Torbjørn Røe Isaksen

Alder: 43
  RSS

Om Torbjørn Røe

Jeg kommer fra Porsgrunn i Telemark. Kunnskapsminister 2013 – . Innvalgt på Stortinget fra Telemark.

Redaktør i det konservative tidsskriftet Minerva - www.minerva.as Minerva har en klar borgerlig profil, men vil samtidig utforske spenningene mellom konservativ, liberal, liberalistisk og kristendemokratisk tankegang. Vi har bidrag fra hele det ikke-sosialistiske spekteret, fra KrF via Høyre til Frp.

Følgere

Trenger alle hender

Publisert over 2 år siden

At flere må inkluderes i arbeidslivet er en forutsetning for at vi skal håndtere eldre-bølgen og samtidig holde skattene nede på et bærekraftig nivå i årene som kommer. Nå må næringslivet selv ta et større ansvar.

Utfordringene vi som samfunn står overfor er kjent: Eldrebølgen innebærer at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt, samtidig som utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Sagt på en annen måte vil en stadig tyngre bør havne på stadig færre hender. En slik utvikling setter utvilsomt press på velferdsstaten. Nøkkelen for å møte denne utfordringen er å få flere i arbeid – og vi er avhengige av næringslivet for å få det til.

Trenden må snus

Det siste tiåret har utviklingen gått feil vei: Fra 2008 og frem til 2017 gikk andelen voksne i arbeid ned fra nesten 72 prosent til 67 prosent. Selv om trenden nå har snudd, og andelen økte med nesten et prosentpoeng mellom 2017 til 2018, har vi fortsatt en lang vei å gå bare for å komme tilbake igjen til nivået før
finanskrisen. Det er en utfordring både for velferdsstaten og for den enkelte.

Vi vet at det er lite som er mer viktig for oss mennesker enn å ha en jobb å gå til. Gjennom jobben er vi en del av et miljø, vi opplever utfordringer og mestring, vi bidrar til verdiskaping og vi får en større økonomisk uavhengighet. Alt dette er viktig for menneskers selvfølelse og livskvalitet.

Regjeringen ønsker at flere skal
inkluderes i arbeidslivet. Det er bakgrunnen for at vi i 2018 startet inkluderingsdugnaden. Den innebærer at offentlige og private aktører jobber sammen for å inkludere flere som i dag står utenfor. Grunnen til utenforskap er sammensatt. Noen sliter med å få fast jobb fordi de har hull i CV-en, andre holdes utenfor fordi de har en nedsatt funksjonsevne. Noen sliter med å komme inn i arbeidslivet av helt andre årsaker. Felles for de fleste er uansett et ønske om og evne til å bidra til samfunnet og i arbeidslivet hvis de får en sjanse.

Vi har satt oss ambisiøse mål: Fem prosent av alle nyansettelser i staten skal være av personer som av en
eller annen grunn sliter med å komme seg inn i arbeidslivet. Men skal vi få til endringer som monner, trenger vi at handlekraftige private aktører også bidrar til å dra lasset.

I næringslivets interesse

Mange private arbeidsgivere er gode allerede i dag. I fjor besøkte jeg den lille bedriften Snekker Lars i Funnefoss på Romerike som har tatt inn både nyankomne flyktninger og folk på arbeidstrening fra Nav. Mange større bedrifter gjør lignende ansettelser. For eksempel har Telenor jobbet systematisk med å ta inn funksjonshemmede og folk med hull i CV-en gjennom sitt prosjekt Telenor Open Mind.

Fra regjeringens side skal vi jobbe med å legge enda bedre til rette for at private selskaper kan ta dette ansvaret, for eksempel gjennom en forsterket lønnstilskuddsordning. Men det vil også kreve noe av næringslivet – først og fremst at man er villig til å satse på de som ikke har en A4-bakgrunn.

Og la meg slå fast med en gang:
inkludering i arbeidslivet er en god deal for alle parter. Jeg har allerede nevnt noe av grunnen til at en jobb å gå til er viktig for folks livskvalitet, så la meg hoppe rett over til hvorfor det er en god deal for samfunnet og for næringslivet.

Flere mennesker i jobb har særlig to store gevinster for samfunnet: Nummer 1 er at det gir større skatteinntekter som igjen finansierer velferdstjenestene våre, og nummer 2 er at det gir lavere utgifter i form av offentlige støtte­ordninger til dem som står utenfor. I tillegg er det påvist at det å ta del i arbeidslivet har en positiv helsegevinst, så vi kan også medregne at offentlige utgifter på dette området blir lavere enn de ellers ville vært.

Konkurransedyktig skattenivå

Heller ikke for næringslivet handler inkludering i arbeidslivet om ren idealisme og gode hensikter. Tvert imot er det i høyeste grad i næringslivets egeninteresse. Dersom vi ikke klarer å få flere ut i arbeid er det vanskelig å se hvordan vi skal kunne møte
eldrebølgen og andre utfordringer uten kraftige skatteskjerpelser – uavhengig av hvem som sitter i regjeringen. De av oss som ønsker et fortsatt ansvarlig og konkurransedyktig skattenivå må derfor gjøre det vi kan for å sikre at flest mulig av dem som kan, får sjansen til å bidra i arbeid. En skal heller ikke kimse av effektene det har på arbeidsmiljøet i et selskap når noen som ellers ville stått utenfor tas inn i varmen.

Jeg leter stadig etter flere løsninger for hvordan vi kan inkludere flere i
arbeidslivet, til det beste for den enkelte, samfunnet og næringslivet. Derfor har jeg invitert noen av Norges største arbeidsgivere – blant annet Posten, Equinor, NorgesGruppen og Orkla – til et toppmøte om hvordan næringslivet kan bidra til å inkludere enda flere.
Regjeringen skal selvsagt jobbe for bedre inkluderingsdugnad, men næringslivet må også ta ansvar.

Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister (H)

Gå til innlegget

Uakseptable ord

Publisert rundt 4 år siden

Norske jøder skal vite at regjeringen tar sterk avstand fra konspirasjonsteorier fremsatt av en kynisk partileder for å skaffe seg oppmerksomhet før valget.

(Skrevet av Jan Tore Sanner, Kommunal- og moderniseringsminister; og Torbjørn Røe Isaksen, Kunnskapsminister)

Til info: Vårt Land er felt i PFU for denne saken. Les PFUs uttalelse her.

Norske jøder skal vite at regjeringen tar sterk avstand fra konspirasjonsteorier fremsatt av en kynisk partileder for å skaffe seg oppmerksomhet før valget.

Fra tid til annen dukker det opp uriktige, uhyrlige og uakseptable påstander om jøder eller andre minoriteter i den offentlige debatten. Denne gangen er det Vårt Land som har omtalt de oppsiktsvekkende uttalelsene fra det kontroversielle partiet Alliansen.

Dilemma

Vi som ansvarlige statsråder og politikere står da i et dilemma: Hvis vi er tause kan vi bli oppfattet som unnfallende overfor denne type uakseptable utsagn. Hvis vi tar til motmæle vil de som fremmer slike utsagn få enda mer oppmerksomhet.

Ettersom den seriøse avisen Vårt Land nå har gjengitt kontroversielle påstander om skjult jødisk innflytelse, finner vi det riktig å si tydelig fra: Dette er ikke akseptabelt. De fremstår som gamle konspirasjonsteorier fremsatt i en ny drakt. Gjennom kyniske utspill og ord som «sionistisk påvirkning» ser det ut til at partiet ikke skyr noen midler for å få oppmerksomhet.

Dessverre velger Alliansen å spille på grumsete mistenksomhet og mistro mot jøder, noe som først og fremst går utover norske innbyggere som møter disse holdningene i hverdagen. Når vi vet at «jøde» brukes som skjellsord, at myter om og negative holdninger til jøder er et problem som mange føler på kroppen, er det både et moralsk og medmenneskelig svik å spille opp under dette for personlig gevinst.

I oktober i fjor lanserte regjeringen en handlingsplan mot antisemittisme. Blant de elleve tiltakene i planen er blant annet økt kunnskap om jødedommen og jødisk liv og historie i Norge, og å opprette et pilotprosjekt for å følge antisemittiske holdninger på nett. Alle politidistrikter skal også få på plass et system for å registrere antisemittisme.

Å stå opp

I november la regjeringen frem en strategi mot hatefulle ytringer. Slike ytringer kommer i mange ulike former, men har som formål å ramme mennesker eller grupper. En viktig del av strategien for å bekjempe hatefulle ytringer er å stå opp mot dem når de kommer. Vi, og andre politikere, tar jevnlig til motmæle i sosiale medier – det er strengt nødvendig!

Vi mener den aktuelle partilederen har tydd til hatefulle ytringer når han legger frem konspirasjonsteorier om sionistisk innflytelse. Vi beklager at dette fremsettes som påstander i offentligheten. Når de først er ute vil vi si klart og tydelige fra om at vi tar avstand fra påstandene. Samtidig vil vi oppfordre mediene til å behandle slike utspill med varsomhet, slik at ikke flere fristes til å komme med hatefulle ytringer for å skaffe seg oppmerksomhet.

Det er ikke minoritetenes ansvar å bekjempe fordommer mot seg. Det er et ansvar vi som storsamfunnet skal ta sammen. Vi skal stå sammen mot hatet og fordommene.

Gå til innlegget

Luther påvirket vårt språk

Publisert nesten 5 år siden

Martin Luthers bibeloversettelse hadde konsekvenser også for vår dagligtale.

Ordtak som «å bite tennene sammen» og «ulv i fåreklær» inngår naturlig i vår dagligtale. Men visste du at de faktisk er importert fra tysk, og at Martin Luther regnes som opphavsmannen?

I år er det 500 år siden reformasjonen, og Martin Luthers læresetninger på døren i Wittenberg. Reformasjonen innledet ikke bare en kirkelig og samfunnsmessig omveltning, men også en språklig.

Folkelig

Som et ledd i å gjøre kristendommen mer folkelig, oversatte­ Luther Bibelen fra latin til tysk. Han må ha hatt en ganske så utrolig ­arbeidskapasitet, for dette skjedde i løpet av kun elleve uker. Hans oversettelse av Bibelen fikk store ringvirkninger for utviklingen av tysk, faktisk omtales Luther som en av grunnleggerne av det tyske språk. Ikke minst fordi han fant opp gode og tydelige språklige bilder, for å kunne gjøre Bibelen levende for folk.

Gjennom de nære bånd som har vært mellom mange europeiske språk – og mellom norsk og tysk – ble Luther også viktig i utviklingen av det norske språket. Når man behersker tysk, ser man tydelig det nære slektskapet mellom språkene, den nordtyske dialekten «plattdeutsch» har til dels mer felles med skandinaviske språk enn tysk. Å snakke heter ikke «sprechen» men «schnacken».

Tette bånd

Tyskland er et av Norges viktigste eksportmarkeder. Også innenfor kultur og forskning, er det tette bånd mellom Norge og Tyskland. Mange nordmenn har nytt godt av tyske­ støtteordninger som Ruhrgas-avtalen og DAAD for å dra på forsk-ningsopphold til Tyskland.

Det er derfor et mål å få flere unge mennesker i Norge i dag til å ta tysk på skolen. Å beherske tysk, betyr også at man på en helt annen måte får innblikk i landets historie og kultur.

Dessverre har tysk-faget hatt et litt dårlig rykte. Berlin har vært byen nordmenn elsker, men entusiasmen for å lære seg språket har ikke vært like stor. Som Klara Wade skrev i sitt strålende innlegg på NRK Ytring i 2015 ( «En hyllest til tysk»): «Tysk har et omdømmeproblem. Det blir fremstilt som hardt, anstrengt og aggressivt. Det er heldigvis bare fordommer». Det ser ut til at dagens unge også har skjønt det siste poenget. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at etter en nedgang, tar nå stadig flere tysk på ungdomsskolen.

Tettere samarbeid

Dette er i tråd med det Regjeringen arbeider for. Flere norske elever og studenter bør få mulig­het til å ta hele eller deler av sin utdanning i Tyskland, og retten til støtte­ til korte studieopphold i Tyskland for hele skoleklasser, er derfor utvidet. Et annet viktig mål har vært å senke terskelen for skoler som vil ta initiativ til et tettere samarbeid med Tyskland, gjennom å øke bevilgningene slik at flere kan få støtte. Man har også utvidet de eksisterende ordningene med støtte til språkkurs gjennom Lånekassen, for å legge bedre til rette for at studenter skal kunne velge utdanning i Tyskland og andre ikke-engelskspråklige land.

Luther som lokkedue

Vi tror at det Europa trenger i urolige tider er mer samarbeid – ikke mindre. Å lære seg et fremmedspråk er en god måte å fremme forståelse på tvers av grenser. Nettopp i jubileumsåret 2017 kan det være viktig å fremsnakke tysk ekstra, fordi språket både er nyttig for norsk næringsliv og gir innsikt i en kultur og historie som har påvirket oss mye. Om man ikke skal bruke Martin Luther som «lokkedue» (en annen av hans ordkreasjoner) kan nettopp reformasjonen og de store konsekvensene den fikk også for Norge, kanskje gjøre flere nordmenn nysgjerrig på språket?

Av Torbjørn Røe-Isaksen (H) og Jana Midelfart Hoff, bystyrepolitiker Bergen (H), 
tidligere student i Tyskland

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 07.02.2017

Gå til innlegget

Bioteknologi kan forme liv og samfunn

Publisert rundt 5 år siden

Det ligger store medisinske muligheter i bioteknologi, men også et behov for klare etiske grenser.

Da jeg deltok i NRKs program På bortebane,­ besøkte vi en fertilitetsklinikk i USA. «Hvis jeg ønsker meg en jente med blondt hår og blå øyne, kan jeg få det da?» spurte jeg en av legene. «Det er fullt mulig, men vi har egne interne retningslinjer som ikke tillater det», svarte han.
Det er ikke science fiction med seleksjon av egenskaper hos fostre. Det er en realitet.

Tekno­logien sprenger grenser, og dette skaper nye muligheter for bedre medisinsk behandling og oppfølging av medfødte lidelser, men også fallgruver.
Bioteknologilovgivning dreier seg om problemstillinger rundt fosterdiagnostikk, forskning på genmateriale, surrogati, og donasjon av kjønnsceller, for å nevne noe.

Flere av problemstillingene berører grenseoppdragningen mellom å bruke teknologien til å hjelpe flest mulig, og grunnleggende spørsmål om identitet, menneskeverd og tilhørighet. Skal teknologien selv få avgjøre hvor grensene går, ­eller skal vi i fellesskap trekke opp noen etiske rammer? Hvordan skal bioteknologien reguleres i fremtiden? Hva skal være politikkens svar?

Uholdbart. Vi kan ikke ta utgangspunkt i laissez-faire. Det er etisk uholdbart dersom det teknologiske, og ikke det etiske, skal sette grensene for utviklingen.

Slik jeg ser det, er det spesielt to utfordringer som melder seg, som vi må ha gode politiske svare på. Det ene er at barnets beste må ivaretas. Alle barn er selvstendige individer med unike behov. Som politisk prinsipp må vi like fullt forutsette at hensynet til barnets beste alltid skal gå foran andre hensyn. Mulig-
hetene bioteknologien gir må ikke gjøre at vi setter rettigheten til å få barn først.

Samtidig mener jeg vi må sørge for at samfunnet gir plass til alle. Flere barn enn noen gang vokser i dag opp med to fedre, frivillig enslige mødre, eller to mammaer. Selv om det er forbudt ved norsk lov, finnes det i Norge i dag et økende antall surrogatibarn som er unnfanget i utlandet. Vi må aldri betvile at disse foreldrene elsker sine barn like mye som alle oss andre, eller anta at barna har dårligere forutsetninger for å klare seg godt i livet.

Vi må derfor være bevisste også på språket vi bruker. Når vi ikke tillater alle muligheter bioteknologien åpner for, er det for å ivareta visse prinsipper, ikke for å utpeke noen som syndebukk. Høyre skriver i vårt prinsipprogram at «Å bli forelder er et naturlig ønske for mange, men det er ingen rettighet. Staten har ikke rett til å fjerne barns mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav.» Dette må ligge til grunn for all vår politikk på dette området.

Norge restriktivt. Mange ­andre land har valgt en mer ­liberal linje vis-a-vis bioteknologi enn vi har i Norge. Dette mener jeg er den enkle vei. Faktisk også en utrygg vei. På områder der teknologien utvikler seg i større hastighet enn politikken og det allmenne verdisynet i befolkningen, er det klokt å ivareta en restriktiv linje. Vi vet simpelthen ikke hvordan fremtidens medisinske muligheter ser ut.

Etter mitt syn står vi best rustet for å møte en slik fremtid om vi holder fast ved noen tidløse verdier. Dette er verdier som ­ønsker sterke og selvstendige familier, og en stat som hjelper dem til å ta trygge valg. Når vi ikke har oversikt over konsekvensene, bør vi holde igjen. Dette føre-var-prinsippet bør fortsatt ligge til grunn for Høyres politikk.

Med dette vil jeg benytte ­anledningen til å invitere alle interesserte til å delta på frokostmøtet om bioteknologi vi i Høyres programkomité arrangerer på Høyres Hus torsdag 27. oktober kl. 08.00. Dette er et av de viktigste verditemaene vi politikere står ovenfor i dag, og vi trenger grundige diskusjoner om menneskeverd og teknologi.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 27.10.2016

Gå til innlegget

Høyre har ikke sagt ja til eggdonasjon

Publisert rundt 5 år siden

Berit Aalborg tar feil når hun tror programkomiteen i Høyre har snudd fordi eggdonasjon ikke er omtalt.

Berit Aalborg har en fin gjennomgang av bioteknologipunktene i Høyres førsteutkast til stortingsvalgprogram for neste periode («Høyres verdijusteringer», Vårt Land 8. september).

Men hun tar feil når hun tror programkomiteen har snudd fordi eggdonasjon ikke er omtalt. Det at et punkt ikke er omtalt betyr ikke at standpunktet har endret seg. Derfor sa jeg også til Vårt Land og andre i pressen torsdag 7. sept. at programkomiteen planlegger ytterligere runder om akkurat bioteknologi og at det er årsaken til at kapitlet ikke ennå er ferdig.

Berit Aalborg har imidlertid rett i at Høyre har flere familiepolitiske standpunkter som ligner Kristelig Folkepartis standpunkter. Det er derfor vi også lett samarbeider om både verdistandpunkter, og konkrete spørsmål om velferd, skattenivå og ytelser. Vi håper å fortsette samarbeidet med alle de ikke-sosialistiske partiene om slike viktige saker i årene fremover.

Høyre legger vekt på gjennomarbeidede standpunkter i programarbeidet. Programkomiteen ønsker en åpen debatt i Høyre også i bioteknologispørsmål. Derfor kommer vi i høst til å arrangere debattmøter der bioteknologi er tema, og vi arbeider med et åpent seminar om temaet. I tillegg ønsker vi å se nærmere på regjeringens bioteknologimelding når den kommer. I flere spørsmål, deriblant spørsmålet om eggdonasjon ønsker vi derfor å avvente den interne debatten før vi i programkomiteen konkluderer med hva som vil være vårt standpunkt. Om vi sier ja eller nei til eggdonasjon vil derfor først bli omtalt i endelig utkast til stortingsvalgprogram, som kommer i januar 2017.

 

Torbjørn Røe Isaksen, leder i Høyres programkomité

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere