement til den offentlige skolen.

 

Gå til innlegget

Tale til Holocaustmarkeringen

Publisert nesten 8 år siden

Her er kunnskapsminister Torbjørn Røe Issksens tale på Akershuskaia 27.1.2014 ved markeringen av den internasjonale Holocaustdagen.

Av Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Your majesty, honorable guests and dear friends. We come toghether to remember one of the darkest parts of human history, the Holocaust. It is now 72 years since Donau was docked just here. 532 humans were stowed into the ship.

They were treated as cargo, not human beings. In the ships manifest it says “cargo: Jews” When people are regarded as things, animals or coakroaches things have already gone terribly wrong. If we let even one person be dehumanized, we are all at risk. It is every generation’s responsibility to make sure that such evil will never happen again. And so we gather here, every year, to remind each other.

Av de 772 jødene som ble deportert fra Norge, kom bare 34 tilbake i live. I Holocaust ble millioner av jøder, rom, romani, homofile, funksjonshemmede og politiske fanger tatt livet av på grunn av en forestilling at det finnes menneskeraser. I alt tok nazistene, i løpet av andre verdenskrig, livet av 25 millioner sivile.

Det er helt ufattelige tall. Men vi klarer på et vis å forholde oss til tallene. Det er helt umulig å forstå hvor mange menneskeskjebner de rommer.

Vi har et ansvar for at vi aldri reduserer historien om Holocaust kun til tall. Vi må formidle historien om menneskene, om enkeltskjebnene, til nye generasjoner. Vi må sørge for at de ikke bare forstår, men kjenner hvorfor vi aldri kan la noe slikt skje igjen. For ideene og hatet som ledet til Holocaust er ikke borte.

Folk i Norge utsettes fremdeles for rasisme, antisemittisme og hatkriminalitet. Det understreker bare hvor viktig det er at vi aldri gir opp. Vi kan aldri si oss ferdig med å bygge et godt samfunn. Det er fristende å si at kunnskap er nøkkelen til å bekjempe ondskap. Det er løsningen på mange av de andre utfordringene vi som samfunn står ovenfor.

Men kunnskap er i seg selv er ingen vaksine mot ondskap. I et brev som ble funnet i Auschwitz, i 1945, står det:

Kjære lærer. Jeg har overlevd en konsentrasjonsleir. Jeg har sett ting ingen mennesker burde være vitne til: Gasskamre bygd av lærde ingeniører. Barn som ble forgiftet av velutdannede leger. Spedbarn som ble drept av erfarne sykepleiere. Kvinner og barn skutt og drept av folk med eksamener fra gymnas og universiteter […].

Verken kunnskap eller lange utdanninger er en garanti mot ondskap. Men la oss heller ikke trekke den omvendte slutningen. Kunnskap er heller ikke ond. Det er hvordan vi bruker kunnskap som er avgjørende. Brevet fra Auschwitz fortsetter: ”Jeg er blitt skeptisk til utdannelse”. Før forfatteren av brevet retter en bønn til læreren: ”hjelp elevene dine å bli gode mennesker[…]”.

Og dette er kjernen. Vi må, som samfunn, ta ansvar for at barna våre også lærer å bli gode mennesker og medborgere. En stor del av det ansvaret må vi ta som foreldre, besteforeldre, naboer eller gjennom andre roller vi har i livet til et barn. Vi må gå foran som gode eksempler i holdninger og oppførsel.

Men som fellesskap har vi også gitt skolen en viktig rolle. Skolen skal gi barn de grunnleggende ferdighetene og den kunnskapen de trenger i voksenlivet. Men like viktig er det at skolen gir hvert barn den grunnmuren de trenger for å kunne orientere seg i samfunnet, ta del i det offentlige ordskiftet og utvikle seg som menneske. Hjørnesteinen i en slik grunnmur er verdiene vi bygger fellesskapet vårt rundt, som frihet, mangfold, menneskeverd, likhet og rettsikkerhet.

Mange av disse verdiene ble befestet i lovs form allerede i 1814. Det feirer vi i år. Men vi skal også bruke grunnlovsjubileet til å minne om at en god lov også bare er utgangspunktet for et godt samfunn. I 1814 inneholdt den samme loven en paragraf to som forbød jøder adgang til riket. I dag rister vi på hodet over en slik bestemmelse. Heldigvis. Samtidig som paragraf to er skammelig, er den også en påminnelse om at det nytter å kjempe for det som er rett. Vi kan endre både lovene og holdningene våre. Verken kunnskap eller grunnloven kan garantere oss et godt samfunn. Det er verktøy vi må bruke når vi skal skape et godt samfunn.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere