Knut Sand Bakken

Alder: 2
  RSS

Om Knut Sand

Følgere

En ikke sak

Publisert over 9 år siden

Noe av det verste som kan skje for kirken, er at den blir en Ikke-sak

Kirken er en ikke-sak for mange. Bygningene står der, men betyr lite for vår hverdag. Og det kan bety enda mindre i årene som kommer.

Etter grunnlovsendringen på forsommeren løses kirkens bånd gradvis fra staten. Det er langsiktige mål for Den norske kirke (dnk) er å bli en helt fri folkekirke. Prosessen bør etter min mening gå over flere generasjoner. Og i denne prosessen er det viktig at dnk er en sak som angår flest mulig.  Alle medlemmer, også de passive som det er mange av, også i Listerregionen, må sikres sine rettigheter. Rettigheter har blitt en vanlig måte å sikre kvaliteten på offentlige tjenester, som feks pasientrettighetsloven. Staten har hittil gjennom kirkeordningen bidratt til at de kirkelige tjenester er allemannseie. Slik må det også bli i fremtiden. men er ikke sikkert det vil bli det. Det er ingen selvfølge at alle som ønsker det kan få sine barn døpt i kirken. Kanskje blir unge par nektet vielse? Og homofile og lesbiske par som ønsker velsignelse over sitt samliv kan bli stengt ute. Hverken prester eller menighetsråd på Lister vil ønske slike forbønnshandling er velkommen. Og det vil ikke finnes et kirkedepartement som kan tvinge kirkelige ansatte til å utføre tjenester som strir mot deres samvittighet

Et reelt demokrati som er målet for dnk,  forutsetter en kultur av debatt og meningsdannelse som ikke kommer av seg selv. Kirkens fremtid må derfor bli en sak. For det kan ta tid for den enkelte medlem og gjøre seg opp en mening om trossamfunnet dnk og dens virksomhet. Og det bør gå flere tiår før en ny kirkeordning er på plass og erstattet den gamle. Det skulle være unødvendig å nevne det- en fremtidig folkekirke må ikke bli en kirke for de spesielt interesserte. Derfor er det viktig at ikke bare politikere, men at alle er opptatt av kirkens fremtid!

Gå til innlegget

En ikke-sak

Publisert over 9 år siden

Kirken må ikke bli en ikke-sak. Den fremtidige kirkestruktur bør engasjere langt flere enn politikere og kirkens indre kjerne

Etter grunnlovsendringen på forsommeren løses kirkens bånd gradvis fra staten. Det er langsiktiktige mål for Den norske kirke (dnk) er å bli en fri folkekirke. Prosessen bør gå over flere generasjoner. Og i denne prosessen er det viktig at dnk er en sak som angår flest mulig. Alle medlemmer, også de passive må sikres sine rettigheter. Rettigheter har blitt en vanlig måte å sikre kvaliteten på offentlige tjenester, som feks pasientrettighetsloven. Staten har hittil gjennom kirkeordningen bidratt til at de kirkelige tjenester er allemannseie. Slik e r det ikke sikkert det vil bli i fremtiden.

Et reelt demokrati som er målet for dnk, forutsetter en kultur av debatt og meningsdsdannelse som ikke kommer av seg selv. Kirkens fremtid må bli en sak. For det kan ta tid for den enkelte medlem og gjøre seg opp en mening om trossamfunnet dnk og dens virksomhet. Og det bør gå flere tiår før en ny kirkeordning er på plass og ersattet den gamle. Det skulle være unødvendig å nevne det- en fremtidig folkekirke må ikke bli en kirke for de spesielt interesserte. Derfor er det viktig at ikke bare politikere og aktive kirkemedlememr er opptatt av kirkens fremtid! For det er ikke sikkert den blir allemannseie slik vi opplevde etter 22. juli. For ikke alle i «kirken selv» er like opptatt å bevare den åpenhet og mangfold som finnes i kirken idag!

Gå til innlegget

Det stod på trykk i Vårt Land

Publisert over 9 år siden

Det som står i en avis som bør være sant. Derfor bør journalister bli flinkere til å sjekke sine kilder selv om det bare er minutter til avisen skal i trykken

En eldre journalist fortalte en gang at han som unge hadde vært en pågående journalist. Han var ikke alltid like flink til å sjekke kildene. Dette forandret seg med årene. Det han skrev skulle være sant. Som pensjonist traff han en mann han ikke kjente. Men denne kjente igjen journalisten og kunne fortelle at det 40 år tidligere hadde stått noe om ham i lokalavisen som ikke stemte. Det hadde såret den unge. Og han glemte det aldri selv om lokalavisen noen dager etter nyheten kom med et dementi.

Når en ansatt får et nyhets-tips, bør kilden sjekkes grundig. Og andre kilder bør også trekkes inn.

Så langt det er mulig, skal det som står i Vårt Land  være sant! Den unge journalisten den gang sjekket ikke sine kilder godt nok. Det gjør ikke alltid Vårt Lands journalister heller. Og det finnes fortsatt mennesker, særlig eldre, som tror at alt som står på trykk i Vårt Land er sant!

Gå til innlegget

Markedstilpasset kirke?

Publisert over 9 år siden

Har Den norske kirke blitt for markedstipasset? Er den redd for å gi noe kunden ikke vil ha? Det er ubehagelig å stille slike spørsmål i en folkekirke som skal ha plass til alle!

Kundegaranti er noe næringslivet operer med. Vi skal vite at vi har fått den varen vi har bestilt. Også i kirken opplever vi av og til at ”kunden” mener de har krav på garanti. Julaften skal være slik den alltid har vært. Pressen kan berette om fulle kirker julaften, selv om det blir færre hvert år. For det er fremdeles naturlig for nordmenn å gå i kirken julaften. 1.juledag som er den store høytidsdagen, er blitt ”dagen derpå.” Stadig flere opplever kirken som en bedrift som har noe å selge. Derfor er det viktig å markedsføre seg som en ”serviceminded” bedrift som strekker seg langt for å tilfredsstille brukerne, eller skal vi kalle dem kunder? Når julaften er over, er mange trette av julekonserter og gudstjenester. Det aksepterer på mange måter kirken. Langt på vei aksepterer den storsamfunnets juleshow. Julenatt og høytidsgudstjenesten 1. dag blir for de spesielt interesserte.

Likevel er den religiøse tilhørighet og aktivitet mer «seiglivet» enn statistikken over antall kirkebesøkende viser. For kirken er noe langt mer enn halvtomme kirker søndag formiddag. Særlig er barne- og ungdomsarbeidet bra i mange menigheter. Og det er jo kirkens fremtid.

Religionen vil fortsatt blomstre i Norge, men det er en tro uten tilhørighet. Den er som mange andre livsområder blitt privatisert og leves ikke ut i et fellesskap. For våre forfedre var nettopp det å komme sammen viktig. Det er det ikke for oss.

Mange nordmenn tenker ikke så mye på tro og den rette lære til daglig, men ønsker å opprettholde sitt medlemskap i Den norske kirke. Når noen spør meg om hvorfor han ikke melder meg ut av Den norske kirke vet han ikke helt hva han skal svare.

På mange måter kan kirken sammenlignes med en brannstasjon. Vi vet at den er der. Og den rykker ut når det er nødvendig, som den gjorde 22.juli. Det gir oss en viss trygghet at den er der når vi skulle trenge den. Den tar min sorg, min religiøsitet og mine lengsler på alvor.

Norske borgere er på mange måter myndiggjorte menneske som ikke finner i hva som helst. Men de er tradisjonsbundet og vil også fremtiden trenge en forankring. All uroen i det offentlige rom gjør noe med oss. Vi blir usikre og søker etter et fast holdepunkt, en forankring. Kirken kan også i fremtiden være er fast holdepunkt!

Kirken må aldri glemme menneskene den er satt til å tjene. Den skal strekke seg langt, men det er visse grenser. Jeg har for eksempel en gang blitt spurt å foreta en vielse i et soverom. Så kunne brudeparet kaste seg i sengen etter å ha svart ja.

Selvsagt skal kirken være nær sine medlemmer og yte service! Jeg tror kirken har noe å lære av næringslivet, i hvert fall den del som fremdeles er serviceinnstilt og setter brukeren i sentrum. Men helt markedstilpasset kan kirken aldri bli. Da opphører den å være kirke! Men kanskje skulle også kirken utarbeide en type serviceerklæring med kundegaranti, selv om vi sikkert bør kalle det noe annet. For den norske borger er kvalitetsbevisst og vet hva han vil ha.

Gå til innlegget

Så hvil deg borger

Publisert over 9 år siden

Mange av oss e rslitne. Vi har tatt jul på fforskudd, også i år. Det er derfor godt å slappe av når juleklokkene har ringt julen inn. Så hvol deg borger, men er det fortjent?

Når vi i forbindelse med høytiden blir spurt om hva som betyr mest for oss, blir vi ofte litt forlegne. Vi vet ikke riktig hva vi skal svare. Alt vi har nevnt er av betydning og er vevd sammen i vår jul. Derfor ønsker vi ikke noe svar. Vi vil at jul skal være jul, men legger forskjellig innhold i feiringen.

Det finnes ikke noe nytt under solen,” fastslo Forkynneren for 2300 år siden. Historien gjentar seg. Det opplever vi nå i desember. Det er mange som har problemer med å finne den religiøse siden i en travel desembermåned. En del hopper nok av forbrukerkarusellen da desember må være noe mer, men det er mange som aldri vil ha anledning til å stige på den og betrakter forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest fra sidelinjen. Handelstanden er litt skuffet over vår julehandel. Vi har blitt litt mer forsiktig! Ut i fra et folkehelseperspektiv er det sunt å redusere forbruket noe! .

Den norske kirke og kristne frimenigheter har ikke monopol på julen. Det er derfor viktig ikke gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på. For da blir vi fort moraliserende. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga ha mennesker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Det er det vi som er hans etterfølgere ikke klarer. Vi er låst fast i gamle problemstillinger og våger ikke å gå inn i et nytt og ukjent landskap med et åpent sinn.

Mange av oss setter det religiøse rom på gløtt nå i desember og minnes barndommens jul, tradisjonene og alle forventningene. Desember gir oss lov til å være religiøse. Og det er tillatt å snakke om Gud. Ikke den fjerne og strenge, men den nære og kjærlige, Han som kom til oss som et hjelpeløst barn. Han som ble født i en stall og vil dele våre kår.Vi kunne sunget "Ære være Gud i det laveste." For det er i det svake og hjelpeløse, hos mennesker som sliter at Gud kommer.

Det er noe eget med barnet. Når vi har et nyfødt barn i våre armer, skjer det noe med oss. Det er som om isen smelter og vi får kontakt med noe av det dypeste i oss selv. Det er noe av det samme som skjer med mange av oss når vi synger barndommens julesanger og hører juleevangeliet slik Lukas forteller det.

Troen er som mange andre livsområder blitt privatisert! Stadig flere mennesker klarer seg tilsynelatende bra uten kirken, også i desember. Derfor trenger vi en kirke som ikke diskriminerer alle som tenker annerledes. «Et barn er født i Betlehem.» Men det fødes barn i mange hjem.” Likevel er det noe spesielt med barnet fra Betlehem. Russere ønsker hverandre god jul med hilsenen ”Til lykke med fødselen.” Dette er en hilsen som går rett inn i julens budskap der barnet er i sentrum.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere