Vårt favoritt-ferieland Israel, den SV/RØDT-støttede AP-"elites" selvbestaltede definisjonsmakt og AP-"elitens" verdi-relativistiske marxistisk funderte multikultur.

Etter enda en utrolig fin ferie i Israel - det sekulære, pluralistiske, vestlig orienterte og eneste sanne demokrati i midtøsten, er vi hjemme igjen. Både historisk/religiøst/kulturelt og sosialt har Israel mye å tilby. God standard, service, mat og vin er eksempler på våre entydig positive erfaringer fra jødenes bittelille hjemland, Israel. En ting er sikkert: Vi kommer til å repetere Israel som ferieland - mange flere ganger.

Derimot er vi lite positiv til den politiske venstresidens demonisering av Israel.
NRKs dekning av den årtusen lange israelsk-arabiske konflikt har vært en vedvarende Israel-demoniserende propagandafortelling, som bærer tydelig preg av sitt dogmatisk fastlåste kommunistisk/marxistisk utspring. Venstresiden og NRKs fastlåste pro-arabiske/anti-israelske propagandafortelling er en vedvarende journalistisk fiasko. ”Ekspert”-kommentatorer og midtøsten-korrespondenter med venstreradikalt marxistisk/kommunistisk konformt ståsted håndplukkes og utdeles NRK-”klippekort”. Kommentatorer med opponerende forståelse av konflikten, slipper ALDRI til i statskanalen. ”Propaganda” er eneste dekkende karakteristikk for slik ”nyhetsformidling”, som dessverre er blitt ”politisk korrekt” i Norge.

Venstresidens vrangforestillinger tyter sågar ut av ”arbeidernes” 1.mai paroler.
”Fritt Palestina – Boikott Israel”, ”Stopp Israels okkupasjon – anerkjenn Palestina”. Budskap som dette gikk igjen i hovedparolene under årets 1. mai-markering i norske byer.

Parolene har skapt reaksjoner. Hvorfor velger sosialistene Israel spesielt? Hvorfor har de ikke andre land i parolenes søkelys? Hvordan har sosialistene kommet fram til at Israel er det største problemet for arbeidere utenfor Norge? Det ligger  en ”utspekulert form for jødehat” i dette?

Også årets 1. mai paroler i  Bergen - hvor x-statsminister Jens Stoltenberg holdt sin 1. mai-tale, illustrerer venstresidens sykelige Israel-fokus. Av elleve paroler handlet ni om innenrikspolitiske spørsmål, to om utenrikspolitikk. Den ene demoniserte Israel som apartheid, den andre krevde boikott av Israel. To ganger før Jens holdt sin tale ble han gjort oppmerksom på parolenes innhold og maniske Israel-fokus, men han tok ikke avstand fra dette. Det er bekymringsfullt og sterkt beklagelig at sågar Norges x-statsminister fortsatt bærer ved til det de facto antisemittiske jøde-demoniserende bål.

Israel truer ikke sine naboland med utslettelse, men ønsker å leve i fred, og bygge/utvikle samfunnet/demokratiet til gavn for menneskene  -  også arabiske israelere, som har valgt å innordne seg og bo der som israelere.
Derimot gjelder fortsatt den antisemittiske målsetting i den islamske verden om å drepe jødene (de vantro) og utslette deres hjemland Israel fra kartet. Antisemittisme (les:jødehat) har alltid vært integrert i islamsk politikk/religion  -  slik det også var lenge før jødene fikk sin egen høyst legitime hjemland i 1948  -  etter bl.a. å ha vært utsatt for Hitlers Holocaust.
”Arbeidernes” 1. mai-paroler, NRK og Klassekampen anser denne israelske virkelighet som en knapt nevneverdig politisk ukorrekt problemstilling.

En ting er detmarxistisk/kommunistiske talerør Klassekampen, hvor øynene lukkes for den virkelighet som ikke stemmer overens med ideologisk fastlåste dogmer. Langt alvorligere er NRKs Israel-demoniserende propagandafortelling som hverken formidler eller beskriver den islamfundamentalistiske antisemittisme som jødene og deres hjemland Israel har å stri med.

Norge har vært multikulturelt siden istiden, og kanskje enda litt lenger. Men det er nå bygd opp en ny fortolkning av multikultur-begrepet over den marxistiske ideologi.
Gjennom APs multikultur-doktrine har man gjenvunnet mulighet for relansering av de ideologiske konsepter som kom i klem etter Berlinmurens fall i 1989 og Sovjet-Russlands oppløsning i 1991.

Marxistisk ideologi ville erstatte den vestlige kristen-humanistiske ideologi/frihetskultur  med ”noe annet”, men så ble altså dette marxistiske/verdenssosialistiske vrakgods kastet på søppelhaugen.

For desillusjonerte marxister byr sjansen seg på nytt når de nå begjærlig griper til den «kulturmarxistiske» ide, som av AP-«eliten» er blitt oversatt til det politisk mer salgbare ”multikulturalisme”.
APs verdirelativistiske forståelse av multikultur innebærer sågar velkommen til den totalitære Sharia-konkretiserte islamske ideologis kulturpåvirkning.

På tross av at nordmenn flest er uenige i kultur-marxistenes avkobling av vår egen kristen-humanistiske vestlige kulturtradisjon, kan den SV/RØDT-støttede AP-«eliten» og dens A-medienettverk fortsatt ture frem med sin relativistiske multikultur-doktrine.

Hvem kjører dette løpet? Hvem har definisjonsmakten, slik dette utkrystalliserer seg i en semiotisk evolusjon - der media er blitt en del av et enøyd maktpolitisk apparat som ikke lenger tåler åpen diskusjon?
Ytterste venstre har selvsagt kastet seg inn i ringdansen med makta, fordi de endelig ser mulighet for å flytte på kampesteiner, veimerker og fotavtrykk i vår kultur og historie - nok til at totalitære islamske ideologi lar seg kile inn. Dette dreier seg om totalitære ideologier som tilhører den historiske skraphaug, men som en SV/RØDT-støttet AP-«elite» sammen med sitt A-medienettverk forsøker mast inn doktrinært bak multikultur, mangfold og merkelige forhåndsdefinerte dialogbegreper.

I Norge er det enSV/RØDT-støttet AP-«elite» som har omdøpt ”kulturmarxismen” inn i sitt ideologiske bilde. ”Multikur” heter det nå - der media er blitt redskapet for videre lansering.
Dette multikultur-begrep er gitt ny innpakning - og ladet slik mot den politiske opposisjon at alle nordmenn som setter spørsmålstegn, blir forsøkt stigmatisert.

Alle som identifiserer den SV/RØDT-støttet AP-«elites» forslitte totalitære idegrunnlag og den  doktrinære kulturmarxisme som ligger bak deres marxistiske multikultur-plakat,
er snart gjort til rasister, ekstremister, høyreradikale eller vi puttes i bås med ABB.
Ikke en av de 4000 statsansatte kringkastingsarbeiderne i NRK ser en glime av nyanser.

Slik mediesituasjonen er blitt har vi ingen mulighet til å forvente noen mikrofonstativ. På tross av at nordmenn flest er uenige i kulturmarxistenes avkobling av vår egen kristen-humanistiske vestlige kulturtradisjon,blir representanter for denne opposisjon aldri invitert til studioene, sammen med Harald Stanghelle i Aftenposten, eller sammen med NRKs ekstremist-ekspert, bombemannen og jødehateren Lars Gule.

Alle nordmenn som ikke sympatiserer med den «statsbærende» SV/RØDT-støttede AP-«elite» er snart gjort til ekstremister.

AP-representanterog vår allmennkringkaster NRKgår over en grensenår disse - ved flere anledninger, misbruker 22/7 ved å kategorisere meningsmotstandere innunder ABB-terroristen.

Jeg verdsetter FRP som det viktige demokratiske korrektiv det utgjør. Og det er med vantro jeg observerer hvordan aktører fra venstresiden og NRK slår politisk mynt på 22/7-terrorhandlingen ved slik usmaklig kategorisering av politisk meningsmotstand og opposisjon.
 
Jødenes lille demokratiske hjemland - Israel, dømmes og avkreves etter andre og langt høyere standarder enn hva som gjelder forøvrig i verden eller Norge. At jøder må forsvare seg mot fiender som fornekter deres eksistensberettigelse, er selvsagt ikke fokus i Hamas, Hesbollah eller Irans ekstremt antisemittiske fundamentalistist-propaganda.
At NRK konsekvent  unnlater å formidle denne antisemittiske konflikt-bakgrunn, illustrerer hvordan kanalen opptrer som et pro-arabisk/anti-israelsk/anti-jødisk mikrofonstativ.
A-medienettverket inkl. NRK har en venstreradikal slagside som nordmenn flest blir mer og mer klar over. Også innenfor norsk venstreradikalt “akademisk” universitetsmiljø er anti-israelsk konformitet blitt det politisk korrekte. 

Deler av fundamentalistisk arabisk/islamistisk politikk bryter fundamentalt med vår kristen-humanistiske frihetskulturs verdier og normer. Likevel er det i samsvar med den SV/RØDT-støttede AP-«elites» høyst selvbestaltede definisjonsmakt å IKKE formidle noe som kan oppfattes som kritikk av den islam-fundamentalistiske sharia-konkretiserte totalitære ideologi.

Derfor er jeg våken i timene når noen - gjennom ordtrolleri og sin høyst selvbestaltede definisjonsmakt i våre eiendommelige mediekulturer, forsøker å flytte på vår ideologi/kulturs grunnsteiner. Like våken i timene er jeg når noen stempler kritikere av Ap-«elitens» relativistiske og selvutslettende «multikultur» som "ekstremister".
Enda mer våken i timene er jeg når den SV/RØDT-støttede AP-«elitens» lakeier kynisk prøver utnytte ABB-saken mot sine politiske meningsmotstandere.

Den åpne samfunsdebatten skal snevres inn ytterligere nå, slik at maktfyrstene kan danse på bordet i sin multikultur-maskerade - i den hensikt å resirkulere den ideologien som kom i klem da Berlinmuren falt. De misbruker dette begrepet også fordi de nå ser at andre religioner kan sidestilles med kristendommen for å endelig å skvise den vekk fra midtlinjen i vår samfunn og i vår kultur. Så kommer de samme kreftene slepende med sin ideologi, slik Stalin stemplet alle sine kritikere i Vest som "fascister" - på inn - og utpust. Det kommer en maktpolitisk elite skridende år etter år med sine postulater, der vi kan laste ned ideologiske føringer fra en kulturmarxisme beslektet med Stalin, Lenin, Mao og Pol Pot.

Det multikulturelle fellesskap har tilført Norge mye positivt og godt.
Men den multikultur (les:”kulturmarxisme”) som delvis bygger på et relativistisk marxistisk idegrunnlag, sidestiller alle religioner/kulturer som relativt like lite ønskelige/gode.

Marxistisk ideologi ser på vår flertusenårige vestlige kristen-humanistiske kulturtradisjon som ”opium for folket” som ikke skal vernes, men tvert i mot bygges ned  - siden den står i veien for  ønsket om en samfunnsutvikling henimot et klasseløst kommunistisk utopia.
Marxistisk/kommunistisk/sosialistisk ideologi hater ikke bare kapitalismen, vesten og USA.
Vår flertusenårige kristen-humanistiske kulturtradisjon skal nedbygges i den grad den blir fullstendig sidestilt med politisk totalitær islam-fundamentalistisk kulturtradisjon.

Konspirasjon?
Det ligger en sterkt tiltagende politisk opposisjon ut over i dette landet som nå i stadig større grad avleser de ideologiske føringene som ligger innpå dette multikultur-begrepet, og som kjøres ut på alle plan - helt konsekvent utenfor åpne diskusjonsareaner. Og skulle noen utfordre aktørene - da er veien til stempling som "konspiratoriker", "kristenfundamentalist", "islamofob" meget kort.

Jødeforfølgelse og antisemittisme var svært utbredt i fundamentalistiske arabisk/islamske regimer - lenge før Israel ble opprettet i 1948. Anno 2015 er trakassering av den jødiske minoritet på fremmarsj – også i Norge. I norske mediers fortelling/”formidling” er jødetrakassering en ikke-eksisterende bagatell.

Mediers vedvarende demonisering av Israel bidrar til venstreekstrem jihad, og SV/RØDT-boikott-kultur. Boikott av israelske varer - israelske Jaffa-appelsiner og israelsk kvalitets-vin, applauderes langt inn i hos den SV/RØDT-støttede «Ap-elite».  
Boikott av jødenes hjemland er sågar blitt politisk uttrykksform for norske butikk-kjeder, norske reisebyrå og det norske VinMonopol.

Også den ”jødevennlige” antisemittismen skaper synlige resultater. Ikke bare har den venstreekstreme boikott-kultur fått gjennomslag i deler av handelsnæringen, men også i form av en markant økning i trakassering og trusler mot jødene. Det er ingen tvil om at økt jøde-trakassering og antisemittisme kan spores tilbake til den spesielle form for propaganda vi opplever fra steder som bispekollegiet, utenriksdepartementet og de politisk korrekte mediene som vil gjøre rett og skjel for pressestøtten.

Dette er en propagandakampanje, som historisk går som en besettelse helt tilbake til den kalde krigens dager og som den gang var det antisemittiske Sovjetunionens "moderniserte" versjon av Sions vises protokoller. Propagandakampanjen fikk tilhengere i norske radikale ungdomsorganisasjoner på 60/70-tallet, noe vi ser resultater av fremdeles - etter at flere av de aktive har inntatt mediene.

Om ”troverdighet i pressen”. Om stats-SUBSIDIERTE POLITISERENDE journalister/redaksjoners bidrag til den såkalte ”politiske korrekthet”, som blir stadig mer konform og unyansert.

Var detikke den SV/RØDT-støttede AUF-opplærte AP-sentralmakt/regjering som nylig led et sviende nederlag? Fokus på egen politikk hadde vært på sin plass. Er det kanskje snarere feil med folket, når man velger å vende aggresjonen mot en ytre ”fiende” for å lede oppmerksomheten bort fra egne problemer? Dette er en klassiker i politisk atferd. Denne aggresjon ble nylig illustrertav noen journalister, som tydelig er blottet for kunnskap om den norske politikk de prøver å formidle.

Disse representanter for den politiserende venstrevridde journaliststand forsøker å identifisere en av valgvinnerne (les:FRP) med morderen Anders Behring Breivik, men avslører vel egentlig sin egen kunnskapsløshet og/eller manglende respekt for demokratiet og norske velgere. Disse journalister er politisk ukomfortable med at norske velgere etter 22. juli, virkelig kunne finne på å avsette den SV/RØDT-støttede AUF-opplærte AP-sentralmakt. De er ukomfortable med virkeligheten: At det norske demokrati ønsker regjeringsmakt for et parti, som de forteller oss kan sammenlignes med antisemittiske/nazistiske høyrepopulistiske parti i Europa. Med bilde av morderen Anders Behring Breivik sammen med Frp-lederen Siv Jensen, forsøker disse eksemplarer av journaliststanden å ”formidle” virkelighet slik de selv ønsker den skal være.

Mitt anliggende er å sette fokus på primitiv kampanje- ”journalistikk”. Saken dreier seg om hvorvidt 16,3 prosent av norske velgere som sokner til Frp skal regnes med som deltakere i det norske demokratiet, eller om de skal ekskluderes fordi Anders Behring Breivik en gang i tiden så vidt var innom partiet?  Hva da med Senterpartiet som ga regjeringstaburett til Quisling?

Inspirasjon til den påfølgende kampanje-”journalistikk” kommer fra identifiserte norske kilder - som endog sitter i den SV/RØDT-støttede AP-regjering. Norske mediers oppfølging reiser flere spørsmål: Når ”journalister” i NRK formidler at Frp er ”i samme familie” som høyreekstreme bevegelser i Europa, hvorfor benytter de en sosialist og en marxist - hhv. SV-eren Heiki Holmås og Alf Gunvald Nilsen, som sannhetsvitne? (SV-eren i den rødgrønne regjering trenger ingen presentasjon. Alf Gunvald Nilsen er erklært RØDT-sympatisør, og er amanuensis ved Universitetet i Bergen. Ideologisk er han ”i samme familie” som den leninistiske venstrefascismen.)

Politiserende redaksjoner ”formidler” gjerne virkeligheten slik de ønsker den skal være.
Er det grunn til å sette spørsmålstegn ved det politiserende NRKs legitimitet, som sågar befinner seg på subsidie-toppen i Norge. Denne topp-plassering er det ikke bønder, men journaliststanden som har. Denne enorme medie-subsidiering skulle sikre et meningsmangfold. Virkeligheten er at norske medier – med noen få unntak, går i flokk. De bidrar til en såkalt ”politiske korrekthet” som blir stadig mer konform og unyansert. Menings-mangfoldet som medie-subsidieringa skulle bidra til, er like fraværende som ”kongens nye klær”. Det manglende mangfold i meningsdannelsen er både konfliktskapende, udemokratisk og derfor svært alvorlig.

Uroen og irritasjonen over dette - og den norske mediesituasjon, kommer tydelig til uttrykk i sosiale medier - der  meninger ikke først må gjennom journalisters politiserte hjerneceller (les:filter). Denne uro er ikke blitt mindre etter de siste dagers mediepolitiserte ”informasjons”-kampanje mot Frp. Når et parti som representerer mer enn 16 prosent av velgerne, forsøkes identifisert med morderen Anders Behring Breivik, burde varsellampen lyse.

Følgende er sitat hentet fra Halvor Tjønns kronikk i Aftenposten -  om ”Troverdighet i pressen”:
”Mange utenlandske medier har slått terroristen Anders Behring Breivik i hartkorn med Siv Jensen. Kan vi da stole på det de skriver om andre saker? Slik kan det gå at mange, frivillig eller ufrivillig, fortsetter tradisjonen fra det gamle DDR. Propagandaavdelingen i kommunistpartiet SED tok det helt ut og arbeidet målbevisst etter devisen: ’Fortell ikke om tingene slik de er, derimot slik vi ønsker de skal være’. På slutten var det som kjent ikke mange, heller ikke blant kommunistpartiets trofaste kadre, som trodde på det som ble servert. Og da var løpet kjørt.”

Jeg slutter meg til gratulasjonen som dreier seg om Gilberts innsats som LEGE. Siden svær mange støtteerklæringer fra "det akademiske miljø” ikke uttrykker forbehold for marxistens blanding av LEGE/POLITIKER-rollen, får han en betinget gratulalasjon.

Bare for ballansens skyld, er litt korreksjon i all ensidigheten på sin plass. Det er IKKE alle som støtter Gilberts sammenblanding av politikk og legerolle. ”Leger uten grenser” - som ikke aksepterer POLITIKEREN Gilbert som medlem, er bare EN av dem som IKKE aksepterer hans SAMMENBLENDING av legerollen og politikerrollen. For at det ikke skal være noen tvil om at medaljen er helt fri fra politiske hensyn: Kan vi nå forvente at alle leger som gjør tilsvarende arbeid også får medalje? Tvilsomt..

Ja, Mads Gilbert og Erik Fosse er livreddere! De har reddet liv i Norge og på Gaza-stripen, og for dette fortjener de takk. Som akuttmedisiner i Tromsø gjør Gilbert en god jobb, MEN som mikrofonstativ for terrororganisasjoner har han ikke min støtte.

Også hundrevis av andre norske leger redder liv. Ville Gilbert blitt kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden uten å ha blitt profilert i NRK med sin Israel-fiendtlige retorikk? Tvilsomt...

Det er et stort antall norske leger og helsepersonell som redder liv hver dag. Blir alle kommandører av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden av den grunn? Gilbert er  -  etter alles mening,  en dyktig fagmann og kan vise til mange meritter. At Gilberts politiske holdninger er milevis unna mine, skal heller ikke forhindre at han skal respekteres som den dyktig medisiner han er. Det er enkelt å forstå at leger får medalje for ikke-politisk innsats.  

MEN Gilbert er først og fremst POLITIKER for Rødt – en rolle han dessverre har fått lov til å  blande sammen med sin LEGE-rolle. I dag får han lov til å opptre som "nøytral" reporter for NRK på Gazastripen. Som POLITIKEREN for RØDT gir man selvsagt Israel - og ikke Hamas, skylden for sivile tap. Dette er da også grunnen til at politikeren og AKP-eren Gilbert IKKE aksepteres som medlem av ”Leger uten grenser”.

I motsetning til politikeren Gilbert, sliter mange med å støtte Hamas' sak på Gaza.
Så hvorfor ikke sende medaljen direkte til terror organisasjonen Hamas med det samme, eller dele den med Det Muslimske Brorskap? Likevel vil mange med meg  - inkl. hans ”medisinske” kollegaer og folk flest, applaudere den MEDISINSKE innsatsen han gjorde akkurat i Gaza.

Men hvert år drar noen titalls norske leger og noen hundre norske sykepleiere til utlandet i frivillig innsats, noen av dem til krigsområder med mye større konsekvenser i antall skadde og drepte enn det som var på Gaza-stripen. Mange leger - inkl. ”leger uten grenser”, redder liv, men får alle medalje for det? 

Også Hizbollah i Sør-Libanon driver sykehus, skoler og veldedighet i nærområdet.
Pga dette får de støtte fra deler av lokalbefolkningen. Problemet er at Hisbollah bruker denne plattformen til å drive utstrakt TERRORVIRKSOMHET mot Israel og den jødiske sivilbefolkning. Til sammenlikning her bruker Gilbert legeposisjonen sin som et springbrett inn i en ensidig rabiat fordømmelse av Israel, uten de aller minste nyanser.

Gilbertssort/hvitt anti-israelske/pro-arabiske narrativ er med på å fastlåse konflikten mellom en islam-fundamentalistisk arabisk verden og et bittelite område – Israel,  som rettmessig må og skal være forbeholdt verdens forfulgte jøder.
Gilberts sort/hvitt anti-israelske/pro-arabiske narrativ er med på å fastlåse en konflikt som bunner i at en samlet islam-fundamentalistisk araberverden aldri har villet anerkjenne jødenes rett til sitt eget bitte lille land, Israel.

Pal arabere gis falske forhåpninger når LEGEN og POLITIKEREN Gilbert 
støtter islam-fundamentalister som PLO, Fatah, Hamas, Hezbollah, Muslimbrødrene m.fl., som har som utvetydig mål å utslette jødenes rettmessige hjemland, Israel.
Israel utgjør 0,18% av det pal arabiske omland. Iflg. de totalitære islamister er 0,18% for mye for de ”vantro” jødene.

Ja, det er flott at kongen vil premiere god MEDISINSK innsats. 
Men det er tragisk når leger bruker sin posisjon til politisk kamp og politisk stillingstagen, som etter svært manges mening motarbeider fred.
Det store spørsmålet er om Mads Gilbert og Erik Fosse hadde fått en medalje dersom norske medier – med NRK i spissen, ikke hadde gjort dem til kjendiser med Israel-fiendtlig retorikk?

Marxisten og politikeren Gilbert støttet Pol Pot som utslettet halve befolkningen i Cambodia. 
Han støttet Stalin. 
Han støttet Al Qaida-terroristene sitt  9/11-anslag mot bl.a. Twin Towers  - der 5000 sivile mennesker ble drept.
I dag er han først og fremst POLITIKER for Rødt – en rolle han sammenblander med sin LEGE-rolle. At de fleste medier - med NRK i spissen, lar marxisten opptre som "nøytral" reporter på Gazastripen, er like mye et "journalistisk" problem som det er et demokratisk problem. 

En POLITIKER for RØDT er ideologisk forpliktet til å gi Israel skylden
for alle sivile tap - selv om virkeligheten er mer nyansert enn som så. Disse problemstillinger er grunnen til at politikeren og AKP-eren Gilbert IKKE aksepteres som medlem av ”Leger uten grenser”.

Det faktum at Gilbert og Fosse er foreslått til kommandører innenfor en kort tidsperiode, styrker argumentene til dem som mistenker at det er legenes POLITISKE engasjement som har vært en faktor i bildet.

Det er verdt å merke seg at  AP-sentralmaktas talerør Nordlys illustrerer nyheten om medaljen med et ”POLITISK bilde” av legen: Nordlys unngår å bruke et av sine mange arkivbilder av Gilbert som livredder, men velger å finne et som inkluderer det POLITISKE budskapet om “Boikott Israel”.

Kongens "fylkesmann-rådgiver" (som formelt er Valgerd Svarstad Haugland fra Krf)
har tidligere gjort feil, og kongen ble "tvunget" til å trekke tilbake medaljen. 
Gilberts politiske AKP(ml)-kollega - Trond Ali Linstad, er det siste eksemplet på at kongen har trukket tilbake medaljen.Kanskje det skjer igjen?

Hvordan kunne et land som tidligere var en trofast venn av Israel forvandles til en nasjon med en regjering som nekter å ta avstand fra Hamas som terrorrorganisasjon? Norge er det mest antisemittiske land i Vesten, pga den venstreorienterte eliten

Hanne Nabintu Herland er nylig blitt intervjuet.
I intervjuet konkretiserer Herland hvorfor hun mener at
ELITEN på VENSTRESIDEN har ansvaret for antisemittismen.

Intervjuet gjengis nedenfor, og ALLE burde STUDERE dette nøye:
Link til hele hennes innlegg finnes helt nederst på siden.

Gir eliten på venstresiden ansvaret for antisemittismen
Hanne Nabintu Herland hevder at Norge har blitt det mest antisemittiske landet i Vesten, og at den venstreorienterte eliten i landet bærer ansvaret for dette.

På en samling i regi av Jerusalem Center for Public Affairs forklarte religionshistoriker og forfatter Hanne Nabintu Herland hvordan hun mener den radikale venstresiden har gjort Norge til det mest antisemittiske landet i Vesten.

- Hvordan kunne et land som tidligere var en trofast venn av Israel forvandles til en nasjon med en regjering som nekter å ta avstand fra Hamas som terrorrorganisasjon? Spurte hun.

Anti-israelisme

Svaret finner hun i avkristningen av samfunnet gjennom det siste århundret, og i fremveksten av den radikale venstresiden, som hun mener utgjør en elite som dominerer de opinionsdannende posisjonene i samfunnet. Hun mener Norge er dominert av denne elitens syn både på statsledelsesnivå, gjennom fagforeningene, i media og akademia, og i ledelsen av folkekirken. Hun kobler den negative måten Israel fremstilles på, med fremveksten av antisemittiske holdninger.

- Anti-israelisme er antisemittismens nye ansikt i Europa, sa hun.

Dette mener hun forklarer funnene i det siste årets undersøkelser om antisemittiske holdninger blant nordmenn. Hun viste til undersøkelsen i Oslo-skolene i 2011 som viste at en tredjedel av alle jødiske skolebarn mobbes, og at «jøde» er det mest utbredte skjellsordet på skolene. Hun viste også til Holocaustsenterets undersøkelse der det fremkommer at 12,5 prosent av Norges befolkning nærer anti-jødiske holdninger av betydelig grad, og at 38 prosent setter likhetstegn mellom Israels behandling av palestinerne og nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig.

Kritiserer bistand

Herland mener den norske staten bygger opp under antisemittiske holdninger gjennom å ensidig støtte den palestinske siden i konflikten. Hun rettet sterk kritikk mot bruken av bistandsmidler til statsbygging blant palestinerne. Hun mener de siste årenes hendelser har vist at dette er en mislykket strategi.

- Alle Jonas Gahr Støres anstrengelser i palestinernes favør de senere årene har mislyktes, sa hun.

- Det er ikke overraskende at antisemittisme og fiendtlighet mot Israel er et stort problem i et land der man selv på statsnivå finner en slik partisk støtte til kun det palestinske synet på konflikten, hevdet hun.

Fagforeningenes rolle

Herland mener den norske fagbevegelsen har spilt en stor rolle for den anti-israelske opinionsdanningen. Hun viste til at fagforeningene siden 1970-tallet har utvist sterk støtte til Palestinakomiteen. Den har som hovedmål å bekjempe sionismen, og som ser på Israel som det største hinderet for fred i Midtøsten, og kjemper for boikott av israelske varer.

Hun pekte på at store deler av massemedia i Norge eies av fagbevegelsen og venstresiden gjennom A-pressen.

- LO eier 81 norske aviser, med en daglig utbredelse på 661 000 eksemplarer. I 2011 sa LO-leder Roar Flaaten at han var svært stolt av venstresidens innflytelse på mediene, og at ingen annen fagforening i Europa kontrollerte like mange aviser «på vår side».

- Desinformert befolkning

- Det er dypt urettferdig at ledende opinionsdannere fra det radikale venstre har bestemt seg for ikke å bidra til en balansert fremstilling av Midtøsten, men for kun å reflektere det venstresiden har diktert som politisk korrekt, sa Herland.

- Det er ikke rart at den desinformerte befolkningen i land som Norge toker det de leser i avisene som at Israel skulle være en apartheidstat. De er isolerte, og tror naivt på hva de enn leser i avisene, mener hun.

- I sovjetiske tider kalte man denne typen partisk informasjon for propaganda.

«Totalitære demokratier»

På den samme måten som venstresiden dominerer mediene, mener hun de også dominerer akademia og toppledelsen i Den norske kirke. Hun mener venstreeliten aktivt plasserer sine egne gode venner og allierte i ledende posisjoner i samfunnet, som i ledelsen av statlig eide selskaper.

Hun viste til den avdøde professoren J.L. Talmon fra Hebrew University of Jerusalem, som har skrevet om det han kalte «totalitære demokratier».

- Han har påpekt at overalt hvor man finner sterkt sosialistiske nasjoner med en stor grad av statlig kontroll, ser man tendenser i retning av totalitære strukturer, der en liten, allmektig politisk elite dikterer reglene for hvordan alle skal måtte oppføre seg, sa Herland.

Håp om endring

- Graden av anti-israelisme i Norge i dag på statlig nivå, i mediene, i fagforeningene, på universitetene, høgskolene og skolene, er høyere enn noen gang før i moderne norsk historie, og har vært sterkt kritisert av for eksempel Israels presiden, Shimon Peres. De mektige individene som har presset gjennom disse negative og partiske holdningene i Norge er i dag ansvarlige for å ha skapt et politisk korrekt hat mot Israel som har sitt utspring fra et usedvanlig fiendtlig syn på Israel. Dette gjenspeiles på en mengde nivåer i samfunnet, var budskapet hennes.

Hun avsluttet med å påpeke at hun øyner håp om forandring.

- Jeg tror at om det norske folket ble gitt balansert, rettferdig informasjon fra en informativ objektiv vinkel, i stedet for den splittende, harde propagandaen fra den radikale venstresiden som har dominert den norske offentligheten så lenge, ville vi se en stor forandring i folkeopinionen. Så påpekte Herland at det i øyeblikket er flertall for et skifte til ikke-sosialistisk regjering ved valget i 2013.

http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=21777

"Rakettangrepene mot Israel de siste dagene er klart uakseptable, og Israel har rett forsvare eget land og befolkning"

Takk til utenriksministeren!

"I forhold til hva som er vanlig ellers i verden, fulgte Israel reglene for krigføring godt over gjennomsnittlig under krigen på Gaza-stripen i 2009", mener seniorforsker Cecilie Hellestveit.

Utenriksministeren skal ha honnør for at han har overrasket mange med klar støtte til Israels rett til å forsvare seg.

Utenriksministeren skal også ha takk for at han sa følgende
til Aftenposten onsdag kveld:
"Rakettangrepene mot Israel de siste dagene er klart uakseptable, og Israel har rett forsvare eget land og befolkning"