Takk for godt innlegg fra en som tør å stå opp mot demoniseringen som nå gjør det risikofylt å delta i enhver demonstrasjon som har ytringsfrihet, demokrati, sunn nasjonalisme og sjølråderett, eller noe med innvandrings-migrasjonsmotstand å gjøre. Håper det blir flere enn 50 mennesker som tør å demonstrere mot Migrasjonspakten og ikke lar seg skremme av de fanatiske volds- og antirasistfascistene på ytterste venstreside.
Mainstream- kristendomsforkynnelse er dessverre fortsatt lovisk og skaper mye trelldomsåk og forvirring og hindrer mennesker å se/søke evangeliet.
Før korset og under loven:
Tilgivelse: Kondisjonell: Først må du tilgi din neste, din bror. Og så tilgir Gud deg.
Du(jødene) må gå på" den smale vei" og ta opp ditt "kors"
Etter korset og under Nåden:
Tilgivelse er ikke et noe du forlanger av andre og deg selv, selv om tilgivelse er best for oss. Om det er noe du ikke klarer å tilgi likevel, holder Gud ikke dette mot deg. Selv er du allerede vilkårsløst tilgitt ved korset. Vi tilgir ikke fordi Gud krever det, men i takknemlighet fordi vi alt er tilgitt av Gud.
" Den smale vei" gikk Jesus for oss. Nå er veien vidåpen og brei.
Om "the narrow way" som etter korset " er brei og vidåpen". La deg opplyse av denne korte videoen på 14.min. Den forteller hva det vil si å gå på "den smale vei" og hvordan denne vei er nå- etter korset.
https://www.youtube.com/watch?v=lbUwBRLUGxY
Det går mot jul og det er igjen tid for at den steinharde og konsekvensvegrende asyl-og migrantlobbyen på nytt må hamre inn et tilpasset juleevangelium mot et mer og mer motstridig folk som snart har fått nok av byrdene av deres varme verdier. De eier ikke samvittighet for konsekvensene av sin "godhet". De kvir seg heller ikke for å gjøre julevangeliet om til et flyktningevangelium i førdømmelsens tjeneste.
Hadde eg vore einig i at det er dette som vert forkynt mest, hadde eg ikkje brydd meg med å skrive det eg skreiv. Hovudvekta av forkynninga slik eg opplever det i alle fall, ligg ikkje i å fortelje om det vilkårslause evangeliet, men ei blanding av lov og nåde og alt vi må vere og gjere. Vi har plikt til å,,,,,,, Eit blandingsevangelium. Å berre avvise dette vert for lettvint. Men sjølvsagt har det nok med ulikt bibelsyn å gjere og.
2) Jesus kaller oss til å følge ham på alle livets områder.
Sekularisering viser seg mer i hvordan vi lever våre liv enn i hvordan vi feirer gudstjeneste. Hva skjer når den kristne troen avgrenses til den private sfæren, der Jesus blir oppfattet som om han bare er interessert i vår åndelighet pluss visse personlige moralspørsmål? Det som handler om arbeid, penger, forbruk, reiser, matvaner og kultur blir stående utenfor evangeliets sfære. Her blir isteden samfunnets mainstream-vurderinger rådende.
Eg blandar meg ikkje bort i det du elles skriv i teksten her, men beit meg fast i dette punktet. Nokre kristne er aktive i kristent arbeid, andre lever med si gudstru kanskje åleine eller i eit mindre nettverk av ulike grunnar. Alle har vel kanskje ei oppgåve kvar på sin plass? Lita eller større.
Eg blir eigentleg trist av denne "forkynninga" om alle som vil fortelje andre kristne eller "samfunnet" kor galt det står til og kor mykje vi må/bør gjere som kristne. Jesus har kalla "oss" til å følgje ham på alle livets områder" seier du og no må vi ut og vise verda/dei andre at vi er opptekne og engasjert i å være ein motkultur i denne verdas "sysler" av alle slag og vere "asketar" og førebilete mot materialismen og forbrukskulturen og øydinga av skaparverket. Det ikkje måte på kva vi bør gjere for vi er alle kalla til å gå i" Jesu fotspor" Jo, gjer det viss det er slik du oppfattar det, og det er det du vil og er engasjert i.
Kva er Jesus interessert i? Ikkje vår "åndelighet", heller ikkje vår gode eller dårlege moral, våre forbruksvanar eller vårt pengeforbruk og vårt manglande miljøengasjement. Men om vi trur på evangeliet. For det er det dei færraste som gjer. Eit evangelium som berre er av Nåde og som ingenting krev enn trua si gjerning. Eit evangelium som er den glade bodskap om alt det ein annan gjorde og ofra for oss. Det er Han som gjekk den smale veg for oss. Han krev ikkje at den truande skal gå den same vegen ein gong til. Då vart hans frelsesverk eit forgjeves offer. Det er altså dette som vi får kvile i , ikkje vårt eige. I Hans truskap, ikkje i vår.
Dersom miljøengasjement, nestekjærleik osv. vert fremja av engasjerte kristne utan å nevne noko av det eg har skrive her, så vert desse tinga du skriv om lett oppfatta som påbod ,plikt og førestillingar som nærast har med frelsa å gjere. Då vert kristendommen lett berre ein lovreligion som alle andre religionar. Og lovreligion pålegg tilhengjarane ei rekkje" bører" dei må ta på seg dersom dei vil vere bra nok. Då blir lett det sjølve evangeliet.
Kanskje urettvist mot deg og ditt innlegg dette, men...…. Dei fleste ser nok meir positivt på innlegget dit vil eg tru- og er usamd med mine "innvendingar" som nettopp kanskje ser ut til å vere i motstrid til "mainstream" oppfatning av "bodskapen" i det du skriv.
