Knut Sand Bakken

Alder: 2
  RSS

Om Knut Sand

Følgere

Søndag er kirkedag- eller?

Publisert nesten 3 år siden

 

Det er nesten som et bud, hogget i stein:” Søndag er kirkedag!” Slik var det kanskje for 150 år siden. Men tidene forandrer seg. Den gang måtte man ha en god grunn til ikke å gå til søndagsgudstjeneste. Nå må ha svært gode grunner til å gå. For det er så mye annet å fylle søndagen med. For tiden oppholder jeg med i Varanger. Her er det nesten like mange hytter som hus. Og hyttene benyttes i stor grad i helgene. Men kirkeklokkene ringer til gudstjeneste søndagen. Hvorfor ikke samles til hverdagsgudstjeneste et par ganger hver måned? Da er det større mulighet å treffe medlemmene hjemme.

Det gjentas - nærmest til det kjedsommelige - at litt over 70 % er medlemmer av Den norske kirke, Selvsagt er alle fullverdige medlemmer. Det finnes ikke a- og b medlemskap. Men kun 10 % av medlemmene er kirkegjengere. Nå tror jeg ikke det store flertall vil slutte opp om hverdagsgudstjenester, men det er ønskelig at de lokale menigheter kan sløyfe søndagsgudstjenestene med god samvittighet uten å spørre sin biskop. For det er viktig at kirken lokalt prøver og feiler så den i litt større grad kan bli mer relevant for sine medlemmer!

 
 
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 

Gå til innlegget

Fullverdig påskefeiring uten Jesus?

Publisert over 3 år siden

Hyttelivet frister nordmenn i påsken. De er stadig flere, også i sør til nord, som ikke vet hvorfor vi feirer påske. Spør en ungdommskoleelev om hvorfor vi har skjærtorsdag og langfredag. Jeg tror de færreste vet det. De har ihvert fall ikke lært om påskehøytiden på skolen! Enkelte tror sikkert av den ekstra ferieuken er kjempet frem av LO.

 


Den religiøse siden ved påske har blitt borte for mange, også her hjemme. Ordet påske kommer opprinnelig fra det hebraiske ordet Pesach som direkte oversatt betyr å gå forbi. Og det er mange sørlendinger som gjør. De går forbi påskens innhold.

 


Palmesøndag med Jesu inntog i Jerusalem, palmegrener og hyllingsrop.

Skjærtorsdag med innstiftelsen av nattverden, fellesskapsmåltidet og sviket.

Langfredag, en dyster dag med korsfestelse og død.

Påskemorgen med seier over dødens makt.

 

Dagens”moderne” nordmenn er på mange måter Guds barnebarn. Det er avstand til troen, men likevel kontakt. Troen er blitt privatisert og leves ikke ut i fellesskapet.Men jeg vil på ingen måte fordømme våre påskevaner, selv om mange kirkelige ansatte gjør det!

 


Påsken er selve livet på en uke, sorger og gleder, mørke og lys. Men budskapet om at Jesus seirer over døden er en opplysning, en i rekken av de mange vi får gjennom en dag. Vi fores med opplysninger aviser, fjernsyn og internett. Det gjør så lite fra eller til at Jesus seirer over døden. For det angår oss ikke, går ikke i blodet på oss. Likevel har vi mange kristne tradisjoner som er tydelige i påsken. Fremdeles er det skikk for enkelte å dea til fjells gryridlig påskemorgen for å se solen stå opp. Naturen er et symbol på Jesu oppstandelse. Og påskeegget er et symbol på livet. Lammet står sentralt i vår kristne tro. Lammet som ble slaktet fremstiller Kristus som offerlammet.

 

Og når vi samles til påskemåltid så er fellesskapet viktig. Men hvorfor skal vi klumpe oss sammen i en kirke denne påsken? Det er da mer fruktbart å oppleve vidda, gå en tur i fjæra eller ta den første utepilsen? Men fellesskapet er viktig, ikke bare for kirken, men hele samfunnet. Men kirken er helt avhengig av fellesskap.En folkekirke uten folk vil ikke overleve!

 


Mitt håp er at det skal finnes fellesskap hvor troen kan leves ut, hvor vi kan ha en samtale om tro og hvordan den kan tolkes i dag i vår hverdag, et fellesskap der vi søker etter mening, trøst og håp både i medvind og motvind. Men skal vi få slike fellesskap i folkekirken, må flere innse at troen ikke er en privatsak, men må leves ut i et fellesskap!

Gå til innlegget

Kirkens hus-utenfor Oslo!

Publisert over 3 år siden

Hvorfor er det helt utenkelig å legge Kirkens hus til en sentral by det er lett å komme til?

Det planlegges et nytt kirkens hus sentralt i Oslo. For det gamle har blitt for lite. Og kirkebyråkratiet vokser.

Tenk om huset kunne legges utenfor Oslo. Jeg vet det er utenkelig, men jeg lufter likevel tanken. Statlige direktorat har klart det tross protester. Som tidligere oslopolitiker har jeg vært imot flytting av arbeidsplasser fra hovedstaden. Oslo trenger arbeidsplasser, og ansatte skal slippe å flytte. Men jeg klarer likevel ikke helt å slippe tanken på et kirkelig maktsenter utenfor hovedstaden.

I distriktene opplever menighetene at det er langt til makten i kirkens hus. Og frustrasjonen kommer sikkert til å øke når ressursene tappes lokalt for å bygge opp et større kirkelig apparat i hovedstaden. Nettopp derfor ville det være en tillitserklæring til Den norske kirke som ønsker å være landsdekkende, å legge Kirkens hus utenfor Oslo. Det er intet godt argument å hevde at Oslo er det eneste sentrale stedet! Heller ikke vektleggingen av at Stortinget er i Oslo teller særlig tungt! Men resultatet blir sikkert et Kirkens hus innenfor Ring 2 med gangavstand til Stortinget og regjeringskvartalet?

 

 

 

Gå til innlegget

Det er langt fra periferi til sentrum, også i Den norske kirke. Byråkratiet vokser i Kirkens hus i Oslo, og de lokale menighetene rundt i landet lurer på hva de kirkelige byråkratene i hovedstaden egentlig driver på med. For menighetsarbeid i lokalmiljøet er selve bærebjelken i Den norske kirke. Og det må tenkes nytt og utradisjonelt om rådenes arbeid, hva det vil si å være kirke lokalt. Det gjør bl.a Sør-Varanger menighet som nå håper at kirken sentralt kan komme på banen for å hjelpe den spionsiktede Frode Berg som sitter fengslet i Moskva.

 

I Kirkens hus holder Mellomkirkelig råd til. Rådet skal samordne og fremme kontakten mellom Den norske kirke og utenlandske kirker, og ivareta forbindelsen med de internasjonale kirkelige organisasjonene. Med de forbindelser rådet har burde det være mulig å komme i kontakt med den russisk-ortodokse kirke. Kirken har makt og innflytelse og kan hvis den vil ta opp saken med myndighetene. Nå kjenner jeg ikke til hva Mellomkirkelig råd har gjort i saken, men jeg har inntrykk av at rådet som andre sentrale kirkelige organer, ikke er særlig opptatt av menighetene. Det ønsket ikke å kommentrere saken da VG tok kontakt. Jeg har inntrykk av jo lenger du kommer fra Oslo, jo mindre er kontakten.

Tiden er overmoden for en sentralkirke med nærhet til grasrota, som åpner opp for dialog og lytter til det som rører seg i menighetene utenfor Oslogryta!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere