Knut Sand Bakken

Alder: 2
  RSS

Om Knut Sand

Følgere

Desember - uten dårlig samvittighet

Publisert rundt 2 måneder siden

Mange tar jula på forskudd.Og det kan vi gjøre med god samvittighet i denne spesielle tiden. Og det gjør ingenting at vi har glemt at adventstiden er en ventetidfrem til jul, opprinnelig en fastetid.


 Det er viktig å gi plass til alt desember rommer, glede og forventning, jubel og glede, men også anger og sorg. Nå er vi pga korona-epidemien usikre og kanskje redde for hva fremtiden vil bringe. 

Nå er det adventstid. Vi har tent lys i vintermørket. Lyset gjør noe med oss. Det gir oss hverdags-glede  håp. Om noen uker ringer kirkeklokken jula inn. Men i år venter vel de fleste av oss på noeannet enn jula. Vi venter på mer normale tider. For smitten pregeross alle. Vi håper å få tatt vaksinen på nyåret. Vi ser frem til å reise igjen, ja leve et mer normalt liv.

Men jul blir det i år også! I Russland ønsker mange hverandre god julmed hilsenen ” Til lykke med fødselen.” Dette er en hilsen som går rett inn i julens budskap hvor barnet er i sentrum. Når jeg møter det ubeskyttede, nyfødte barnet, er det noe som skjer med meg. Barnet smelter mitt harde, tilfrosne hjerte. Jeg åpner stengte rom i mitt hus og viser sider jeg ikke visste at jeg hadde. Iden russiske hilsen vises det til et spesielt barn. For russerne vil gjennom sin hilsen få frem at den som tror på dette barnet har en fremtid, hvordan enn livet vil bli.

Om vi sliter ( det gjør jo mange nå for tiden)  eller takler pandemien rimelig bra, kommer jula med sitt budskap til oss. Økonomiske,sosiale eller moralske skillelinjer har ingen betydning. Det som betyr noe er barnet. ”Den fyrste gong hu skinte så laga hu ei bruimella seg og himmel`n og ei krybbe og ei ku.” Alf Prøysen fanger her inn julen. Midt på himmelen står stjernen som et brokar forhimmelbroen ned til huset hennar Jordmor- Matja.  Lysbroen frahimmelen til ei krybbe og ei ku.  

La oss være ærlige. Høytiden blir på mange måter annerledes iår. Handelstanden regner med atvi handler for mer enn noen sinne i november  og desember. I følgeprognosene vil sluttsummen bli 120 milliarder. Det  er en økning påca !0% fra i fjor.. Det er særlig korona- epidemien og stengte  grenser som bidrar til den historiske veksten.Flere enn tidligere år  har ikke råd til å handle julegaver.Barna får ikke de gavene de ønsker seg.  Derfor er det godt at vihar frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Røde Kors og Kirkens Bymisjon. Og vi må ikke glemme den omsorg og kjærlighet vi kan gi hverandre i denne tunge, vanskelige tiden.


Det blir færre selskap, maks 10 stykker til stede 2 ganger i jula. Og kirkene kan ikke ta imot alle som ønsker en god julestemning.  Ifjor var det over 500 000 på gudstjenester julaften. I år blir det langt færre. Mange steder må vi melde oss på for å komme til kirken. Noen menigheter inviterer til utegudsjenester i vinterkulda.Men det store flertall vil nok følge gudstjenester i radio og på TV fra Nidarosdomen. For tusener ønsker høre juleevangeliet slik Lukas formidler der. Og vi vil lytte til eller synge med i «Deilig erjorden.» Den er på mange måter en protestsalme. B S Ingemann skrevden i 1850 mens han var rystet over den brutale krigen mellom Danmarkog Preussen. Men det er ikke bare en protestsalme! Vi gir viikke opp, men synger  «Deilig er jorden» For salmen er også fyltav drømmer om en en annen tid som vi alle lengter etter. Og vi håper den kommer snart.


Gå til innlegget

Et verdivalg

Publisert over 1 år siden

Valget 9. septemberhandler primært om våre liv og våre hjemsteder i bygd og by.Derfor er det dypest sett et verdivalg!


Vi har alle drivkrefter,bærer på ressurser som vi ikke er klar over at vi har. Disse må vilære å ta i bruk. Men ofte våger vi ikke. Vi har prøvd før, ogdet går ikke. For det er andre krefter som er sterkere, som foreksempel markedskreftene

For mange av oss oppleverat det er disse som styrer. Men en kommune er noe langt mer enn enpølsebod! Målet er ikke et høyst mulig overskudd, men å holde detvedtatte budsjettet.  

For både stat og kommuner– ikke bare privat virksomhet - styres i stor grad styres avblåruss. De må prøve ut sine modeller, ofte gjennom prøving ogfeiling. Et godt eksempel på det er all sentralisering.Stordriftsfordeler kalles det visst på fagspråket. Men de sombestemmer glemmer ofte at det er mennesker som er prøvekaniner. 

Vi er alle opptatt avframtiden, for det er der vi skal tilbringe resten av livet. Det erstadig færre som tror at blårussen i nevneverdig grad kan bedrelevekårene til de svakeste som ikke opplever å bli hørt. For deter for langt til makten og de som bestemmer! 

Jeg tror det fremdeles ermye ressurser til et mer rettferdig og varmt samfunn dypt nede i Olaog Karis folkesjel. Og denne røsten er langt viktigere enn stemmenefra Oslo børs! 

 Vi har mye å lære avvære forfedre. De bygde opp et samfunn hvor folk tok vare påhverandre og brydde seg. Og det bygde de på solide verdier som måttelæres og vedlikeholdes. På arbeidsplass, skole, i familien og ivennekretsen, i lag og foreninger og gjennom politisk virksomhet.Kanskje er det tid for voksenopplæring så vi ikke glemmer verdiersom rettferdighet, fellesskap, solidaritet, omsorg og kjærlighet.For kommunevalget 9. september handler dypest sett om disse verdiene!Uten disse vil vi få et kaldere samfunn, noe ingen av ønsker-eller?


Gå til innlegget

Mistilliten i distriktene mot maktapparatet vil sikkert ikke minke.

Det er en kjensgjerning at«utkanten» som er distriktene langt fra de såkalte «sentralestrøk» dvs osloregionen opplever å bli oversett og overhørt. Nå vil sikkert regjeringen si at den lytter til uroen. Det er jo nødvendig i et valgår. Men høstens kommune- og fylkestingsvalg blir likevel på mange måter et protestvalg. De 2 største partiene sliter, men parti med populistisk innslag vil gjøre et godt valg. Vi har sett denne tendensen ved flere europeiske valg de siste årene. 


Populistiske partier fremhever ofte at de representerer den sunne fornuft i motsetning til den politiske elite.  Disse partiene appellerer til mange som har mistillit til det eksisterende politiske system. Og dem blir det dessverre stadig flere av!  


Det er svakheter i det demokratiske systemet. .Og folket, særlig i utkantstrøkene er i ferd med å bli borte i folkestyret. Derfor er det viktig at sentralepolitikere innrømmer at sentraliseringen ikke løser alle problemer. Men det er for enkelt å si -som jeg ofte hører her i nord- at all makt ligger i Oslo. Et eksempel på det er at 1/3 avnorske lover vedtas av EU! Men regjeringen har selvsagt makt selv om den er begrenset. 

   

 Det kan også i denne sammenheng naturlig å vise til en fjellvettsregel. Det er ingen skamå snu! For  motsetninger mellom sentrum og distriktene langt fra sentralmakten er ikke kunstige. Og mistilliten i distriktene mot maktapparatet vil sikkert ikke minke hvis ikke regjeringen forsøker å stoppe all sentralisering!   

Gå til innlegget

Menighetsråd eller menighetsstyre?

Publisert over 1 år siden

Jeg var nylig til gudstjeneste i en oslomenighet. Under kunngjøringene kom det frem at valgkomiteen i menigheten ikke hadde fått nok kandidater til listen til nytt menighetsråd. Jeg tror ikke denne menigheten er i en særstilling. Også andre menigheter sliter sikkert med å skaffe nok listekandidater.

 Deter sikkert mange grunner til det. Kanskje er en 4- årsperiode for lenge. Noen opplever kanskje at menighetsrådet er et menighetsstyre som er mest opptatt av økonomi. Det har blitt et offentlig forvaltningsorgan og har ikke sin oppmerksomhet rettet mot det som sies i kirkelovens paragraf 4,  hvor det slås fast at  rådet skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alt som kan vekke og styrke det kristne liv i soknet. 

Nå kan det selvsagt diskuteres hva som er det «kristelige liv. Det er noe mer enn trosopplæring, bibeltimer og oppbyggelige møter. Jeg tror rådene selv må bestemme hva de legger i begrepet. Men hvis det meste av arbeidet er av økonomisk art, vedlikehold av kirker og gravlunder, tror jeg ikke det er fristende nok å sitte i rådet eller skal vi heller kalle det styret?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere