Michael Kohn

Alder: 36
  RSS

Om Michael

Rabbinerstudent i Jerusalem

Følgere

Gud i naturen

Publisert nesten 10 år siden

LES OGSÅ KOHNS INNLEGG: NOAHS ARK MED BOKSTAVELIG LESNING

Gud er gjemt

 "...Jeg kommer til å gjemme mitt ansikt for dem"

5. Mosebok, 31:17

Femte Mosebok forteller oss at en gjemt Gud vil vente oss i fremtiden. For mange er overnaturlige mirakler metoden de velger for å 'bevise' at Gud fins. På den andre siden er det mange som ser på naturens system som 'bevis' på en verden uten en skaper. Jeg tror noe av forvirringen skyldes et galt syn på hvordan Gud har uttrykt sin autoritet, med et fokus på Bibelens kjente tilsynelatende overnaturlige mirakler. I denne artikkelen vil jeg først undersøke det rasjonelle jødiske forholdet til mirakler. Med dette som bakgrunn vil jeg deretter se hvor troende kan 'finne' Gud i en verden der mennesker konstant utfordrer Hans eksistens.

Mirakler

  "Det overnaturlige mirakelet er ikke spesielt velkommen i Jødenes samfunn."

Rabbiner Joseph B. Soloveitchik, The Emergence of Ethical Man, s. 188.

Rabbiner Soloveitchik er kanskje den mest innflytelsesrike rabbineren de siste 50 år. Han var en filosof av rang og en leder for ortodoks jødisk liv i USA. Sitatet fra et av bøkene hans står i sterk kontrast med dagens vanlige forståelse av mirakler i Bibelen. Skal ikke mirakler være overnaturlig? Hvordan kan R. Soloveitchiks syn på mirakler sees i sammenheng med historien om utgangen av Egypt? Der blir som kjent Jødene befridd ved hjelp av 10 plager og kanskje verdens mest kjente mirakel; splittelsen av Rødehavet.

Gersonides forklarte problemet med overnaturlige mirakler slik:

"Når Gud ønsker å utføre mirakler gjør han det via kilder som er mest passende med naturens lover. Dette er fordi den naturlige orden er satt opp av Gud på en perfekt måte... Det er derfor passende at Han vil avvike fra disse (naturen lover) så lite som mulig."

Gersonides, Commentary to Genesis, 6-9, HaToelet Hashvi'i.

 Gersonides forstår naturen som et system Gud har satt i gang. Overnaturlige mirakler er derfor et tegn på at Guds system ikke er bra nok til å fungere på egenhånd.

Med denne forståelsen i bakhånd kan vi se på Maimonides viktige avsnitt om mirakler.

"...vi skal med iherdighet integrere Torah med rasjonell tankegang, og lede hendelser i henhold til naturens regler alle steder dette er mulig. Bare der noe er opplyst om at det er et mirakel, og ikke på noen annen måte kan forklares annerledes, vil vi si at det er et mirakel."

Maimonides, Treatise Concerning the Resurrection of the Dead.

 Fra de tre ovennevnte rabbinerne ser vi en rasjonell forståelse av mirakler. Gersonides understreker at Gud ikke ønsker å ty til overnaturlige mirakler som går på tvers av naturens eget system. Maimonides forklarer at vi burde forstå Bibelen, dersom det er mulig, uten mirakler. Teksten skal også tydelig presisere at en hendelse er et mirakel.

Gersonides og Maimonides er kjent for å være ekstremt rasjonelle i sine ideer, og ble ofte kritisert av den grunn.

Deres ideer om mirakler er derimot også støttet av den kabbalistiske (en filosofisk retning ofte på kant med den rasjonelle) Rabbeinu Bachya ben Asher som stilte spørsmål ved hvorfor Gud skulle ønske å rykke opp sitt eget håndarbeid med rota.

Vi ser at naturens eget system som styres av lover og regler satt i gang av Herren er å foretrekke fremfor overnaturlige mirakler. Naturen er i seg selv et av Guds største underverk.

 Overnaturlige mirakler undersøkt

  "Moses holdt ut sin arm over havet; og Gud gjorde at havet gikk tilbake ved en sterk vind fra øst hele den natten, og gjorde havet til tørr mark, og vannet var delt."

Exodus 14:21

I god Jødisk ånd er det viktig å lese teksten i Bibelen med bibeltolkere i bakhånd. Rashbam forklarer setningen over, slik:

"Herren handlet i tråd med verdens gang, der vind tørker ut og deler elver."

Rashbam, 14:21.


I samme ånd ser vi at gresshopper ble brakt inn over Egypt ved hjelp av en vind fra øst etter at det hadde blåst en hel dag og en hel natt.

Vi ser at dette er noe som hender i Egypt med jevne mellomrom. Her fra en nyhetsartikkel i BBC:

"Millions of the insects swept into Cairo and the surrounding Nile Delta region throughout Wednesday. ...the locusts arrived in Egypt after strong southerly winds blew them away from the Mediterranean Sea."

BBC News, 18.11.2004,
http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4022871.stm.

 Med tanke på de 10 plagene som en helhet, forteller R. Soloveitchik at Bibelen imponerer i måten den forklarer hendelsene i naturlige betingelser. Frosker kom ut av Nilen i det den steg, mens vinden brakte gresshoppene og splittet havet. Andre understreker at lus og fluer er en naturlig konsekvens av at frosker inntar land. Dette igjen kunne føre til at dyr døde. Noe som igjen kan være en forståelig årsak til utbruddet av byller som vi leser om i Bibelen.

R. Soloveitchik gir oss en definisjon på et mirakel i samsvar med den rasjonelle forståelsen.

"Innblandingen av naturen i en historisk prosess er et mirakel. Et mirakel er simpelthen en naturlig hendelse som skaper en historisk metamorfose. Når historien er forvandlet ved innvirkningen av kosmisk dynamikk, har vi opplevd et mirakel."

Joseph B. Soloveitchik, The Emergence of Ethical Man, s. 188.

Vi ser fra disse utdragene at et Jødisk syn på mirakler er en rasjonell ide og ikke en overnaturlig hendelse brakt av Gud. Hensikten er ikke å overstyre det innledende skaperverket. Denne øyeblikkelige forandringen på naturens gang er et tegn på at det var mangler ved det opprinnelige systemet til å begynne med. Dette er forklart av de ovennevnte rasjonelle tenkerne som leser hendelser i Bibelen som mirakler. Hendelser der det er helt tydelig presisert det har forekommet et mirakel, uten andre tolkningsmuligheter, men da et mirakel i samsvar med naturens eget system.

 

Vi kan nå se Bibelens tradisjonelle overnaturlige hendelser som en kjede av begivenheter med en årsak og virkning forklart med naturens lover. Men hvor er Gud i et slikt syn på Bibelteksten og verden?

 

Fra et jødisk ståsted er utfordringen i vår verden å se helt tilbake til den første årsaken. Den drivkraften som setter i gang hele den kreative prosessen. Verden er bygget og utvikler seg med serier av årsaker og virkninger styrt av vitenskapelige lover og regler. Disse har vi heldigvis funnet mange av de siste 100 årene som har gitt en økt forståelse av universets utvikling. En troende sporer hele denne serien med mekanisk styrte konsekvenser tilbake til den innledende pådriver.

 

Naturens lover skal ikke sees i konflikt med Guds eksistens, men det eksakt motsatte. Naturen er en refleksjon av hans autoritet og en manifestasjon av hans visdom. Nettopp derfor er naturens system å foretrekke fremfor overnaturlige mirakuløse hendelser.

 

Rabbiner Samson Raphael Hirsch er rabbineren som intellektuelt formaliserte forholdet mellom Ortodoks Jødedom og viten om den verdslige verden. Han forklarer hvordan en anerkjennelse av naturens lover kan lede oss til å oppdage Gud.

"...Jødedommen er ivrigst etter å få dens tilhengere oppmerksom på at alle naturens fenomener er gjenstand for visse konstante lover... hele universet er styrt av veldefinerte anordninger. Hver livskraft i naturen kan fungere bare innenfor spesifikke grenser. Ikke ved menneskets innfall i et øyeblikk, men bare ved dens egne detaljerte kunnskap om, og anerkjennelse av, disse lovene kan mennesket få naturen til å betjene dens formål. Mennesket selv, derfor, kan utøve kontroll bare om han adlyder de lovene som er nedsatt for ham og for hans verden."

Collected Writings vol. VII s. 254.

 

Vi har sett at Guds plan alltid var å sette naturen i et system som ville styre universet med sofistikerte regler for naturens utvikling. Bibelens kjente mirakler som i dag er så vanlig å se på som overnaturlige hendelser sendt fra oven, ble ikke lest slik av Jødedommens viktigste rasjonelle rabbinere. For R. Soloveitchik ble mirakler sett på som en del av naturens gang. Begivenheters forandrende effekt på den Jødiske nasjonens historie gjorde at de kvalifiserte til betegnelsen 'mirakel'. Fra femte Mosebok så vi at Guds opprinnelige plan var å være gjemt for oss, der de troendes utfordring ligger i å oppleve Gud i naturen. Dette må gjøres i samsvar med å utvikle vår forståelse for universet og strukturen som ligger til grunn for livet på jorden i dag.   

Gå til innlegget

Noahs ark med en bokstavelig lesing

Publisert nesten 10 år siden

På verdidebatt.no har det i det siste versert innlegg rundt vitenskap satt opp mot Bibelen.

Robin Tande skriver i sitt innlegg "Vitenskap og religion kan ikke forenes" at

"problemet tilhører de som tror på Bibelen - helt bokstavelig; og som derfor nekter å forstå hva vitenskap er. At jeg personlig, som ateist, ikke kan forstå at Bibelen kan leses på annen måte, blir irrelevant."

Jeg er ingen ekspert i Kristendommens lesing av Bibelen, men som ortodoks rabbinerstudent har jeg fått god trening i å lese Bibelen med jødiske verktøy som tolkningsgrunnlag. Bibelen i denne artikkelen henviser til Torah, de 5 Mosebøkene.  

Tande bringer et viktig spørsmål opp i lyset når Bibelen skal leses. Er historiene ment bokstavelig? Om de skal leses bokstavelig, er man nødt til å velge mellom en tro på Bibelen på den ene siden og vitenskapen på den andre?

Noahs ark

Vi blir fortalt at Gud beordret Noah til å bygge en ark, samle sammen alle dyrearter, hvor Gud deretter lot det regne i 40 dager som skapte en flom som dekket hele kloden i 150 dager.

Problemene med denne teksten er åpenbare. Hvordan klarer han å mate og stelle dyrene uten noen andre hjelpere enn sønnene og deres koner? Hvordan matet han de dyreartene som har en diett bare bestående av levende dyr? En global flom som er beskrevet i Bibelen ville ha gitt tydelige spor i iskjernen og havbunnen, noe vitenskapen ikke har funnet.

Alle disse spørsmålene kan bli 'løst' om man forklarer dem med mirakler og hjelp fra Gud. Mange velger også å se teksten snakke om en lokal flom. Dette er for meg en anstrengt lesing fordi det ikke er noen hint av verken slike mirakler fra Gud eller tegn på at dette vannet ikke strakte seg over hele jorden. Kapittel 7 i andre Mosebok beskriver at Gud dekket alle fjell med vann og at alle dyr og alt levende som svermet på jorden ble utslettet. Dette ville ikke skjedd ved en lokal flom.

Jeg mener derfor at en bokstavelig lesing av denne teksten er den korrekte. Hvordan kan det la seg gjøre om jeg ikke tror på historiens vitenskapelige sannhet?

 

Bibelen snakker med menneskets språk 

En av måtene Jødedommen tolker Bibelen på er gjennom ideen; "Bibelen snakker med menneskets språk". Denne setningen finner vi i flere jødiske verk. Jeg skal vise til bruken av denne tolkningsregelen gjennom tre innflytelsesrike ortodokse rabbinere. Dette vil så hjelpe oss med å lese deler av Bibelen bokstavelig, men uten å insistere på deres vitenskapelig nøyaktighet.

Rabbiner Samson Raphael Hirsch (1808 - 1888) beskrev bibelteksten slik:

"Bibelen beskriver ikke ting som objektive sannheter kjent bare for Gud, men i form av menneskelig forståelse, der basisen er det menneskelige språk og uttrykk."

R. Hirsch, "Collected Writings," s. 57

 

R. Ibn Kaspi (1279 - 1340) viste ofte til deler av Bibelen som historisme. Han forklarte at

"Bibelen uttrykker ting slik som de var trodd, oppfattet eller praktisert av mangfoldet, og ikke slik de var i virkeligheten."

Rabbi Dr. Isadore Twerski, "Joseph Ibn Kaspi:
Portrait of a Medieval Jewish Intellectual," s. 239-242

 

Ibn Kaspi ser ikke på historien om Noah som en abstrakt sannhet eller leser ord og ideer inn i teksten. I hans øyne må vi lese det meste av Bibelen som bokstavelig, men forstå ulike deler av Bibelen i dens sosiale og historiske kontekst. Ifølge Ibn Kaspi er den tids myter, folketro, tradisjoner og overtro en del av det menneskelige språket som Bibelen er skrevet på.

Maimonides (1135 - 1204), Jødedommens kanskje viktigste filosof, forklarte i samme ånd om den religiøse gruppen Sabians;

"Sabians lære er fjern for oss i dag og krønikene fra den tiden er gjemt. Hadde vi kjent til dem og vært bekjent med hendelsene som utspant seg i de dager ville vi visst i detalj mange av tingene som er nevnt i Bibelen."

Moses Maimonides, "Guide for the Perplexed," III:50

 

Her setter Maimonides Bibelen i et historisk lys ved å vise til en annen gruppe som levde på den tiden. Han understreker at vi har mistet kunnskap om Bibelen fordi vi har tapt innsikt i omverdenen i den tiden Bibelen ble skrevet.

 

Gilgamesj

Full forståelse av Noahs ark kan derfor ikke oppnås uten å se på historien i dens sosiale omgivelser. Vi er heldigvis nå kjent med historien om Gilgamesj og i den, historien om den store syndefloden. Her bestemmer guden Ea seg for å ødelegge og utrydde jorden. Han ønsker derimot å redde kongen Utnapisjti ogbeordrer han til å bygge en båt og ta med seg familie , venner og dyr. Han rir så av regnbølgen for deretter å gi et takkeoffer til guden Ea som har reddet ham. Alt i tråd med Noah og bibelhistorien. Historien om Gilgamesj ble nedskrevet rundt 2000 før vanlig tidsregning. Dette er ca 700 år før ortodoks Jødedom mener historien om Noahs ark ble overgitt til Moses og det Jødiske folk.

Dr. Gary Rendsburg skriver at historien om Gilgamesj var det store litteraturiske verk i den antikke verden. En historie kjent langt utenfor de Mesopotamiske landegrenser. Han er ikke i tvil om at samfunn i Østen på sen bronsealder (1550 - 1200 f.v.t) ville ha kjennskap til Flodbølgehistorien i Gilgamesj og dens helt, Utnapisjti.

Med tekstforståelsen til de ovennevnte rabbinerne blir sammenhengen mellom historien om Gilgamesj og Noahs ark en del av det å forstå selvet Bibelen.

Vi har sett på Jødiske bibeltolkeres metode for å innføre budskap hos Bibelens lesere. Det ble muliggjort gjennom å bruke det menneskelige språk. Dette inkluderer datidens myter, folkeeventyr, idiomer og tradisjoner. Dette var måter å uttrykke budskap på gjennom tanker om verden som ble brukt av folkemassen. Vi kan nå lese historien om Noahs ark bokstavelig - uten at vi tror den forteller oss vitenskapelige sannheter.

 

Teologiske budskaper ut fra en bokstavelig lesing

Bibelen er for jødene fylt med teologiske budskaper. Det er ikke en bok der vi forventer å finne verdenshistorien sett med vitenskapelige øyne. Den første Moseboken er spekket med teologiske ideer og det er i dette lyset vi er nødt til å se på historien om Noahs ark.

 

Avgudsdyrkelse er det alvorligste forbud i Bibelen. Flere av budene i Bibelen retter seg direkte mot hedensk tro som var utbredt i den antikke verden.

Ikke-jødiske historikere har også lagt merke til den unaturlige utviklingen hos det Jødiske folk i forhold til de nærliggende samfunns ideer om Gud og verden.

 

"Israelittene ankom sent på senen og slo seg ned i et land gjennomsyret med innflytelse fra de to overlegne tilstøtende kulturene i Egypt og Mesopotamia. En ville forvente at nykommerne ville assimilert de fremmede tankemåter siden disse var støttet av en klar majoritet. Immigranter fra ørkenen og fjellene hadde gjort slik tidligere..."

Henri Frankfort, "The Emancipation of Thought from Myth," s. 241

 

Bruddet med den hedenske tankegangen hos det Jødiske folket var ikke en naturlig gang i verdenshistorien. Historien om Noahs ark er en del av Bibelens kamp mot hedenske kulturer på det tidspunktet. En viktig forskjell mellom Noah og Utnapisjti er at Noah er en dødelig karakter i motsetning til sin motpart som er trkvart gud og en kvart menneske. Noah er den tiende generasjonen etter Adam. Likeså er den Mesopotamiske helten den tiende i rekken, men han er den siste av de halvgudene som levde i titusener av år, i henhold til Babylonsk tradisjon. Den enerådende Jødiske guden er også en viktig forskjell mellom historiene. Dette reflekterer fundamentale forskjeller mellom det Jødiske og hedenske samfunnet på den tiden. Forskjeller som det var essensielt å få innpodet hos det Jødiske folk. Dette var ideer som skulle være sentrale hos det Jødiske folk fra dets begynnelse og helt frem til i dag.

 

Bibelens syndeflodhistorie understreker troen på én allmektig Gud som både har skapt verden og fortsetter å påvirke den. Bibelen lykkes med dette ved å utnytte datidens forståelse av verden og den allerede kjente historien om syndefloden. Bare ved å lese historien bokstavelig ser man sammenhengen med den eldre flodbølgehistorien som sirkulerte i den antikke verden. Bibelen må i dag leses med den forståelsen som det Jødiske folk hadde om verden i tidsrommet der Bibelen ble satt i verk. På denne måten kan 'Noahs ark' leses bokstavelig uten hentydning til vitenskapelige konklusjoner om universet og dens historie, men derimot fokusere på historiens teologiske budskap uten å unnvike fra tekstens ord.

 

Det tidsrelevante og det tidløse

Hvis historien om Noah primært var ment for å bekjempe hedenske ideer om verden, betyr det at den er irrelevant i dag?

 

På en måte er den definitivt mindre relevant for oss i dag. På samme måte som forbudene mot barneofringer er mindre relevante i vårt samfunn. Budskapene i Bibelen varierer med forandringene i samfunnet. Noen av budskapene i Bibelen er ytterst relevante med tanke på ateismens utbredelse i verden. Budskap som var mindre relevante noen få hundre år siden da de fleste aksepterte en eller annen form av Gud. 'Noahs ark', og kampen om å spre en tro på én enhetlig Gud, er mindre viktig i dag siden Kristendommen og Islam er så utbredt. For å gjøre det klart, dette betyr ikke at Bibelen er utdatert eller ikke lenger bindende. Noen av de teologiske budskapene vil derimot variere med tiden, samfunnene som vi befinner oss i og en forståelse av at mange budskap primært var fokusert på generasjonen som mottok Bibelen på vegne av det Jødiske folk for all fremtid.

 

Bruken av verktøyene som vi har til disposisjon for å tolke den bibelske teksten kan gjøre at vi unngår troen på at vi må velge mellom Bibelen og vitenskapen eller hva vi føler er en sannsynlig historisk hendelse. I det man føler at Bibelen krever en blind og irrasjonell tro blir resultatet som oftest, i hvert fall for oss yngre, at vi forkaster Bibelen eller vrir og vender på teksten til den passer med de ønskede vitenskapelige funn. Ingen av disse syns jeg er ønskelige. Det er også trist å møte unge som ønsker en relasjon til Bibelen og religion, men som ikke føler at de med intellektuell ærlighet kan tro på deler av bibelteksten. Som oftest har de endt opp med å forkaste alt, noe som for unge med religiøse familier har fatale konsekvenser. Jeg tror at mange av tilfellene der vi tror Bibelen og rasjonalitet er gjensidig utelukkende er basert på manglende kunnskap om tekstens dybde og virkemidler. Jeg frykter at vi vil ende opp med en forståelse av bibelteksten som er forandret på grunn av vår begrensede bruk og kunnskap om bibeltolkning. I verste fall ender vi opp med troende som vokser opp uten den nødvendige kunnskapen og ballasten til å takle utfordringene det er å leve i en verden fylt med sterke vitenskapelige bevis på universets historie som tilsynelatende motstrider det bibelske ord. 

Gå til innlegget

Stemningsbilde fra Jerusalem

Publisert rundt 10 år siden

Jeg studerer til å bli rabbiner ved en yeshiva (rabbinerskole) i Nachlaot som ligger like ved sentrum av Jerusalem. Jeg er i starten på mitt tredje år i Israel i jakten på drømmen om en ortodoks ordinasjon.

Morgen og formiddag bruker jeg på å studere Gemara, som er rabbinske analyser, historier om jødisk liv fra den tiden og kommentarer til vår muntlige lære, Mishna, skrevet ned ca. år 500. På ettermiddagene studerer jeg jødisk lov. 

Jeg er født og oppvokst i Oslo, men en stor del av meg har forbindelse med Sogndal, og Sogndal Fotballklubb. Det er en lang historie, men mye tid i Jerusalem går med på å heie langveisfra og få noen dyrebare glimt fra kamper over internett. Jeg kan stolt meddele at jeg er livstidsmedlem av Saftkokaradn og stolt forklarer mine medstudenter hva "Stao Nao Pao" som står skrevet på kalotten min betyr og hvor det kommer fra.

 

Forrige fredag var jeg ute i Gan Saccer (Jerusalems største park) på min daglige joggetur da jeg la merke til de ulike gruppene som delte parken mellom seg denne fredagen før shabbat (hviledagen). Som hver fredag så er det flere grupper av både eldre og yngre som spilte både fotball og basketball. Sammen med disse var det flere arabiske familiesammenkomster som brukte solskinnet til grilling og familiehygge. Midt i parken var det en gruppe unge asiater som hadde laget en midlertidig cricketbane, mens parkens faste løpergjeng, der ultraortodokse er i majoritet, peste rundt på stien med meg på slep. Det var et flott bilde på Jerusalem som jeg skulle ønske andre kunne få gleden av å oppleve. Bildet av Jerusalem blir ofte farget av urolighetene og konflikten mellom nettopp disse forskjellige gruppene. Denne formiddagen delte vi alle denne parken fredelig sammen i påvente av sirenen som markerer at shabbat begynner. Kanskje det var manglende oksygentilførsel som gjorde at jeg funderte på betydningen av hva jeg nettopp hadde lagt merke til, i denne tiden som leder opp til annonseringen av en palestinsk stat. Man kan bagatellisere det hele med at det var en vanlig fredag der de ulike gruppene var opptatt med sitt og samspillet mellom dem var minimalt. På den annen side tenkte jeg, i bestrebelsen med å henge med de ultraortodokse gasellene, så er det en tid der vi som mennesker deler noe med hverandre og slike opplevelser er viktige mennesker i mellom. Alt samspill mellom disse gruppene der vi kan oppleve hverandre på det menneskelige plan, enten det er ved at noen ønsker å låne en fyrstikk til å fyre opp en grill, en cricketball på avveie som returneres, eller et lite unnskyld fra meg når jeg kommer i full galopp forbi intetanende turgåere, er positive og fredelige opplevelser det er viktig å ta med seg.

Fredag kveld etter shabbatmåltidet setter jeg ofte kursen mot gamlebyen og Kotel. Kotel Hamaaravi er det hebraiske navnet på Klagemuren. Det betyr Vestveggen. Det er det som står igjen av Tempelet. Navnet klagemuren er litt misvisende siden jødene ikke går dit for å klage. Jeg går dit fordi jeg setter pris på stedet som et historisk fascinerende og betydningsfullt landemerke. Det hjelper meg ofte med å sette ting i perspektiv og å se at jeg er en del av noe større, der mange har ofret mye for de mulighetene jeg har i dag.

Ved Kotel kommer jeg ofte i kontakt med norske turister. De setter alltid pris på å slå av en prat. På min siste tur til Kotel satte jeg meg ned på en benk for en pust i bakken og for en titt på alle de interessante menneskene som rusler rundt i gamlebyen. Overraskelsen var stor da jeg hørte jenta ved siden av meg snakke norsk. Trine fra Stavanger hadde vært her i bare noen få uker og hadde fått losji hos en ultraortodoks familie i gamlebyen, men befant seg plutselig nå i en større utspørring på norsk om alt hva hun hadde opplevd, hennes tanker om Israel og planer i tiden fremover. For ikke lenge siden kom jeg tilfeldigvis i møte med 3 ungdommer som studerte journalistikk i Oslo. Det viste seg etter hvert at jeg hadde vokst opp like rundt hjørnet fra den ene av dem på Bekkelaget i Oslo.

I en tid der fremtiden i Israel er uforutsigbar, er det viktig å ta med seg disse møtene oss i mellom der vi deler noe sammen og som gjør at vi opplever hverandres menneskelighet. Selv om dette er noe så tilfeldig som en park i Jerusalem.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere