Kathrine Kleveland

Alder: 54
  RSS

Om Kathrine

Samfunnsengasjert optimist med en himmel over livet. Senterpartipolitiker. Tidl leder i Nei til EU. Matentusiast. Elsker å bake flatbrød og veve filleryer.

Følgere

Verdens viktigste matpris

Publisert rundt 2 måneder siden

Hva er det som tenner og former et engasjement? Fra jeg var liten jente har fredsprisen vært en viktig inspirasjon for samfunnsengasjementet mitt. Spenningen rundt offentliggjøringen av kandidatene i oktober og høytidsstemningen som preger utdelingen i desember var del av min politiske oppvåkning. Fremmede konflikter, organisasjoner, statsledere og sterke enkeltpersoner formet meg og engasjementet mitt.

Tenk at lille Norge har æren av å dele ut verdens viktigste pris – til vinnere som gjør en enorm forskjell for verdenssamfunnet!

Mange utdelinger har gjort inntrykk. Hvem kan glemme albanske Mor Theresa i sine hvite og blå nonnedrakt som kom barbeint til et Norge i desemberkulde og snø i 1979?

Selv husker jeg godt da Betty Williams og Mairead Corrigan fikk fredsprisen. Jeg var bare 10 år og forsto slettes ikke alt, men skjønte at tre barn var drept i Belfast og at de to kvinnene hadde stiftet en fredsorganisasjon i det konfliktherjede Nord-Irland.

Utdelingene av fredsprisen har satt avtrykk av ulik politisk betydning - ved å provosere, overraske eller rett og slett samle. Vi er mange som har gått i fakkeltog i Oslo for å hylle vinnerne. Jeg glemmer aldri da de tre kvinnene fra Liberia og Jemen som fikk fredsprisen 2011 kom ut på balkongen på Grand hotell for å motta folkets hyllest.

I år kommer ingen til Norge for å motta fredsprisen og det blir dessverre ikke fakkeltog, men en digital seremoni og forhåpentligvis nobelforedrag neste år. Uansett har reaksjonene på årets pris vist at vi er mange som synes at Verdens Matvareprogram er en fantastisk verdig og viktig mottager. Nettopp i dette annerledesåret med korona, som ble preget av debatter om beredskap, mat- og medisinfordeling ble tildelingen til Verdens Matvareprogram en fredspris som samlet.

Verdens Matvareprogram hjalp i fjor rundt 100 millioner mennesker i 88 land, et ufattelig tall. De kjemper en kamp mot sult og for en bærekraftig matproduksjon i en verden der sult utnyttes i konflikter – og kampen fører de på vegne av oss alle via FN-systemet.

Organisasjonen tildeles fredsprisen «for dets innsats i kampen mot sult, bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.»

Nobelkomiteens begrunner også tildelingen med at Matvareprogrammet har tatt en ledende rolle i å kombinere humanitært arbeid og fredsarbeid.

For den som følger med på politikk er det ikke overraskende at det var senterpartipolitiker Marit Arnstad som foreslo Verdens matvareprogram som kandidat til prisen.

Senterpartiet vet nemlig bedre enn de fleste at mat også er politikk. Mat er politikk når det holdes tilbake i krig. Mat er politikk som kan føre til revolusjoner: Mangelen på brød var en viktig kilde til opprørene som startet den arabiske våren. Mat er politikk når bistandsbudsjettet prioriteres. Mat er politikk når klimakampen kjempes. Mat er politikk når handelsavtaler diskuteres.

Her hjemme er det mindre dramatisk, men fortsatt svært viktig: Mat er politikk når vi verner matjorda for å dyrke mat, når vi sikrer at norsk kjøtt er fritt for antibiotika og når vi passer på at jordbrukspolitikken bidrar til utvikling og bosetting i hele landet vårt.

Mangler du mat, mangler du alt og sult brukes som våpen i krig. Derfor er fredsprisen til Verdens matvareprogram så riktig. Det er kun gjennom et internasjonalt samarbeid der alle gode krefter forenes at vi kan klare å mette de som sulter. Matvareprogrammet forebygger konflikter, hindrer at konflikter eskalerer og bidrar til å gjenoppbygge lokalsamfunn etter konflikt.

Nobels fredpris til Verdens Matvareprogram er verdens viktigste matpris. Jeg ser fram til nobelforedraget neste år, og takker samtidig for maten jeg spiser meg mett av hver dag, og for at jeg bor i et fredelig og selvstendig land med politisk frihet.

Så satser jeg optimistisk på at nye generasjoner lar seg inspirere av nye fredspriser til samfunnsengasjement for fred, solidaritet og en bærekraftig matproduksjon!

Gå til innlegget

Hareide vil melde jernbanen inn i EU

Publisert 9 måneder siden

Hvem hadde trodd at KrF skulle bli partiet som melder norsk jernbane inn i EU?

Kristelig Folkeparti har alltid vært del av alliansen mot norsk EU-medlemskap. Tidligere partileder og nåværende samferdselsminister Knut Arild Hareide har tatt til orde for at Norge bør benytte vetoretten oftere i EØS-sammenheng. I forbindelse med ACER-saken, der KrF sa nei, uttalte Hareide at han «er skeptisk til byråer og tilsyn som står utenfor politisk kontroll». Han og partiet var opptatt av at tilknytning til EU-byråer måtte være i tråd med grunnloven.

https://krf.no/nyheter/nyheter-fra-krf/krf-sier-nei-til-acer/

Partiet ville også at Høyesterett skulle vurdere lovligheten, men ble nedstemt.

Nå har Hareides departement lagt fram en lov- og samtykkeproposisjon som ikke bare krenker Grunnlovens regler for myndighetsoverføring, men som også setter til side EØS-avtalens såkalte to-pilarprinsipp. Proposisjonen baserer seg på høringsnotatet som ble presentert av Hareides forgjenger, Jon Georg Dale fra Fremskrittspartiet.

Ved suverenitetsavståelsen til energibyrået ACER lot man myndighetsoverføringen skje via EØS-tilsynet ESA. Nå bruker man ikke en gang dette juridiske fikenbladet. Regjeringen lener seg fullstendig på EU-pilaren i EØS-samarbeidet. Freidig kaller man det for «en nyskaping i EØS-retten».

En fersk juridisk betenkning fra professor Christoffer Conrad Eriksen slår utvetydig fast at myndighetsoverføring direkte til EUs jernbanebyrå ERA er mer enn «lite inngripende» og representerer et klart brudd med EØS-avtalens intensjon. Professor Eriksen har forvaltningsrett, statsrett og EU/EØS-rett som spesialfelt. Stortinget har etter hans syn ikke hjemmel i Grunnloven til å innføre EUs fjerde jernbanepakke i norsk rett eller i EØS-avtalen etter den framgangsmåten proposisjonen legger opp til.

Et minstekrav for en samferdselsminister fra KrF må være at en lovproposisjon er i pakt med Grunnlovens krav og respekterer EFTA-pilaren i EØS-samarbeidet. Prinsippet om at Norge aldri skal overføre myndighet direkte til EU var et avgjørende premiss for at KrF omfavnet EØS-avtalen som et varig alternativ til EU-medlemskap. To-pilarsystemet, hvor myndighet i overføres til EFTA-organene i EØS-strukturen, utgjør sammen med vetoretten selve suverenitetsvernet i EØS-avtalen.

Er Kristelig Folkeparti virkelig villig til å selge sitt eget hjertebarn og sitt tradisjonelle forsvar for Grunnloven til gjengjeld for en eller annen motytelse fra sine regjeringspartnere?

Velgerne, ikke minst jernbanens ansatte og brukere, vil stusse over at KrF oppfører seg mer EU-lydige enn Fremskrittspartiet.

Jernbaneselskaper over hele Europa er i alvorlig krise og må ha statsstøtte. EUs fjerde jernbanepakke pålegger statene å konkurranseutsette persontrafikken. Den britiske regjeringen har benyttet sin nyvunne uavhengighet fra EU til å gjøre det motsatte ved å renasjonalisere en rekke jernbaneselskaper.

Når Hareide fremmer en lovproposisjon som i realiteten melder Norge inn i EU på jernbanesektoren, er det i seg selv alarmerende. Når dette skjer i en krisesituasjon hvor Stortinget mer enn noensinne trenger full handlefrihet for å redde infrastrukturen vår, fremstår samferdselsministeren som uansvarlig og holdningsløs.

Skal Hareide og KrF redde sitt gode navn og rykte, må proposisjonen trekkes tilbake.

Gå til innlegget

Derfor saksøker Nei til EU staten

Publisert over 1 år siden

Nei til EU krever at regjeringen ikke gjennomfører EUs tredje energimarkedspakke

Staten vil nekte Nei til EU å få prøvd ACER-søksmålet for domstolene. Spørsmålet om avvisning er omsider opp for Oslo tingrett.

Nei til EU har stevnet Staten ved statsminister Erna Solberg. Vi krever at regjeringen ikke gjennomfører EUs tredje energimarkedspakke som underlegger Norge energibyrået ACER. ACER-vedtaket er ugyldig fordi Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall.

Folkestyre og suverenitet

Dette er første gang Nei til EU går til søksmål. Nei til EU mener folkestyre og suverenitet henger uløselig sammen, og Grunnloven er den rettslige rammen som angir spillereglene for det norske demokratiet. Derfor er det avgjørende at de særskilte vilkårene som Grunnloven setter for å avgi suverenitet følges til punkt og prikke.

Domstolene skal etter Grunnloven ha en helt uavhengig stilling. Det innebærer å passe på at også de som vedtar og gjennomfører lovene, følger loven. Selvstendigheten er borte hvis rettsvesenet uten videre skulle godkjenne grunnlovsfortolkninger som storting og regjering legger til grunn.

Bagatelliserer demokratiet

I en så omstridt sak som ACER burde Stortinget selv ha bedt Høyesterett om en vurdering, slik det har anledning til etter Grunnloven § 83. Men det ville – eller våget – stortingsflertallet ikke. KrF fremmet forslag om en slik vurdering, men flertallet sa nei. Når Stortinget bagatelliserer demokratiet, åpner vårt statssystem for at rettsvesenet også kan spille en mer politisk rolle som Grunnlovens forsvarer.

Kritikkverdig behandling 

Stridens kjerne i søksmålet er om myndighetsoverføringen er «lite inngripende», slik regjeringen har hevdet, og om dette er god nok begrunnelse for å velge bort Grunnlovens § 115 og i stedet gjøre vedtak med vanlig flertall (§ 26). Den såkalte læren om lite inngripende er utviklet av staten selv på kammerset i justisdepartementets lovavdeling, og den er aldri blitt rettslig etterprøvd. En rekke sentrale jurister var offentlig meget kritisk til 
behandlingsmåten i ACER-saken.

Bindende for Norge 

Selv om Norge ikke er medlem av EU, er det i praksis EUs energibyrå ACER som skal gjøre vedtak som blir bindende også i Norge. ACER skriver vedtakene, som overvåkingsorganet ESA kopierer, og sender videre til den nye Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som ifølge EU-regelverket må være uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal gjennomføre ACERs vedtak og påse at EUs energiplaner følges.

Energibyrået ACER har i EU truffet avgjørelser om grensekryssende rør og kabler som gjelder verdier for flere hundre millioner kroner. ACER kan også avgjøre fordeling av kapasitet i det europeiske energinettet. Dessuten gis det fullmakt til å hente inn opplysninger hos private energiaktører og å gi bøter dersom noen ikke retter seg etter denne opplysningsplikten.

Rettslig avklaring 

Energi er et sentralt og sensitivt område for Norge som stat, private selskaper og borgerne. Stortingets ACER-vedtak var og er svært omstridt. Det burde være i alles interesse å få en rettslig avklaring på om de konstitusjonelle spillereglene ble fulgt.

Gå til innlegget

En solidarisk handelspolitikk

Publisert nesten 2 år siden

Det er stor enighet om at den beste måten å dra utviklingsland ut av fattigdom er å handle med dem. Samtidig er det ikke slik at all form for handel mellom Europa og utviklingsland har vært et gode for utviklingslandene.

Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU
Reidun Heggen, leder i Ungdom mot EU


Prinsippet bak frihandelsavtalene er bygget på ideen om at man har to land, som er like avhengig av hverandres markeder. Dette er et bilde som selvfølgelig ikke stemmer med virkeligheten. Industrialiserte land er langt mindre avhengig av utviklingslandenes eksport, og velger ofte å handle med andre industriland.

EUs handelspolitikk bidrar til å nekte utviklingsland å føre den industrialiseringspolitikken som vesten i sin tid førte med sikte på å bygge opp konkurransedyktig industri. Gjennom å stimulere til fortsatt spesialisering på råvareproduksjon i ikke-industrialiserte land, bidrar EU til at de globale forskjellene i velstand mellom land blir videreført.

Norge har siden 1970-tallet hatt GSP-ordningen (Generalized System of Preferences), der utviklingsland har mulighet til å eksportere en rekke varer til null toll. Den Europeiske Unionen favoriserer derimot frihandel og handler hovedsakelig internt, mens de samtidig kjører en hard proteksjonistisk linje mot resten av verden. Derfor sliter land utenfor Europa med å få varene sine på det europeiske markedet. Dette går spesielt hardt ut over utviklingsland, som mister en god mulighet til økonomisk vekst. Partnerskapsavtalene EPA er et grovt eksempel på EUs usolidariske handelspolitikk.

EUs regler for hva som er konkurransevridende er et stort problem når vi driver handel. Det begrenser mulighetene våre til å drive en solidarisk handelspolitikk, blant annet til å forby varer som produseres på en uetisk måte, eller varer som er en sikkerhetsrisiko. Blant annet er det slik at vi kaster 13 millioner fullt spiselige egg hvert år, rett og slett fordi det skal være samme regler for holdbarhetsdato i hele EU og EØS. Dette er uforsvarlig matsvinn, i en verden der 3,1 millioner mennesker dør av sult hvert år.

I Norge liker vi å se på oss selv som et solidarisk land. Likevel er 65 % av handelen vår med EU-land. Vi kan gi så mye økonomisk bistand vi vil, men om vi ikke også driver handel med utviklingsland bidrar vi ikke til at lokalbefolkningen får en utvikling som bringer dem ut av fattigdommen.

WTO har potensialet for å drive mer solidarisk handelspolitikk. EU-landene stemmer i blokk i WTO, og er mer opptatt av å forsvare markedstilgangen sin, enn å komme med tiltak som er til hjelp for utviklingslandene.

Det er viktig at Norge tar høyde for den asymmetriske maktbalansen i handelen, slik at vi har en mulighet til å drive mer solidarisk handel. Vi må handle mer med utviklingsland, slik at vi har en mulighet til å styrke deres økonomi, og dermed hjelpe dem ut av fattigdom på deres premisser.

Gå til innlegget

Åpent brev til KrF-forhandlerne

Publisert rundt 2 år siden

På vegne av Nei til EU tillater jeg meg å gi forhandlingsdelegasjonen noen gode råd med på veien, siden grunnfjellet i KrF er solide EU-motstandere.

De fire partiene som nå forhandler er delt i synet på EU-­medlemskap, men er for EØS-­avtalen. KrF er urolige for at ­avtalen kan bli svekket. Partileder Knut Arild Hareide har gitt ­uttrykk for at han tror tilliten til EØS-­avtalen ville bli styrket om Norge tok i bruk ­reservasjonsretten fra tid til ­annen. Tidligere partileder og statsminister Bondevik under­streket det ­samme i VG nylig da han mente at «at Norge kunne ha vært modigere til å reservere seg.» Det har de utvilsomt rett i.

De tre regjeringspartiene H/Frp/V erklærer jevnlig sin EØS-hengivenhet, samtidig som de ­ignorerer premissene for den samme avtalen.

H/Frp/V-regjeringens forslag til hvordan jernbanepakke IV skal behandles og innføres i Norge er dessverre et eksempel på en slik underminering. Skulle forslaget fra regjeringen bli en realitet, blir Statens jernbanetilsyn direkte underlagt EUs jernbanebyrå ERA. Slik myndighetsoverføring har ikke dekning i Grunnloven, ettersom Norge ikke kan avgi suverenitet til institusjoner landet vårt ikke er medlem av. Det er dessuten en omgåelse av EØS-systemet.

Grunnen til at EØS-avtalen fremdeles har legitimitet blant mange nordmenn er at den skulle være et varig alternativ til EU-medlemskap. EØS-avtalen skulle sørge for at Norge aldri ble direkte underlagt EU-organer. Norge skulle ha rett til å si nei til uspiselige EU-regler. Enhver eventuell myndighetsoverføring til EU skulle skje via EFTA-pilaren i EØS, og behandles i samsvar med Grunnlovens krav.

Dette blir fullstendig ignorert av den sittende trepartiregjeringa som vil la norsk jernbanepolitikk bli diktert fra Brussel.

Vi tar for gitt at KrF vil kreve at en slik lettvint omgang med Grunn­loven og EØS-avtalen opphører i en utvidet regjering. Nei til EU forventer også at KrF vil holde fast ved sitt løfte før valget om at det er uaktuelt å akseptere EUs ­anbudstvang i persontrafikken inntil man har høstet tilstrekkelig erfaring med virkningene av den nye jern­banereformen.

Selv om de fleste i Nei til EU ikke er tilhengere av EØS-­avtalen, så forutsetter Nei til EU at ­enhver norsk regjering ­respekterer premissene som lå til grunn for ­avtalen. Vi anbefaler sterkt at dere krever respekt for Grunn­lovens ­bestemmelser om ­suverenitetsavståelse og at gjen­reising av EFTA-pilaren i EØS blir presisert og tatt inn i en eventuell ­regjeringserklæring.

Vi ønsker lykke til i for­handlingene – og glem ikke ­prinsippene!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere