Knut Jørgen Kirkeberg

Alder: 22
  RSS

Om Knut Jørgen

Leder Trøndelag Unge Høyre

Følgere

Politikkens svar på det religiøse

Publisert 10 dager siden

Akkurat som mangfoldet av trosretninger kan leve sammen, må politikk og religion leve sammen. Det er et nødvendig onde at sistnevnte må leve på bekostning av førstnevnte. Politikken gjør for det meste rett, men feiler noe i møte med religionen.

I USA stemte 4/5 evangelikale på Trump, og flere enn få av dem bruker konspirasjonskilder som nyheter. Fra statlig hold ser vi aggressiv hindunasjonalisme i India. I Russland ser den ortodokse kirke på Putin som en helgen og det går vel uten bemerkninger å si at IS har skadet islam hardt. Det finnes flere eksempler, men poenget mitt er at mange som aldri burde assosieres med en religion tar eierskap over ordet religion. For dem er det målet, og som politikere, eller vanlig troende, godtar vi det til dels.

Som Elise Kruse i VL sa, det første en nordmann sier når det kommer frem at han eller hun er kristen er alt en tar avstand fra, i stedet for å faktisk fortelle hva en tror på. Slikt hender fordi en er redd å bli satt i samme bås som de ekstreme, for å bli møtt med kritikk. Og ja, å tro på noe ekstremt kan ikke være et unntak mot kritikk. Selv når det en tror på er forsvarlig i forhold til kultur og lover, kan det heller ikke være et unntak for kritikk. Og politikken skal gripe inn hardt og effektivt på det ekstreme, men hva skal politikken gjøre ovenfor den forsvarlige, vanlige troen?

Jeg mener politiske svar på religiøse fadeser ikke bør bli politikkens generelle holdning til forsvarlig, vanlig tro, men kun ekstrem tro og tro som beveger seg mot det, som vi alle er imot. For problemet inntreffer når feks. kirken blir møtt med mindre aksept for sin rolle i kulturen fordi inkompetente-kristne-konspirasjonsteoretikere over dammen tar eierskap til ordet kristen. Politikken skal også få kritisere, uten tvil, men bør ikke si ‘tro er en ting man egentlig ikke skal drive med i 2021’. Stemmer på venstresiden har alltid vært gode til å skape slike assosiasjoner. Jeg er redd høyresiden mer og mer står for de samme enkle svarene fordi vi føler et aller annet behov for å alltid være på lag med populærkulturen, ledet an av Ex-on-the-beach.

Og nå blir det vanskelig, for jeg mener det var helt legitimt når Macron, som er mer liberal enn Unge Høyre, i fjor kalte islam en religion i krise. Det sa han etter stadig mer kompromissløse holdninger over hele verden og flere terroraksjoner på fransk jord. Fransk politikk gjør altså rett i å gripe inn der barneskoler i diasporamiljøer utenfor Paris tilbyr tilpassede menyer til skolematen og deler svømmeundervisningen mellom kjønn av religiøse årsaker. Her er det snakk om det offentlige rom og et eksempel på religiøse handlinger i det.

Og da viser et nytt problem seg, det sekulære, her hjemme om skillet mellom Storting og Nidarosdom. Et viktig prinsipp i Unge Høyre og Norge, men som i motsetning til hva mange sikkert tror først ble reelt i 2017, og det merkes, for,

- på den ene siden vil vi ha en sekulær stat, mens vi på den gir støtteordninger til Gud-vet-hvor-mange livssyn

- på den ene siden går i kirka på julaften, mens på den andre tilbringer søndagene i sofaen eller marka

Uavhengig av parti, bør skillet mellom stat og kirke virkelig bety et skille. Det må selvfølgelig tas hensyn til lover og kultur, så å gjøre politikk ut av omskjæring, mishandling av barn, lukkede kristne miljøer i Norge, er alt legitimt. Men, om samkjønnet ekteskap og kjønnet på presten, bør vi ikke gjøre politikk ut av. Den norske kirke, som jeg for øvrig ikke er medlem av, krever ikke akkurat at hvert parti skal ha såså mange troende på Stortinget.

Politikk og religion er et vanskelig tema, og det vil det være, uansett hvem som er statsminister, hvilket nyttår vi feirer og hva en tror eller ikke tror. Jeg tror jeg tror, for i møtet med mye av det kristne er mitt endelige svar ‘jeg kan ikke vite’. Så når hvite kvinner i USA brukte Bibelen bokstavelig for å argumentere mot ekteskap over raser når loven ble opphevet i 1967, feiler religionen i møte med politikken for meg. Vi må være forsiktige med å tolke skriftene for bokstavelig.

Jeg er lidenskapelig opptatt av å søke etter liv i sannhet og sannhet i liv, men har slått meg til ro med at jeg ikke vil finne svaret på noe så lenge jeg er av liv istedenfor død. Men politikken vil aldri dø, og derfor er det et nødvendig onde for politikken å innse hva den burde og ikke burde gjøre opp imot religionen. 

Gå til innlegget

Kontantstøtten må utvikles, ikke skrotes

Publisert 3 måneder siden

Nylig skrev 2. nestleder i Unge Høyre, Leon Knudsen, om hvorfor vi skal fjerne kontantstøtten. Tidligere leder i Unge Høyre, Sandra Bruflot, har gjort det samme i VG. Kontantstøtten lever altså farlig i Høyre om dagen. Men støtten bør ikke skrotes, men utvikles,

‘Det offentliges oppgave er å støtte opp under familiene, ikke å styre dem.’ Det har stått i Høyres programmer siden partiet ble dannet i 1884. Og nettopp fordi alle barn og familier er forskjellige bør hver familie sikres muligheten til å velge den omsorgsløsningen de mener er best for seg. Kontantstøtten er det fremste eksempelet på en slik ordning.

Skal vi diskutere kontantstøtten må vi diskutere riktig. Ved å lese nevnte innlegg, høres situasjonen selvfølgelig alvorlig ut. En beskriver hvordan vi betaler folk for å ikke delta i samfunnet. Vi forteller at barn ikke får se barnehagen. Dette stemmer ikke.

Kontantstøtten gis til barnefamilier hvis barn er mellom 1 og 2 år. Når barnet fyller 2 år, ryker muligheten for kontantstøtte. Vi betaler altså ikke foreldre for å holde barn ute av samfunnet. Akkurat som barnehageplass er et tilbud til familiene, er kontantstøtten et velferdstilbud. Et velferdstilbud som sikrer valgfrihet. Hver familie og hvert barn er forskjellig. Hver familie bør derfor få muligheten til å velge den omsorgsløsningen som passer best for seg og sitt barn. Det er god høyrepolitikk.

Høyres neste landsmøte kan være det siste kapitelet for kontantstøtten. Derfor irriterer det meg hvordan Unge Høyre behandler kontantstøtten med altfor raskt tempo, og noe som kan kuttes raskt og enkelt.

Kontantstøtten må utvikles, ikke skrotes. Jeg er helt enig i at ordningen ikke akkurat støtter opp under god integrering. Men da må vi hovedsakelig se på integreringen, og føre et mer målrettet arbeid der. For å få budsjettene til å gå opp kan vi redusere satsen, bli mer fleksibel med fratrekk i overføringene ved oppmøte i barnehagen, eller behovsprøve barnetrygden. Vi kan redusere overføringer av støtten som går ut av landet, og hvert fall prisjustere satsen til mottakerlandet.

Å skrote kontantstøtten er en billig løsning på massive budsjettutfordringer vår neste generasjon står ovenfor. Et enkelt kutt vil gå hardt utover de familiene og barna som virkelig trenger ordningen.

Jeg, Leon, Sandra og resten av Unge Høyre bør som politikere ikke definere at ett år gammelt barn er klar for barnehagen. Det er familienes ansvar og da fortjener de et alternativ. Alternativet er kontantstøtten.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere