I Oslo har vi gjennom Fredsprisutdelingen og feiringen som TV-seere vært vitne til og fått ta del i en flott feiring av de to prisvinnerne. Mang en tåre ble felt for de to prisvinnerne fra oss mange vanlige TV-seere og de inviterte til festene rundt Fredsprisvinnerne. Uten tvil de kanskje mest velfortjente vinnerne av Fredsprisen noen gang. Oslo fremsto igjen som en godhetens hovedstad, hovedstaden med "det store hjerte".
Prisvinnerne understreket likevel at de ikke var ute etter mer medlidenhet, men krevde handling fra politikerne.
Voldtekter brukt nærmest som våpen mellom ulike etniske grupper og militser i det ekstremt multietniske Kongo, viste oss sjokkerende brutale bilder og fortellinger på skjermen. Likeens ISIS islamske kjønnsfasisme og brutale voldtekter mot minoritetskvinner-og barn i Irak og andre steder de fikk fotfeste.
Det voldsomme engasjementet fra myndighetspersoner, kultur-og mediaeliten når disse umenneskelige forbrytelsene mot kvinner og barn skjer i den 3.verden hvor det hersker krig og bestialske konflikter er forståelig, naturlig og nødvendig.
Denne empatien kommer likevel i et noe underlig lys. De samme politikere og de samme eliter tier stort sett musestille når det gjelder den store økningen i seksuell trakassering og voldtekter gjennomført av unge menn fra innvandrermiljø i Vest-Europa. I land som ikke er i krig.
Ofte gjengrelatert. Mest kjent er groomingen av hundrevis av unge britiske og jenter og jenter med sikhbakgrunn i Storbritannia. Taust i mange år om dette der, både fra myndigheter, sosialarbeidere og politi. Dysset ned fordi de var redd for å bli stemplet som rasister. Tommy Robertson ble stemplet som hatespeecher når han ville ha søkelyset på dette.
I Norden er Stockholm blitt en av de verste hovedstader i Europa når det gjelder voldtekter. I Danmark taler statistikken sitt tydelige språk. Det samme i Tyskland og Holland. I Holland, i følge nye tall fra den amerikanske tenketanken Gatstone Institute, er 89% av voldtekssaker knyttet til innvandrere hvor 60% var muslimer. Tendensene i Norge er vel også ikke til å underslå, selv om omfanget her ikke er i samme klasse.
En kunne fortsette. Men alle vet dette. Men det er ikke fint for de med alle de varme verdiene og de empatiske tårene å snakke om dette så mye. Vi må bare finne oss i det. Dessuten har vi jo hatt Metoo-bevegelsen da... Dessuten er det jo mest kalde nordmenn og" rasismen" vår som egentlig gjør at overgrepene skjer. Og norske jenter og kvinner har da også ofte for lite klær på seg.
Skal tro om noen fra de nevnte eliter har noe av den samme empati for norske og europeiske kvinner som utsettes for sextrakassering fra innvandrere. Eller for innvandrerkvinner og jenter som blir utsatt for vold og kontroll fra sine menn og sin familie?
Er det ikke slik at i disse sakene er det en tendens til å sette overgripernes rettigheter og religion-kulturbakgrunn i unnskyldende fokus, mens ofrene ikke får den samme omsorg?
Egentlig er vi blitt sedate og for feige de fleste av oss. Ikke bare politikerne og eliten. Frykten for omkostningene og utstøtningsmekanismene er blitt for tunge å bære allerede, også i det "fredlige" Norge. Da er det godt å samles i empati mot alt det vonde som skjer i den 3.verden. Det kan lette litt på samvittigheten slik at vi kan se litt mellom fingrene og lettere akseptere og ti stille om urettferdighet og vold som rammer uskyldige etnisk norske og europeiske kvinner- og ofrene for æreskulturens egne jenter og kvinner.
Er det kanskje snart på tide å ta på seg de gule vestene- også her hos oss ? Foreløpig er i hvert fall jeg for feig til det. Vi får stikke hodet i sanden og trøste oss til Ernas og Støres milliarder og koseprat- og migrasjonspakt- og Macrons og Merkels vyer- enda en stund til- enn så lenge. Kanskje går det seg til..
Hjelpe og støtte prisvinnernes sak, det bør Norge. Men kanskje rydde opp i vårt eget reir også? Men det krever mot og handling- ikke bare tårer, taushet og bortforklaringer.
Han lever nok i beste velgående. Han kan være veldig religiøs og kjenner evangeliet ut og inn og hans viktigste oppgave er å villede og hindre at noen blir frelst. En måte han liker å gjøre det på er fortelle oss at det er svært vanskelig å bli frelst fordi du må leve et plettfritt liv og stole på at du er verdig nok til frelsen. I denne rollen fremstiller han gjerne seg selv som en lysets engel med høy moral og religiøs patos.
Jeg har ikke sett teaterstykket, men lest om saken i de alternative mediene og omsider ble også teaterstykket omtalt i Dagsrevyen og TV2 i forbindelse med vandaliseringen av Waras hus og bil. Hvem som står bak hærverket på Waras hus og bil er det politiets oppgave å finne ut av. Men media spekulerte naturligvis (noe motvillig)om noen ble inspirert av teaterstykket. Men dette er det da politiet som må finne ut av.
En grei redegjørelse av Vårt Land av den situasjon hovedsakelig polariseringen rundt innvandringspolitikken skaper for toppolitikere som vil begrense tilstrømningen. Men det er altså ikke bare politikere som blir utsatt for intimidering og trusler. Mange andre mennesker lever trolig på hemmelig adresse av samme årsak. Uten livvakter og politibeskyttelse som toppolitikerne.
Regjeringen ga rikhåndig økonomisk støtte til det såkalte "antirasistiske" Black Box-teateret som nylig satte opp et teaterstykke hvor en del av innslaget var en film som viste snikfilmede private hjem som teateret hadde utpekt som tilhørende et nettverk av "fremtredende rasister". Ett av disse hjemmene tilhørte Waras familie. Wara burde kanskje også nevnt i sin uttale til pressen i hærverket på hans eiendom at dette teaterets metoder med å krenke den private freden gjennom snikfilming (uten konsekvenser?) også rammet en rekke andre personer enn ham selv, og ikke bare politikere. Redaktør Helge Lurås ble også snikfilmet i sitt hjem, det samme gjaldt en rekke aksjonærers og nåværende og tidligere styremedlemmers sine hjem . De var etter sigende også på jakt etter Hege Storhaug, men kunne ikke finne hennes hemmelige adresse.
Hvilken belastning for familiene som her ble rammet av noen av venstresidens "antirasistiske "bøller, her representert av Black Box-teateret , kan vi knapt forestille oss. Og det hele fordekt som en "kunstforestilling".
Alternative medier har omtalt dette behørig. Vårt land kunne også kanskje nedlate seg til en aldri så liten omtale av denne trakasseringen og angrepet på f.eks Resetts redaktør og noen medarbeidere fra Black Box-teaterets side, om enn de er aldri så uenige med nettstedets meninger?Lurås og medarbeidere er vel tross alt kollegaer og representerer det frie ord, noe vel Vårt Land er tilhenger av?
Politietterforskningen vil forhåpentlig finne ut hvem som stod bak hærverket på Waras eiendom og intimideringen av hans familie og om dette var en direkte konsekvens av Black Box-teaterets statstøttede "kunstforestilling".
