Kristen Edvard Skaar

Alder:
  RSS

Om Kristen Edvard

Beskriv deg selv her
Prest i Oslo i en årrekke. Nå pensjonist bosatt i Lillesand. Opptatt av teologi og kirkeliv, bønn og evangelisering,arbeid for flyktninger og rom-folk/tiggere, arkitektur og byutvikling, historie og museums-
virksomhet.

Følgere

JULAFTENGUDSTJENETE MED SMITTEVERN

Publisert 10 måneder siden

Forslag til gjennomføring av julaftengudstjeneste i kirke med en eller flere tilleggssaler som kan åpnes til kirkesalen

Det ser ikke ut til at det blir forandring når det gjelder antallet på julaftengudstjeneste. Det blir bare 50 som kan delta på hver gudstjeneste enten kirken har benker eller stoler. Men i kirker med stoler og en eller flere saler som kan åpnes til kirkesalen, kan det være flere. For hver av tilleggssalene kan defineres som et eget rom. Det mener jeg har blitt godkjent ved arrangementer i sommer. (Dyreparken forsøkte å lage "rom" avgrenset med gjerder mellom. Men det ble ikke godtatt.) At tilleggssalen er et eget rom, markeres ved at skilledøren/-veggen ikke er helt åpen inn til kirkerommet, f.eks. 3/4 åpning. Da kan det være 50 i kirkesalen og 50 i tilleggssalen dersom det er stoler til det.

Stolene i rommene plasseres i rekker der bare to står sammen. Det må være gangavstand mellom rekkene på minst 1 m, og det samme mellom stolene i samme rekke så man ikke sitter for tett opptil de foran og bak. Det må også være noen rekker med bare en stol beregnet på enslige. Når stolene er plassert slik, telles de så man kjenner antallet på dem som kan delta på gudstjenesten. Det er en fordel med påmelding. Det bør annonseres når den begynner, og ikke bare foregå digitalt, men også pr. tlf. av hensyn til eldre som ikke behersker andre måter.

Det trengs 4-6 medhjelpere /vakter. De har munnbind. En står utenfor kirkedøren og spør om alle er påmeldt. Hvis ikke, må de dessverre avvises. Vakten  bør også påse at ikke så mange går inn i gangen/våpenhuset samtidig. Innenfor døren er det nok best at en passer på 1 meteren og at folk ikke mingler - for myndighetene er engstelige for sosial kontakt på vei inn eller - og også henviser til to registreringssteder.

Folk bør ikke slippes inn i begge salene samtidig. Kirkesalen fylles først. døren til tilleggsalen er lukket og gjerne satt stoler foran for å hindre folk i å gå inn. I kirkesalen er det en medhjelper som hjelper folk til å finne plass. Når salen er full, går vedkommende ut og lukker dørene til den. Så åpner han døren til tilleggssalen og slipper folk inn dit. Selv går han inn der og fungerer som vakt slik tilfellet var i kirkesalen. Dersom den salen blir full, skjer det samme hvis det finnes ennå en sal som skal tas i bruk til gudstjenesten. Denne ordningen er med på å hindre kontakt mellom folk når de går inn og setter seg.

Salmesang er dessverre ikke ønskelig fra myndighetens side, men det er ikke forbud mot det. Noen salmer må kunne synges. De må stå på et ark som er lagt ut på hver stol. Disse arkene samles så inn etter gudstjenesten og kastes. Nye legges ut dersom det skal være en gudstjeneste til.

Når gudstjenesten er slutt, kunngjøres det i hvert rom at folk skal gå ut fra et rom av gangen. Vakten åpner døren når man kan forlate rommet. Medhjelperne passer på at folk går rett ut og ikke blir stående å prate hverken i rommet eller i gangen/våpenhuset.

Når gudstjenesten kunngjøres, bør det sies/skrives at det er skjerpede smittevernstiltak.

Dersom det mot all formodning skulle bli tillatt med 200 på gudstjenestene, kan døren til tilleggssalen være helt åpen. Men resten av tiltakene er nødvendig da også.

Kristen Edvard Skaar




Gå til innlegget

STENGTE KIRKER I KORONA-TIDEN

Publisert over 1 år siden

Nå når koronabetemmelsene opphører litt etter litt, er det blitt spørsmål om det var nødvendig å avlyse gudstjenestene i tiden vi har lagt bak oss.

I Dagen undres redaktøren på hvorfor det ikke har vært sterkere press fra kirkelig hold for å få avholde gudstjenester. I Vårt Land stiller Marius Mjaaland spørsmål om hvorfor dette ikke har vært diskutert offentlig.

Kirker i påsken, som jo er kirkens største høytid, burde etter min mening ikke vært uten gudstjenester. Jeg skrev innlegg om det både til Vårt Land og Dagen. Der viste jeg rent praktisk hvordan gudstjenester kunne gjennomføres innenfor de smittevernsbestemmelsene som da gjaldt. Jeg tenkte meg to gudstjenestedager, skjærtorsdag og 1. påskedag, og forslo ordning for nattverdfeiring. Vårt Land gav beskjed om at de ikke ønsket å trykke innlegget. Fra Dagen hørte jeg ingenting. Det tolket jeg slik at avisene ikke ønsket å medvirke til en debatt som satte spørsmålstegn ved de alminnelige samholdsbestrebelsene og dugnadsånden.

Nå viser det seg at K. I. Ropstad var opptatt av muligheten for gudstjenester i påsken. Men Helse- og omsorgsdepartementet "viste til de generelle rådene om at man skal utsette større sammenkomster" (Vårt Land 07.05). Myndighetene gav altså bare råd. Men ville det vært mulig at enkelte menigheter ikke hadde fulgt rådene og latt det være gudstjeneste i f.eks. domkirkene? Men dette ble det ingen debatt om- bl. a. fordi Dagen og Vårt Land ikke ønsket det.

Kristen Edvard Skaar

Gå til innlegget

GUDSTJENESTE I EN KORONA-TID

Publisert over 1 år siden

Går det an å ha gudstjeneste i en tid med fare for korona-smitte og med de begrensningene på sosialt samkvem som helsemyndighetene har bestemt? Jeg mener at det er mulig dersom man finner ordninger som begrenser smittefaren til det minimale. Forutsetningen må være at de ansatte i kirken og medhjelpere er svært nøye med smittevernbestemmelsene. Men hva med dem som kommer til gudstjenesten? Vil ikke de utsette seg for smitte av andre der?

jeg tror at man kan ha en ordning som tar hensyn til dette. Det festes røde lapper på stoler eller benker som angir hvor folk skal sitte. Det må være (helst) 2 m. mellom dem. Antagelig kan det bare benyttes annenhver rad. Når man har plassert de røde lappene der det er mulig, telles de. Hvis det er mindre enn det tillatte antallet for deltakere på samlinger, er det greit. Men dersom det er flere, må man fjerne lapper som overskrider antallsbestemmelsen. I kunngjøring av gudstjenesten angis det hvor mange passer som er tilgjengelig.

Utenfor kirken bør det stå en medhjelper som minner folk om 2m bestemmelsen. Bare en person slippes inn kirkedøren av gangen. Han teller dem som går inn og påser at de benytter antibac. Når maksimumstallet er nådd, lukkes kirkedøren og de andre må dessverre avvises.

Inne i kirken orienteres det om de rødmerkede sitteplassene, og en medhjelper anviser folk til dem. De innerste plassene fylles først slik at man slipper å passere hverandre i kirkebenken. Salmebøker  deles ikke ut, men ligger på et bord så hver enkelt kan ta dem. De er sprittørket på utsiden.

Når gudstjenestedeltakerne skal forlate kirken, må det også tas noen forholdsregler. Presten orienterer om dette helt til slutt. Hvis det finnes flere utgangsdører, benyttes disse. Medhjelperne viser etter tur hvilke benker man skal forlate og ser til at avstanden holdes når man går ut. 

Hvis det er flere enn det tillatte antallet som er aktuelle gudstjenestedeltakere, må det kunne holdes to like gudstjeenster etter hverandre, f.eks. kl 10.30 og 12/12.15.

Kan det feires nattverd i en slik "korona-gudstjeenste"? Både ja og nei. Ingen av de vanlige utdelingsmåtene mener jeg er brukbare. Men presten kan ved utdelingen plassere nattverdfatet med oblatene på et bord øverst i midetgangen. Der fyller han også en del særkalker. Nattverddeltakerne kommer frem en etter en, spiser oblaten og drikker særkalken mens presten på god avstand sier utdelingsordene. Man går tilbake via sidegangene og ser til at man ikke går forbi en annen i benken for å komme til plassen sin. Der det ikke er sideganger, bør vel nattverden ikke holdes. For å gå frem og tilbake i midtgangen vil nok føre til at man passerer hverandre for nærme.

Med enslik ordning tror jeg helsemyndighetene vil godta at kirkene kan begynne med gudstjenester igjen - kanskje alt før 15.06?


Kristen Edvard Skaar



Gå til innlegget

Midlertidig oppholdstillatelse

Publisert over 1 år siden

MIDELERTIDIG OPPHOLDSTILLATELSE

Det er bra at VL hadde en reportasje 15.04 om flyktninger som har midlertidig oppholdstillatelse. For det tales lite om denne flyktninggruppen.  Det er ulike grunner til at noen asylsøkere ikke får avslag, men heller ikke fast opphold. Det kan f. eks være manglende identifikasjonspapirer fra hjemlandet, forhold der som de har vært innblandet i, eller at norske myndigheter ønsker at de skal sendes tilbake dersom det ikke lenger er fare for at de der blir fengslet og/eller torturert.  De faller mellom to stoler: ikke er de asylsøkere, og ikke har de fast opphold som gir deltakelse i integreringsprogrammet der disse har fått bosted. Selv bor de på en form for asylmottak. Men i motsetning til andre der har de arbeidstillatelse.

De utgjør ingen ensartet gruppering. Jeg har i flere år hatt kontakt med noen som kan legitimere hvor de kommer fra, og jeg kjenner ganske godt til hvordan de behandles av UDI. Derfor vil jeg komme med noen supplerende og kanskje klargjørende opplysninger til omtalen i avisen.

1.ID og legitimasjon

UDI gir disse flyktningene legitimasjonskort med bilde og opplysning om hvor lenge oppholdstillatelsen varer. Den gjelder vanligvis for et halvt år. Det må søkes om fornyelse i god tid på et bestemt skjema som må lastes ned fra nettet. Mange av dem har ikke (brukbare) nettkunnskaper og kan ikke gjøre det. Skjemaet variere gjerne fra år til år og er utformet på et akademisk-byråkratisk måte som kan være vanskelig selv for en etnisk nordmann å forstå. Flyktningetjenesten har ikke plikt til å hjelpe til med dette. Hvis det benyttes feil skjema eller det er utfylt galt eller levert for sent, kan UDI velge å se bort fra søknaden. Da mister man den midlertidige tillatelsen og blir såkalt «papirløs».

Skjemaet skal leveres på politikammeret som kan være milevis unna, på et bestemt tidspunkt. Det må avtales opp til et par mnd.er på forhånd. Svaret fra UDI kommer gjerne flere mnd.er etter søknadsfristen er utløpt, og det blir ofte liggende hos politiet. I den tiden kan altså flyktningen ikke legitimere at han har oppholdstillatelse.

2. Arbeid.

UDI har sendt vedkommende et skriv som orienterer om arbeidstillatelse. Ved søknad om arbeid må det fremlegges sammen med legitimasjonen. Denne kan altså vise at oppholdstillatelsen er utgått. Dermed blir det jo ingen ansettelse. Noen arbeidsgivere kvier seg for å gi fast arbeid siden tillatelsen til opphold kan opphøre innen kort tid.

På arbeidsstedene kreves det som regel bankkonto for utbetaling av lønn. Hvis flyktningen har hatt skattbar jobb tidligere og derfor fått D-nr, er det enkelte banker som lar han få opprette konto. Hvis han ikke har bankkonto, kan det ordnes slik at arbeidsgiveren sender lønnen til en annens konto, f.eks, en venn. Det må da skrives en fullmakt til arbeidsgiveren der dette bekreftes. Dette har vært godtatt på offentlig arbeidsplass.

3.Undervisning

Flyktninger med midlertidig opphold har bare krav på den norskundervisningen som gis til asylsøkere. De er ikke bare utelukket fra høyere utdanning; de har heller ikke krav på grunnskoleopplæring. De kan betale for å delta i den norskundervisningen som gis dem med fast opphold, der også data inngår. Selv med gratis bolig er det vanskelig å ha råd til dette med 2100kr utbetalt i mnd.en -hvis en ikke har arbeid. Noen steder finnes det norskundervisning som gis av frivillige. Men ofte hindres de i å delta i den av mangel på penger til busskort.

Det er krevende å være flyktninger med midlertidig oppholdstillatelse. En ting er de stadige søknadene og de uforståelige henvendelser fra UDI. Men verre er det at de ikke vet om de får fornyelse. Hvis ikke, blir de ureturnerbar flyktning med mindre å leve av og uten mulighet til arbeid. Nå kan det godt skje for manges vedkommende. For de skal gjøres klare til returnering når det foreligger avtale mellom Norge og hjemlandet.

Kristen Edvard Skaar

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere