Kristen Edvard Skaar

Alder:
  RSS

Om Kristen Edvard

Beskriv deg selv her
Prest i Oslo i en årrekke. Nå pensjonist bosatt i Lillesand. Opptatt av teologi og kirkeliv, bønn og evangelisering,arbeid for flyktninger og rom-folk/tiggere, arkitektur og byutvikling, historie og museums-
virksomhet.

Følgere

Likebehandling med særbehandling?

Publisert over 3 år siden

Kan alle tros-og livssynssamfunn behadles likt av staten? Må ikke Den norske kirke (Dnk) ha en form for særbehandling utfra omtalen i Grunnlivens paragraf 16? Diskusjonen om dette er ganske stor etter lovutkastet som er fremlagt. Det legger opp til særordning for Dnk. Dette reageres det med rette på både fra Norges kristne råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. De støttes av flere andre organisasjoner.

Men er det mulig å få en statlig finasieringsordning som særbehandler Dnk uten å stride mot likebehandlingen av andre tros- og livssynssynsamfunn? Jeg mener det.

Likebehandling

Kirkene og andre samfunn må få statlig støtte utfra antall medlemmer. Det må også gjelde Dnk ellers er det ikke likebehandling. Støttebeløpet bør indeksreguleres, men ellers være det samme over en periode og ikke endres hvert år. Det gir forutsigbarhet.

Dessuten bør det gis statlig bidrag til vedlikehold av alle bygg av religiøs eller livssynsmessig karakter som f.eks. er eldre enn 100 år eller som regnes som verneverdige av kulturminnevernmyndighetene

Særbehandling

1) Støtte til kirkebygg

Men støtte til slike bygg vil i praksis være en særbehandling av Dnk siden den har flest eldre bygninger. I Grunnloven sies det at Dnk skal være en folkekirke. Man tenker seg at den skal ha kirker og menigheter over hele landet. Jeg tror at kirkebygget er viktig for folk flest i lokalmiljøet. Det ser en når en kirke brenner. Man ønsker en kirke på stedet selv om man sjeldent eller aldri går der. For den betyr noe for stedets  karakter og historie. Statlig støtte til folkekirkens eldre/verneverdige bygg vil etter min mening være et uttrykk for at staten ser Dnk som en kirke som er historisk forankret både når sted og folk. Denne støtten utgjør dermed en indirekte særbehandling av folkekirken uten at den bryter med prinsippet om likebehandling. For utenom kirkebygningen vil alle religiøse eller livvsyns-bygg på et sted komme i betraktning ved en slik støtteordning.

2) Støtte fra kommunen

Hele den økonomiske støtten til tros- og livssynssamfunnene bør komme fra staten og ikke være delt mellom stat og kommune som nå. Kontakt mellom samfunnene og kommunen kan foregå på andre måter. De kan søke den lokale kommunen om bidrag til vedlikehold av kirker og andre bygg som faller utenom den statlige tilskuddsordningen, eller til bygging av nye. De må også kunne søke kommunen om dekking av utgifter til prosjekter f.eks. av sosial art eller til kulturarrangementer. På grunn av Dnk størrelse, tradisjon og kontakt i lokaksamfunnet vil nok den oppnå den største kommunestøtten. Dermed vil Dnk i praksis få en særbehandling Men den kan ikke sies å stride mot den statlige likebehandlingen.

Det går derfor an å få statlig og kommunal støtte som i praksis er en fordel for Dnk. Det synes å være i samsvar med Grunnloven. Men siden særbehandlingen er av en indirekte karakter, kommer den ikke i konflkt med prinsippet om statens likebehasnling av alle tros- og livssynssamfunn.

Kristen Edvard Skaar

Gå til innlegget

Fjern statsstøtten til trossamfunn

Publisert over 4 år siden

Noen politikere går inn for at den statlige støtten til Den norske kikre (D.n.k.) og andre trossamfunn skal fjernes. Medlemmene må da selv betale utgiftene slik som i andre organisasjoner. Andre har reagert på det. For både idrett og kultur får jo støtte i tillegg til medlemsavgift i foreninger. Dessuten - hevdes - det - bryter denne tanken med paragraf 16 i Grunnloven. Der heter det at folkekikren skal understøttes av staten, og at alle livssyns- og trossamfunn skal støttes på lik linje. I D.n.k er man redd for at fjerneing av statsstøtten vil føre til stort medlemstap. Det vil da gi en så dårlig økonomi at folkekirkens tilstedeværelse over hele landet blir truet. Dette strider imidlertid mot Grunnlovens forståelse av hva det vil si å være folkekirke.

Jeg for min del mener at det ikke behøver å være en motsetning mellom fjerning av statsstøtten til D.n.k. og den spesialbehandlingen som Grunnloven legger opp til. Den taler om støtte, men det betyr ikke at den i årene fremover skal være den samme som tidligere. Det går ann å tenke nytt og samtidig følge lovens bestemmelser.

Livssynsavgift

Kulturdepartementet har presentert ulike modeller for fremtidig finansiering av trossamfunn. En av dem dreier seg om livssynsavgift. Den synes jeg er den beste. Men det forutsetter at avgiften betales av alle skattebetalerne. De som ikke er medlem av et tros- eller livssynssamfunn, må imidlertid få anledning til å la sin avgift gå til et annet formål, f.eks. en veldedig organisasjon. Stortinget bør bestemme størrelsen på avgiften. Den innbetales sammen med skatten og fordeles til samfunnene etter antall medlemmer. Ingen sparer penger på å ikke være medlem i et slikt samfunn.  En slik ordning vil føre til at kirken blir mer fri i forhold til den sittende regjeringen.

Grunnlovens særbehandling

Grunnlovens bestemmelse om at folkekirken skal støttes av staten, kan virkeliggjøres på flere måter selv om man innfører livssynsavgift.

1) Støtte til religiøse bygg

Mange religiøse bygg er av kulturelle grunner verneverdige. Når det gjelder dem, bør staten dekke utgiftene til vedlikeholdet. Det vil først og fremst komme D.n.k. til gode siden den eier flest slike bygg. Men det vil også angå andre tros- og livssynsamfunn i den grad de disponerer gamle bygninger.

2) Støtte til prosjekter

Selv om denne ordningen ikke legger opp til fast statsstøtte, må kirken og andre samfunn kunne søke staten om prosjektmidler. Det vil vel særlig være aktuelt i forbindelse med sosiale/diakonale og kulturelle forhold. Enkelte går imot nåværende deling av den offentlige støtten til D.n.k mellom stat og kommune. Man hevder at kommunen har - og bør ha - et forhold til den lokale menighet og kirkebygg der. For å imøtekomme et slikt syn, kan man også her ha en form for prosjekt-ordning. Livs-eller trossamfunn kan henvende seg til kommunen og be om støtte til et prosjekt, f.eks. ungdomsarbeid, oppføring av nybygg, utvidelse eller oppussing av bygg som ikke støttes av staten. Også dette blir en form for særbehandling av folkekirken.

3) Støtte til sermonier

Utgifter til nasjonale begivenheter som man vil markere med en sermoni av religiøs eller livssynsmessig karakter, bør bekostes av staten, f.eks. når det gjelder kongefamilien og begravelser av statspersoner. I lokalmiljøet vil det være naturlig at kommunen gjør det samme med viktige begivenheter der. Når det gjelder mange av disse, vil det være ønskelig at de forgår i kirken.

Denne ordningen med livssynsavgift og støtte til verneverdige bygg, prosjekter og sermonier viser at den nåværende statsstøtten kan avvikles. Ja, ikke bare kan; ordningen bør erstatte det opplegget vi nå har. For både imøtekommer den kritikk mot dagens ordning, og den vil  gjøre tros-og livvsynssamfunnene uavhengige av årlige bevilgninger fra regjeringen. Dessuten vil den nok gi samfunnene noenlunde samme økonomi som nå, og den både særbhandler og likebehandler slik Grunnloven forutsetter.

 

 

Gå til innlegget

Nådeløs nåde-annonse

Publisert over 4 år siden

Det kan ikke være en flytningebåt, tenkte jeg da jeg så annonsen. En båt overfylt med flyktninger i Middelhavet kan vel ikke kalles nåde? Skal det ikke være en båt fra et av redningsskipene? Men nei, annonsen som er satt inn av Den norske kirke og Norges Kristne råd viser en skrøpelig farkost med fortvilte mennesker. Over den står det det virkelig skrevet nåde, og det med store bokstaver. Annonsen som henviser til reformasjonen, er blitt gjentatt på 1. s. i Vårt Land flere ganger. Så det er ingen annonseglipp det den formidler. Flyktningebåten skal fortelle oss hva nåde er.

Fra kirkelig hold viser man dermed at man ikke synes å vite hva det vil si å være flyktning på Middelhavert, og heller ikke hva nåde er i teologisk, reformatorisk forstand.

Ingen "nåde-båt"

Mange flyktninger fra Afrika og Syria vil til Europa. For å komme dit er de fleste avhangige av menneskesmuglere som skaffer dem båtplass. Fra Libya til Italia er prisen nå 18.000,-. Det er dermed bare de som har ganske god råd eller har familie og/eller venner som kan betale for dem, som får bli med en slik båt. Som det vises i annonsebildet, er båtene gjerne helt overfylte slik at smuglerne kan tjene mest mulig. Overfarten tar ca. 13 t. hvis alt går bra. Ofte gjør det jo ikke det. Båten er som regel gammel og dårlig. Den har kanskje bare bensin for et par timer. Kapteinen kan bli hentet av en annen båt og overlater den og passasjerene til seg selv. De har lite mat og manglende sanitærforhold, og er usikre på om de vil nå frem. Det gjør da veldig mange heller ikke. Båter kanter og hundrevis drukner hver dag. Nei, det er sannelig ingen god og "nådefull" opplevelse å være ombord på disse båtene! Å fremstille det slik, viser en manglende forståelse for situasjonen til disse flyktningene.

Ingen "reformatorisk nåde"

Nåden er gratis heter det i reformatorisk teologi. Annonsebildet vitner om det motsatte: en "nåde" som man betaler dyrt for ved det en selv eller andre kan stille opp med. Redningen, nåden, skyldes dermed menneskers verk - stikk i strid med reformatorens hovedtanke. Det  forteller også om en usikker nåde: det er ikke sikkert vi når frem til målet. Kristen sett er det jo Jesus Kristus som formidler Guds nåde. Han fører oss over "havet" til en havn hos vår himmelske Far både nå og i døden. Hans gjerning er gratis, den er god og trygg, og dermed helt annerledes enn den "båt-nåden" som annonsen forteller om.

Nåde er tema for Den norske kirkes markering av reformasjonsjubileet. Men denne annonsen gir feil inntrykk av hva reformatorisk nådeforståelse går ut på.

Annonsen gir helt gale assosiasjoner. Så bytt ut bildet fortest mulig!

Gå til innlegget

Spørsmål til Tomm Kristiansen

Publisert over 4 år siden

Siden du stiller deg bak NRK s spørmål til biskop Kvarme, har du vel forståelse for at jeg spør deg:

Hvorda opplever du det når troende forlater kirken

p. g. a. ditt og andres syn i ekteskapssaken?

Kristen Edvard Skaar

Gå til innlegget

Fra julegudstjeneste til julesamling

Publisert over 4 år siden

Tiden er nå inne for at kirken går bort fra julegudstjeneste for skolen og over til «Julesamling i ­kirken».


Den norske kirkes tradisjon med julegudstjenester for skolen bør avsluttes. Der er jeg helt enig med Ivar Skippervold (Vårt Land 23. november). Det bør skje både av hensyn til kirken og skolen.

Kirkens skolegudstjenester synes å tape terreng, og da får færre barn høre om hvorfor kristne feirer jul. Fra skolens side er det et arrangement som krever ganske mye arbeid. Men det er vel viktig både for skolen og kirken å formidle norsk, kristen juletradisjon? Det er fint at det skjer med et arrangement i kirken før jul. Men da må det foregå på en ­annen og mer inkluderende måte enn ved skole­gudstjeneste.

Ingen forkynnelse. En form for preken hører ikke hjemme i en slik samling. Men skal juleevangeliet leses fra Bibelen eller fortelles? Hva som er mest objektivt kan vel diskuteres. Koranens beretning kan også leses eller omtales, men Bibelens må få større vekt og man må få frem forskjellene.

Istedenfor preken kan man for eksempel fortelle om juletreets symboler, vise bilder av kristen julekunst og kommentere dem, eller berette historie om enkelte julesanger. Elever må kunne spørres om noen kjenner det Bibelen – eller Koranen – sier om Jesu fødsel. Hvis skolen ønsker at elever deltar med 
pantomime, er det bra, men det må avklares på forhånd med foreldrene. Noen elever har kanskje bakgrunn fra en annen kirkes julefeiring, eller fra det landet de kommer fra. Da er det fint hvis de forteller om den.

Enhver form for orientering om Bibelens julefortelling kan forstås som forkynnelse. Men det er vel ikke annet enn det som skjer i religionsundervisningen?

Ikke bønn. I denne julesamlingen skal det ikke bes bønner hverken av alle ­eller presten. Heller ikke synges de vanlige julesangene som fellessang. Men sangen Tenn lys! kan benyttes når en ute­later vers fire. Noen julesanger er så kjente­ at man kan si de ­hører med i norsk juletradisjon. De kan fremføres av noen skolebarn – med tillatelse fra foreldre – kirkens barnekor, noen voksne eller bare avspilles.

Ikke fritak. Et slikt opplegg for en julesamling i kirken gir uttrykk for dens tro og norsk juletradisjon. Er det ikke det folk flest ønsker – at kirken skal formidle til skolebarna – ikke at de skal delta aktivt på en gudstjeneste?

Denne formen for juleopplegg i kirken mener jeg må kunne aksepteres av alle, uavhengig av tro og livssyn. Derfor er det ikke behov for fritaksordning, og dermed vil arrangementet virke samlende både i skolen og i lokalmiljøet. Tiden er nå inne for at kirken går bort fra julegudstjeneste for skolen og over til «Julesamling i ­kirken».

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAN 25.11.2016

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere