Karl Øyvind Jordell

Alder:
  RSS

Om Karl Øyvind

Følgere

I august profeterte Vårt Land at valgdeltagelsen ved kirkevalget ville bli 37 %. Det avfødte mange kommentarer, bl a fra Ottosen. Valgdeltagelsen ble som kjent på under halvparten av det profeterte. Habakuks ærespris bør være innen rekkevidde.

Av Vårt Land på lille julaften får vi vite at det ikke har funnet sted et 'kirkevalg-kupp' - det var ikke de kirkefremmede som vant valget, men de sporadiske kirkegjengere, på bakerste benk, som sikret seieren. Disse bidro til at valgdeltagelsen økte fra 13,5 til 16,7 prosent, altså med 24 prosent. I samsvar med avisens kriterier for god dekning av kirkesaker har man rimeligvis bedt om en kommentar fra Misjonssambandets orakel Ottosen, som uttaler: "Å bygge en menighet av sporadiske kirkegjengere vil være svært vanskelig." Premissen for denne uttalelsen er at de aktive kan føle seg marginalisert ved at de sporadiske har stemt. Det skulle være unødvendig å minne om det, men det finnes altså aktive som har stemt som de sporadiske, og som også i fortsettelsen vil bidra til å bygge menighet.

Ottosen blir i oppslaget forholdt en tidligere uttalese, om kupp, som er et ord som han sier at han ikke tror han har brukt. Det han fastholder, er en uttalelse om at "... det ikke er naturlig at kirken skal styres av kirkefremmede". Men det blir den altså ikke, heller ikke etter dette valget.

Det vises også til hans utsagn om at det ville være 'helt greit' med moderat valgoppslutning. Det er et utsagn i samsvar med et bidrag fra Rolf Kjøde, i en bortgjemt replikkutveksling med meg på Verdidebatt i august: "Kanskje er likevel valoppslutninga på under 15 % eit teikn på at mange medlemmer der ute anstendig og ryddig tenker at det må vere dei som deltar i det jamlege kyrkjelivet, og som slik legg til rette for at dei mange kan nytte kyrkja sine tenester, som også bør ha ansvaret for styrer og verv og teneste i kyrkja sitt jamne liv."

Nå ble altså valgdeltagelsen 'moderat', litt over 15 prosent. Så da skulle vel alt være greit, anstendig og ryddig.

I oppslaget viser man til en måling fra august, publisert i Vårt Land, som indikerte en valgdeltagelse på 37 prosent, altså mer enn de dobbelte av hva den ble. Jeg har privat oppfordret Vårt Land til å undersøke hva som gikk så veldig, veldig galt med denne undersøkelsen. Avviket er så stort at jeg fornemmer regnefeil, snarere enn skjevheter ved utvalget. Jeg er ikke helt på det rene med kriteriene for å få Habakuks ærespris som vel skal deles ut om en ukes tid, men det er mulig den i år bør deles mellom angjeldende meningsmålingsinstitutt og Vårt Land, som ukritisk publiserte resultatene, og ikke har brydd seg med å ettergå villfarelsene.

Gå til innlegget

Et lykkelig valg med en liten bismak

Publisert over 5 år siden

I de tre bispedømmer hvor det nå er holdt indirekte valg med to lister, ble 'folkeviljen' forrykket: Nominasjonskomiteenes lister fikk i alle bispedømmer 2 mandater; Åpen folkekirke 1. Hadde alle blitt valgt direkte, ville resultatet blitt motsatt.

I et innlegg på Verdidebatt like etter kirkevalget betegnet jeg det som et 'lykkelig valg', ikke på grunn av resultatet, men fordi to spesielle forhold ikke fikk betydning: De indirekte valgene av 12 mandater i 4 bispedømmer, og faren for at de som kumulerte liberale kandidater på nominasjonskomiteenes lister, ville oppleve at de ikke fikk uttelling, men i stedet sikret mandater for konservative grupper, som de ikke ønket å støtte.

Hva angår det siste har jeg ikke foretatt noen fullstendig analyse, men det gikk i hvert fall bra i Hamar og Borg, hvor man i tillegg hadde ulovmessigheter med listenavnene, som ytterligere kunne forvirre velgerne.

I Tunsberg, Agder/Telemark og Møre foreligger nå resultatene fra de indirekte valgene til bispedømmeråd og kirkemøte. Det gjør de også i Bjørgvin, men der er de av mindre interesse, fordi det der bare forelå en valgliste.

Med forbehold for at jeg har korrekte stemmetall fra det direkte valget, er det slik at dersom man hadde hatt direkte valg av alle sju i Tusberg, ville Åpen folkekirke fått 5 mandater; Nominasjonskomiteens liste ville fått 2. Det endelige resultat er 4 - 3.

Både i Agder/Telmark og Møre ville direkte valg av alle gitt 4 til Åpen folkekirke, og 3 til Nominasjonskomiteens liste. Begge steder ble det endelige resultat 3 til de åpne, og 4 til nominasjonskomiteenes lister.

I sum økte altså nominasjonskomiteenes lister sitt antall med 3, på bekostning av Åpen folkekirke. Differansen mellom leirene ble derfor forskjøvet med 6 mandater.

Dette kunne ha hatt avgjørende betydning for Kirkemøtets sammensetning, dersom valget i de andre bispedømmene hadde vært jevnere. Og det kunne skapt en betent situasjon, fordi det norske idealet ved valg er størst mulig proporsjonalitet mellom stemmetall og mandater, ved stortingsvalg sikret ved hjelp av utjevningsmandater.

Den fremste advokat for indirekte valg har vært biskopen i Bjørgvin. Men det er ikke sikkert han hadde syntes det hadde vært så stas om kirkemøtets sammensetning hadde vært avgjort av menighetsrådsmedlemmene i tre bispedømmer, når det kunne vært påvist at direkte valg av alle hadde gitt et annet resultat.

Gå til innlegget

Valgkamp i vakuum, uten parenteser,

Publisert over 5 år siden

Etter Kirkemøtet i 2014 oppsto det et slags vakuum i spørsmålet om vigsel av likekjønnede, som ble fylt gjennom årets valgkamp. Det er tvilsomt om gamle parenteser ble fremholdt i valgkampen, av Levende folkekirke, eller andre.

I en kommentar til Skaaheims innlegg 'En uheldig kirkevalgkampanje' reiste jeg spørsmålet om Levende folkekirke eller denne gruppens forgjengere eller dens tilhengere, i form av forslag til vedtak, protokolltiførsler, eller på annen måte, aktivt har tatt til orde for at Kirkemøtet ikke skal behandle lærespørsmål,

I lys av Skaaheims siste innlegg, som nå har fått tittelen 'Parentesen som endret alt', kan spørsmålet presiseres til om disse aktørene tok til orde for at Kirkemøtet i 2014 ikke skulle behandle spørsmålet om vigsel av likekjønnede, evt med henvisning til de aspekter ved saken som Skaaheim nå redegjør for, og/eller om noen i valgkampen i år fremmet tilsvarende synspunkter på saken.

Det ville være naturlig om spørsmålet ble besvart av Rolf Kjøde, hvis det er slik at Skaaheim selv ikke deltar på debatt på nettet.

Som kjent fikk ikke noe forslag flertall i 2014. Da skulle man tro at tidligere vedtak var gjeldende, men slik ble det ikke, fordi det pussig nok ble fremmet et forslag om å fastholde tidligere vedtak, som imidlertid også falt, mot 54 stemmer: "Kirkemøtet fastholder tidligere vedtak som innebærer at ekteskapet er et forhold mellom én mann og én kvinne". Jeg har undret meg over hvorfor man tok risken på å fremme et slikt vedtak.

Dermed vedtok Kirkemøtet bare følgende:

"Kirkemøtet viser til den enstemmige delen av uttalelsen fra Bispemøtet og gir sin tilslutning til denne. Kirkemøtet erkjenner at uenigheten om vigsel av likekjønnede par angår et vesentlig læremessig spørsmål for en luthersk kirke, nemlig forståelsen av ekteskapet. Det handler ikke om ulikt syn på menneskets verd. Kirkemøtet vil uttrykke at uenigheten ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes."

Det foreligger en protokolltilførsel, fra liberalt hold, med bl a følgende formulering: Man "... håper biskopene kan ta grep for å finne løsninger som muliggjør praktisering av to syn i kirken".

I en viss forstand oppsto det et vakuum som man ba biskopene fylle. Såvidt jeg husker, prøvde Morland seg med at når ikke noe forslag fikk flertall, var det tidligere vedtak som gjaldt. Men det var det ikke, siden et forslag om fastholdelse av tidligere vedtak ikke hadde fått tilslutning.

Det var i dette vakuum årets valgkamp ble ført. Partienes synspunkter ble klart formulert, og så langt jeg har kunnet registrere, refererte ingen av dem til gamle parenteser. Og få om noen velgere forholdt seg til tidligere utredninger, med eller uten parenteser.

Gå til innlegget

Vi kan ikke gjenta en bisarr valgordning

Publisert over 5 år siden

Siden det allerede nå foreligger en intensjonserklæring fra en gruppering, er mye avklart hva angår valgordningen for fremtidige valg til bispedømmråd og Kirkemøtet.

Av Vårt Land for 12.10. fremgår det at Åpen folkekirke vil stille lister også ved de kommende bispedømmerådsvalg. Det innebærer at man i god tid før valget må ha på plass en ryddigere valgordning enn nå, der kombinasjonen av en ‘ren’ liste (Åpen folkekirke) og en sammensatt liste (fra nominasjonskomiteene) kunne gitt som resultat at velgere bidro til mandater til en gruppering de ikke ønsket å støtte. Dette kunne denne gangen skjedd med liberale velgere, som benyttet den sammensatte listen, og dermed bidro til at denne listen fikk flere mandater, men ikke fikk kumulert fram de liberale kandidater de ønsket å få valgt, og dermed sørget for at flere konservative kandidater ble valgt.

Klarest kom faren for dette til uttrykk i Borg, hvor fire av de seks som ble valgt som representanter eller vararepresentanter fra nominasjonskomiteens liste, var anbefalt av Levende folkekirke, eller hadde samme standpunkt som dette partiet i spørsmålet om vigsel av likekjønnede. Bispedømmerådsformannen Bjørn Solberg falt som en sten og ble tredje vararepresentant – han ble ikke kumulert av tilstrekkelig mange. I en viss forstand reddet Anne Enger situasjonen, ved at hun med sitt tunge navn ble kumulert av flest, og dermed ble valgt. Dermed kom det ikke tre konservative kandidater fra denne listen, men en liberal og to konservative. Men kirken kan ikke ha en valgordning som baserer seg på denne typen tilfeldigheter. Hvis det stilles en ‘ren’ liste, må de øvrige lister også være rene.

Siden det allerede nå foreligger en intensjonserklæring fra en gruppering, er mye avklart i forhold til en mer omstendelig prosess jeg skisserte på Verdidebatt 29.08.

1.Innen en tidlig frist må grupper melde om de har til hensikt å stille liste; det har faktisk Åpen folkekirke allerede gjort, slik at denne fristen kanskje kan falle bort.

2. Hvis det innen en senere frist ikke foreligger noen liste(r), verken fra Åpen folkekirke eller andre, oppnevner man nominasjonskomiteer, og benytter en liste derfra som den eneste.

3. Hvis disse fristene settes tidlig nok, er det mulig man innen en tredje frist kan ha en ordning med supplerende nominasjon hva angår nominasjonskomiteens liste (men ikke for andre lister).

4. Hvis det til den senere frist (pkt 2) bare foreligger en enkel liste fra et parti, er det ikke mer å gjøre – gidder ikke andre å stille, kan ikke bispedømmrådet gjøre det, heller – da får man nemlig en gjentakelse av årets bisarre situasjon.

Gå til innlegget

Hvis man kan stole på Vårt Lands oppsummering av valget, er resultatet klart. Mange vil glede seg over resultatet. Jeg gleder meg mest over at særegenheter ved valgordningen ikke fikk betydning.

Men først litt fremmøteprosenten. Med et fremmøte på snaue 17 prosent kan ikke Levende folkekirke hevde at valget ble avgjort av ateister og kirkefremmede, slik det har vært tilløp til. Det var heller ikke Simonnes’ «kvinne med valgkort» og hennes søstre som avgjorde det.

Det mest gledelige er at de indirekte valgene, av tre bispedømmerådsmedlemmer i fire bispedømmer som blir holdt unna det offentlige valget, og skal velges av menighetsrådene, ikke vil få betydning. Det ville oppstått en betent situasjon dersom disse skulle blitt tungen på vektskålen.

Jeg håper det er noen flere enn jeg som gleder seg over at en effekt av valget, nemlig at velgere kunne risikere at deres stemme bidro til at det parti de ikke ønsket å støtte, fikk mandat gjennom deres stemmer, ikke ser ut til å ha slått ut.

Men det var nære på i Hamar. Hvis den som fikk flest kumuleringer på nominasjonskomiteens liste, Landmark, hadde fått 254 personstemmer mindre (det tilsvarer kumulering fra 127 velgere), og Bjørgen, som ble 2. varamann, fått 149 flere (tilsvarende kumulering fra 75 velgere), hadde de Levende fått alle tre mandatene som denne listen fikk, og de som sier ja til vigsel av likekjønnede, hadde ikke fått noen. Dermed hadde de som brukte listen for å stemme på de sistnevnte, oppnådd det stikk motsatte av det de ville. Når antallet personstemmer er av størrelsesorden 20000, er ikke pluss/minus 100 velgere mye.

I Borg reddet Anne Enger seg på sitt tunge navn, mens Solberg bare ble tredje varamedlem. De øvrige som ble valgt som medlemmer eller varamedlemmer, var enten anbefalt, eller hadde samme standpunkt som de Levende.

Det hadde vært spesielt kjedelig om de effekter jeg har advart mot, hadde slått ut i Borg og Hamar, fordi flertallet i Kirkerådets arbeidsutvalg bidro til uberettiget oppmerksomhet om listene fra nominasjonskomiteene i disse bispedømmene, ved å tillate en ulovmessig navneendring. Man kan ikke se bort fra at arbeidsutvalgets medlem Morland, som er en fremtredende representant for de Levende, var klar over mulige gevinst hans parti ville kunne få som følge av dette.

Siden jeg ikke er kandidat ved noe valg, vil sikkert Skaar se gjennom fingene med at jeg da jeg passerte Menighetsfakultetet på vei hjem fra jobben i dag, tror jeg hørte vingesus. Det kan har vært engelen Gabriel, på vei hjem fra det som kan ha vært hans oppdrag, nemlig å fjernstyre valget slik at resultatet ble renslig. Men siden det var like ved MF, kan det ha vært en annen engel, i annet oppdrag. Jeg vet hvem som har kontorer i tredje etasje … .

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere